Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

En noe kryptisk tittel, men for endel av dere er det sikkert klart hva jeg mener. Valpen/ unghunden min på 8 mnd har en lei uvane med hilsing på folk han er glad i. Han vil da gjerne " holde" hånda, og siden han ikke har hender er det munnen han bruker:( Er jeg så heldig å ha en leke ( eller hva som helst egentlig) i nærheten så bærer han heller rundt på den mens han logrer med hele seg. Han biter ikke hardt, men det er jo ikke alle som synes dette er like morsomt. Er det noen som har råd om hvordan få bort dette? Tror dette er ganske vanlig på apporterende hunder, men jeg vil gjerne dempe det uten å ta fra ham hilsegleden. Rasen er portis.

Skrevet

Min 10 mnd gamle valp er også sånn, biter i både buksebein og genserarmer og :P Min erfaring er at de vokser det av seg :) Så ikke mye hjelp å få fra meg :lol: Vi sier selvfølgelig nei med streng stemme, og det hjelper til en viss grad. Helt til nestemann kommer på besøk (eller vi kommer inn etter å ha vært borte i alt fra 5 min til 8 timer)

Skrevet

Har møtt en del golden, labrador og noen dalmatinere som gjør sånn under hilsing, biter lett over hånda og vil holde i den mens de hilser. Synes det er søtt jeg da, men skjønner jo at ikke alle synes det. Kanskje trene på sitt og bli mens folk kommer inn, for å ikke gire seg opp, da får du tid til å forklare hvordan han hilser med bitingen, og så hilse rolig? Litt som når man trener vekk hopping ved hilsing, bare jah. :P Beste jeg kan tenke meg, men jeg har jo ikke hatt sånn hund, så jeg vet ikke hva som funker best. :P

Skrevet

Aiko (shiba på 4 år, IKKE en apporterende hund! :P ) biter også i hendene på mennesker hun er ekstra glad for å se. Alle som kjenner henne veit jo hva som er greia, så hun får bare holde på. :wub:

På din hund ville jeg nok bare instruert de han skal hilse på til å ikke LA han bite i hendene, altså at de tar dem vekk eller holder dem på kroppen hans og koser i stedet.

Skrevet

Min ene dvergpinscher gjør det også. Og gjerne hardt også, om hun er ekstra glad... Er 4 år, og har ikke vokst det av seg. Vi har gitt opp litt. Pleier å sette henne på badet når folk kommer, sånn at hun får roet seg litt før hun hilser :P

  • Like 1
Skrevet

Tror det letteste er å gi ham noe å bære. Akkurat som det er en refleks som slår inn. Han hilser jo slik på sine hundevenner også - full omfavnelse og et tygg i pelsen:) Er veldig glad han ikke gjør slik på ukjente, for noen vil sikkert misforstå.

  • Like 1
Skrevet

Tror det letteste er å gi ham noe å bære. Akkurat som det er en refleks som slår inn. Han hilser jo slik på sine hundevenner også - full omfavnelse og et tygg i pelsen:) Er veldig glad han ikke gjør slik på ukjente, for noen vil sikkert misforstå.

Akkurat dette tenkte jeg å foreslå, men så hadde du skrevet det selv :) En god leke å bite over, som besøket kan holde i sammen med hunden, men uten å herje.

Skrevet

Portisen til venninna mi hilser på samme viset :-) Ved å apportere hånden på vedkommende! Det har bedret seg nå når venninnen min stapper noe i kjeften til hunden ved hilsing ;) Samtidig avbryter hun hunden hver gang den prøver å bite i hånden!

Skrevet

Jeg ville bare dempet hele hilsesituasjonen, de trenger jo ikke og gå helt i taket fordi om de blir glade av og se folk. Høyt stressnivå kan jo dessuten føre med seg et par andre negative ting, hopping etc, og hunden er ikke mer glad fordi om den er stresset, selv om vi mennesker har en tendens til og kalle det glede.

