Gå til innhold
Hundesonen.no

Mye hund i lite format?


Mackenzie
 Share

Recommended Posts

Vel, jeg kjenner veldig på savnet etter Spès og det å ha hund for tiden. Det er enda en stund til jeg blir å skaffe meg hund, og jeg er fremdeles ikke sikker på om det blir i studietiden eller ikke. Men mens jeg utålmodig venter på at tiden er moden så tenker jeg endel på hvilken rase jeg skal velge. Det jeg vet er at jeg helt klart kan tenke meg en liten hund av praktiske årsaker. Enklere når det kommer til å reise rundt, enklere når det kommer til å bo i en liten leilighet, osv.

For å komme med en liste med kriterier:

- Liten hund, helst litt under 8 kg (så den kan være med i kabinen på fly hvor 8kg er vektgrensen, MED bur)
- Kunne være med på fjellturer uten å må bli dullet med (utover å muligens bli bært over de verste elevene o.l.)
- Uten utpreget jaktinstinkt
- Minimalt med lyd

- Ikke ha spesielt stor radius når den går løs
- Ikke skeptisk til mennesker (altså, i utgangspunktet gjør det meg ingenting at bikkja overser mennesker den ikke kjenner, MEN mange av de rasene som har i standarden at de er reserverte over fremmede bikker gjerne over til å bli hakket for mye skeptiske, og det vil jeg unngå)

Hovedgreia er at jeg ikke kan tenke meg noen "veskehund" som må dulles med eller er pinglete. Den må kunne være med på det som skjer, om det er en 7dagers fjelltur med 7 timer gåing i ulendt terreng, skiturer, eller noe helt annet. Jeg kommer forøvrig ikke til å drive med noe hundesporter som konkurranse, men alt er av interesse som aktivisering og for morro skyld. Derfor er det gøy om hunden er litt "på", men det er altså ikke lydighetschampionat vi går for.

Har dere noen tanker? Jeg har jo noen, egentlig flere om hva jeg ikke kan tenke meg enn andre veien - men det er jo morsommere å se hva dere tenker uten at jeg legger noen føringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

My job here is done

Om heeleren anbefales, så kan nok også dvergpinscher anbefales. Den passer på de aller fleste kriteriene dine, med unntak på lyd. De varsler, men skal ikke være gneldrebikkjer. Samme type bjeffing som

Pushe mer Papillon på deg! Også noen fristende bilder Baby Blondie Blondie på fjelltur i Hardanger ' Demonstrerer at man kan da vasse gjennom ganske dypt vann, selv om man er lite

Posted Images

PAPILLON! :D Eller, den stryker på lyd, da... Du kan nok trene det bort til en viss grad, men det er en rase med lyd i. De fleste jeg kjenner er jo ikke slik at de gneldrer på alt og ingenting, men det er ganske intens varsling på døra.
De fleste papilloner er ganske sosiale, en del er reserverte i den forstand at de ikke buser frem for å hilse på alt og alle, en papillon skal ikke være redd andre mennesker.

Jeg trives definitivt med mitt valg av rasen. Lydbiten begraves under alt det andre positive :wub: De er elskbare, retten og sletten!
Kopierer bare litt fra tråden til Enits:


Mentaliteten er litt opp og ned på papillon føler jeg. Noen er ganske nervøse og skvetne av seg, mens andre er tøffe og mer frempå og ting preller mer av. Med god research vil det nok ikke være vanskelig å finne de som er mer frempå og mindre nervøse. Jeg er i alle fall ganske fornøyd med papillon, og det blir definitivt fler i hus etterhvert. Glade, sporty, morsomme og tilpasser seg relativt fort. Glad i mental aktivisering, men går ikke på veggen om det ikke blir hver eller annenhver dag heller for å si det sånn.
Den aller største ulempen er definitivt lyd. Jeg begynte med en gang å jobbe med å få bort lyden, men har foreløpig ikke klart å få bort så mye som jeg ønsker. Har fått redusert litt slik at hun slutter litt raskere, men ja.. Nå var hundene hos oppdretter ganske bjeffete av seg også, da. Gamle folk som hører dårlig :P Men jeg tror at med en papillon må du være forberedt på å få en del lyd. Ikke lyd som i at de gneldrer på alt og ingenting (det er ikke min oppfatning i alle fall), men varsling når det kommer folk.

