Gå til innhold
Hundesonen.no

Religionsdiskusjon - splittet fra barnetråden


Puttiva
 Share

Recommended Posts

Er det ikke sånn at statskirka er avskaffet da? Til det siste du skrev, Mari. Meget mulig jeg er på jordet :lol: Absolutt ikke relevant for diskusjonen heller :aww:

Både ja og nei egentlig. Den Norske Kirke er statsfinansiert, men ikke lenger en statskirke i samme forstand som før 2012. :)

Du kan lese litt mer her:http://no.m.wikipedia.org/wiki/Den_norske_kirke

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 142
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvorfor det? Hvis barnet faktisk har et ønske om å konfirmere seg kristelig er det jo ikke noe problem å døpe seg som fjortenåring (mulig det krever litt "guts", men da viser man i alle fall at det er

Presten vi hadde sa at for mange som kanskje ikke betegnet seg som kristne så hadde dette med dåp mye med tradisjon og samhold å gjøre. Man introduserer barnet for et felleskap. Om man var "korrekt" k

Takk for at du valgte meg, og jeg skal gjøre mitt absolutt beste for å ødelegge all oppdragelse og være den som baksnakker dere sønder og sammen

Fikk svar på mail. Man må være medlem av et trossamfunn for å være fadder. :)

Hei.

Da skal jeg prøve å svare på ditt spørsmål. Det er 3 forutsetninger for å være fadder:

1. Man må ha fylt 15 år. Unntaksvis tillater noen menigheter også at årets konfirmant(er) kan være fadder.

2. Man må enten være medlem i Den norske kirke eller et annet kirkesamfunn (f.eks. en frikirke). Barnet blir Guds barn i dåpen og en del av det kristne fellesskap på jorden (som organiserer seg).

3. Hvis man IKKE er medlem i Den norske kirke, men i et annet kirkesamfunn, skal dette kirkesamfunn akseptere barnedåp som gyldig dåp (det er f.eks. IKKE tilfelle hos baptister og pinsevenner der er det voksen-, eller troendesdåp som er gyldig dåp). I forlengelsen av det betyr det at den som vil være fadder, må se på barnedåp som gyldig dåp og at barnet IKKE må døpes senere om igjen. Det vil da være en selvfølge at man også formidler til barnet at det er døpt på rett grunnlag.

Alle disse 3 forutsetninger må være oppfylt for å bli registrert som fadder.

Håper at det var til hjelp ha en god helg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk svar på mail. Man må være medlem av et trossamfunn for å være fadder. :)

Hei.

Da skal jeg prøve å svare på ditt spørsmål. Det er 3 forutsetninger for å være fadder:

1. Man må ha fylt 15 år. Unntaksvis tillater noen menigheter også at årets konfirmant(er) kan være fadder.

2. Man må enten være medlem i Den norske kirke eller et annet kirkesamfunn (f.eks. en frikirke). Barnet blir Guds barn i dåpen og en del av det kristne fellesskap på jorden (som organiserer seg).

3. Hvis man IKKE er medlem i Den norske kirke, men i et annet kirkesamfunn, skal dette kirkesamfunn akseptere barnedåp som gyldig dåp (det er f.eks. IKKE tilfelle hos baptister og pinsevenner der er det voksen-, eller troendesdåp som er gyldig dåp). I forlengelsen av det betyr det at den som vil være fadder, må se på barnedåp som gyldig dåp og at barnet IKKE må døpes senere om igjen. Det vil da være en selvfølge at man også formidler til barnet at det er døpt på rett grunnlag.

Alle disse 3 forutsetninger må være oppfylt for å bli registrert som fadder.

Håper at det var til hjelp ha en god helg!

Se der ja. Takk for oppklaringen :)

@Margrete : høres helt perfekt ut. :) Og det skal jo ikke være et press da, men om det ender opp med at dere trives i hverandres selskap så tror jeg hun kan få myyye glede av deg (og motsatt )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk svar på mail. Man må være medlem av et trossamfunn for å være fadder. :)

Hei.

