Gå til innhold
Hundesonen.no

"De må jo få hilse!"


Thea
 Share

Recommended Posts

  • Svar 102
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg sitter på knerne langt uti grøfta og jobber med min hannhund som klikker i møtesituasjoner... Han bjeffer som søren og jeg har alt mitt fokus på han.. Så ser jeg opp og ser to damer som har tat

Det er jo nettopp de en prøver å gjøre da, når en trener passering. Få kontroll på egen hund så passeringene går mest mulig avslappet for seg. Jeg kan jo ikke kontrollere andre og deres hunder, så jeg

Han er ikke særlig lekemotivert... Prøver å få ham mer interessert i leker, men det går sakte. Han er bedre nå enn da han var mindre, så det bedrer seg sikkert Men snusing er alltid en vinner. -

Jeg bærer nok litt preg av å bo grisgrent. Møter jeg noen på tur så er det selvsagt at jeg i det minste gir et nikk, og i hvert fall om det er noen med hund.

Hvis jeg skulle gjort det her i Oslo, måtte jeg stoppet riiimelig ofte :yes: Spesielt på søndager...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

TS: Siden du får noe kontakt ville jeg fortsatt med det. Når det er mulig, gå i en bue på større avstand, slik at du kan greie å holde kontakten med hunden gjennom hele passeringen. Prøv om det hjelper å stoppe og ha hunden i sitt med kontakt.

Har du jobbet noe med sladretrening, altså at hunden ser frivillig på deg? Med ridgebacken vår på 3 år har vi jobbet mye med dette. Vi jobber med kontakt/sladring så lenge jeg vet at han mestrer det. Når vi er for nære til at jeg tror kontaktkommandoen vår fungerer bare kontrollerer jeg ham forbi, og jobber så videre med kontakt. Det har tatt lang tid, men han kan som oftest passere en annen hund på gata og holde kontakt nå.

Jeg klarer ikke dy meg. Er det virkelig mulig å bli illsint fordi en hund hilser på hunden din? Kan det tenkes at de problemene dere har kan bunne i at hunden oppfatter at dere hisser dere opp før et møte? Å stramme båndet, og mase villt om kontakt idet dere ser en møtende hund gir ikke akkurat inntrykk av at det å gå forbi er noe helt vanlig. Skal ikke påstå at valpen min er helt eksemplarisk hver gang vi møter noen, men jeg styrer minst mulig nettopp for å ikke stresse ham. Noen ganger hilser de med et raskt sniff, andre ganger går vi rett forbi. Møter jeg noen som styrer fælt går vi selvfølgelig rett forbi, men jeg har alltid lyst å be dem slappe av litt. Regner med at jeg blir halshugd for dette, men tror mange kunne hatt godt av å ikke være så nazi. Vi lærte på valpekurset at hundene ikke hadde " behov" for å hilse på dem vi møtte, og instruktøren forklarte det utfra hilseforventning og at vi folk heller ikke hilser på ukjente. Vel, jeg synes det er hyggelig å hilse på andre hundeeiere, og slår gjerne av en prat, men det er ikke lett når de ikke klarer ta blikket fra hunden sin engang. Treffer selvfølgelig " normale" folk også ( som gjerne har greie hunder:)).

Jeg har en (dansk/svensk gårdshund) hund som ble angrepet to ganger som valp/unghund, har/hadde høyt stressnivå og ble fryktaggressiv. Vi har brukt mange år på å få ham trygg igjen, men han er fortsatt usikker på andre hunder, og fremmede hunder som kommer løpende mot oss er det verste som skjer. Han takler det nå, men det betyr ikke at han har noe godt av det. Unge hannhunder og valper er fortsatt no-go, og blir angrepet dersom de kommer bort til oss uten videre.

I tillegg har jeg en ridgeback på 40 kg som er veldig glad i andre hunder, og gjerne vil hilse. Hyggelig det, men ikke hyggelig at det er HAN som bestemmer at HAN skal hale meg tvers over en trafikkert vei for å hilse på en passerende lodott?

Når begge er sammen er de i tillegg en flokk som påvirker hverandre, og dersom en fremmed hund kommer rett bort og den eldste reagerer kan jeg fort risikere å ha 50 kg hund som angriper. Og det er ikke kult hverken for meg, dem, offerhunden eller dens eier.

Det handler ikke om å være nazi, det handler om å prøve å skape trygge og håndterlige omgivelser for hundene mine. De får leke og hilse, løse, med hunder vi kjenner og i trygge omgivelser.

