Voksen omplasseringshund eller valp fra oppdretter?

[Array]

Om ett-to års tid tenker jeg å anskaffe meg min første hund, og vurderer da

å overta en omplasseringshund fremfor å kjøpe valp.

Jeg lurer da på hvilke erfaringer folk har ifh. dette?
Hva tenker dere er de positive og negative sidene?
Og hvorfor valgte du som du gjorde da du kjøpte hund?

[Tabris]

Ved kjøp av en voksen hund slipper du valpetiden - på godt og vondt. Dvs, du slipper å oppdra valpene, katastrofeutrykninger om natten, dammer på gulvet osv. Men samtidig mister du også muligheten til å oppdra og prege valpen slik du selv ønsker.

Med en voksen hund kan du få mye gratis - en rolig, godt oppdratt og voksen hund hvor forrige eier har gjort "grovarbeidet". Men du kan også være uheldig og få en hund som har sine dårlige sider og nykker, og det kan da være vanskeligere å avlære dette.

Min første hund var en omplasseringshund, men det var også en valp i leveringsklar alder (FIDO hadde fått inn ei tispe med valper).

Hvis du skaffer deg en voksen hund, så gjør en del research så du vet så mye som mulig om hunden - både positive og negative sider, så du ikke får deg noen negative overraskelser.

[puddellover]

Vi overtok storpuddelen vår fra oppdretter når hun var to år gammel (satt ut på fôr) og vi har ikke angret på det. Det tok vel omtrent fire måneder før vi så den hunden vi har i dag, så hun brukte god tid på å omstille seg, men hun har vist seg å være drømmehunden på alle mulige måter.

De positive sidene er at vi har fått en "fiks ferdig" hund uten psykiske belastninger som er snill og god på alle mulige måter.

Det negative må kanskje være at hun har knyttet seg så sykt til familien at det kan oppleves som en belastning å passe henne hvis ikke mellompuddelen er med, dette tror jeg kommer av at hun har vokst opp i en større flokk med moren sin og alltid har hatt henne å støtte seg på og nå støtter seg på mellompuddelen.

Vi fant henne på finn, og er strålende fornøyde med valget da vi ikke orket valpeperioden på nytt

[Anette]

Det er ikke bare gull og grønne skoger å overta voksen hund. Flere her på sonen som har brent seg på det.

[Guest lijenta]

Jeg overtok en voksen hund fra et omplsseringssenter. Dem ville ikke oppgi navn på oppdretter men ejg fant oppdretter og oppdretter kunne si om kullet var at det ble et møkkakull. Noe jeg ikke ble informert om av omplasseringssenteret og jeg måtte avlive hunden etter kort tid. Papirene om hvordan han var som skulle vært skrevet av en hundetrener stemte heller ikke.

Men har vært krisehjem for en som når han kom til meg hadde hatt en tragisk historie bak seg. Han fungerte ikke i første hjemmet han skulle til men er i dag i et hjem med to andre hunder og virker som han stornyter dagene og er en helt vanlig hund som trang trygge ramemr for å dukke opp.

Så omplassering kan være mangt.

Kjøper du valp fra seriøs oppdretter så har du i hvertfall en hvis sjanse for at dem gir deg gode linjer dem har i hvertfall gjort sitt ytterste for at kullet skulle bli bra selv om dem også kan feile

[:)Kine]

Jeg har alltid valgt valp, for jeg vet hvordan jeg vil forme hunden. Jeg vet godt hva jeg liker og ikke liker, og for å få en hund som jeg jobber bra med (innenfor lydighet eller agility), så må jeg ha den fra den er valp.

For et par måneder siden fikk jeg meg en omplasseringshund. Jeg har ikke tid til valp, for jeg har det for travelt på jobb. Det kommer ikke til å forandre seg med det første. Derfor visste jeg at jeg enten måtte få meg en omplasseringshund, eller vente i noen år. Da valgte jeg omplasseringshund. Jeg har fått en hund som jeg vet er trygg og stødig. Hun har bra trøkk når jeg vil ha det og passer perfekt til det jeg vil bruke tiden min på nå. Hun er akkurat som jeg trodde og jeg kjempefornøyd.

Men jeg kommer allikevel til å velge valp neste gang slik at jeg kan forme den mer selv.

[maysofie]

Det er ikke bare gull og grønne skoger å overta voksen hund. Flere her på sonen som har brent seg på det.

Skriver under på den!