Da skal jeg prøve å svare på ditt spørsmål. Det er 3 forutsetninger for å være fadder:

1. Man må ha fylt 15 år. Unntaksvis tillater noen menigheter også at årets konfirmant(er) kan være fadder.

2. Man må enten være medlem i Den norske kirke eller et annet kirkesamfunn (f.eks. en frikirke). Barnet blir Guds barn i dåpen og en del av det kristne fellesskap på jorden (som organiserer seg).

3. Hvis man IKKE er medlem i Den norske kirke, men i et annet kirkesamfunn, skal dette kirkesamfunn akseptere barnedåp som gyldig dåp (det er f.eks. IKKE tilfelle hos baptister og pinsevenner der er det voksen-, eller troendesdåp som er gyldig dåp). I forlengelsen av det betyr det at den som vil være fadder, må se på barnedåp som gyldig dåp og at barnet IKKE må døpes senere om igjen. Det vil da være en selvfølge at man også formidler til barnet at det er døpt på rett grunnlag.

Alle disse 3 forutsetninger må være oppfylt for å bli registrert som fadder.

Håper at det var til hjelp ha en god helg!

Jupp. Og jeg var fadder for førstemann 1 år etter at jeg meldte meg ut for andre gang. De har det med å melde meg inn igjen eller noe.

Sist gang jeg fant ut at jeg var medlem igjen var ved sist kirkevalg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt å høre! Aner ikke hvem som er fadderne mine engang jeg, annet enn mormor liksom. Jeg håper Ida kan få med glede av fadderne sine enn det jeg har hatt.

Jeg har fortsatt kontakt med mine 2 faddere. Dette var venner av mamma og pappa, nå mest venninner med mamma. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er i mot å døpe når man ikke er kristen. Det blir bare helt feil i mine øyne å stå der å love masse om gud og kristendom i ett miljø man ikke hører til. Det er mange som døper og gifter seg kristelig pga tradisjon. Jeg syns at det er litt respektløst ovenfor kirken å bruke stedet bare for stemninga, og lyve foran presten og love å oppfostre barnet i kristelig tro, når man ikke kommer til å gjøre det.

Det er nå min mening. Kjenner til flere som har gjort det da, men jeg ville ha valgt navnefest.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Jeg er i mot å døpe når man ikke er kristen. Det blir bare helt feil i mine øyne å stå der å love masse om gud og kristendom i ett miljø man ikke hører til. Det er mange som døper og gifter seg kristelig pga tradisjon. Jeg syns at det er litt respektløst ovenfor kirken å bruke stedet bare for stemninga, og lyve foran presten og love å oppfostre barnet i kristelig tro, når man ikke kommer til å gjøre det.

Det er nå min mening. Kjenner til flere som har gjort det da, men jeg ville ha valgt navnefest.

Interessant det her, jeg er etterhvert blitt av en ganske motsatt oppfatning. Jeg er konfirmert borgerlig ikke at det nødvendigvis har noe å si, betyr ingenting for meg i dag. I dag er det blitt om å gjøre å finne alle mulige tenkelige grunner som f.eks alt du nevner for å ikke ha noe med kirken å gjøre. Likevel er kirken stedet alle løper til ved kriser og tragedier i samfunnet, som f.eks 22/7. Er det ikke like mye respektløst å unngå kirken for alt det er hvert men likevel søke dit ved behov? Ihvertfall ikke noe jeg forstår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant det her, jeg er etterhvert blitt av en ganske motsatt oppfatning. Jeg er konfirmert borgerlig ikke at det nødvendigvis har noe å si, betyr ingenting for meg i dag. I dag er det blitt om å gjøre å finne alle mulige tenkelige grunner som f.eks alt du nevner for å ikke ha noe med kirken å gjøre. Likevel er kirken stedet alle løper til ved kriser og tragedier i samfunnet, som f.eks 22/7. Er det ikke like mye respektløst å unngå kirken for alt det er hvert men likevel søke dit ved behov? Ihvertfall ikke noe jeg forstår.

