Gå til innhold
Hundesonen.no

Sier du fra hvis du ser urettferdig dyrebehandling?


Recommended Posts

Skrevet (endret)

I dag gikk jeg forbi ei lita hundeslette hvor ei dame lagde oppstyr med en meget stresset og misforstått Engelsk Staffordshire Terrier. Stakkar liten. Siden hun ikke hadde noen kontroll, og hunden mislyktes i kravene, så må jeg jo si at hunden fremsto som meget udressert. (Og det er ikke hunden sin feil!) Damen utøvde en rekke forsøk på kadaverdisiplin i form av ganske heftige korrigeringer og skyhøye krav som var dømt til å mislykkes. Alt så bare helt galt og misforstått ut. Hunden hang i skinnet både fremme og bak, klining ned i bakken og skingrende roping. Jeg har sett dette før, og denne "typen" hundeeiere synes jeg fremstår som kronidioter med en skrue løs. Ser de ikke selv hvor stresset hunden deres blir og hvor mislykket resultat de får av "treningen" sin? Aner de ikke hvor voldsom verden rundt oppfatter dem? Nå er vel denne typen handling ulovlig også - eller er det rom for tolkning av den nye dyrevernsloven?

En ting er sikkert, og det er at hvis blikk kunne drepe, så hadde verden hatt en mindre dustehundeeier i dag.

Blander du deg de gangene du har lyst å kline noen fraser i trynet på noen du mener er en komplett idiot av en hundeeier da? Hvis ikke, hvor går grensen?

*Venter spent på hundesonens meninger* :)

Endret av Amice
Skrevet

Ja, det har jeg gjort mange ganger. Hender at sinnet tar over kontrollen, så spørs hvor mye som faktisk kommer inn, da, dessverre, eier kommer jo da alltid i en forsvarsposisjon.

Skrevet

Hvis jeg tror jeg kan greie å si fra på en konstruktiv måte og at det er en minste sannsynlighet for at vedkommede hører på meg. Enkelte lyser jo "dette kan jeg best"...

Skrevet

Om jeg skulle være vitne til dyremishandling ville jeg selvsagt si fra. Men om jeg var vitne til at folk ikke kan trene hunden sin så ville det nok avhenget av situasjonen om jeg ville sagt fra eller ikke. Om det skjedde på hundetrening ville jeg forsøkt å gitt råd, men om jeg passerer noen som står på en fotballbane og trener vil jeg nok bare gått videre.

Skrevet

Ved feil/hard trening: Jeg tilbyr meg en del ganger å hjelpe også forklarer jeg underveis hvorfor noe fungerer og annet ikke. Jeg er veldig forsiktig i fremgangsmåten slik at jeg ikke blir belærende og at hundeeier går i forsvarsposisjon. En frustrert/sint hundeeier tar ikke til seg kritikk/kjeft uansett og jeg vet jeg hadde eksplodert selv om jeg hadde havnet i en sånn situasjon der det kommer en bedreviter bort…! Det er aboslutt mulig at man treffer på hundeeieren på et dårlig tidspunkt og at han/hun normalt har lagt bedre planlagte treningsøkter, så jeg prøver så langt det er mulig å ikke dømme noen for en episode. At folk har et annet treningsregime og trener etter andre prinsipper enn meg kan jeg akseptere så lenge hunden forstår reglene og kan forholde seg til de.

Mishandling ville jeg stoppet der og da.

Skrevet

Jeg har meldt fra til Mattilsynet om det jeg mener kan være uforsvarlig hundehold, men det skal litt til å gå face to face - med mindre det er akutt (har aldri opplevd). Men har mange mange ganger tenkt på en situasjon etterpå, og da har jeg visst akkurat hva jeg skal si og gjøre! :Pissed:

I nabolaget her er det en fyr med tre hunder, alle omplasserte "special cases", som får gjennomgå. Denne karen har bakgrunn fra militæret og fotball (nei, behøver ikke ha noe med saken å gjøre) og kjører streng disiplin på hundene sine - helt klart inspirert av Cesar Milan.

