Gå til innhold
Hundesonen.no

Når slutter bikkja å være "ung og lovende"?


SandyEyeCandy
 Share

Recommended Posts

  • Svar 68
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Blandt kooikerne i helgen var det en veteran (på over 11 år) som fikk beskjed om at den "needs to mature and develop", så den dommern mente tydeligvis at man var ung og lovende leeeenge...

Min forrige hund var 'ferdig' utviklet i kroppen da han var 5 år. Frem til dette fikk jeg gode kritikker og mye flat rød. Var det feil av meg å kalle ham ung og lovende? Tja, tvilsomt ved den alderen.

Du, nå må ikke du ødelegge håpet for oss alle andre Noen trenger bare litt mer tid (at man egentlig innser at noen stor stjerne blir de aldri, er vi ikke nødt å snakke om)

@SFX Kan en veteran få cert og bli champion?

veteraner får ikke cert.

Jo, veteraner får cert.

Veteraner kan ikke få CACIB, men enhver hund som ikke er norsk utstillingschampion konkurrerer om certet (da regner jeg ikke med raser som har premieringsunntak, blir fullcertet og andre avvik).

I fjor var det ei bernertispe som tok alle sine tre cert for å bli champion fra veteran.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min Kiyomi fikk VG i Stockholm i fjor (om jeg husker rett?) og i kritikken stod det at hun trengte mer tid. Dette var et par uker før hun fylte 3 år. Jeg gleder meg til å børste støvet av henne utover våren når pelsen er tilbake og hun har fylt 4. :D

Edit: Og hun er selvfølgelig ung og lovende inntil hun begynner å vinne, @SandyEyeCandy! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Malamuten regnes ikke som helt ferdig utviklet før de er 3 år, kanskje 4. Mayah er en verry good hund (kommer nok aldri til å få så mye bedre) som jeg alltid får høre at må utvikle seg mer. Nå er hun endt opp som en kraftig og stor tispe, men likevel får jeg høre av erfarne malamutefolk at hun enda skal utvikle seg. Som et eksempel på det er hun på godt vei ut av sin 3. nomesele (fikk ny for et år siden.. :P ). Hun fikk en utstillingspause i våres, og ble stilt ut igjen nå i oktober. Jeg kommer høyst sannsynlig gi henne litt mer tid før jeg prøver meg igjen (og nå er hun 2,5 år). Jeg vet hun har feil som ikke kommer til å endres, men jeg lurer på om hun enda har litt å hente på skalle og masse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men om [hun] aldri gjør det, da? Når skal [du] slutte å vente? Er det kul umulig for folk flest å leve med å ha en hund som ikke er noen stjerne?

Men det fins ikke mange stjerner innen en rase? Det går gjerne år mellom de.

Blaze (enkelt eksempel å ta) har regjert rasen snart i ett tiår. Og jeg tror ikke det kommer noen å tar over og dekker opp de neste ti årene sånn *poff* med en gang.

Så om man ikke kan leve med en hund som ikke er en stjerne så lever man egentlig mange år uten en hund :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du, det går fint, jeg kjenner at jeg ikke helt skjønner hva jeg spør om sjøl. :P Jeg trur kanskje det jeg mener med "ung og lovende" egentlig er "hvor mange middelmådige resultater må til før folk innser at hunden deres aldri kommer til å bli "ferdig" nok"?

:blink:

Jeg aner ikke jeg :P Noen er mer optimister enn andre, andre er mindre realistiske og kommer aldri til å innse at den unge lovende ikke blir en stjerne :lol: Jeg tenker jo at det er deres penger de bruker jeg, så who cares? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg aner ikke jeg :P Noen er mer optimister enn andre, andre er mindre realistiske og kommer aldri til å innse at den unge lovende ikke blir en stjerne :lol: Jeg tenker jo at det er deres penger de bruker jeg, så who cares? :)

Jeg er nok bare veldig sjølrettferdig og "flink" i eget hode som alltid har sett bikkja mi for hva hun er, og blir litt oppgitt over at ikke alle andre er like nøkterne. :P (Men jeg fortsetter å betale for deltakelse på NKK-utstillinger, da, sånn i tilfellet... ;) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn litt mer seriøst svar:

I hundeverden har man flere typer folk, og det er ikke uvanlig at man treffer på ganske mange som enten ikke har evnen til å kunne se at hunden ikke er noe fin, og så har man de som vet det innerst inne, men kommer aldri til å innrømme det så lenge hunden lever.. Med sistnevnte kan det komme frem den dagen hunden dauer..