Jo, det er jeg enig i, og for meg ville ikke det vært naturlig å søke til kirken i slike tilfeller heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tro/religion er jo gjerne noe folk søker til i kriser også, en hjelp/forklaring for å ha en større grunn for at ting skjer, eller hjelp til å holde seg gående. Ganske naturlig at folk "strømmer" til kirken ved f. eks terrorhandlinger eller naturkatastrofer tenker jeg, selv om de ikke nødvendigvis er så kristne til daglig (eller muslimske/jødiske/buddhister/hva nå enn man er). Fellesskap og samhold representerer det for mange, selv om ikke nødvendigvis delen med at Jesus gikk på vannet eller at Maria var jomfru er det som står sentralt for dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del må folk gjøre det de føler er rett for seg, enten det er dåp i kirken uten at man er kristen eller navnefest (eller begravelse/bryllup), personlig synes jeg det er veldig feil og både døpe, konfirmere, gifte eller begrave seg i kirken når jeg ikke er kristen. Er det sermoni man vil ha så er det like fult mulig og få til uten kirken, enten på egen hånd eller via humanetisk forbund. Så om man ikke er kristen og ikke egentlig vil ha kirkelig dåp så finnes det mange muligheter :)

Jeg forstår heller ikke helt hvorfor det skal være naturlig for en ikke kristen og søke trøst eller annet i en kirke om det er noe tragisk som skjer.. Jeg er ikke kristen, ergo vil det heller ikke ha noe for seg og søke dit i spesielle tilfeller..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har diskutert dette litt i vennegjengen i det siste.

For meg hadde det vært feil å gifte meg/døpe evt. fremtidige unger i kirken. Husker godt at jeg ikke følte meg komfortabel når jeg konfirmerte meg i kirken, når det ble snakket om Gud og våre følelser rundt troen vår osv. Jeg tenkte mye på det da, og kom egentlig fram til at jeg ikke hadde noen tro på at det finnes noen gud. Jeg hadde følt at jeg måtte ha latet som om jeg trodde på Gud for å gjennomgå en seremoni, fordi jeg hadde følt det var forventet.

Jeg vet at mange gifter seg og døper barna sine, selv om de ikke er kristne, men pga tradisjon. Det må de bare gjøre. Alle har sine egne tanker rundt hva de ulike seremoniene betyr.

Selv går jeg i kirken hver julaften fordi det er tradisjon. Vet egentlig ikke hvorfor jeg ikke føler det blir feil. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mennesker i krise blir en heeelt annen greie for meg. Forøvrig er det ikke forbundet med å sverge til noe man ikke tror på i slike sammenhenger, der fungerer kirken mer som et samlingspunkt, mer enn en relgiøs arena.

Når vi mistet en klassekamerat på ungdomsskolen var det den lokale kirken som stilte opp som samlingssted, det var ikke fordi hele klassen og nærmiljøet brått ble religiøse, det var fordi de har rutiner på å håndtere mennesker i sorg og sjokk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Respektløs ovenfor hvem? Kirken sier den er åpen for alle uansett historie og at det er Guds jobb å dømme, ikke oss mennesker. Det ville vært ganske ukristelig av en kristen å si at man må gjøre seg fortjent til sin tilstedeværelse i kirken.

Jeg har heller aldri oppsøkt kirken annet enn for å se på vakker arkitektur og for å delta i andres livssermonier. Jeg klarer ikke se for meg en situasjon hvor det føltes naturlig å oppsøke kirken for noe annet heller (tja, en konsert i Nidarosdomen hadde vært kult), men jeg ville blitt veldig overrasket om jeg en dag befant meg i den situasjonen og ble møtt av en prest eller kirkegjenger som mente jeg har vært for ateist fram til da og at jeg lik så godt bare kan snu i døra.

Ja det er jo noe flere sier men man ser jo hele tiden noe annet. :)

Da er det kanskje noe du skal ta opp med de det gjelder? Med mindre du vet at det gjelder Djervekvinne og/eller Nemi da. :)

Det er liksom det du antyder her.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mennesker i krise blir en heeelt annen greie for meg. Forøvrig er det ikke forbundet med å sverge til noe man ikke tror på i slike sammenhenger, der fungerer kirken mer som et samlingspunkt, mer enn en relgiøs arena.