Naboen min sin treningsstil er definitivt diskuterbar, men jeg går ikke bort og blander meg av den grunn. Jeg vet at han gjør det i beste mening, og at han faktisk prøver å "trene" hundene sine, og dermed har et forhold til handling og konsekvens - ikke et strengt regime for regimets skyld. For alt jeg vet funker det også. Men jeg får vondt i magen av å se det, og unngår derfor å møte på han ute. Min hund hisser seg opp over dem, og de hisser seg opp over han, det blir bare en dårlig sirkel når vi har et så ulikt treningsopplegg.

Men tenker ofte på hvordan man kan ta opp sånne saker med folk på en skikkelig måte, så dette blir en interessant tråd å følge!

Skrevet

Jeg gir tydelig beskjed dersom noen behandler dyret sitt stygt. Da jeg var 16 sprang jeg ut på en ridebane og kjeftet den voksne, utdannede ridelæreren huden full etter at hun hadde stått på bakken og sparket en unghest i magen gjentatte ganger, da unghesten hadde kastet av en av elevene hennes. Da jeg kom hjem sendte jeg henne en mail med beskjed om at dersom jeg så eller hørte om lignende episoder en gang til ville jeg melde henne til Mattilsynet.

Nå har jeg heldigvis sjelden sett trening jeg synes er såpass stygg at jeg føler jeg trenger å si ifra. Hvordan andre trener sine dyr prøver jeg å ikke legge meg oppi. På samme måte som jeg ikke legger meg oppi hvordan noen oppdrar sine barn, men jeg reagerer dersom de slår dem, om dere skjønner. Jeg har dog vært i treningssituasjoner (med hest) hvor jeg ikke har vært komfortabel med metodene som er blitt lært bort, da har jeg avbrutt treningen og sagt at dette er en måte å trene på som ikke fungerer for meg og mitt dyr.

Skrevet

Jeg har vel sett misshandling av hund (kvinne som dengte en hund gjentatte ganger med stokk) en gang før, og da sa jeg ifra veldig tydelig. Skulle absolutt fått filmet og meldt ifra til matilssynet.. Ille episode.. :/

Skrevet

Jeg er heller ikke typen som sier ifra. Husker med skam tilbake på en episode i en hundepark i Skien. Der barka forrige hunden min sammen med en litt mindre hund, men vi fikk skilt dem helt greit. Jeg tok hunden min i bånd, og idet jeg så bort på den andre hunden ser jeg at eieren sparker ham hardt inn i siden før han røsker han med seg i båndet og strener ut. Vi var mange i parken, og hvertfall en 4-5 andre som så det (alle voksne), men vi ble helt paralyserte alle sammen. I ettertid synes jeg selvfølgelig at det var veldig dumt at jeg (eller noen andre) ikke sa noe, men jeg ble så overrasket! Det var ikke engang hans hund som hadde startet det, det var det min som gjorde. Jeg håper og tror at den hendelsen kanskje gjør at jeg har lettere for å si ifra en annen gang!

Skrevet

Jeg er veldig dårlig på å være streng og si ifra. Har heldigvis aldri sett dyremishandling. Har sett unødig hard behandling ja, men jeg er ikke av typen som blander meg.

Jeg er typen som blir veldig forbannet og begynner å gråte, så hadde jeg sett dyremishandling hadde jeg nok bare slått på krana og ropt det ut :P

Skrevet

Jeg synes det er mange staffer som blir trent på den måten, men det er kanskje fordi det er så mange av dem?..

Jeg har ikke vært vitne til noe ille nok til at jeg har klart å konfrontere noen med det. Eller jo, to fremmede hunder sleit seg fra eier, jeg så dem komme fra andre siden av veien, langliner flagrende bak, mot meg og min. Store hunder, men de kan ikke ses fra veien fordi det er skog langs. Jeg veiver og signaliserer tydelig stopp til en raskt imøtekommende bil... som overhodet ikke bremser, men åpner vinduet og roper sint at jeg må ha bikkjene mine i bånd. Han snudde og kom tilbake og "beklaget" seg med at det var så mange løse bikkjer på turstiene her, terroriserer dyr og fugler, osv. Jeg skrek til ham at man må da for **** bremse uansett, og en hel del andre ting. Det er jo ikke direkte dyremishandling, men herregud, hvis ikke de hundene hadde vært så raske som de var hadde han meid dem rett ned.

