Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Uff hva er det jeg gjør :o Jeg sitter her å planlegger katt, gubben er på gli og jeg sitter å kikker på finn.no. Veldig usikker på om jeg skal gå for en herlig liten gatemix eller om jeg skal gå for rasekatt. Samma det, katt blir det uansett. Må bare finne den rette katten for meg (ok oss da)

Men hvordan løser man dette? Jeg har jo to schæfere som har hatt flere mindre velykkede forsøk på å jakte katt ute. De har ikke fått lov, men de har jo kommet igang med jakten, ergo så vet de at kattefaen skal jaktes på til man får beskjed om annet.. Hvordan tilvenner man hundene til kattungen?

Lønner det seg å få en voksen katt som er vant til å bo i ett hundehjem?

Dette er de to spørsmålene som ligger høyst på listen over spørsmål før jeg henter inn en katt. Katten skal ikke behøve å være redd for å dø hver dag de neste 20 årene... Jeg har en trapp opp til annen etg, tanken har jo vært å sperre av denne, så den voksne kan tutle opp og ned som den vil. Men så har jeg jo lyst på kattunge å da, det er litt lettere å prege dem (er jeg på jordet her?) Så hva anbefaler dere inn i ett hundehjem? Kattunge eller voksen? Det bør være en som kan parkere Nix, for hun har ett jaktinstinkt av en annen verden og jeg kan tenke meg at hun blir en utfordring ang katten.

Skrevet

Jeg tror jeg vil anbefale en kattunge. Kattunger er mye mer fleksible og tilpasningsdyktige enn voksne katter, selv om de er vant med hunder fra før. Som regel vil det gå helt fint - en kattunge som blir en del av deres hjem og hushold er noe annet enn nabokatter man har lyst til å løpe etter. Hunder lærer seg som regel å skille det fort. Selvsagt må dere ha dem under oppsyn sammen, men jeg tror det kommer til å gå helt fint. :)

  • Like 1
Skrevet

Kuro jakter på katter ute (jeg tror det bare er fordi han vet de er morsomme å leke med, men kattene skjønner ikke det :lol: ), men han og Minion, innekatten min, er kjempegode venner. Minion var 6 mnd og hundevant da han kom i hus, men det måtte naturligvis fremdeles en del tilvenning til, siden Kuro ikke var kattevant. (Det tror jeg forøvrig ikke han er ennå, han er bare Minionvant.)

Så lenge katten har et sted den kan komme seg unna hvor det definitivt ikke vil komme hund, så tror jeg det burde gå helt fint både med en hundevant voksen katt og kattunge. Det var det jeg gjorde da jeg flyttet hjem til mamma og pappa med en litt skremt katt og en fremmed hund som jager katter for the lulz, at katten fikk en hel etasje der hunden garantert ikke kom til, slik at han visste at han hadde steder der han var helt trygg.

Skrevet

Dette blir ikke noe problem, Margrete :) Jeg hadde også to hunder som gjerne ville jage katter ute da jeg fikk Maane, min første katt :) Jeg tror nok det er lettere med en kattunge enn en voksen, ikke bare med tanke på pregingen, men også at det kanskje blir litt mindre jaktlyst hos hundene. Så det her da jeg fikk kattunger, hvor flink og forsiktig Isak ble, og han kan finne på å leke voldsomt med de voksne kattene her.

Det jeg gjorde var å ha mat og drikke på et høyt sted så katten fikk være i fred når hun skulle spise/drikke., og så passet jeg på at det var noen andre steder som også var høyt hvor hun kunne sove og komme seg unna hundene. Det gikk kjempebra, første døgnet var det litt uro hos hundene, og dobermannen min lå på badegulvet hele kvelden (Maane hadde lagt seg oppå et skap på badet) og passet på, men det gikk bedre og bedre for hver dag :) Jeg holdt katten og lot hundene få lukte seg ferdig, og da roet de seg veldig.

Mine har også veldig høyt jaktinstinkt, spesielt Bris, men ingen av de jager kattene inne :)

Skrevet

En trygg kattunge som er oppvokst med nærkontakt med hunder tror jeg er det enkleste. En voksen katt som er vant med hund vil nok være mer redd ved litt jaging enn en kattunge. :)

Å ha et sted pus kan komme seg vekk fra hundene er viktig. Et høyt og solid klorestativ f.eks. Selv om den i begynnelsen har "egen" etasje.

Med tilvenning tror jeg det vil gå helt fint :) Hundene vil fortsette å jage katter ute, men de får et annet forhold til egen katt.