Ikke alle har selvinnsikt og heller ikke klarer å være ærlig med hundens mangler, fordi man skal ikke innrømme noen feil.. Og slik er det med mange andre aspekter her i livet.. Ikke alle klarer å innrømme sine egne feil og mangler med verken seg selv, barn eller lignende..

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En har selvfølgelig aldri noen garantier, men det er i hvert fall lov til å håpe på visse endringer fram til en viss alder. En berner vil jeg se på som ung og med utviklingspotensiale fram til i hvert fall drøye tre år, kanskje til og med fire for noen linjer - jeg ser det gang på gang i ringen vår, at en hund blomster når den nærmer seg fire etter å ha vært en helt grei hund fram til da. Men dette handler jo da gjerne om substans og masse - et høyt kryss med griserumpe retter seg ikke plutselig ut, et forbryst skal bli ekstremt mye bredere for å presse bak en framskutt skulder, og en dårlig vinkling blir sjelden mer enn marginalt bedre når hunden får satt seg.

Det der tror jeg er veldig relevant, i tillegg til det du skrev litt seinere med hvordan hunden var som valp.

Eksempelvis vil jeg bli svært forundret om Thorvalds svake underkjeve plutselig vokser seg til, han blir sjeldent (kan på stående fot ikke huske at det har skjedd) trukket noe for det på utstilling, sikkert fordi det er en svært vanlig feil på rasen, men det er en feil likefullt. Men at han får mer bredde og enda mere pels det kommet året anser jeg ikke som usannsynlig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hannhund Dixon har vert veldig treig i utviklinga si. han fylte 3 år nå 6.november og jeg antar at han legger seg ut litt til det kommende året, og at han kanskje får mer pels. Senest i august fikk jeg høre av dommer på rasespesialen at han var en ung og uferdig champion hannhund som skal modnes (han fikk ck). Både pappaen, mora og onkelen vet jeg har vert trege.

Selv om han er champion i to land og er nordisk jr vinner og vant en rasespesial med litt over 50 påmeldte 19mnd gammel, så vil jeg ikke anta at han blir noen superhund når han blir 4-5 år, men at han får mer stabilt gode resultater :)

Jeg mener at Dixon ikke er ung og lovende da jeg regner han som voksen, men at han fortsatt kan bli bedre hvis det gir mening :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så dere mener at det er helt legitimt å anta at "alle" hunder har potensiale til å bli stjerner fordi de modnes seint? :icon_confused: Det er jo ikke sånn at alle hunder vil kunne komme til å hevde seg i toppen, sjøl om en så veldig gjerne skulle ønske det...?

Du, det går fint, jeg kjenner at jeg ikke helt skjønner hva jeg spør om sjøl. :P Jeg trur kanskje det jeg mener med "ung og lovende" egentlig er "hvor mange middelmådige resultater må til før folk innser at hunden deres aldri kommer til å bli "ferdig" nok"?

:blink:

Jeg tenker at som ung så har den jo enda mulighet til og utvikle seg og bli bedre, uavhengig av antall dårlige premieringer. Kodak kunne jeg stilt 100 ganger som unghund og han hadde ikke fått mye bra utav det, fordi han hadde en lang periode hvor han var en pen hund(typ funksjonabel osv), men ingen pen malamute, hovedsaklig fordi han manglet masse. Og det gjorde han lenge, og hverken mange eller få utstillinger ville forandret det, men så ble han voksen og da ble det plutselig noe helt annet.