Edit: I tillegg poengterer du jo selv hvordan vi eier påvirker hundene våre. Nettopp dette er noe av argumentet for at hunder skal hilse løse, og ikke i bånd, der signalene blir helt annerledes og påvirket av de som står i båndet. Jeg kan slappe av alt jeg orker, men hunden min har angrepet før jeg og vil alltid vite at faren er der, enten jeg ønsker det eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klarer ikke dy meg. Er det virkelig mulig å bli illsint fordi en hund hilser på hunden din? Kan det tenkes at de problemene dere har kan bunne i at hunden oppfatter at dere hisser dere opp før et møte? Å stramme båndet, og mase villt om kontakt idet dere ser en møtende hund gir ikke akkurat inntrykk av at det å gå forbi er noe helt vanlig. Skal ikke påstå at valpen min er helt eksemplarisk hver gang vi møter noen, men jeg styrer minst mulig nettopp for å ikke stresse ham. Noen ganger hilser de med et raskt sniff, andre ganger går vi rett forbi. Møter jeg noen som styrer fælt går vi selvfølgelig rett forbi, men jeg har alltid lyst å be dem slappe av litt. Regner med at jeg blir halshugd for dette, men tror mange kunne hatt godt av å ikke være så nazi. Vi lærte på valpekurset at hundene ikke hadde " behov" for å hilse på dem vi møtte, og instruktøren forklarte det utfra hilseforventning og at vi folk heller ikke hilser på ukjente. Vel, jeg synes det er hyggelig å hilse på andre hundeeiere, og slår gjerne av en prat, men det er ikke lett når de ikke klarer ta blikket fra hunden sin engang. Treffer selvfølgelig " normale" folk også ( som gjerne har greie hunder:)).

Hehe, jeg blir ikke illsint, men ganske oppgitt og frustrert. Og oppriktig forbauset over voksne menneskers mangel på høflighet og folkeskikk skal jeg innrømme når de bare slipper hundene sine bort uten så mye som å spørre, eller enda verre, ignorerer det jeg sier.

Når jeg ser en annen hund nærme seg kaller jeg inn Pax (om han er foran meg i båndet) og ber han gå på plass. Tilbyr han kontakt belønner jeg det, hvis ikke går vi bare bestemt videre. Han er alltid på utsiden av meg, slik at jeg er i mellom hundene. Som regel går det nå veldig bra. Synes ikke det er å lage noe særlig styr.

Og uansett hvor koselig den andre hundeeieren måtte synes det er å snakke med folk (det synes jo jeg og det forøvrig :) ) så SKAL man respektere at den andre ikke ønsker at hundene skal hilse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bærer nok litt preg av å bo grisgrent. Møter jeg noen på tur så er det selvsagt at jeg i det minste gir et nikk, og i hvert fall om det er noen med hund.

Jeg bor på tjukkeste bøgda, men mine får heller ikke hilse på alt og alle for det om. Jeg sier hei til alle jeg kjenner (og alle kjenner alle her), også de med hund, og jeg kan fint stå å prate med folk som har med seg sin hund på tur uten at hundene får møtes, jeg holder bare passe avstand. Jeg krever at mine hunder skal "holde kjeft" og holde seg i ro når jeg driver med mitt.

De gangene jeg har med hundene på marked, utstillinger, i byen, osv osv. vil jeg ikke at hundene skal hilse på alle andre hunder, og derfor skal de heller ikke ha en forventning om det. Jeg hadde dødd om jeg måttet la hunden hilse på snørrogførti hunder bare fordi vi er et sted med mange mennesker med og uten hund og den har fått forventning fra tidligere om at den skal få hilse, eller om jeg hadde måttet dra med meg hunden konstant og høre på misfornøyd prating og hyling

Jeg vil ha hunder som gir f når jeg ber dem om det, når jeg f.eks. møter en hunderedd person, en aggressiv hund, syke hunder, og den regla. Så selv den klin gærne bikkja mi som ELSKER (kan ikke få lagt trykk nok på ordet engang) mennesker har lært seg at når jeg sier nei, så er det nei. Ferdig snakka, ikke diskutabelt.