En annen ting å være obs på er miniatyr-""syndromet"" - med f.eks. det som nevnes med biting. Khela har aldri bitt, og jeg kan ikke få meg til å tro at hun gjør det heller. Hun har vært i situasjoner hvor jeg ville egentlig sett på det som lite overraskende om hun hadde bitt, men hun viker bort i stedet. I mine øyne har dette med sosialisering å gjøre, samtidig litt arv.

Khela elsker barn og er veldig tålmodig. Hennes måte å si fra om at det er nok er ved å trekke seg unna eller gå til meg. Ikke så glad i menn, men det er fordi hun ble tidlig skremt av brodern dessverre. Hun er glad i mennesker generelt, men hun er ikke gal etter å hilse på alle hele tiden. Litt reservert, og det er for min del bare en fordel så lenge hun tåler mennesker etter å ha blitt litt mer kjent med dem. Viser aldri aggressive tendenser i det hele tatt. Alle hundene til oppdretteren var pittelitt reserverte, men elskelige, sosiale og glade hunder med en gang de fikk snust litt.

Ang klær, så har jo ikke papillon underull. Men jeg kler ikke på Khela før det er rundt -10 eller mer. Blir fort kald på potene da, så sokker brukes tidligere. Her varierer det også hvor vidt de gidder å gå i dårlig vær. Khela er dust når det regner, da går hun saakte og er pjusk. Men syns de tørker relativt fort heldigvis!


Blondie er fæl på varsle på lyder, spesielt ringerklokken. De ble jo avlet for å varsle om "inntrengere". Likevel er hun veldig snill i leiligheten :) Jeg bor i blokk med 5 andre, og det er masse blokker ved siden av oss, mange folk som går forbi daglig utenfor vinduet (hun har liggeplass i vinduskarmen) og folk som går inn og ut av blokken. Så lenge jeg er hjemme er hun helt stille, men jeg har hørt fra naboene at hun bjeffer litt av og til, men ikke noe som plager dem :) Det er jo en treningssak. Oppdretteren min hadde før noe med 30 papilloner og kun 2-4 stk av dem bjeffet, og det var hunder hun hadde fått tilbake av tidligere valpekjøpere, altså hunder hun selv ikke hadde oppdratt.


Ooog en annen tråd:

Sjelden jeg må hjelpe min papillon på noen måte (kan egentlig ikke komme på når jeg noen gang har måttet hjelpe henne). Hun klarer seg mange ganger bedre i ulendt terreng enn jeg som hekter meg fast i kratt og sklir av store steiner i et uheldig øyeblikk. Hun er med på joggeturer og krevende fjellturer sammen med alaska huskyen min helt uten problemer.


Og hallo, hvem kan vel motstå noe sånt? :wub::wub::wub:

521572_10150794939210141_1320548888_n.jp

554062_10151750880130141_147570785_n.jpg

425933_10150704769955141_1670450187_n.jp

1004547_10151890785245141_1775441955_n.j

1375141_10151890783870141_1990968827_n.j

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som i Lancashire Heeler? Den rasen vet jeg veldig lite om, vil du fortelle mer om hvorfor du tenker den kunne passet? :)

Jeg vet neppe like mye som diverse andre her inne, husker ikke i farta nickene, men de kommer nok rækende inn etterhvert.

Min erfaring med Heeleren er at det er en kjempeenergisk hund i et lite skall. De Heelerne med litt lengde på beina ser hverken ut som en dachs eller en stor hund, de er rett og slett vakre små hunder :) De jeg har møtt (6-7 stk ca-ish, oppdretterbesøk og hunder i alle aldre) har vært kjempesosiale, modige hunder med mulighet for å være løse. Litt jaktinnstinkt har de, men det har nå en gang labradoren min og - og mange andre hunder ;) For meg med krav som at en hund skal være sosial, til å stole på, aktiv og solid i psyken er heeleren et meget reellt valg om jeg skulle få lyst på en mini-hund. Ikke takler jeg lyd heller, og de aksepteres også på det punktet :)

Det eneste du bør være OBS på er å være ukritisk i valg av oppdretter. En del Heelere i Nord har blitt avlivet pga forskjellige sykdommer, om det er arv eller uhell på uhell i kombinasjonene har jeg ikke satt meg inn i. Finn noen som gjør godt forarbeid og sjekker bikkjene i huet og ræva før avl (nå gjorde egentlig de fleste som fikk syke hunder det da, så det skal sies. Tror mye var uflaks).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om heeleren anbefales, så kan nok også dvergpinscher anbefales.

