Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Prøvde å lete etter tråder som handlet om kastrering av tisper, men fant ikke så mye. Mulig jeg er dårlig til å lete :innocent: Men uansett, tispa mi ble operert for 4 dager siden og fjernet livmor og eggstokkene. Derfor tenkte jeg å høre litt med dere om har erfaring med kastrerte tisper, hva dere mener er fordeler og ulepmer, positivt og negativt? Når merket dere forandringer på hunden, og når begynte dere å merke det?

Skrevet

Altså, nå ble storpuddelen min kastrert i hui og hast fordi hun hadde livmorbetennelse, men etter operasjonen har vi ikke lagt merke til noen fysiske eller psykiske forandringer, selv om vi ble forespeilet at hun kunne bli overvektig. Heldigvis regulerer hun matinntaket sitt like godt i forhold til at hun egentlig må spise mindre nå enn tidligere. :)

Skrevet

Ja, du er dårlig på å leite. ;) Skal se om jeg finner de to trådene jeg tenker på når jeg kommer hjem.

Håper det går bra med frøkna di! :flowers:

Haha, jaja :P Takk, gjerne!

Hun var veldig sliten etter operasjonen, og så var det jo så vondt å ligge. Så det resulterte i at hode og brystkassa låg på gulvet og rompa til værs! Hun fjernet to jursvulster også da.

Når dyrlegen åpenet buken på henne, var vist livmora voldsomt stor til å være på denne tiden(midt i mellom to løpetider). Noen som har opplevd det før? Hun har forandret seg i det siste, dårlig matlyst og dermed gått ned i kilo, blitt sur mot andre hunder og er slapp. Ser ut som ett vandrende skjellet, er 62 cm høy og veier nå 17 kg. Dyrlegen mente alt dette hadde med det hormonelle å gjøre, så håper det kommer i "balalse" nå som hun er kastrert :)

Skrevet

Jeg har kastrert to tisper oppi gjennom årene, men ikke merket noen andre forandringer enn mer pels og lett for å legge på seg. Ikke noe på gemyttet.

Skrevet

Min forrige tispe ble kastrert og hun kom seg raskt etter operasjonen. Etter en uke var alt nesten som normalt. Det eneste jeg la merke til forskjell var at hun la på seg og det var vanskelig å holde vekten nede. Men flott å slippe løpetiden da, når man har hannhund også. (men hun ble kastrert pga betente jur cyster)

Skrevet

Hei! Prøvde å lete etter tråder som handlet om kastrering av tisper, men fant ikke så mye. Mulig jeg er dårlig til å lete :innocent: Men uansett, tispa mi ble operert for 4 dager siden og fjernet livmor og eggstokkene. Derfor tenkte jeg å høre litt med dere om har erfaring med kastrerte tisper, hva dere mener er fordeler og ulepmer, positivt og negativt? Når merket dere forandringer på hunden, og når begynte dere å merke det?

Hva slags forandringer tenker du på? Er ikke alle tisper som forandrer seg. Min ble kastrert for 1 mnd siden, og hun var i storform etter et par dager igjen.

Skrevet

Hva slags forandringer tenker du på? Er ikke alle tisper som forandrer seg. Min ble kastrert for 1 mnd siden, og hun var i storform etter et par dager igjen.

Tenkte på det med at flere legger på seg og forandring av adferd. Har aldri hatt ei tispe som har blitt kasterert, men hører det er flere som snakker om forandring i adferd, og da i både positiv og negativ retning.

Skrevet

Mi måtte kastreres for 2.5 år siden pga lukket livmorbetennelse. Da var hun 5 år. Har ikke merket noen adferds endringer og synes det er ganske så kjekt slippe løpetid egentlig. Hehe. Derimot fikk hun urin lekkasjer veldig raskt etter inngrepet da. Når hun lå sov/ hvilte seg. I starten kom det hver andre mnd. Så ble det bare ofte og oftere. Prøvde i 2 år uten noen medisin men,på slutten i sommer ble det lekkasjer hver dag. Startet så på en medisin uten mye bivirkninger som hun må gå på resten av livet. Ingen lekkasjer etter startet på den. 2 år etter inngrepet gikk såret faktisk opp!! Måtte stiftes sammen og fikk antiboitika. Det er ikke vanlg da!