Skrevet

Veldig enig med de andre her, det glemte jeg å skrive - at katten må ha et sted hvor hunden ikke kommer til, hvor den får fred. Vi har et høyt klatrestativ som Talos kan hoppe opp på og sove i når lillebror Ozu blir for irriterende.

Skrevet

Ah så bra! Har funnet plass til klorestativet da.

Gubben spør: Hva med skinnsofaen vår?? Han er redd for at den kan klore opp den. Vil den det om den har klorestativ?

Skrevet

Ah så bra! Har funnet plass til klorestativet da.

Gubben spør: Hva med skinnsofaen vår?? Han er redd for at den kan klore opp den. Vil den det om den har klorestativ?

Fredrik (som er verdens beste katt) har aldri klort på sofa i voksen alder. Når han var liten løftet jeg han bare bort til klorestativet hvis han prøvde seg og lagde klorebevegelser (med poten hans) på den.. Hadde også catnip-spray som jeg brukte på kloremøbelet. Men det var ikke mange gangene før han gav seg på sofaen og nå klorer han kun på stativet, men mest på trær ute. Har hatt 10 forskjellige katter i huset til pappa, han har skinnsofa og skinnstoler og èn har klort på de. Det er det som anbefales til katter, fordi de liker ofte ikke å klore på skinn.

  • Like 2
Skrevet

Ah så bra! Har funnet plass til klorestativet da.

Gubben spør: Hva med skinnsofaen vår?? Han er redd for at den kan klore opp den. Vil den det om den har klorestativ?

Hu vår har aldri klort på annet enn klorestativet, skinnsofaen vår er like hel :)

Skrevet

Jeg hadde først en sheltie, hentet så en kattunge, så Milo, så en kattunge til. Det var aldri noe problemer hos meg og de ble bestevenner så fort de møttes. Ved første hilsing holdt jeg hundene i bånd, så fikk kattungen ta styringen over det å bli kjent. Det båndet satt vel på i 2 minutter før det var full lek :P

309360_10151079815630734_667704594_n.jpg

(Katt nr2 ligger på den sorte puten helt oppe i hjørnet)

Skrevet

Her har vi to katter. Liten, en godt voksen hunnkatt, er sånn sett vant med andre hunder og katter, men at hun er vant med dem betyr ikke at hun liker dem.

Show-down...

560538_10151256718471721_1441108785_n.jp

Også har vi Talos og pelsen, da. Talos var rett under året da vi skaffet oss Ozu, så han var ung nok til at de fant tonen temmelig kjapt.

207402_10151266623351721_379076527_n.jpg

Skrevet

Tror det kommer an på hunden. Ei jeg kjenner måtte nettopp levere tilbake en kattunge fordi ene hunden fikk "mord i blikket" hver gang han så den, det var noe som kunne jaktes på. Dette er en hund som er vant til voksne katter, men en kattunge ble for byttedyr-aktig.

Skrevet

Kanskje en fordel å gå for rasekatt? (jeg vet det ikke er det du spurte om) Jeg vil tro at OM det ikke går med hund og katt så vil en seriøs oppdretter ta kattungen tilbake. Det kan jo bli LITT texas med to hunder og en liten pus

Skrevet

Jeg tok inn to omplasseringskatter da jeg hadde muttene, gikk greit det, de fikk selvfølgelig ikke være i samme rom alene mens vi var på jobb og slikt, og muttene jaget kattene ute om de fikk mulighet, men inne lærte de raskt at katten var off limit. De lå aldri og koste sammen og slikt, men Kodak var til slutt bort og bumpet borti katten med snuten for og prøve og få den til og leke og vasket den litt. Problemet hadde nok vært litt større hadde den katten vært redd for hadde den løpt så hadde de garantert løpt etter. Men det gikk og det var relativt uproblematisk bortsett fra at vi måtte skille dem når vi var borte, og her snakker vi en hund som på forhånd har et katteliv på samvittigheten.

Skrevet

Jeg fikk kattunge når jeg hadde ung basenji i hus :) Det var helt krise i starten :P Katten var redd og hunden ville drepe. Jeg brukte bånd på hunden inne helt til han skjønte at katten ikke skulle jaktes på. Det tok ikke mange dagene altså :)

De endte opp sånn:

19548_1333209845133_6026818_n.jpg?lvh=1

19548_1333210325145_158889_n.jpg?lvh=1

Etterhvert kom Joshi inn i bildet også, og hun brukte vel et halvt år på å lære seg at katten ikke skulle jaktes på! Men da var katten så trygg på hunder at han var helt cool til tross for alle jaktforsøk :P

De endte opp sånn de også:

148255_1664360363689_5032943_n.jpg

  • Like 1
Skrevet

Her har hund og katt levd sammen i mange år,nye katter,nye hunder.Nå sist så flyttet det jammen meg inn en omstreifer katt også :wub: .