Den passer på de aller fleste kriteriene dine, med unntak på lyd. De varsler, men skal ikke være gneldrebikkjer. Samme type bjeffing som DSG og dvergschnauzer.

De har jaktinstinkt, men liten radius. Alle mine har vært kjempe greie å ha løs, behøver egentlig ikke innkalling på dem, siden de alltid er i nærheten.

Det er en frisk rase, men finnes også en del dårlig gemytt, så man må være nøye med oppdretter. De skal være glad i, eller uinteressert i folk. Samme som papillon.

Har postet denne bildeserien en gang før, men tillater meg å spille skittent en gang til... :innocent:

Må vel bidra med litt fristebilder av dvergpinscher også da... :ahappy:

De obligatoriske valpebildene :P

56b6eb12f1c511e19e5e22000a1c866d_7.jpg

180e48a48e7b11e18cf91231380fd29b_7.jpg

Men de er supersøte som voksne også :wub:

d6b5fa729a2411e1b10e123138105d6b_7.jpg

039f9cc4f2b211e18159123138178971_7.jpg

God plass i flybag, til og med plass til to :innocent:

b265cc3ed32611e1a9d522000a1e8a7c_7.jpg

Tørker på 5 min etter bad :yes:

51da376ed1ec11e18c26123138203b41_7.jpg

Og så de kan smile :D

85f04da68db611e18bb812313804a181_7.jpg

Se så fine :ahappy:

4da24322f2a611e29cc922000aaa090c_7.jpg

395b785cc76311e283d022000aaa0956_7.jpg

03db7806c6a711e2afd022000aaa0950_7.jpg

92a22574b33511e288f622000a1fbc72_7.jpg

0070afdafd9c11e1a77f22000a1e9bf7_7.jpg

Og så har de sovehjerter :wub:

12b9412294cc11e180d51231380fcd7e_7.jpg

87701f8a131211e2b17a22000a1de28c_7.jpg

2672bdd4f08811e1afba1231380fc0f9_7.jpg

4883c1aa068311e29b6b22000a1e9e0a_7.jpg

4b512f7e8f5711e1af7612313813f8e8_7.jpg

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet neppe like mye som diverse andre her inne, husker ikke i farta nickene, men de kommer nok rækende inn etterhvert.

Min erfaring med Heeleren er at det er en kjempeenergisk hund i et lite skall. De Heelerne med litt lengde på beina ser hverken ut som en dachs eller en stor hund, de er rett og slett vakre små hunder :) De jeg har møtt (6-7 stk ca-ish, oppdretterbesøk og hunder i alle aldre) har vært kjempesosiale, modige hunder med mulighet for å være løse. Litt jaktinnstinkt har de, men det har nå en gang labradoren min og - og mange andre hunder ;) For meg med krav som at en hund skal være sosial, til å stole på, aktiv og solid i psyken er heeleren et meget reellt valg om jeg skulle få lyst på en mini-hund. Ikke takler jeg lyd heller, og de aksepteres også på det punktet :)

Det eneste du bør være OBS på er å være ukritisk i valg av oppdretter. En del Heelere i Nord har blitt avlivet pga forskjellige sykdommer, om det er arv eller uhell på uhell i kombinasjonene har jeg ikke satt meg inn i. Finn noen som gjør godt forarbeid og sjekker bikkjene i huet og ræva før avl (nå gjorde egentlig de fleste som fikk syke hunder det da, så det skal sies. Tror mye var uflaks).

Av det du beskrier så høres Heeleren absolutt aktuell ut. Skal undersøkes nærmere :)

Om heeleren anbefales, så kan nok også dvergpinscher anbefales.

Den passer på de aller fleste kriteriene dine, med unntak på lyd. De varsler, men skal ikke være gneldrebikkjer. Samme type bjeffing som DSG og dvergschnauzer.

De har jaktinstinkt, men liten radius. Alle mine har vært kjempe greie å ha løs, behøver egentlig ikke innkalling på dem, siden de alltid er i nærheten.