[marjea]

Grunnen til at jeg ikke har hatt valp er at hverdagen min ikke er "valpevennlig". Jeg jobber nattevakter, og det ville være uaktuelt å la en valp være alene hjemme så lenge, etter bare et par uker. Så jeg hadde ikke egentlig noe valg. Når det gjelder erfaring klipper bare inn svaret mitt fra en annen tråd;

Jeg har min andre omplasseringshund nå, og har hatt ulike erfaringer selv om begge kom direkte fra forrige eier (altså ikke via et "omplasseringssenter").

Første hunden var en blandingshund, 3 år gammel og skikkelig hormontroll som ga oss utfordringer i hverdagen. Største utfordringen var derimot at han utviklet separasjonsangst ved flytting til meg (jeg var 4. hjemmet hans), noe som er ufattelig krevende. Jeg brukte tusenvis av kroner på hundepass og medisiner, men ingenting hjalp. Han ble avlivet etter 11 måneder. Han ga meg selvsagt mye glede, men om jeg hadde gått igjennom det samme igjen? Neppe.

Andre hunden, som jeg har nå, er en 6 år gammel toller som er en "skilsmissehund" og dermed trengte et nytt hjem. Hun er helt problemfri (altså vi jobber med småting, men det gjelder jo absolutt alle hunder). Jeg hadde gjort research på forhånd så jeg visste hvilken rase jeg ville ha, - og ventet bare på at den rette hunden skulle dukke opp.

Jeg har, for å sette det veldig på kanten, vært innom både himmel og ******* - så det kan gå begge veier.

[Mari]

Det er ikke bare gull og grønne skoger å overta voksen hund. Flere her på sonen som har brent seg på det.

Jeg har fått drømmehunden som voksen og jeg har nå en som ikke var helt slik vi forutså.

Men det er ikke bare gull og grønne skoger å få valp heller. Det er flere her på sonen som har brent seg på det. Fått utrygge valper som har utviklet atferdsproblemer tross for god og riktig oppdragelse. Eller som meg, måtte avlive syke unghunder tross for all verdens gode undersøkelser før valpekjøp.

Jeg tror ikke det ene er bedre enn det andre. Det går på personlig preferanse og livssituasjon. Jeg er ikke skremt fra å få omplasseringhund igjen selv om Putle har gitt meg utfordringer som er tidvis krevende. Ikke i det hele tatt.

Det er plusser og minuser med alt her i verden. Det er ikke automatisk noe større sjansespill med en omplasseringshund en det er med en valp. Man sjanser på forskjellige ting, og i begge scenario må man gjøre litt forarbeid for å legge oddsene i din favør. Noen garantier får man aldri.

[Bård]

Jeg har fått drømmehunden som voksen og jeg har nå en som ikke var helt slik vi forutså.

Men det er ikke bare gull og grønne skoger å få valp heller. Det er flere her på sonen som har brent seg på det. Fått utrygge valper som har utviklet atferdsproblemer tross for god og riktig oppdragelse. Eller som meg, måtte avlive syke unghunder tross for all verdens gode undersøkelser før valpekjøp.

Jeg tror ikke det ene er bedre enn det andre. Det går på personlig preferanse og livssituasjon. Jeg er ikke skremt fra å få omplasseringhund igjen selv om Putle har gitt meg utfordringer som er tidvis krevende. Ikke i det hele tatt.

Det er plusser og minuser med alt her i verden. Det er ikke automatisk noe større sjansespill med en omplasseringshund en det er med en valp. Man sjanser på forskjellige ting, og i begge scenario må man gjøre litt forarbeid for å legge oddsene i din favør. Noen garantier får man aldri.

Eg samtykkjar!

Vår omplasseringshund er en del tryggere, og på mange måter en "bedre" hund enn Kuma som vi har hatt siden hun har 8 uker. Og da har vi, selvfølgelig subjektivt sett, vært flinke til å sosialisere i oppveksten, og vi har forutsetninger for å kunne "dyrke" frem en trygg hund. Mens Lizzy har vært innom en tre-fire forskjellige hjem over forskjellige perioder, og kunne nok hatt litt forskjellige mentale skavanker på grunn av det, men hun er rett og slett tvers igjennom trygg (med unntak av med støvsugern da - DEN er farlig den!)

Det som ofte er fordelen med en omplasseringshund, er at du får en prøvetid. Vi fikk en uke, og fikk egentlig testa det vi ville teste og var førnøyde med det. Når man skaffer seg en valp, så er det jo bare en liten pelsball (eller ball for de rasene uten pels), uten noe særlig personlighet, så hvordan den kommer til å takle livet i ukene, måndene og årene som kommer er umulig å forutsi.