Skrevet

Mi måtte kastreres for 2.5 år siden pga lukket livmorbetennelse. Da var hun 5 år. Har ikke merket noen adferds endringer og synes det er ganske så kjekt slippe løpetid egentlig. Hehe. Derimot fikk hun urin lekkasjer veldig raskt etter inngrepet da. Når hun lå sov/ hvilte seg. I starten kom det hver andre mnd. Så ble det bare ofte og oftere. Prøvde i 2 år uten noen medisin men,på slutten i sommer ble det lekkasjer hver dag. Startet så på en medisin uten mye bivirkninger som hun må gå på resten av livet. Ingen lekkasjer etter startet på den. 2 år etter inngrepet gikk såret faktisk opp! Måtte stiftes sammen og fikk antiboitika. Det er ikke vanlg da!

Det har jeg også tenkt på, siden hunden er over 8 år nå. Er det vanlig å få problemer med det relativt fort etter operasjonen eller går det gjerne noen år?

Skrevet

Tenkte på det med at flere legger på seg og forandring av adferd. Har aldri hatt ei tispe som har blitt kasterert, men hører det er flere som snakker om forandring i adferd, og da i både positiv og negativ retning.

De jeg kjenner som er kastrert har ikke endret atferd. Og legger de på seg lettere er det bare å kutte ned på maten eller trimme mer :) Tror generelt tisper endrer adferd mindre etter kastrering enn hannhunder. Hvor gammel er tispen din?

Når det gjelder urinlekkasje så er jeg et stort spørsmålstegn nå. Her (UK) er 95% av tispene kastrert, og ingen (!) jeg har snakket med har opplevd det problemet. Jeg har jobbet på veterinærklinikk her 1 år nå, og veterinærene sier det er et sjeldent problem. Risiko ja, men veldig liten. Så hvorfor er dette problemet større i Norge ? Er det større i Norge? Eller kan det ha en sammenheng med at tisper som kastreres i Norge oftest er eldre? Bare lufter litt tanker, ikke meningen å kuppe tråden :)

Skrevet

Tror begge deler er vanlig :) gikk veldig raskt her da rundt 2-3 mnd etter oprasjonen. Hun ble jo så fra seg når merket det også stakkars,ikke lite som kom akkorat! Fikk det masse når var på besøk også så til slutt kjøpte jeg egen madrass hun måtte ha med bort på besøk. Jeg leste faktisk en gang at det var ganske så vanlig til Settere, hun her er jo mest Gordon Setter og litt Labrador. Veldig deilig slippe det nå. Krysser fingrene for at frøkena di ikke får det da :)

Skrevet

Teserere: jeg vet av flere som er kastrert kun mi som fikk lekkasjer! Min flaks med hunder det! Hehe. Ialefall sært at såret åpnet seg etter to år da!! Ingen dyrleger hadde sett noe sånnt før. Meget mulig det blir lettere for lekkasjer når de er eldre når kastreres. For lukke musklen blir jo dårligere.

Skrevet

De jeg kjenner som er kastrert har ikke endret atferd. Og legger de på seg lettere er det bare å kutte ned på maten eller trimme mer :) Tror generelt tisper endrer adferd mindre etter kastrering enn hannhunder. Hvor gammel er tispen din?

Når det gjelder urinlekkasje så er jeg et stort spørsmålstegn nå. Her (UK) er 95% av tispene kastrert, og ingen (!) jeg har snakket med har opplevd det problemet. Jeg har jobbet på veterinærklinikk her 1 år nå, og veterinærene sier det er et sjeldent problem. Risiko ja, men veldig liten. Så hvorfor er dette problemet større i Norge ? Er det større i Norge? Eller kan det ha en sammenheng med at tisper som kastreres i Norge oftest er eldre? Bare lufter litt tanker, ikke meningen å kuppe tråden :)

Det virket som det er ganske vanlig her til lands, og når du sier det er et så lite problem hos dere kan man jo begynne å tenke. Veldig rart egentlig. Men det kan jo være som du sier, at de er eldre når de kastreres her.