Det er en frisk rase, men finnes også en del dårlig gemytt, så man må være nøye med oppdretter. De skal være glad i, eller uinteressert i folk. Samme som papillon.

*klippe altfor søte bilder*

Det der er skittent spill! :aww: *skriver opp på til vurdering-lista* :lol:

Sånn for å oppklare litt også så gjør det meg egentlig ingenting med litt varsling når det ringer på døra og sånt noe. Men det må gi seg forholdsvis fort. Gneldring på alt og ingenting derimot, det er ikke ok. Særlig med tanke på at fremtidig bosituasjon antakeligvis innebærer leilighetskomplekser/blokk og tynne vegger, som student.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom det ikke er veldig viktig og kunne ha hunden med inn på flyet så passer sheltie veldig godt til de kravene :)

Det er nettopp det jeg er litt usikker på - hvor mye jeg skal vektlegge det. For jeg tenker egentlig at dersom det skal være mulig å kombinere utenlandsstudier med hund så er det temmelig viktig. Mye greiere for hunden å være med i kabinen enn lasterommet, og da blir det lettere for meg å reise hjem i ferier o.l., med litt bedre samvittighet over hundens opplevelse av det.

Ellers er sheltien aktuell ja, har jo litt erfaring med den og liker den som rase ellers :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første jeg tenker på når jeg hører "mye hund i lite format" er de små terrierene. Norfolk/wich, skotte, westie, cairn... Hardføre og energiske hunder som er med på det meste. Trenger overhodet ikke dulling, og har en praktisk størrelse. Dog har noen av dem kanskje mer jaktinstinkt enn du ønsker?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om heeleren anbefales, så kan nok også dvergpinscher anbefales.

Den passer på de aller fleste kriteriene dine, med unntak på lyd. De varsler, men skal ikke være gneldrebikkjer. Samme type bjeffing som DSG og dvergschnauzer.

De har jaktinstinkt, men liten radius. Alle mine har vært kjempe greie å ha løs, behøver egentlig ikke innkalling på dem, siden de alltid er i nærheten.

Det er en frisk rase, men finnes også en del dårlig gemytt, så man må være nøye med oppdretter. De skal være glad i, eller uinteressert i folk. Samme som papillon.

Har postet denne bildeserien en gang før, men tillater meg å spille skittent en gang til... :innocent:

*Hjelpe litt til for å overtale om at det er DP det må bli* :aww:

1710830-10-1371389681291-n400.jpg

1710830-10-1371389650442-n400.jpg

1710830-10-1371389630138-n400.jpg

1710830-10-1371389619504-n400.jpg

1710830-11-1368919936481.jpg

1005373_10151983475650734_333456193_n.jp

1377429_10151951018375734_142667218_n.jp

971885_10151776438465734_839010159_n.jpg

De er forresten veldig koselige når de/du sover :wub:

389606_10151672735030734_1574448647_n.jp

1016344_10151694033355734_992896894_n.jp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er noen av de heelerene som er avlivet i Norge pga sykdom importer, men, har nå vært en og annen som er avlivet fra norske oppdrettere også, men arveligheten av årsaken er ikke kartlagt, og det har ikke vært flere tilfeller av det samme.

Men, det er riktig som Kanger skriver, at man ikke skal være ukritisk i valg av oppdretter, men dette gjelder ikke bare i Norge, men i andre land hvor rasen avles frem også. Det jeg ser pr i dag, er at genpolen stadig reduseres pga at man ikke tenker lengre enn nesa rekker når man skal avle, og man er for dårlig til å sjekke linjer, hva som ikke bare ligger på ens egne hunder, men også andres. Og, man kan risikere at en og annen oppdretter blir å bite seg litt i halen etter hvert, kanskje spesielt nå når Mattilsynet strammer inn og man fra 2014 ikke lenger får tatt inn valper under 3 mnd.

Rasen er pr i dag ikke godkjent av FCI, men søknad ble sendt inn i Mai 2013, og vi venter spent på svar. Rasen kan stilles, men vi får ikke gå i gruppa på NKK utstillinger. Rasen når sjelden frem i grupperinger, men, en engelsk hanne ble for litt siden BIS i Finland.