Jeg vil sammenligne det å skaffe seg omplasseringshund med å kjøpe seg bruktbil. Det er smart å kikke litt rundt, se på og prøvekjøre litt forskjellige biler, se hva som er utført av repersjoner, sjekke kjente problemer med bilmerke og til slutt gjøre seg en helhetlig vurdering av hva som er mest fornuftig. Det er nok mange som har surfa på finn, og funnet seg en bil de bare MÅ ha og slått til på dagen, for så å finne ut i ukene som kommer at dette kanskje ikke var det beste kjøpet man har gjort.

[Malamuten]

Jeg fikk jo et par problemer jeg ikke klarte og forutse på min omplasseringshund, de kan forandre seg mye når det blir nye treningsmetoder, nye måter og gjøre ting på, nye omgivelser. Den største omveltningen for Varga var og bli alene hund. Dvs, hun har ikke separasjonsangst eller noe, men hun har aldri vært alene, og i ettertid har det jo kommet frem at tydelig at hun har støttet seg mye på andre hunder og når det ikke var noen og speile lengre så kom usikkerheten frem på en helt annen måte(det tok forøvrig rundt 6-8 mnd før den siden kom frem iom at jeg hadde en hund til).

En annen ting er at jeg ikke har samme kontakt med henne som jeg hadde med malamutene jeg hadde før, til tross for at jeg bruker mer tid på trening og aktiviteter med samarbeid og ikke bare tur og kos. Og til tross for at dette er en rase som er mye lettere og jobbe med enn feks malamuter. Altså vi samarbeider og har kontakt til og gå lydighet og slikt, hun er veldig knyttet til meg og jeg til henne, men det er ikke det samme, når alt kommer til alt.

Personlig så foretrekker jeg valper uansett (jeg liker valpetiden og det og se de vokse opp og ta form ) og kommer jeg nok til og velge valp neste gang. Men sånn rent teoretisk så er det selvfølgelig som Mari sier, man kan være uheldig okke som, dog tenker jeg at det er litt forskjell på individ, selvfølgelig, men også raser, hadde jeg vært på utkikk etter en rolig avballansert tur/familiehund uten noe ønske om mye drifter osv så hadde det nok hatt mindre og si, da problemer gjerne blir større med mye drifter, stress, vokt osv, samt også høyere krav til individet om man vil bruke den til noe spesiellt osv. Uheldig eller ikke, jeg føler ihvertfall at jeg øker sjangsene mine til og få en frisk (mentalt og fysisk) og god hund om jeg kan gjøre research på oppdretter og linjer og velge det kullet jeg vil ha og oppdra selv. Det kan selvfølgelig også gjelde ung eller voksenhund som man vet fortiden og genene til, bare da uten at man får oppdra den selv.

Til syvende og sist så tror jeg bare man selv må finne ut hva man vil og hva man foretrekker, smak og behag rett og slett

[Enits]

mitt råd: styr unna omplasseringshund! (min personlige mening)

Om du leter opp tråden min om Mezzi her på forumet så kan du se hvordan vi opplevde det.

Jeg er ikke noe stor fan av valper, men neste gang blir det valp..

[marjea]

styr unna omplasseringshund!

Om du leter opp tråden min om Mezzi her på forumet så kan du se hvordan vi opplevde det.

Jeg er ikke noe stor fan av valper, men neste gang blir det valp..

Det blir jo ikke helt riktig å anbefale noen å styre unne omplasseringshund på generelt grunnlag, selv om dere har hatt en uheldig opplevelse? Skulle f.eks. soelvd skrevet "styr unna valp!" fordi hun var uheldig med sin valp for lenge siden..? Det blir i mine øyne å dra alle under en kam - og det er jo slettes ikke rettferdig.

[simira]

styr unna omplasseringshund!

Om du leter opp tråden min om Mezzi her på forumet så kan du se hvordan vi opplevde det.

Jeg er ikke noe stor fan av valper, men neste gang blir det valp..

Nå er det ikke alle omplasseringshunder som har, eller får problemer. Om man skal gå på "personlig statistikk" så har jeg greid å få passeringsproblemer på to av to hunder som jeg har hatt fra valpestadiet av. Til tross for at jeg lærte MYE av den første har vi ikke greid å løse problemene med nr 2 på 3 år...

