Gå til innhold
Hundesonen.no

Hilsebiting


Trixie
 Share

Recommended Posts

En noe kryptisk tittel, men for endel av dere er det sikkert klart hva jeg mener. Valpen/ unghunden min på 8 mnd har en lei uvane med hilsing på folk han er glad i. Han vil da gjerne " holde" hånda, og siden han ikke har hender er det munnen han bruker:( Er jeg så heldig å ha en leke ( eller hva som helst egentlig) i nærheten så bærer han heller rundt på den mens han logrer med hele seg. Han biter ikke hardt, men det er jo ikke alle som synes dette er like morsomt. Er det noen som har råd om hvordan få bort dette? Tror dette er ganske vanlig på apporterende hunder, men jeg vil gjerne dempe det uten å ta fra ham hilsegleden. Rasen er portis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min 10 mnd gamle valp er også sånn, biter i både buksebein og genserarmer og :P Min erfaring er at de vokser det av seg :) Så ikke mye hjelp å få fra meg :lol: Vi sier selvfølgelig nei med streng stemme, og det hjelper til en viss grad. Helt til nestemann kommer på besøk (eller vi kommer inn etter å ha vært borte i alt fra 5 min til 8 timer)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har møtt en del golden, labrador og noen dalmatinere som gjør sånn under hilsing, biter lett over hånda og vil holde i den mens de hilser. Synes det er søtt jeg da, men skjønner jo at ikke alle synes det. Kanskje trene på sitt og bli mens folk kommer inn, for å ikke gire seg opp, da får du tid til å forklare hvordan han hilser med bitingen, og så hilse rolig? Litt som når man trener vekk hopping ved hilsing, bare jah. :P Beste jeg kan tenke meg, men jeg har jo ikke hatt sånn hund, så jeg vet ikke hva som funker best. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aiko (shiba på 4 år, IKKE en apporterende hund! :P ) biter også i hendene på mennesker hun er ekstra glad for å se. Alle som kjenner henne veit jo hva som er greia, så hun får bare holde på. :wub:

På din hund ville jeg nok bare instruert de han skal hilse på til å ikke LA han bite i hendene, altså at de tar dem vekk eller holder dem på kroppen hans og koser i stedet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det letteste er å gi ham noe å bære. Akkurat som det er en refleks som slår inn. Han hilser jo slik på sine hundevenner også - full omfavnelse og et tygg i pelsen:) Er veldig glad han ikke gjør slik på ukjente, for noen vil sikkert misforstå.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det letteste er å gi ham noe å bære. Akkurat som det er en refleks som slår inn. Han hilser jo slik på sine hundevenner også - full omfavnelse og et tygg i pelsen:) Er veldig glad han ikke gjør slik på ukjente, for noen vil sikkert misforstå.

Akkurat dette tenkte jeg å foreslå, men så hadde du skrevet det selv :) En god leke å bite over, som besøket kan holde i sammen med hunden, men uten å herje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Portisen til venninna mi hilser på samme viset :-) Ved å apportere hånden på vedkommende! Det har bedret seg nå når venninnen min stapper noe i kjeften til hunden ved hilsing ;) Samtidig avbryter hun hunden hver gang den prøver å bite i hånden!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville bare dempet hele hilsesituasjonen, de trenger jo ikke og gå helt i taket fordi om de blir glade av og se folk. Høyt stressnivå kan jo dessuten føre med seg et par andre negative ting, hopping etc, og hunden er ikke mer glad fordi om den er stresset, selv om vi mennesker har en tendens til og kalle det glede.

Jeg ville ikke gjort det til en negativ greie, men sagt til besøk eller folk vi møter at de skal ignorere hunden en stund før de evt hilser, for og dempe forventningene til klapp, kos, herjing i hilsesituasjonen. Også etterpå så kan de jo bestemme selv da, vil de herje så får de tåle at han kanskje bruker munnen og vil de ikke det så kan de enten la vær eller hilse rolig :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Det er noe som finnes hos forskjellige hunder men hos aporterende ejg ahr hatt har det først gåå over når hunden har gått over regnbuebroen så en arbeidsoppgave når det er hilsing og vente ut hilsingen litt vil nok hjelpe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min forrige golden retriever var nødt til å ha noe i munnen da han skulle hilse. Hvis det ikke var noen leker i nærheten tok han gjerne en sko eller i verste fall hånda til den han skulle hilse på. Dette var noe han gjorde hele livet sitt og vi klarte aldri å venne ham av med det. Det kan ha noe med at de fleste mennesker han hilste på kjente ham og syntes det var greit og at vi derfor ikke gjorde så mye med det. Men vi hadde også noen litt ubehagelige opplevelser der han tok hånda til noen som ikke kjente ham og de trodde han beit for å være slem, selv om han ikke bet hardt, og det endte med at vi fikk litt kjeft.