Som Kanger skriver, er det en sosial rase, jeg har enda til gode å ha møtt på en heeler med dårlig gemytt som er aggressiv mot mennesker, men har truffet noen som er reserverte. Så, greit å ta hensyn til linjer der også, i tillegg til enkelte med samkjønnsaggressjon, selv om disse etter min mening, er i fåtall.

Når så det er skrevet, så vil jeg nå si at heeleren er en hund som fint vil tåle 7 dager på fjellet om du ønsker det. Den tåler også 7 dager i sofaen. Den er lettlært, har lite jaktinnstinkt, den har noe lyd da, og du kan risikere å få en om veier mer enn 8 kg.

Dersom du har tenkt deg på Dogs4All, vil det søndag være 15 stykker som skal stilles, det vil være heelere å hilse på begge dager, da raseklubben skal ha stand. Lørdag kan du også se en heeler i agility.

Jeg har aldri sett en heeler som ligner dachs, men, har sett flere som har mer corgiepreg og er, etter min mening, for kortbeinte og tunge i kroppen. Heeleren skal kunne følge kyr i ulendt terreng, og det er vel et par hunder jeg har truffet som nok vil slite med dette.

Heelerkull (ikke oppdatert med bilder på en stund, men albumet på facebook er åpent)

post-6760-0-69331700-1384153944_thumb.jp
Denne er fortsatt for salg ;)

post-6760-0-87703700-1384154127.jpg

post-6760-0-43045900-1384154146.jpg

Spør om du lurer på noe, for jeg vet ikke hva mer jeg skal skrive akkurat nå.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På utenlandsreiser så får man ikke lov til å ha hunden med i kabinen, alle må i lasterommet - uansett størrelse ;) (I alle fall med Norwegian, truuur det stemmer for SAS også, men de har ikke flydd til studiestedet mitt før veldig nylig så har ikke fått testa de ut)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På utenlandsreiser så får man ikke lov til å ha hunden med i kabinen, alle må i lasterommet - uansett størrelse ;) (I alle fall med Norwegian, truuur det stemmer for SAS også, men de har ikke flydd til studiestedet mitt før veldig nylig så har ikke fått testa de ut)

Man kan ha med hund i kabinen på utenlandstur med SAS, vet ikke om det gjelder alle land da. Tror ikke det er lov å ha hund i kabinen til feks Storbritannia. Men jeg har hatt med hund i kabinen til København, gikk veldig greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan ha med hund i kabinen på utenlandstur med SAS, vet ikke om det gjelder alle land da. Tror ikke det er lov å ha hund i kabinen til feks Storbritannia. Men jeg har hatt med hund i kabinen til København, gikk veldig greit.

Kanskje det er noe "innenfor norden"-greier?

Men er jo uansett veldig greit med en liten hund når man skal reise. Merker jeg blir litt sliten når jeg skal ut å fly med en på 12kg og en på nærmere 40kg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På utenlandsreiser så får man ikke lov til å ha hunden med i kabinen, alle må i lasterommet - uansett størrelse ;) (I alle fall med Norwegian, truuur det stemmer for SAS også, men de har ikke flydd til studiestedet mitt før veldig nylig så har ikke fått testa de ut)

Jeg tror det varierer på selskap.

Og når det gjelder "mye hund i lite format" så tror jeg en hund blir det du gjør den til. Om du kjøper en chihuahua så kan den være med på det meste som en stor hund kan.

Om du skal ha dp må du forresten ha tispe om du skal være noenlunde sikker på å få den under 8 kg. Det er mange hanner som er ganske store.

Ellers er schipperke en liten tøff hund som jeg har fått veldig sansen for. Kjenner tre som går rally, og de er utrolig herlige! Eller hva mer løwchen? Molly har valper nå. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skal sies at jeg ikke kjenner til rasen som helhet, men du mer eller mindre beskriver min mors havanais (Lilly).