Kattene har uten unntak bodd med en eller flere schäfere,noen av hundene med solid jaktinnstinkt :icon_redface: . I varierende grad har de levd flott sammen,noen som bestevenner,noen som litt fjerne bekjente.

Anbefaler uten tvil kattunge® jeg da,helst to fordi de har sånn utrolig glede av hverandre :wub: .

Uansett: GLED DEG!!!!!!!!!!!!!! :D

  • Like 3
Skrevet

Måtte lese her for vurderer en pus inn i huset! Gamlekatten min bor hos foreldrene mine, og han kan ikke bo her! Han bruker mesteparten av dagen på å surmule, angripe bikkja og være pissesur fordi det er en hund i huset hans! Og resten av tia går til å sove. Terho (valpen har ikke møtt så mange puser) vet at katter bryr vi oss ikke om, de bare er der, vi jager de ikke (bortsett fra ute for da vil vi leke) og valpen tror alle katter er onde (gamlepusen likte han nemlig ikke og angrep).

Guest Klematis
Skrevet

Jeg har katt og hund, og det går helt fint. De leker sammen, og til vanlig er de alene sammen i huset når jeg er på jobb. Katten har egen dør da, så han kommer og går som han vil, og han har også mulighet til å legge seg på steder hvor hunden ikke kommer til, om han skulle føle for å være litt i fred. Pus har også maten sin i høyden, så han får være helt i fred når han spiser. Katten liker også å være med å gå tur, noe hunden synes er helt topp.

Om det er best med kattunge, eller voksen katt tror jeg kommer helt an på.

Flere av de voksne kattene jeg har hatt, ville hatt null problem med om det dukket opp en hund. Det blir jo naturlig nok litt fresing i starten, men det har gått seg til raskt.

Skrevet

Sambos mormor er i samme situasjon, mistet katten sin på vårparten i år og har egentlig lyst på ny, men hun er ikke ferdig med å sørge over Monsegutt enda. Schäfer dyret derimot har mord i blikket hver gang han ser en katt (og til tider andre hunder også), så pr nå tørr hun ikke å skaffe seg ny katt. Verken voksen eller kattunge dessverre, men sier selv at skulle hun hatt ny hadde det blitt en voksen hundevandt en. En som kan stille opp mot schäferen rett og slett.

Skrevet

I sommer passet en venninne av meg på Isac i 10 dager, hun har to hunder, fire katter og to lam på tomta. Det gikk ca ett døgn før alle var perlevenner, den ene gangen Isac pirket på en pus fikk han høre det av den andre hunden.

Men senere i sommer hadde vi litt uflaks - var på besøk hos noen med katt, åpnet ytterdøra og slapp hunden ut først - RETT på pusen. Det ble rabalder, og etter det er alle katter til å løpe etter. Særlig de som gjemmer seg under biler på kveldstur.

Når vi møter katter ute i dag prøver jeg å stoppe og la alle roe seg (kattene er nysgjerrige og ertekroker, de løper ikke før de må), og trener litt BAT med dem :) Suksess!

Lykke til :)

Skrevet

Du vil ikke ha en av kattene våre da? :P Vi har to, men eldste katta vil ikke godta den nye kattungen vår, og snart gir vi opp altså. Men det er kjempeviktig med godt nytt hjem. Kattungen er snart 8 mnd, den voksne 3,5 år.

Begge to er vandt med hunder, og veldig trygge på vår hund. Den lille løper bort hvis en fremmed hund kommer bort ute, mens den voksne som regel bare stivner, og klapper på snuten hvis de er for nærgående (Ja, de er med på turer med hunden, løs ;) I Oslo.)

Vår erfaring:

Hunden hadde aldri møtt katt før jeg møtte samboer, som hadde katt som heller aldri hadde hilst på hund, og de måtte bare flytte sammen. Men vi bare satt de sammen og det gikk bra. Hunden fikk beskjed om å la katten være i fred, og de gangene han ikke hørte på oss fikk han seg en på snuten.

Så fikk vi kattungen og det var litt mer spennende syntes bikkja, de er jo så spretne og raske og hopper stadig på hunden uten forvarsel og ja... Men det har gått seg til det også. Nå leker de iblant. :)

Så begge deler kan gå bra. Kommer vel an på hunden.

Sofa: Våre prøvde seg på stoffsofaen vi leide fra husvert (...), skinnsofaen vi har nå rører de ikke. Den er kjedelig. :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...