De som spør om hundene kan hilse får ofte det om vi ikke trener, men slipper folk bikkja si bort uten å spørre eller noe som helst blir jeg forbanna og sier gjerne at min hund er sjuk eller noe. Det går i det minste an å spørre! Og får man nei får man bare godta det uten sure miner, såpass respekt syns jeg en vanlig person i gata skal ha altså.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg framstår som alldeles bortreist her, men jeg lurer bare litt. Først må jeg si at jeg har ingen eiererfaring med hundeaggressive eller fryktaggressive hunder. Jeg er helt enig i at leking må foregå løs, og at leking i bånd blir bare tull. Men hva med å lære hunden å kunne håndtere å hilse på en hund når den er i bånd? Er det helt umulig mener dere? Jeg forstår jo at de da ikke får brukt språket sitt fullt ut, men i min verden ( og i min hunds) finnes det en mellomting mellom et sniff i forbifarten og full utsjekking. Siden løse hunder og hodeløse eiere med hund i bånd er noe alle opplever fra tid til annen så må det vel være best om hunden har lært å håndtere slikt.

Alle kurs og bøker nå til dags sier jo som dere, men det skurrer altså litt i mitt hode.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg framstår som alldeles bortreist her, men jeg lurer bare litt. Først må jeg si at jeg har ingen eiererfaring med hundeaggressive eller fryktaggressive hunder. Jeg er helt enig i at leking må foregå løs, og at leking i bånd blir bare tull. Men hva med å lære hunden å kunne håndtere å hilse på en hund når den er i bånd? Er det helt umulig mener dere? Jeg forstår jo at de da ikke får brukt språket sitt fullt ut, men i min verden ( og i min hunds) finnes det en mellomting mellom et sniff i forbifarten og full utsjekking. Siden løse hunder og hodeløse eiere med hund i bånd er noe alle opplever fra tid til annen så må det vel være best om hunden har lært å håndtere slikt.*

Alle kurs og bøker nå til dags sier jo som dere, men det skurrer altså litt i mitt hode.

Jeg har aldri hatt aggressive hunder heller. Jeg eier et par bøllefrø med broren min, men det er ikke alvor i bøllinga der. Dog, treffer de på feil hund KAN det bli alvorlig. Så der tar vi forhåndsregler. Men nå går de i spann, så det er ikke like reelt da de er i en helt annen sinnsstemning om de møter/passerer andre spann, og de fleste trenes stort sett bare i spann og omgås bare de andre i flokken.

Det er jo ingen som sier det er umulig å lære bikkja å være høflig i bånd. Min ene er det. Det store og hele handler mest om å ikke skape forventninger slik at man havner i en ond sirkel med en hund som drar ned rullgardina når den ser andre hunder. Og det skal ikke mye til for at disse forventningene skapes.

Den "store" (i forhold til papillonen) hunden min hadde jeg ikke orket om hun mente at hun skulle møte alle hunder vi ser. Hun er tulling nok ellers. Hun har sine øyeblikk hvor hun sperrer og SKAL bort, men i 99% av tilfellene gir hun seg når jeg sier at hun skal kutte ut. Vi har dessverre ikke alltid kontakt i møte med andre, men vi har bare trent svært lite på passering i grunn. Og dette er en hund som ikke har fått hilse på alt og alle liksom, hun er bare ekstremt sosial (og vant med en stor flokk).

En annen ting med den tispa er at hun kan være ****** bitchy (ikke aggressiv) mot visse andre tisper, så derfor vil JEG bestemme om hun er nede nok på jorda til å hilse, eller om vi skal trene på å ikke hilse. Og som oftest, selv om hun er nede på jorda, velger jeg å ikke hilse, for jeg vet hvor mongis hun er til vanlig (nå selger jeg henne dårlig her, hun er jo egentlig veldig, veldig skjønn.. :heart: Bare litt MYE) og ønsker ikke at hun skal ta det med seg i hilsing og passering. Jeg tar mine forhåndsregler for at bikkja mi ikke skal bli dritt, noe hun garantert hadde blitt med for mye hilsing og dårlige møter med andre hunder, det skal ikke så mye til før hun hauser seg opp. Jeg kjenner'a såpass.

Jeg kan liksom ikke helt hvorfor hunder skal ha massevis av bekjente, når det er mye bedre med faste leke- og turkompiser. Det er mye triveligere for alle syns jeg.

* Det som vil være best er at folk som har hundene sine løse skaffer seg kontroll. Har de ikke kontroll får de ha på bånd. Får man ikke inn hunden på innkalling med forstyrrelser har man ikke i mine øyne fullstendig kontroll rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da min gamlehund var liten lot jeg henne faktisk hilse på alt og alle, riktig nok slapp jeg ikke min hund bort, men dersom de jeg møtte ville hilse lot jeg de gjøre det.