Liten hund, helst litt under 8 kg - Lilly er ei nett tispe på ca. 4-5 kg. Det er jo forskjeller, men normal størrelse er vel rundt 4-7 kg(?).
Kunne være med på fjellturer uten å må bli dullet med - Som du sier, over store elver må hun nok løftes, det samme gjelder enkelte steder med bratte partier hvor hun ikke får feste til å komme seg videre. Det er imidlertid sjelden, som regel spretter hun rundt som en fjellgeit og skal helst klare seg selv. Lengde på turen, både i km og timer, har ingenting å si.
Uten utpreget jaktinstinkt - Ikke jaktinnstinkt
Minimalt med lyd - Aldri hørt henne bjeffe. De har såklart jobbet med det, men det har aldri vært noe problem.
Ikke ha spesielt stor radius når den går løs - Får sine raptuser hvor hun spinner rundt i skogen, men holder seg ALLTID i nærheten.
Ikke skeptisk til mennesker - Stikk motsatt vil jeg si! Veldig glad i mennesker, men velger selv når og om hun vil kose.

Det er vel sheltie du har hatt tidligere(?), så pelsstell er kanskje ikke noe som skremmer deg helt? Lilly klippes 3-4 ganger i året av moren min, og dusjes/pelsstelles en gang i uka. Hun kles på ved voldsomt regnvær når det ellers er kaldt i lufta, og når hun er ute i snøen da hun veldig lett får snøballer i pelsen.

Når det gjelder trening så har jeg ikke så mye å komme med, fordi moren min ikke trener noe spesielt med henne og jeg derfor ikke har noe erfaring. De gikk valpekurs, og har ellers tatt den grunnleggende lydigheten hjemme. Hun er ikke "på" sånn som jeg vil si at min toller er PÅ akkurat, men hun er "på" på sin nøkterne måte. Hun får definitivt ikke gjøre som hun vil i hverdagen, og er veldig lydhør når det gjelder beskjeder som blir gitt. Hun kan noen få triks, og av det lille jeg har sett så ser det ut til at hun liker det veldig godt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du skal ha dp må du forresten ha tispe om du skal være noenlunde sikker på å få den under 8 kg. Det er mange hanner som er ganske store.

Min DP er forholdsvis stor i forhold til de andre DP'ene jeg har møtt, og når jeg føler han er "slik jeg vil ha han", så veier han 6 kg. Da er han altså både høyere, bredere og mer muskuløs enn de andre jeg kjenner. I følge FCI skal en DP være 4-6 kg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første tanke var dvergpinscher! :D Har egentlig ingen særlig erfaring med det, møtt noen få så vidt, men ut i fra hva jeg har lest av info og erfaringer til andre så syns jeg de virker som kule hunder som kan bli med på det meste! Jeg foretrekker egentlig stor hund, men hvis jeg skulle skaffet meg liten hund for å si det slik, er DP noe jeg da hadde vurdert!

Sånn ellers kunne jo kanskje schipperke vært noe? Vi overtok en omplasseringshund av denne rasen, men dessverre hadde han allerede lagt på seg uvaner og slikt som var vanskelig (mer eller mindre umulig?) å avvenne, noe som dessverre gjorde at han ikke passet inn i vår flokk. Uansett, dette var en tøff liten kar som gladelig ble med på tur, lærte seg triks og syns agility var gøy (fikk bare prøvd litt så var enda i startfasen med han), og er egentlig en rase jeg liker godt sånn sett. Dessverre tror jeg de kan ha en del lyd i seg? Han vi hadde varslet veldig når noen kom hjem og ga ikke seg så lett, men om det er noe som er normalt for rasen eller om det gjaldt liksom i han sitt tilfelle vet jeg ikke :P Denne hunden hadde blitt behandlet som et lite barn før tidligere eiere fikk barn (han visste skeptisk ovenfor barnet når det begynte å gå, derfor omplassering), så han var veldig eiersyk og slikt i startet - selv på ting som ikke var hans eller kom fra hans tidligere hjem. Også syns jeg personlig at han lett fikk en slags "ekkel" holdning, likte f.eks ikke at min hannhund (kastrert) visste interesse i tispa vi har. Og schipperken vi hadde var også kastrert så det ble dessverre altfor slitsomt for oss :hmm:

Så for å være ærlig, så gjorde ikke denne karen et særlig godt inntrykk av rasen for min del :innocent: Vi ble veldig glad i han også altså, men når han ble omplassert igjen så var det helt ærlig en litt deilig følelse! Men når det er sagt så drar jeg aboslutt ikke alle under en kam! Det virker som en flott rase ut i fra hva jeg leser på nett og av hva andre skriver o.l. Kanskje vi bare var litt uheldige? Ellers har jeg dessverre ikke noen særlig mer erfaringer med mindre hunder ettersom jeg liker store hunder :P

Forresten, kan vel si at når vi omplasserte schipperken igjen så kom ham hjem til hans aller første eier som kjøpte han fra oppdretter, og det var i det huset han var vokst opp i og slikt, så vi mener og føler at det var absolutt det beste for ham - han trives der som alene-hund! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes definitivt du skal vurdere australsk terrier!