På semsvann så jeg en gang en barsking gå og tuppe setteren sin i buken hver gang den viket en cm fra fvf, på en dårlig grusvei. Setteren prøvde og prøvde men måtte av og til tråkke i dype søledammer, og strakk seg så langt den kunne mot eier, men hver gang båndet ble stramt fikk den kjenne hælen. Sånne typer tør jeg ikke å konfrontere.

Jeg møtte en gang en rottweilerhann som trente wp på en skogsvei, eier gikk bak og nappet i trekksela og sa TSSHT konstant mens de passerte oss. Som regel sier jeg i fra til hannhundeiere før de rekker å bli irriterte på sine når min har løpetid, fordi det da av erfaring gjerne blir mye korrigering og kjeft, men der måtte jeg bare le.

Skrevet

Jeg har heldigvis ikke møtt noe slikt enda, men kjenner jeg meg selv rett hadde jeg nok gjort noe. Har dog en kamerat med litt andre meninger enn meg, f.eks kan han holde fast bikkja lenge hvis den f.eks blir litt vilter, og ikke bare til den er rolig men gjerne en halvtime etterpå også.... Og det går mest i vil du ikke så skal du, har sagt ifra til han at det er ikke helt slik hundeoppdragelse fungerer nå, var 30 år siden det. Eneste gangen jeg har sagt mitt tydelig var når han tok tak i 4 mnd gamle Lupin og holdt han hardt for å få han til å roe seg ned når de lekte! Å ta han til side og stryke han på brystet hjelper det, å tvangsholde han mens han hyler, spreller og demper for harde livet hjelper ikke!

Skrevet

Har aldri opplevd noe sånt her i Norge, men når jeg bodde i Mexico en periode var det en mann som sparket en løshund meg og vennene mine matet og passet litt på. Han sparket den skikkelig hardt i sida og kjeftet uten at hunden hadde gjort noe som helst. Da løp jeg bort og skjelte han ut så godt jeg kunne på engelsk, men da truet mannen med å banke meg så måtte trekke meg unna, men da fikk overtall hunden kommet seg unna og jeg fikk sett på hunden etterpå om det gikk bra! Sjeldent jeg har vært så forbanna som jeg var da! Hadde jeg opplevd noe lignende her hjemme hadde jeg garantert sagt ifra!

  • 1 month later...
Skrevet

Jeg synes dere som aldri har sett særlig til det er heldig. Likevel er det slik at selv om en ikke ser det, så skjer det dessverre i aller høyste grad. Akkurat nå er jeg igjen opprørt. Mer opprørt nå. Jeg bor i fjerde etasje, og skvatt til over noe som hørtes ut som en hardt skadet hund som hylte utenfor. Jeg løp ut på verandaen og tenkte å se om de trengte hjelp. Jeg så raskt at det var full gass avstraffing av en hund som hylte av smerte og angst. Jeg tok opp telefonen og filmet. Jeg tenkte bevis. Min iphone ville ikke ta tydelig film i skumringen/mørket på avstand, og ikke vet jeg hvem de var. Jeg hadde glatt politanmeldt det jeg så, men da må jeg hatt noe til å bekrefte id og hendelse, svjv. Da de gikk videre krøp hunden og den sank ytterligere klask i bakken når eieren viste antydning til nye korrigeringer. Det finnes ikke tvil i meg, det der må være en form for dyremishandling. Sterkt ord, men det der må være det. Slike folk burde ikke hatt dyr. Stokk dumme og uten empati for dyret. **** altså.

Åh, måtte skrive det ut, i det minste :cry:

Det var også utrolig å se reaksjonen på min egen hund. Fra god søvn til å fyke foran meg og ut på verandaen. Helt spinnvill, stakkar. Og dette er da reaksjonen fra en hund som vanligvis ikke bryr seg om hundelyder på utsiden her (tursti + mark gir mye hundeaktivitet her).

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...