Passeringstrening tenkte vi så og si aldri på, jeg dro henne bare med meg da vi traff hunder om ikke hun skulle hilse.

MEN det jeg hadde fokus på helt fra hun var liten var jo å kunne trene med mye forstyrrelse (valpekurs var faktisk gull verdt her). Vi trente kontakt og øvelser helt fra hun var 10 uker med forstyrrelser og hun ble veldig flink til det.

Da hun ble eldre og jeg merket at hun hadde forståelsel for en treningssituasjon begynte vi for alvor med passeringstrening (6mnd +) og DA var det ikke så vanskelig å få fokuset over på en treningssituasjon enn passeringen fordi hun allerede var vant til å trene med forstyrrelser. Riktig nok trente vi sikkert i 8-9 mnd på dette, men det var bare morro, jeg elsker å trene på tur jeg :) Før jeg omplasserte henne var passeringstreningen så og si i boks! Nye eieren hadde ihvertfall ingenting å si på passeringen, så det er jeg veldig glad for :) .

Bare tenkte å nevne mitt eksempel fordi det sto litt i kontrast til flere av de andre :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva med å lære hunden å kunne håndtere å hilse på en hund når den er i bånd?

'Alle kurs og bøker nå til dags sier jo som dere, men det skurrer altså litt i mitt hode.

Men HVORFOR skal de lære seg dette? Det er ikke normal hundeatferd i det hele tatt, for i naturen unngår man hverandre eller går igjennom et fullt hilserituale når man treffes. Det lille nikket eller hei'et vi mennesker bruker når vi passerer andre har hundene allerede utført for mange meter siden,de. Å la de snuse på hverandre ved passering inviterer til fullt hilserituale, og når det avbrytes for tidlig ødelegger vi det naturlige språket til hundene.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men HVORFOR skal de lære seg dette? Det er ikke normal hundeatferd i det hele tatt, for i naturen unngår man hverandre eller går igjennom et fullt hilserituale når man treffes. Det lille nikket eller hei'et vi mennesker bruker når vi passerer andre har hundene allerede utført for mange meter siden,de. Å la de snuse på hverandre ved passering inviterer til fullt hilserituale, og når det avbrytes for tidlig ødelegger vi det naturlige språket til hundene.

Hvorfor kan de ikke lære det som alt annet? Det er da en drøss med ting vi lærer hundene våre som ikke akkurat inngår i naturlig atferd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg framstår som alldeles bortreist her, men jeg lurer bare litt. Først må jeg si at jeg har ingen eiererfaring med hundeaggressive eller fryktaggressive hunder. Jeg er helt enig i at leking må foregå løs, og at leking i bånd blir bare tull. Men hva med å lære hunden å kunne håndtere å hilse på en hund når den er i bånd? Er det helt umulig mener dere? Jeg forstår jo at de da ikke får brukt språket sitt fullt ut, men i min verden ( og i min hunds) finnes det en mellomting mellom et sniff i forbifarten og full utsjekking. Siden løse hunder og hodeløse eiere med hund i bånd er noe alle opplever fra tid til annen så må det vel være best om hunden har lært å håndtere slikt.

Alle kurs og bøker nå til dags sier jo som dere, men det skurrer altså litt i mitt hode.

Jeg spør som Lola, HVORFOR skal de det?

Og jo, begge mine takler nå å hilse i bånd, stort sett. Men den eldste liker det ikke, og den yngste (og største/sterkeste) får da bygd opp en forventning om å hilse på andre hunder, noe vi overhodet ikke trenger. På det tidspunktet vi har kommet langt nok i treningen at jeg kan få kontakt med ham og kontrollere ham uten problemer når det er andre hunder i nærheten så er det jo greit nok, men det er jo da opp til oss å bedømme når vi har kommet dit? Og fram til da er det et stort problem at folk spolerer nettopp denne treningen ved å slippe sine hunder bort til oss for å hilse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg framstår som alldeles bortreist her, men jeg lurer bare litt. Først må jeg si at jeg har ingen eiererfaring med hundeaggressive eller fryktaggressive hunder. Jeg er helt enig i at leking må foregå løs, og at leking i bånd blir bare tull. Men hva med å lære hunden å kunne håndtere å hilse på en hund når den er i bånd? Er det helt umulig mener dere? Jeg forstår jo at de da ikke får brukt språket sitt fullt ut, men i min verden ( og i min hunds) finnes det en mellomting mellom et sniff i forbifarten og full utsjekking. Siden løse hunder og hodeløse eiere med hund i bånd er noe alle opplever fra tid til annen så må det vel være best om hunden har lært å håndtere slikt.