- Liten hund, helst litt under 8 kg - Check
- Kunne være med på fjellturer uten å må bli dullet med (utover å muligens bli bært over de verste elevene o.l.) DEFINITIVT CHECK
- Uten utpreget jaktinstinkt - Sikkert litt hva du gjør det til, jeg har ingen problemer med for mye jakt hos min, men de er avlet for å ta rotter og slanger
- Minimalt med lyd - noe er det jo, og terriere har mer enn andre, men det er heller ikke noe problem hos oss
- Ikke ha spesielt stor radius når den går løs - Isac er veldig førerorientert og holder seg ca 50 m rundt meg til enhver tid. Forrige hadde nada trening på innkalling og det var verre, men det er altså en treningssak
- Ikke skeptisk til mennesker - ikke noe problem!

Andre ting:

Aussiterrieren har massevis av egne meninger, og diskuterer gjerne med deg. Men om dere blir enige er dere enige for alltid! Min er fryktelig pratsom (grynt og mjau, knurr og innimellom bjeff) og det er så koselig! De er utrolig allsidige, lettlærte og smarte, hardføre og førerorienterte, utrolig kule og søte, kjent som en sunn rase. Finnes ikke så mange i Norge, men desto flere i Sverige og Danmark.

Har ingen nydelige bilder å friste med i farta, men kan grave fram noen etterhvert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@idastef Terriere er noe jeg har dratt under en kam og mer eller mindre dømt nord og ned :P

Har vel mest å gjøre med at nabohunden var en eller annen terrier (for meg ser de så like ut) som virkelig ikke kunne oppføre seg - stakk av, gravde i stykker hage og plen, tisset på bilene, bjeffet og gneldret.. Skal sies at eieren var en gammel mann som ikke kunne ha brydd seg mindre og da.

Skal lese litt om de, men i utgangspunktet trengs det en hel del overbevisning til at jeg ender opp med terrier :lol:

ikke for å tråkke på noens tær eller noe altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner ikke til rasen, så jeg slenger bare ut et forslag, men hva med russisk toy terrier? Det er en rase som jeg aldri har sett blitt tipset om, men størrelsesmessig så passer den jo iallefall, og kanskje den passer til de andre kriteriene og? Virker som en allsidig liten hund. Det finnes jo veldig mange små raser der ute som man ikke tenker over med en gang :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå måtte jeg google for å se hva slags hund dette var snakk om. For meg ser det ut som en chihuahua med litt papillon i :lol:

Skal undersøke litt, såvidt jeg vet er det ingen her inne på forumet som har rasen? Mulig jeg tar feil. Uansett, det første jeg tenkte er at denne bikkja er litt for liten igjen, og ser veldig spinkle og pinglete ut. Men det er igjen fordi jeg ser en chihuahua når jeg ser på bilder av den da.

Ellers var det veldig gøy med forslag om litt særere rase man ikke ser overalt, det er spennende :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schiperker er små og stilige. Kjenner en i ag har i hvetfall gått i ag og to eller tja oppdretter som driver i rallylydighet og litt til. Dem er herige men hennes er det endel lyd i hun sier det går ann å dempe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg blir dårlig av å lese om den adferden der. ..fra eieren, altså. Idiot. Sånne som det der er årsaken til at jeg har vurdert svi av altfor mye penger på å skaffe meg formell kompetanse som hundetrener - for å ha noe konkret å skilte med i sånne tilfeller som det der - fordi jeg er en spinkel og feminint utseende kvinne som fremmede menn stort sett ALDRI respekterer som et intelligent og kompetent vesen, med mindre de tror det hjelper dem komme ned i buksa på meg, men jeg kom til at sånne aldri kommer til å høre på noen som meg uansett, fordi de har sett DogDaddy på YouTube, eller: "Familien min drev oppdrett av schæfer på 80-tallet, så jeg KAN hund, lille venn." 
    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...