Min nye golden tispe på 7 måneder har begynt å ta med seg leker når hun skal hilse nå hun også, men tar ikke hånda til folk (ennå). Hvis hun begynner med det tror jeg at jeg vil be gjesten om å snu ryggen til og avslutte hilsingen med en gang hun prøver å ta hånda og så kan de heller hilse når hun har roet seg litt. Eller bare prøve på å ha en hilsegjenstand ved døra som hun kan få hver gang vi får besøk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De aller fleste portiser hilser slik. Det er helt normalt. Hos oss har vi en kurv med hundeleker like ved siden av døra, og Chess har selv lært seg at der finnes det leker å bære på. Så hun gjør det i stedet for å ta hender og er veldig fornøyd med å få bære noe. Så jeg ville prøvd det. Ikke straff hunden for det i alle fall - det er kun affeksjon og glede fra dens side. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne måten å hilse på er godt kjent på apporterende hunder. Her i huset mener jeg at jeg løste det med at hundene måtte ligge på plassen sin til besøket hadde kommet inn og satt seg ned. Da forsvant noe av nyhetsverdien i besøket

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er jo greit å høre at dette er ganske vanlig, men hadde jo et håp om at det skulle være en valpeting. Det funker godt å ha klar et eller annet å gi ham straks jeg kommer, og i tilegg instruere besøkende om det samme. Fasinerende adferd er det i hvert fall!

Det er stort sett når jeg eller andre i familien kommer hjem han driver på slik. " Ukjente" folk er han lite interessert i, og de blir aldri "apportert". Vi har ikke ringeklokke, og kjentfolk går bare inn, så det å ha en kontrollert velkomst er ikke alltid så lett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er jo greit å høre at dette er ganske vanlig, men hadde jo et håp om at det skulle være en valpeting. Det funker godt å ha klar et eller annet å gi ham straks jeg kommer, og i tilegg instruere besøkende om det samme. Fasinerende adferd er det i hvert fall!

Det er stort sett når jeg eller andre i familien kommer hjem han driver på slik. " Ukjente" folk er han lite interessert i, og de blir aldri "apportert". Vi har ikke ringeklokke, og kjentfolk går bare inn, så det å ha en kontrollert velkomst er ikke alltid så lett.

Det er ikke en valpeting, men det er noe som er fullt mulig og trene på. Adferden blir jo en overslagshandling på stress/iver, så om dere jobber med og får bort stress og forventninger i hilsesituasjon vil også "apporteringen" bli borte. Stress/iver/forventninger er ikke det samme som glede, det har ingenting med glede og gjøre og hunden blir ikke mindre glad av at man tar vekk stresset og slipper adferden. Er ikke skadelig eller noe at det er slik heller, med mindre det er et problem for dere da, men da kan dere jo bare trene det vekk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er jo klart at hva en anser som et problem er veldig individuelt. I familier med små barn kan jeg f.eks. skjønne at det å trene på hilsebiting og kaninhopp et viktig for sikkerhetens skyld. Hos oss har det aldri vært til plage eller noe problem med store barn og voksne, og da har løsningen vært å gi henne noe å bære på. For andre er ikke den løsningen god nok.

Lær hunden å sitte og vente til den får versågod i hilsesammenheng. Ikke ta på den med hendene, det forsterker adferden. Snu dere konsekvent vekk når hunden er overivrig og gå etterhvert inn og gi beskjed om å sitte og bli/vente. :) Det er absolutt mulig å unngå slik hilsing i hjem der det ikke er ønskelig.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Personlig er jeg veldig glad i bichon-rasene, selv om de krever litt klipping og børsting. Med riktig sosialisering og trening så er de fine familiehunder som kan være med på det meste. Om dere lener mot spaniel så synes jeg personlig at springeren er et bedre valg. Cockeren og de mindre (king charles og cavalier) har mye helseproblemer. De er fine familiehunder, men krever også litt pelsstell. Shetland sheepdog kan være et alternativ. Hvis dere ikke vil ha pelsstell i det hele tatt så ta en titt på dansk/svensk gårdshund. De kan bjeffe når det kommer besøk, går folk på veien, osv. men ikke noe mer enn de fleste andre små raser. De er glatthåret, men røyter da korte hår minst et par ganger i året, som er normalt for alle røytende raser. De er aktive og trenger både fysisk og mental aktivisering, og kan kanskje minne litt om beagle hvis det er utseende som trekker der. Mellompuddel eller dvergpuddel er morsomme og allsidige hunder, de må klippes/børstes.
    • Takk for utfyllende svar og gode råd!  Hvis vi skulle se på en mindre hund, er det noen raser du vil anbefale da?   Hvis vi lener mot spaniel: vil en cocker spaniel eller springer spaniel være et bedre valg? 
    • Har jobbet i kafé tidligere, og etter det jeg kan huske så benyttet vi oss av et spesifikt middel for å bløtlegge bestikk i noen minutter før steamer. Het vel «Dip-It» eller noe sånt.
    • Det ser jo ut som at det virker å bruke strup, men jeg ønsker ikke å bruke det på hundene mine uansett. Mykere metoder tar nok lengre tid, og krever sikkert mer av meg som hundefører, men jeg ønsker heller å legge inn den innsatsen enn å påføre smerte på hundene mine. Hva forskning sier er ikke så relevant for meg, når jeg ser at jeg klarer å oppnå det jeg ønsker uten å bruke brutale metoder så gjør jeg selvsagt det.  Ingen av mine hunder er enkle typer, så når det går an å få de til å fungere godt uten bruk av vold så tenker jeg det skal være mulig for de fleste. 
    • Det er veldig lenge siden jeg har brukt noe slik(da jeg gikk på folkehøyskole for 20+ år siden). Men jeg husker at man skulle skylle før man satte inn i maskinen. Jeg fant også dette, om det er til noe hjelp; Oppvaskmaskin til industri: Slik får du best resultat - Machine Products Storkjøkken AS
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...