Alle kurs og bøker nå til dags sier jo som dere, men det skurrer altså litt i mitt hode.

Hvis du ikke har noen erfaring med hundeaggressive eller fryktaggressive hunder, så skjønner jeg jo at du har litt problemer med å skjønne hvorfor ikke alle eiere vil at hundene skal hilse på alt de møter.

Jeg har hatt en hund som var paranoid redd andre hunder. Han var nesten litt autist på det området, han husket ALLE steder vi hadde møtt en hund en gang, og han var klar for å møte den hunden igjen hver gang vi passerte det stedet igjen - og med klar, så mener jeg ikke at han ville leke. Han fikk ikke hilse på andre hunder. Enkelt og greit.

En annen hund jeg har hatt, syns det var greit å hilse så lenge den andre hunden oppførte seg, men hun syns hun var berettiget til å oppdra møtende hunder, og når hun gjorde det, så ble det hull. Jeg syns ikke at andre hunder trenger å bli oppdratt av min hund jeg, det får jammen meg eierene deres gjøre sjøl.

Nå har jeg to forholdsvis sosiale jenter som hverken er engstelig eller aggressive når vi møter fremmede hunder, men jeg bor i et svært hundetett område, så hvis vi skulle ha lekt med alle vi møtte, så hadde turen tatt år og dag. Jeg er heller ikke spesielt interessert i å snakke med enhver idiot som tilfeldigvis har hund, når jeg går tur med mine hunder, så er det fordi at mine hunder trenger en tur. De sosiale behovene deres blir dekket av at de har hverandre, og av hunder i vår omgangskrets som vi kjenner, og som jeg veit er ålreite.

Jeg pleier ikke å stoppe opp og snakke med alle jeg møter på tur jeg heller, enten jeg har med meg hund eller ikke. At man tilfeldigvis møter noen på gata, betyr jo ikke at man er nødt til å være sosial med dem.

Jeg pleier forøvrig enten bare å gå, eller så får de beskjed om å sitte til den møtende hunden har passert. Det siste gjør jeg stort sett bare når jeg har med meg mer enn mine to hunder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sitter på knerne langt uti grøfta og jobber med min hannhund som klikker i møtesituasjoner...

Han bjeffer som søren og jeg har alt mitt fokus på han..

Så ser jeg opp og ser to damer som har tatt med bikkja uti grøfta for å stikke den oppi trynet på min hund som utagerer som søren.... "de kan godt hilse alsssåå" kommer fra dama..

Er det mulig? Hvor tett går det ann å være?

"Unnskyld meg, men SER DET UT som vi vil hilse??" Kom det fra meg

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg framstår som alldeles bortreist her, men jeg lurer bare litt. Først må jeg si at jeg har ingen eiererfaring med hundeaggressive eller fryktaggressive hunder. Jeg er helt enig i at leking må foregå løs, og at leking i bånd blir bare tull. Men hva med å lære hunden å kunne håndtere å hilse på en hund når den er i bånd? Er det helt umulig mener dere? Jeg forstår jo at de da ikke får brukt språket sitt fullt ut, men i min verden ( og i min hunds) finnes det en mellomting mellom et sniff i forbifarten og full utsjekking. Siden løse hunder og hodeløse eiere med hund i bånd er noe alle opplever fra tid til annen så må det vel være best om hunden har lært å håndtere slikt.

Alle kurs og bøker nå til dags sier jo som dere, men det skurrer altså litt i mitt hode.

Poenget er jo at jeg vil bestemme selv om, når, hvis og med hvem min hund skal hilse. Hvis det andre eieren spør kan jeg jo vurdere det, og kanskje sier jeg ja. Det takler han som regel helt fint. Men det er dårlig folkeskikk (og hundeskikk) å bare buse på og ta seg til rette.

