Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Prøvde å lete etter tråder som handlet om kastrering av tisper, men fant ikke så mye. Mulig jeg er dårlig til å lete :innocent: Men uansett, tispa mi ble operert for 4 dager siden og fjernet livmor og eggstokkene. Derfor tenkte jeg å høre litt med dere om har erfaring med kastrerte tisper, hva dere mener er fordeler og ulepmer, positivt og negativt? Når merket dere forandringer på hunden, og når begynte dere å merke det?

Skrevet

Altså, nå ble storpuddelen min kastrert i hui og hast fordi hun hadde livmorbetennelse, men etter operasjonen har vi ikke lagt merke til noen fysiske eller psykiske forandringer, selv om vi ble forespeilet at hun kunne bli overvektig. Heldigvis regulerer hun matinntaket sitt like godt i forhold til at hun egentlig må spise mindre nå enn tidligere. :)

Skrevet

Ja, du er dårlig på å leite. ;) Skal se om jeg finner de to trådene jeg tenker på når jeg kommer hjem.

Håper det går bra med frøkna di! :flowers:

Haha, jaja :P Takk, gjerne!

Hun var veldig sliten etter operasjonen, og så var det jo så vondt å ligge. Så det resulterte i at hode og brystkassa låg på gulvet og rompa til værs! Hun fjernet to jursvulster også da.

Når dyrlegen åpenet buken på henne, var vist livmora voldsomt stor til å være på denne tiden(midt i mellom to løpetider). Noen som har opplevd det før? Hun har forandret seg i det siste, dårlig matlyst og dermed gått ned i kilo, blitt sur mot andre hunder og er slapp. Ser ut som ett vandrende skjellet, er 62 cm høy og veier nå 17 kg. Dyrlegen mente alt dette hadde med det hormonelle å gjøre, så håper det kommer i "balalse" nå som hun er kastrert :)

Skrevet

Jeg har kastrert to tisper oppi gjennom årene, men ikke merket noen andre forandringer enn mer pels og lett for å legge på seg. Ikke noe på gemyttet.

Skrevet

Min forrige tispe ble kastrert og hun kom seg raskt etter operasjonen. Etter en uke var alt nesten som normalt. Det eneste jeg la merke til forskjell var at hun la på seg og det var vanskelig å holde vekten nede. Men flott å slippe løpetiden da, når man har hannhund også. (men hun ble kastrert pga betente jur cyster)

Skrevet

Hei! Prøvde å lete etter tråder som handlet om kastrering av tisper, men fant ikke så mye. Mulig jeg er dårlig til å lete :innocent: Men uansett, tispa mi ble operert for 4 dager siden og fjernet livmor og eggstokkene. Derfor tenkte jeg å høre litt med dere om har erfaring med kastrerte tisper, hva dere mener er fordeler og ulepmer, positivt og negativt? Når merket dere forandringer på hunden, og når begynte dere å merke det?

Hva slags forandringer tenker du på? Er ikke alle tisper som forandrer seg. Min ble kastrert for 1 mnd siden, og hun var i storform etter et par dager igjen.

Skrevet

Hva slags forandringer tenker du på? Er ikke alle tisper som forandrer seg. Min ble kastrert for 1 mnd siden, og hun var i storform etter et par dager igjen.

Tenkte på det med at flere legger på seg og forandring av adferd. Har aldri hatt ei tispe som har blitt kasterert, men hører det er flere som snakker om forandring i adferd, og da i både positiv og negativ retning.

Skrevet

Mi måtte kastreres for 2.5 år siden pga lukket livmorbetennelse. Da var hun 5 år. Har ikke merket noen adferds endringer og synes det er ganske så kjekt slippe løpetid egentlig. Hehe. Derimot fikk hun urin lekkasjer veldig raskt etter inngrepet da. Når hun lå sov/ hvilte seg. I starten kom det hver andre mnd. Så ble det bare ofte og oftere. Prøvde i 2 år uten noen medisin men,på slutten i sommer ble det lekkasjer hver dag. Startet så på en medisin uten mye bivirkninger som hun må gå på resten av livet. Ingen lekkasjer etter startet på den. 2 år etter inngrepet gikk såret faktisk opp!! Måtte stiftes sammen og fikk antiboitika. Det er ikke vanlg da!