Derimot så tenker jeg at det kommer an på hva hunden har av feil/mangler. Masse kan komme, men som SFX sa, tegninger forandrer seg ikke voldsomt, lange rygger krymper ikke og vinkler vil ikke forandre seg all verdens det heller (etter en viss alder), så det er jo ikke slik at "alt" nødvendigvis er så lovende, bare fordi det er ungt. Og om man har et godt utgangspunkt da, en unghund som ser bra ut, fine vinkler, god pels, korekt farge/tegninger osv, men som også ser ung og uferdig ut så tenker jeg at det er ok og tenke at det kan forandre seg. Når ville jeg sluttet og håpe, tja, feks rundt normal modningsalder for rasen, la oss si 3 år. Og selv om man slutter og kalle hunden ung og lovende så er det jo ikke for sent og stille den senere om den skulle vise seg og bare være litt treg, eller fortsette og stille uansett og være fornøyd med exc eller ck eller hva man nå synes er ok.

Selv bryr jeg meg som sagt ikke så hardt så jeg driter vell i om hunden er ung og lovende eller ikke, jeg stiller 2 ganger etter fylte 2 år og ferdig med det, uavhengig av resultat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Timo - Noah sin pappa - var ung og lovende lenge, han fikk ett og annet cert og ck før han fylte to, og plasserte seg sånn halvveis greit på ett par rasespesialer, en sånn midt på treet fyr som var litt hengslete og lar og hadde lite pels og farge lenge.
Det året han fylte fem derimot startet han året med kanonresultat på My Dog hvor han ble bir og vant gruppa - og etter det så vant han mye helt frem til få uker før han måtte avlives 11,5 år gammel.
Han ble Norsk Vinner to år på rad i en alder av 9,5 og 10,5 år.

Noah har gjort det jevnt greit hele livet han - men han er en sånn midt på treet hund og jeg har vel egentlig aldri sett på han som ung og lovende *ler* - men han er liksom pen nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Loke var et rangelverk til han ble 4.

Nå skal det sies at han bare ble stilt 2 ganger det året ( han fikk cert og bir begge gangene, og da var tittelen oppnådd ) , men jeg så også at han hadde fått mer masse.

Han var forøvrig em middelmådig hund tror jeg, men forandringene fra 2 til 4 år var store uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tindra er slik midt på treet hund hun får alltid på kritikken at hun trenger tid til og utvikle seg.Hun er en gjennomgående ck hund og jeg vet linjene er veldig trege.De er stort sett ikke ferdig før de er over 3 år så Tindra er sparsomt stilt i år.Ser at hun legger seg ut mer rundt neseparti osv så jeg er spent på hvordan 2014 blir :D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nitro har brukt veldig lang til å bli ferdig i kroppen. Men han er ingen wow utstillingshund, selv om han har gjort det helt greit. Han har i mine øyne aldri vært lovende, og etter å ha prøvd han i utstilling når han har vært helt ferdigutvikla og sett at ja, mitt syn stemmer, han er ingen show stjerne, så legger jeg det på hylla.

Jeg syns derimot Mynte er ung og lovende. Hun har jo ikke engang startet utstillingsprøvingen sin, men jeg ser på henne at hun har en veldig bra kropp og bevegelser for utstillingsringen. Men der vil jeg fort se det an når jeg begynner å prøve. Man blir ikke ung og lovende og så voksen og ikke-lovende :P Syns det var en litt forvirrende tanke egentlig :P En hund som er bra, blir vel ikke verre med årene? En ung hund som ikke er bra, blir vel sjeldent veldig bra som voksen? (sånn sett bort ifra normalt voksestadie som dommere pleier å se) Tja jeg vet ikke :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man blir ikke ung og lovende og så voksen og ikke-lovende :P Syns det var en litt forvirrende tanke egentlig :P En hund som er bra, blir vel ikke verre med årene? En ung hund som ikke er bra, blir vel sjeldent veldig bra som voksen? (sånn sett bort ifra normalt voksestadie som dommere pleier å se) Tja jeg vet ikke :P