Hunden min er forøvrig ikke agressiv på noen måte, men han bygger seg forventninger og girer seg opp hvis vi hilser på tilfeldige hunder til stadighet. Det blir veldig slitomt i lengden ettersom det kryr av hunder i nabolaget her.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nok gjort en meget stor brøler med min Jrt.... da han var liten fikk han lov å leke og herje med min søsters mynde valp ( kommer ALDRI til å skje igjen..har lært leksa mi).. Siden denne Jacken er min første og jeg tidligere kun har hatt settere så har jeg laget meg et problem som jeg sliter med nå. Så fort Jrt`n ser en annen hund enn vår andre hund ES, så blir han tullerusk... hyler og bæljer og SKAL hilse på alt og alle. Dersom jeg korrigerer utløser det frustrert sinne om jeg skal kalle det det... oppnår ikke kontakt eller noe når han ser en annen hund. Det jeg gjør når vi ser andre hunder er å bare gå. Jeg blir nok oppfattet som sur og sær av møtende med hund, da jeg totalt ignorer dem, selv om de prøver og stoppe og snakke, og helst vil at hundene skal får hilse. Jeg gir ofte en kort kommentar i det vi passerer om at vi hilser ikke. Ville tro de fleste skjønner tegninga når bikkja hyler og skriker og kaver seg fremover for å skal hilse, at jeg faktisk prøver og gjøre noe med problemet, men den gang ei. Ofte blir vi møtt med det at de har værdens snilleste hund, og det gjør ikke noe å la min gale Jrt hilse..... de blir ganske snurte nå vi bare passerer uten hilsing, og en kort kommentar om at vi hilser ikke, men det gir jeg blanke i. De får bare oppfatte meg som sur å sær, for jeg makter ikke at bikkja skal styre turen. Vi har gått kurs også for å bli bedre, og bedre har det blitt, men fortsatt langt igjen... utbruddene er ikke like lange og intense som før. Jeg jobber like mye med meg selv som med hunden for at det skal bli en ok tur. Dersom vi møter en hund med samme problem, eskalerer det, men fortsatt skal eierne "hilse", for det er det deres hund vil... så ja jeg har virkelig laget ris til egen bak, men prøver det jeg klarer og rette opp skaden litt etter litt. Selv om jeg må bruke år for å forbedre så får jeg heller gjøre det, selv om folk kanskje oppfatter meg som ei surkjerring...;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har et ganske så avslappet forhold til andre mennesker når jeg er på tur med hundene mine. Om noen vil hilse så stopper jeg og prater, og hva hundene da får lov til avhenger litt av hvem jeg der og da har møtt. Noen ganger får de hilse, andre ganger må de sette seg ned ved siden av meg og vente. Noen ganger slipper vi hundene og lar dem leke. Og like mange ganger passerer jeg de andre hunde-eierne på tur med et "hei" og et smil/nikk.

Om man ikke overdriver i verken ene eller andre retningen og hele tiden lar ens egne hunder ha det klart for seg at "mor bestemmer", uansett hva, når og hvem, så går det meste greit. Er min erfaring. De få gangene ting ikke har gått greit er når andre har begynt å styre veldig allerede på 50 meters avstand, eller bråket, ropt og bært seg av stress/angst eller whatever. Og de gangene det av ymse grunner likevel har endt med at hundene har fått hilse, har den andre hunde-eieren fått seg en hyggelig overraskelse. De fleste hunder er normale i hodet og evner å både passere og hilse, eller ikke, på andre. Det er eieren som er stessfaktoren her...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen ting jeg lurer litt på er hvordan de hundene har det, som har eiere som mener at "hundene må få hilse, for de trenger jo å sosialiseres!", og så står det to hunder nese mot nese i stramt bånd. Hva får hundene ut av det? Og hvis det der er den "sosialiseringen" de får, så må de ha det utrolig kjedelig? Det virker som mange synes synd på valpen vår som ikke får hilse på andre på tur, men vi drar på kurs, treninger, treff, utstillinger, møter venners hunder vi har kontroll på, lar ham leke med hunder vi er trygge på på egnede områder, går tur med andre hunder og så videre. Vi passer på at hunden vår får en variert hverdag, og han går sjelden samme tur på dager på rad, en gang. Hvis jeg var hund og kunne velge, ville jeg heller valgt en variert hverdag hvor jeg ble nektet å hilse på massevis av spennende hunder på tur og så få ha det gøy med trygge lekekamerater i stedet for å bare få se andre hunder i stramt bånd.