Jeg tenker det kommer an på livssituasjon og preferanser. Selv synes jeg ikke valpe- og unghundtiden er hverken interessant eller morsom, og skal garantert ha omplasseringshund neste gang. Forskjellen på det og en valp er at med en voksen hund har man en mulighet til å ane hvilke problemer den har. Med en valp vet man aldri hva som kan skje.Og med tanke på hvor mye research en del her inne gjør før de kjøper seg hund, så kan man trygt si at man er aldri garantert en fysisk og mentalt frisk hund, uansett hvor grundig man forbereder seg på valpekjøp.

[Enits]

Det blir jo ikke helt riktig å anbefale noen å styre unne omplasseringshund på generelt grunnlag, selv om dere har hatt en uheldig opplevelse? Skulle f.eks. soelvd skrevet "styr unna valp!" fordi hun var uheldig med sin valp for lenge siden..? Det blir i mine øyne å dra alle under en kam - og det er jo slettes ikke rettferdig.

Nei det er godt mulig. Men nå har jeg vært innom så mange omplasseringshundsaker (foruten min egen) at jeg oppriktig mener man er heldig om man får en omplasseringshund som faktisk fungerer.

Dessuten gir jeg et personlig råd, mitt råd er å styre unna. Så har andre sine råd, så får det være opptil trådstarter hva de selv ønsker?

[Mari]

styr unna omplasseringshund!

Om du leter opp tråden min om Mezzi her på forumet så kan du se hvordan vi opplevde det.

Jeg er ikke noe stor fan av valper, men neste gang blir det valp..

Det er utrolig urettferdig om du bruker din ene erfaring for å generalisere omplasseringshunder som helhet. Det er mange fantastiske, friske og stabile hunder der ute som trenger nye evighjem, om man framstiller det så ubalansert så blir enden på visa avlining for disse hundene og det er bare unødvendig.

Du var uheldig og fikk en syk hund, det kunne man like gjerne gjort med en valp. Jeg gjorde det, selv etter 1,5 år med gransking av linjer og utplukking av foreldredyr. It sucked, men jeg ville ikke frarådet valpekjøp av den grunn.

Det finnes ingen garantier, enits. Enten du velger valp eller voksen så er det et sjansespill.

[Enits]

Det er utrolig urettferdig om du bruker din ene erfaring for å generalisere omplasseringshunder som helhet. Det er mange fantastiske, friske og stabie hunder der ute som trenger nye evighjem, om man framstiller det så ubalansert så blir enden på visa avlining for disse hundene og det er bare unødvendig.

Du var uheldig og fikk en syk hund, det kunne man like gjerne gjort med en valp. Jeg gjorde det, selv etter 1,5 år med gransking av linjer og utplukking av foreldredyr. It sucked, men jeg ville ikke frarådet valpekjøp av den grunn.

Det finnes ingen garantier, enits. Enten du velger valp eller voksen så er det et sjansespill.

Det er jeg jo fullstendig klar over. Jeg har vært uheldig med valp også jeg. Og jeg baserer ikke uttalelsen min på den ene erfaringen min, men på en helhet iforhold til hva jeg ser i andre omplasseringssaker.

Jeg tror sannsynligheten for å få en frisk og mentalt ok valp er større enn å få en frisk og ok omplasseringshund. Men det er jo bare min mening.

Om trådstarter velger å gå for omplasseringshund vil jeg hvertfall anbefale å ha hunden på prøve en periode før man evt overtar den for å se hva man faktisk får i hus.

[Mardina]

styr unna omplasseringshund!

Om du leter opp tråden min om Mezzi her på forumet så kan du se hvordan vi opplevde det.

Jeg er ikke noe stor fan av valper, men neste gang blir det valp..

Ikke alle omplasseringshunder kommer med masse problemer da. Min omplasseringshund er en av dem. Han hadde et par småting som måtte jobbes med, men alt i alt var han en herlig hund (og er det fortsatt) som kom fra et godt hjem, hvor de var veldig glad i han. Så vær så snill og ikke skjær alle omplasseringshunder over en kam! Ikke alle er så uheldig som dere var med Mezzi.

[Enits]

Ikke alle omplasseringshunder kommer med masse problemer da. Min omplasseringshund er en av dem. Han et par småting som måtte jobbes med, men alt i alt var han en herlig hund (og er det fortsatt) som kom fra et godt hjem, hvor de var veldig glad i han. Så vær så snill og ikke skjær alle omplasseringshunder over en kam! Ikke alle er så uheldig som dere var med Mezzi.