Skrevet

Mi måtte kastreres for 2.5 år siden pga lukket livmorbetennelse. Da var hun 5 år. Har ikke merket noen adferds endringer og synes det er ganske så kjekt slippe løpetid egentlig. Hehe. Derimot fikk hun urin lekkasjer veldig raskt etter inngrepet da. Når hun lå sov/ hvilte seg. I starten kom det hver andre mnd. Så ble det bare ofte og oftere. Prøvde i 2 år uten noen medisin men,på slutten i sommer ble det lekkasjer hver dag. Startet så på en medisin uten mye bivirkninger som hun må gå på resten av livet. Ingen lekkasjer etter startet på den. 2 år etter inngrepet gikk såret faktisk opp! Måtte stiftes sammen og fikk antiboitika. Det er ikke vanlg da!

Det har jeg også tenkt på, siden hunden er over 8 år nå. Er det vanlig å få problemer med det relativt fort etter operasjonen eller går det gjerne noen år?

Skrevet

Tenkte på det med at flere legger på seg og forandring av adferd. Har aldri hatt ei tispe som har blitt kasterert, men hører det er flere som snakker om forandring i adferd, og da i både positiv og negativ retning.

De jeg kjenner som er kastrert har ikke endret atferd. Og legger de på seg lettere er det bare å kutte ned på maten eller trimme mer :) Tror generelt tisper endrer adferd mindre etter kastrering enn hannhunder. Hvor gammel er tispen din?

Når det gjelder urinlekkasje så er jeg et stort spørsmålstegn nå. Her (UK) er 95% av tispene kastrert, og ingen (!) jeg har snakket med har opplevd det problemet. Jeg har jobbet på veterinærklinikk her 1 år nå, og veterinærene sier det er et sjeldent problem. Risiko ja, men veldig liten. Så hvorfor er dette problemet større i Norge ? Er det større i Norge? Eller kan det ha en sammenheng med at tisper som kastreres i Norge oftest er eldre? Bare lufter litt tanker, ikke meningen å kuppe tråden :)

Skrevet

Tror begge deler er vanlig :) gikk veldig raskt her da rundt 2-3 mnd etter oprasjonen. Hun ble jo så fra seg når merket det også stakkars,ikke lite som kom akkorat! Fikk det masse når var på besøk også så til slutt kjøpte jeg egen madrass hun måtte ha med bort på besøk. Jeg leste faktisk en gang at det var ganske så vanlig til Settere, hun her er jo mest Gordon Setter og litt Labrador. Veldig deilig slippe det nå. Krysser fingrene for at frøkena di ikke får det da :)

Skrevet

Teserere: jeg vet av flere som er kastrert kun mi som fikk lekkasjer! Min flaks med hunder det! Hehe. Ialefall sært at såret åpnet seg etter to år da!! Ingen dyrleger hadde sett noe sånnt før. Meget mulig det blir lettere for lekkasjer når de er eldre når kastreres. For lukke musklen blir jo dårligere.

Skrevet

De jeg kjenner som er kastrert har ikke endret atferd. Og legger de på seg lettere er det bare å kutte ned på maten eller trimme mer :) Tror generelt tisper endrer adferd mindre etter kastrering enn hannhunder. Hvor gammel er tispen din?

Når det gjelder urinlekkasje så er jeg et stort spørsmålstegn nå. Her (UK) er 95% av tispene kastrert, og ingen (!) jeg har snakket med har opplevd det problemet. Jeg har jobbet på veterinærklinikk her 1 år nå, og veterinærene sier det er et sjeldent problem. Risiko ja, men veldig liten. Så hvorfor er dette problemet større i Norge ? Er det større i Norge? Eller kan det ha en sammenheng med at tisper som kastreres i Norge oftest er eldre? Bare lufter litt tanker, ikke meningen å kuppe tråden :)

Det virket som det er ganske vanlig her til lands, og når du sier det er et så lite problem hos dere kan man jo begynne å tenke. Veldig rart egentlig. Men det kan jo være som du sier, at de er eldre når de kastreres her.