Det rare er at mange virker ikke som ser noe problem i det hele tatt med at den løse hunden deres springer bort til alt og alle. Jeg har opplevd en smilende eier som kommer tuslende etter en løs hund og syns det er så koooselig at hundene hilser. Nesten så jeg skulle ønske hunden min så skummel ut :P I går så jeg noen i en lignende situasjon, og de som fikk den løse hunden mot seg prøvde å få med seg hunden sin, i bånd, videre. Kroppsspråket deres var ganske tydelig, "få den bikkja bort". Eieren av den løse hunden gjorde absolutt ingenting. Ikke bare er det fullstendig respektløst mot de som hadde hund i bånd, men han som hadde løs hund aner jo ikke hvorfor de ikke vil ha ham nær. Kanskje er den andre hunden skikkelig aggressiv, eller syk? Jeg har hørt om folk som har fått skikkelig skadet hund pga eiere som mener at "hundene må få hilse". Jeg liker ikke alle andre folk, jeg tror heller ikke at alle hunder går godt sammen med alle andre hunder. Og valpen her er 6 måneder og rimelig irriterende for eldre hunder... De sier "gi F og kom deg vekk" og han sier "Leke? Kom igjen daaa, leke!! Værsåsnill!". Han kan ende opp med å få skikkelig bank hvis han treffer feil hund.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan ikke gjøre noe med de andre menneskene man treffer her i verden. Man kan kun gjøre noe med sine egne reaksjoner på det.

Så det har liten praktisk hensikt å klage over alle de "andre fæle hunde-eierne".

De er mest sannsynlig helt vanlige og hyggelige folk med sine syn og oppfatninger av hva en hund trenger.

Og det aller meste går faktisk bra, til tross for stadige krisemaksimeringer i forkant. :ahappy: Så syns man passeringer av de andre man deler jordklode med er vanskelig, må man sørge for å jobbe med seg selv og hunden sin slik at det blir mindre vanskelig. Andre får man rett og slett ikke gjort noe med. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg framstår som alldeles bortreist her, men jeg lurer bare litt. Først må jeg si at jeg har ingen eiererfaring med hundeaggressive eller fryktaggressive hunder. Jeg er helt enig i at leking må foregå løs, og at leking i bånd blir bare tull. Men hva med å lære hunden å kunne håndtere å hilse på en hund når den er i bånd? Er det helt umulig mener dere? Jeg forstår jo at de da ikke får brukt språket sitt fullt ut, men i min verden ( og i min hunds) finnes det en mellomting mellom et sniff i forbifarten og full utsjekking. Siden løse hunder og hodeløse eiere med hund i bånd er noe alle opplever fra tid til annen så må det vel være best om hunden har lært å håndtere slikt.

Alle kurs og bøker nå til dags sier jo som dere, men det skurrer altså litt i mitt hode.

Jeg må spørre som resten, HVORFOR skal de lære seg å sniffe på hverandre? Det gagner jo ingen.... Annet enn kanskje behovet en og annen eier har for at hunden deres skal snuse på alle andre sine.

Det øker jo smittefare og alt, og nå er vi vel snart på vei inn i kennelhoste og nesemidd tiden.

Jeg sitter på knerne langt uti grøfta og jobber med min hannhund som klikker i møtesituasjoner...

Han bjeffer som søren og jeg har alt mitt fokus på han..

Så ser jeg opp og ser to damer som har tatt med bikkja uti grøfta for å stikke den oppi trynet på min hund som utagerer som søren.... "de kan godt hilse alsssåå" kommer fra dama..

Er det mulig? Hvor tett går det ann å være?

"Unnskyld meg, men SER DET UT som vi vil hilse??" Kom det fra meg

Det der er så latterlig at det ikke går an, hvor blir det av hodet til folk. Det er lov å spørre i det minste?

Men tro meg, det er lurt å lære seg å være i forkant. Altså at med engang du ser de to damene så roper du bort at hunden din er ikke grei, ikke kom bort til oss. Det er ihvertfall mitt tips.

Jeg har et ganske så avslappet forhold til andre mennesker når jeg er på tur med hundene mine. Om noen vil hilse så stopper jeg og prater, og hva hundene da får lov til avhenger litt av hvem jeg der og da har møtt. Noen ganger får de hilse, andre ganger må de sette seg ned ved siden av meg og vente. Noen ganger slipper vi hundene og lar dem leke. Og like mange ganger passerer jeg de andre hunde-eierne på tur med et "hei" og et smil/nikk.