Når vi mistet en klassekamerat på ungdomsskolen var det den lokale kirken som stilte opp som samlingssted, det var ikke fordi hele klassen og nærmiljøet brått ble religiøse, det var fordi de har rutiner på å håndtere mennesker i sorg og sjokk.

Kirken har tradisjonelt sett vært et kulturelt samlingssted i tillegg til en religiøs institusjon, og kirken (den norske vel og merke) selv har gjerne ikke et problem med å putte religionen til side for å dekke andre behov. Om min samboer døde i morgen og jeg ønsket en bisettelse i kirken, så tror jeg ikke det finnes mange prester i Norge som ikke hadde respektert mitt ønske om å holde Gud ut av sermonien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del må folk gjøre det de føler er rett for seg, enten det er dåp i kirken uten at man er kristen eller navnefest (eller begravelse/bryllup), personlig synes jeg det er veldig feil og både døpe, konfirmere, gifte eller begrave seg i kirken når jeg ikke er kristen. Er det sermoni man vil ha så er det like fult mulig og få til uten kirken, enten på egen hånd eller via humanetisk forbund. Så om man ikke er kristen og ikke egentlig vil ha kirkelig dåp så finnes det mange muligheter :)

Jeg forstår heller ikke helt hvorfor det skal være naturlig for en ikke kristen og søke trøst eller annet i en kirke om det er noe tragisk som skjer.. Jeg er ikke kristen, ergo vil det heller ikke ha noe for seg og søke dit i spesielle tilfeller..

Går det ann å gravlegges fra noe annet enn en kirke? Finnes vel kapell?

Neon som vet hvordan det fungerer egentlig? Har aldri vært borti noe annet enn begravelser fra kirke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Da er det kanskje noe du skal ta opp med de det gjelder? Med mindre du vet at det gjelder Djervekvinne og/eller Nemi da. :)

Det er liksom det du antyder her.

Om du leser det så, jeg prøvde skrive ett innlegg på generelt grunnlag med noen eksempler på det som skrives her, kos dere. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går det ann å gravlegges fra noe annet enn en kirke? Finnes vel kapell?

Neon som vet hvordan det fungerer egentlig? Har aldri vært borti noe annet enn begravelser fra kirke.

Har ikke vært med på før, men kommer nok til og bli aktuelt for meg når den tid kommer.

http://snl.no/borgerlig_begravelse

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man blir jo ikke antikrist fordi om man ikke er religiøs. Jeg går gjerne i kirken for og støtte mine kjære og nære i deres seremonier, men alt annet enn det er det lite av. Det ville vært feil for meg og gjennomføre egne seremonier der, det føles ikke naturlig og være med på gudstjeneste(ikke er det min greie heller om de hadde snakket om andre ting så hadde jeg nok ikke vært der uansett) og utover det har jeg ikke engang tenkt over hva jeg ellers skulle brukt kirken til. Mange går jo på konserter osv nå før jul, det er ikke min greie uansett.

At folk samles i kirken betyr jo heller ikke at man nødvendigvis er kristen, men noen bruker nok religion også, i slike situasjoner. Men det er jo kanskje heller ikke helt unaturlig, at man betviler sitt livssyn eller hvertfall blir litt betenkt om man opplever noe som ryster veldig den virkelighet man lever i. Og om man så har vært atheist hele livet så er det vell ikke forbudt og endre tro heller :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen betenkeligheter med å bruke kirken ( jeg har tross alt vært med å betale den en god del år *flir* ) , jeg gikk tilmed på babysang i Tøyen kirke med Ask.

Men jeg har altfor dyp respekt for religion til å gifte meg i kirken og med den respekten følger en aversjon mot å la barnet mitt døpes. Religion er noe så dyptgripende og personlig for mennesker at jeg personlig ikke føler jeg kan ta det valget for sønnen min.

Blir han relgiøs blir jeg oppriktig glad på hans vegne dog.

Jeg kommer aldri til å melde meg inn i humanetisk forbund, jeg deler overhodet ikke deres syn på religion.

Sambo er medlem, og jeg får litt spader hver gang jeg leser litt i medlemsbladet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...