Hun er over 8 år. Da er det kanskje mulig det blir ett problem hos oss, men vi ha jo håpe på at det ikke blir det :)

Gåsa: Veldig uheldig med at såret åpna seg. Håper det gikk i orden oss dere senere :)

Skrevet

Jepp det gikk da bra etter en stund takk :) vet av flere hunder som var eldre enn mi når måtte kastreres. Uten at de har fått lekkasjer så håper som sagt det ikke blir hos deg. Det er ikke helt krise om bli det eller da medisinen virker bra rinexin heter den for mennesker med tett nese osv.

Skrevet

Toya ble sterilisert når hun var 8 år. Hun har fått dårligere pels (mer underull) og legger lettere på seg. Bortsett fra dette har jeg ikke merket noe forskjell. Ikke er hun blitt lat eller lekkasjer.

Hun er nå 12,5 år

Skrevet

Takk :) Slenger med ett nytt spørsmål til dere også. Snakket nettopp med dyrlegen, han hadde fått svar på de to svulstene i juret de også fjerna samtidlig. De var ondartet :no: Men de hadde fått "rene" snitt på de. Det minsket sjansen for at kreften hadde spredd seg, men som han sa, de kunne ikke være helt sikre. Fikk beskjed om å følge med i framtida. Mest vanlig var vist at det spredde seg til lunger, nyrer og lever. Men fikk ikke høre noe spesielt med symptomer annet enn vansker med å puste. Noen som har erfaring? Hva merker jeg om den er spredd seg?

Skrevet

Toya ble sterilisert når hun var 8 år. Hun har fått dårligere pels (mer underull) og legger lettere på seg. Bortsett fra dette har jeg ikke merket noe forskjell. Ikke er hun blitt lat eller lekkasjer.

Hun er nå 12,5 år

Mer underull fordi hun ble kastrert, eller fordi hun ble eldre?

  • 2 weeks later...
Skrevet

Livet etter operasjonen ble ikke som vi hadde tenkt.. Hun ble aldri noe bedre. Spiste ikke, drakk ikke og hadde tydelig vondt. Fikk også bukspyttkjertelbetennelse. Så i dag valgte vi å la henne slippe og håper hun har det bedre der hun er nå. Siste dagene har vært forferdelig. I tillegg til dette hadde hun også motsatt reaksjon på den beroligende sprøyta hun først fikk, aldri sett en slik reaksjon før. De intense og konstante hylene stikker i hjerte mitt. Aldri mer skal jeg være med på en avlivning på vetrinærkontoret.

Skrevet

Livet etter operasjonen ble ikke som vi hadde tenkt.. Hun ble aldri noe bedre. Spiste ikke, drakk ikke og hadde tydelig vondt. Fikk også bukspyttkjertelbetennelse. Så i dag valgte vi å la henne slippe og håper hun har det bedre der hun er nå. Siste dagene har vært forferdelig. I tillegg til dette hadde hun også motsatt reaksjon på den beroligende sprøyta hun først fikk, aldri sett en slik reaksjon før. De intense og konstante hylene stikker i hjerte mitt. Aldri mer skal jeg være med på en avlivning på vetrinærkontoret.

Nei, fy søren så vondt å høre om. :( Det var jo ikke sånn det skulle ende... :hug::console:

Skrevet

Gry ble kastrert for 1 år siden nå pga veldig store gemyttendringer i forbindelse med løpetid osv.

Vi har merket STORE forandringer i gemyttet. Hun er blitt en langt tryggere hund og all usikkerheten vi hadde med løpetid er blitt borte. Hun er tryggere på seg selv og på folk og ja, generelt alt er bedre nå.

Ingen problemer med overvekt. Dette justerer jo jeg i all hovedsak. Regner med jeg vil merke forskjell i pelsen etterhvert, men det gjør jeg jo uansett siden vi nå barberer henne ned i sommerhalvåret (pga allergi).


Bridie har heller ingen problemer med overvekt. Kun fått en mer fluffy/ullete pels enn hun hadde før. Ellers lite forandringer på henne. Hun ble kastrert da hun var 3 år pga hyppige/ustabile løpetider og etterhvert livmorbetennelse.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...