Om man ikke overdriver i verken ene eller andre retningen og hele tiden lar ens egne hunder ha det klart for seg at "mor bestemmer", uansett hva, når og hvem, så går det meste greit. Er min erfaring. De få gangene ting ikke har gått greit er når andre har begynt å styre veldig allerede på 50 meters avstand, eller bråket, ropt og bært seg av stress/angst eller whatever. Og de gangene det av ymse grunner likevel har endt med at hundene har fått hilse, har den andre hunde-eieren fått seg en hyggelig overraskelse. De fleste hunder er normale i hodet og evner å både passere og hilse, eller ikke, på andre. Det er eieren som er stessfaktoren her...

Nå er vel ikke problemet de man stopper og hilser og prater med. Men de som slitter den løse hunden, eller flexibåndet bort til en hund i bånd. Tetris er ekstremt interessert i andre hunder, mistenker at mye av grunnen er fordi han er alenehund. Vi er i en fase der vi jobber med hvem som bestemmer, og hvis han "får viljen" sin hver gang så skjønner han nok fort at han bare kan hoppe som en kenguru i båndet for den andre hunden kommer jo bort til slutt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan ikke gjøre noe med de andre menneskene man treffer her i verden. Man kan kun gjøre noe med sine egne reaksjoner på det.

Så det har liten praktisk hensikt å klage over alle de "andre fæle hunde-eierne".

De er mest sannsynlig helt vanlige og hyggelige folk med sine syn og oppfatninger av hva en hund trenger.

Og det aller meste går faktisk bra, til tross for stadige krisemaksimeringer i forkant. :ahappy: Så syns man passeringer av de andre man deler jordklode med er vanskelig, må man sørge for å jobbe med seg selv og hunden sin slik at det blir mindre vanskelig. Andre får man rett og slett ikke gjort noe med. :lol:

Men noen ganger er det gøy å klage. :sleep:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er eieren som er stessfaktoren her...

Kan du utdype hva du mener? :) Jeg går rolig, oppfører meg rolig, hunden min sier ikke et pip og jeg sier bare "så flink gutt" osv når han er rolig, og kontaktlyd for å få ham til å se på meg, og belønningslyd når han gjør som jeg sier. Når han ikke gjør som jeg sier, aka står i selen og prøver å dra ryggen min ut av ledd, bare går jeg rolig på mens jeg kjenner blodtilførselen i hånda svinne hen. Når jeg får kontakt med ham igjen, forteller jeg ham igjen hvor flink han er som går rolig.

Jeg går ikke akkurat og nøkker og drar i hunden mens jeg skriker "NÅ HØRER DU HER ELLERS FÅR DU BANK"...

Han var rolig på passeringer før, og det var ingenting som endra seg i min adferd heller. Det eneste jeg kan komme på som endra seg var at han begynner å bli tenåring og at han fant ut at å møte hunder er dritartig. Og det var da han begynte å stresse veldig når han så andre hunder, spurter mot dem uansett om han prøver å spurte rett inn i en møtende lastebil, at jeg prøvde å komme på en løsning for at han skulle stresse mindre. Siden han har bygd seg opp forventninger av å hilse på andre hunder, virka det naturlig å begrense det :) Hva mener du jeg bør gjøre annerledes? Jeg tar gjerne i mot tips :yes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan ikke gjøre noe med de andre menneskene man treffer her i verden. Man kan kun gjøre noe med sine egne reaksjoner på det.

Så det har liten praktisk hensikt å klage over alle de "andre fæle hunde-eierne".

De er mest sannsynlig helt vanlige og hyggelige folk med sine syn og oppfatninger av hva en hund trenger.

Og det aller meste går faktisk bra, til tross for stadige krisemaksimeringer i forkant. :ahappy: Så syns man passeringer av de andre man deler jordklode med er vanskelig, må man sørge for å jobbe med seg selv og hunden sin slik at det blir mindre vanskelig. Andre får man rett og slett ikke gjort noe med. :lol:

Til et visst punkt er jeg enig med deg, men hvordan skal man få jobbet med hunden sin når man til tider kun møter folk uten kontroll på sin hund?

At det skjer en gang i blant er jo umulig å forhindre, men når det skjer til stadighet så blir det ekstremt irriterende. Ber man hundeeier om å holde sin hund vekk får man spydigheter trøkt langt ned i halsen!? Altså, Hundeloven er jo meget konkret på det punktet med at hunden skal være under kontroll...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...