Hun er over 8 år. Da er det kanskje mulig det blir ett problem hos oss, men vi ha jo håpe på at det ikke blir det :)

Gåsa: Veldig uheldig med at såret åpna seg. Håper det gikk i orden oss dere senere :)

Skrevet

Jepp det gikk da bra etter en stund takk :) vet av flere hunder som var eldre enn mi når måtte kastreres. Uten at de har fått lekkasjer så håper som sagt det ikke blir hos deg. Det er ikke helt krise om bli det eller da medisinen virker bra rinexin heter den for mennesker med tett nese osv.

Skrevet

Toya ble sterilisert når hun var 8 år. Hun har fått dårligere pels (mer underull) og legger lettere på seg. Bortsett fra dette har jeg ikke merket noe forskjell. Ikke er hun blitt lat eller lekkasjer.

Hun er nå 12,5 år

Skrevet

Takk :) Slenger med ett nytt spørsmål til dere også. Snakket nettopp med dyrlegen, han hadde fått svar på de to svulstene i juret de også fjerna samtidlig. De var ondartet :no: Men de hadde fått "rene" snitt på de. Det minsket sjansen for at kreften hadde spredd seg, men som han sa, de kunne ikke være helt sikre. Fikk beskjed om å følge med i framtida. Mest vanlig var vist at det spredde seg til lunger, nyrer og lever. Men fikk ikke høre noe spesielt med symptomer annet enn vansker med å puste. Noen som har erfaring? Hva merker jeg om den er spredd seg?

Skrevet

Toya ble sterilisert når hun var 8 år. Hun har fått dårligere pels (mer underull) og legger lettere på seg. Bortsett fra dette har jeg ikke merket noe forskjell. Ikke er hun blitt lat eller lekkasjer.

Hun er nå 12,5 år

Mer underull fordi hun ble kastrert, eller fordi hun ble eldre?

  • 2 weeks later...
Skrevet

Livet etter operasjonen ble ikke som vi hadde tenkt.. Hun ble aldri noe bedre. Spiste ikke, drakk ikke og hadde tydelig vondt. Fikk også bukspyttkjertelbetennelse. Så i dag valgte vi å la henne slippe og håper hun har det bedre der hun er nå. Siste dagene har vært forferdelig. I tillegg til dette hadde hun også motsatt reaksjon på den beroligende sprøyta hun først fikk, aldri sett en slik reaksjon før. De intense og konstante hylene stikker i hjerte mitt. Aldri mer skal jeg være med på en avlivning på vetrinærkontoret.

Skrevet

Livet etter operasjonen ble ikke som vi hadde tenkt.. Hun ble aldri noe bedre. Spiste ikke, drakk ikke og hadde tydelig vondt. Fikk også bukspyttkjertelbetennelse. Så i dag valgte vi å la henne slippe og håper hun har det bedre der hun er nå. Siste dagene har vært forferdelig. I tillegg til dette hadde hun også motsatt reaksjon på den beroligende sprøyta hun først fikk, aldri sett en slik reaksjon før. De intense og konstante hylene stikker i hjerte mitt. Aldri mer skal jeg være med på en avlivning på vetrinærkontoret.

Nei, fy søren så vondt å høre om. :( Det var jo ikke sånn det skulle ende... :hug::console:

Skrevet

Gry ble kastrert for 1 år siden nå pga veldig store gemyttendringer i forbindelse med løpetid osv.

Vi har merket STORE forandringer i gemyttet. Hun er blitt en langt tryggere hund og all usikkerheten vi hadde med løpetid er blitt borte. Hun er tryggere på seg selv og på folk og ja, generelt alt er bedre nå.

Ingen problemer med overvekt. Dette justerer jo jeg i all hovedsak. Regner med jeg vil merke forskjell i pelsen etterhvert, men det gjør jeg jo uansett siden vi nå barberer henne ned i sommerhalvåret (pga allergi).


Bridie har heller ingen problemer med overvekt. Kun fått en mer fluffy/ullete pels enn hun hadde før. Ellers lite forandringer på henne. Hun ble kastrert da hun var 3 år pga hyppige/ustabile løpetider og etterhvert livmorbetennelse.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...