Men mange er uheldig. Det som er poenget mitt, og som jeg har presisert i andre svar her så baserer jeg meg ikke på kun min egen opplevelse. Jeg er vitne til flere. Og som sagt, jeg ytrer min personlige mening. Det er ingen fasit..

[Mari]

Det er jeg jo fullstendig klar over. Jeg har vært uheldig med valp også jeg. Og jeg baserer ikke uttalelsen min på den ene erfaringen min, men på en helhet iforhold til hva jeg ser i andre omplasseringssaker.

Jeg tror sannsynligheten for å få en frisk og mentalt ok valp er større enn å få en frisk og ok omplasseringshund. Men det er jo bare min mening.

Om trådstarter velger å gå for omplasseringshund vil jeg hvertfall anbefale å ha hunden på prøve en periode før man evt overtar den for å se hva man faktisk får i hus.

Det er tydelig at du er veldig farget av din erfaring. Det kan være uheldig å være så ensidet, du vet like godt som meg at det finnes mange flotte hunder som trenger nye hjem, hunder det ikke er noe galt med. Hvis man skal styre unna omplasseringshunder fordi man kan være uheldig, hva skal skje med disse hundene`

De man hører om er de forferdelige omplasseringene, de roper man om slik du gjør i denne tråden og slik jeg selv tildels har gjort med min omplasseringshund. Man hører ikke om de som går knirkefritt. Jeg skrev ikke en 9 siders lang tråd om hvor fint overgangen gikk med min forrige hund Fyda. Så ha det også i bakhodet når du hører om alle disse dårlige erfaringene, det er naturlig at det er nettopp de du hører om.

[simira]

Men mange er uheldig. Det som er poenget mitt, og som jeg har presisert i andre svar her så baserer jeg meg ikke på kun min egen opplevelse. Jeg er vitne til flere. Og som sagt, jeg ytrer min personlige mening. Det er ingen fasit..

Mange er uheldige med valp også. Det er vel et par stykker her på forumet minst som har vært gjennom noen valpekjøp og enda ikke greit å få en hund til å vare i over 5 år... (no offense til de det gjelder, all sympati!)

[Mardina]

Men mange er uheldig. Det som er poenget mitt, og som jeg har presisert i andre svar her så baserer jeg meg ikke på kun min egen opplevelse. Jeg er vitne til flere. Og som sagt, jeg ytrer min personlige mening. Det er ingen fasit..

Joda, jeg ser den. Men mange er veldig heldige med omplasseringshunden de får også. Og si at man skal styre helt unna omplasseringshund, synes jeg blir feil å si. Og til syvende og sist, så er det jo opp til TS hva de velger

[Enits]

Det er tydelig at du er veldig farget av din erfaring. Det kan være uheldig å være så ensidet, du vet like godt som meg at det finnes mange flotte hunder som trenger nye hjem, hunder det ikke er noe galt med. Hvis man skal styre unna omplasseringshunder fordi man kan være uheldig, hva skal skje med disse hundene`

De man hører om er de forferdelige omplasseringene, de roper man om slik du gjør i denne tråden og slik jeg selv tildels har gjort med min omplasseringshund. Man hører ikke om de som går knirkefritt. Jeg skrev ikke en 9 siders lang tråd om hvor fint overgangen gikk med min forrige hund Fyda. Så ha det også i bakhodet når du hører om alle disse dårlige erfaringene, det er naturlig at det er nettopp de du hører om.

Ja det har du jo rett i.

Men da regner jeg jo med trådstarter får høre om disse flotte omplasseringshundene, og så får hun da et nyansert bilde til syvende og sist?

Men jeg kan ikke gå god for noe jeg ikke har sett eller opplevd?

Jeg kan kun svare trådstarter ut fra mine egne erfaringer og forutsetninger? eller?

[Enits]

Mange er uheldige med valp også. Det er vel et par stykker her på forumet minst som har vært gjennom noen valpekjøp og enda ikke greit å få en hund til å vare i over 5 år... (no offense til de det gjelder, all sympati!)

Ja, det vet jeg. Er også en av de som har vært uheldig med valp. Men jeg tror likevel sannsynligheten for vellykket valpekjøp er større enn for omplasseringshund.

Men nå ser jeg jo at det er flere som har vært fornøyd med omplassering, så da vil jo trådstarter få se både de positive og negative opplevelsene folk har hatt og får derfor et litt mer nyansert bilde til syvende og sist.

[Mari]

Det er ingen fasit..

Dette er en fasit:

styr unna omplasseringshund!

Det er poenget vårt, og det er dette vi reagerer på. Det er fint at du nå modererer deg.