Joda, det kan utmerket godt skje, det, men det kan jo være mange faktorer som bidrar her. Jeg har sett det nå i det siste - en hund jeg syntes så bra ut som valp og ung, og til og med etter at den ble 3 år, har etterhvert utviklet seg til å ha dårligere bevegelser enn tidligere (mulig det bare har blitt mer synlig eller at hunden har mentale sperrer som bidrar til dårligere bevegelser) og ser generelt ikke like bra ut som før.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Angus får nå økende bedre resultater, det er ingen tvil om at han ikke er ferdig i en alder av 2 år og 8 mnd :) Han ser totalt forskjellig ut fra da han var 2 år, lagt seg veldig ut og blitt mye mer voksen generelt! Om han blir en CK eller CERT hund aner jeg ikke (bryr meg forsåvidt ikke heller, utstilling er ikke den største interessen når det kommer til hund), men jeg vil tro at om jeg stiller han år han er mellom 3-4 år gammel og han ender opp med very good, så vil jeg si han er ferdig med "ung og lovende" tiden sin :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I min rase skjer utviklingen seint. Pelsmessig tar det rundt fire år før den har satt seg og kroppslig noe deromkring også.

Ser bare på Amigo; han fikk på alle kritikkene sine fram til han var 4-5 år at han trengte mer dybde og volum. Han har ikke blitt stilt noe særlig de siste 2 årene men nå som 8-åring har kroppen satt seg ordentlig; han har blitt kraftigere og med større dybde i brystkassen. Noe han ikke hadde som 5-6-åring.

Her er to bilder som viser forskjellen.

Amigo-oppstillingMedium.jpg

Amigo 5 år

oppstillingsbilder-030.jpg

Amigo 8 1/2 år

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nok blant de grufulle menneskene som aldri har tenkt at hunden min er ung og lovende overhodet :teehe:

Mitt eneste mål for denne unge karen på ett år er at en eller annen skal se på ham en dag i fremtiden og si:

"Det der er en Border Collie". Og ikke komme med en tirade ala denne: "Hvilken rase er det der? Border Collie sier du? Jøss, en blanding da vel? Ikke det? Virkelig?!? En renraset Border Collie?!? Hm, jaja...vel, vel...han er jo søt da...." :D

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men om [hun] aldri gjør det, da? Når skal [du] slutte å vente? Er det kul umulig for folk flest å leve med å ha en hund som ikke er noen stjerne?

Ikke umulig i det hele tatt "for folk flest", nei, det går helt fint å leve med alminnelige hunder. Det plager f.eks. ikke meg at ingen av mine to er stjernemateriale i en utstillingsring! :) Jeg har aldri stilt dem og kommer ikke til å gjøre det heller. Aner ikke hvordan de hadde gjort det om jeg prøvde å stille dem heller.

Så joda, det er fullt mulig "for folk flest" å leve med hunder som ikke er stjerner på show. Men jeg kan vel forstå at for de som virkelig er opptatt av utstilling som hobby, som en del Sonen-folk er, så må det kanskje ligge tungt for brystet å "gi opp" håpet om at hunden man hadde så store forhåpninger til ikke lykkes helt i ringen. De utsetter kanskje å gi opp dette håpet så lenge som overhodet mulig? :- )

Man får kanskje inntrykk av at det er så "mange" som ikke greier å innse dette ang. hunden sin og som går og venter i årevis, når de fleste personer man omgås eller har kontakt med på Facebook er hundeinteresserte "over gjennomsnittet"...? Jeg bare gjetter, altså, beklager om jeg tar feil, men antar at du har mange venner på Facebook-listene dine som er veldig opptatt av hunder og hundeutstilling, da man gjerne omgir seg med folk som har samme interesser som en selv?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så joda, det er fullt mulig "for folk flest" å leve med hunder som ikke er stjerner på show. Men jeg kan vel forstå at for de som virkelig er opptatt av utstilling som hobby, som en del Sonen-folk er, så må det kanskje ligge tungt for brystet å "gi opp" håpet om at hunden man hadde så store forhåpninger til ikke lykkes helt i ringen. De utsetter kanskje å gi opp dette håpet så lenge som overhodet mulig? :- )

Godt poeng, og jeg er klar over det, altså. :D Med mitt "folk flest" tenkte jeg ikke på den gjengse familiehundeeier, nei, men folk som går på utstilling, gjerne har flere hunder, og som har litt problemer med å innse at det kanskje aldri kommer en dag hvor hunden sprutter fram som ei stjerne. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...