Jeg ville ikke gjort det til en negativ greie, men sagt til besøk eller folk vi møter at de skal ignorere hunden en stund før de evt hilser, for og dempe forventningene til klapp, kos, herjing i hilsesituasjonen. Også etterpå så kan de jo bestemme selv da, vil de herje så får de tåle at han kanskje bruker munnen og vil de ikke det så kan de enten la vær eller hilse rolig :)

  • Like 1
Guest lijenta
Skrevet

Det er noe som finnes hos forskjellige hunder men hos aporterende ejg ahr hatt har det først gåå over når hunden har gått over regnbuebroen så en arbeidsoppgave når det er hilsing og vente ut hilsingen litt vil nok hjelpe

Skrevet

Min forrige golden retriever var nødt til å ha noe i munnen da han skulle hilse. Hvis det ikke var noen leker i nærheten tok han gjerne en sko eller i verste fall hånda til den han skulle hilse på. Dette var noe han gjorde hele livet sitt og vi klarte aldri å venne ham av med det. Det kan ha noe med at de fleste mennesker han hilste på kjente ham og syntes det var greit og at vi derfor ikke gjorde så mye med det. Men vi hadde også noen litt ubehagelige opplevelser der han tok hånda til noen som ikke kjente ham og de trodde han beit for å være slem, selv om han ikke bet hardt, og det endte med at vi fikk litt kjeft.

Min nye golden tispe på 7 måneder har begynt å ta med seg leker når hun skal hilse nå hun også, men tar ikke hånda til folk (ennå). Hvis hun begynner med det tror jeg at jeg vil be gjesten om å snu ryggen til og avslutte hilsingen med en gang hun prøver å ta hånda og så kan de heller hilse når hun har roet seg litt. Eller bare prøve på å ha en hilsegjenstand ved døra som hun kan få hver gang vi får besøk :)

Skrevet

De aller fleste portiser hilser slik. Det er helt normalt. Hos oss har vi en kurv med hundeleker like ved siden av døra, og Chess har selv lært seg at der finnes det leker å bære på. Så hun gjør det i stedet for å ta hender og er veldig fornøyd med å få bære noe. Så jeg ville prøvd det. Ikke straff hunden for det i alle fall - det er kun affeksjon og glede fra dens side. :)

Skrevet

Storpuddelen min gjør også det, og hvis mellompuddelen er i nærheten tar hun hodet hennes i munnen. Mellompuddelen har lært seg at det bare er å stå i ro til hun slipper tak (ikke at det gjør noe vondt) :lol: Den hilsingen er kun forbeholdt familien, og jeg synes egentlig at det bare er koselig :ahappy:

  • Like 1
Skrevet

Storpuddelen i familien hilser også sånn. Pappa pleier gi henne en hanske eller lignende når han kommer inn, så springer hun lykkelig rundt med den ;)

Skrevet

Min forstår ikke poenget med apportering, men holdt på med akkurat det samme leeeenge. Vi drev en stund å dyttet i henne en leke når hun ble for ivrig i hilsingen, etter hvert begynte hun å hente en selv når hun føler hun trenger det. :wub:

Skrevet

Denne måten å hilse på er godt kjent på apporterende hunder. Her i huset mener jeg at jeg løste det med at hundene måtte ligge på plassen sin til besøket hadde kommet inn og satt seg ned. Da forsvant noe av nyhetsverdien i besøket

Skrevet

Er jo greit å høre at dette er ganske vanlig, men hadde jo et håp om at det skulle være en valpeting. Det funker godt å ha klar et eller annet å gi ham straks jeg kommer, og i tilegg instruere besøkende om det samme. Fasinerende adferd er det i hvert fall!

Det er stort sett når jeg eller andre i familien kommer hjem han driver på slik. " Ukjente" folk er han lite interessert i, og de blir aldri "apportert". Vi har ikke ringeklokke, og kjentfolk går bare inn, så det å ha en kontrollert velkomst er ikke alltid så lett.

Skrevet

Er jo greit å høre at dette er ganske vanlig, men hadde jo et håp om at det skulle være en valpeting. Det funker godt å ha klar et eller annet å gi ham straks jeg kommer, og i tilegg instruere besøkende om det samme. Fasinerende adferd er det i hvert fall!

Det er stort sett når jeg eller andre i familien kommer hjem han driver på slik. " Ukjente" folk er han lite interessert i, og de blir aldri "apportert". Vi har ikke ringeklokke, og kjentfolk går bare inn, så det å ha en kontrollert velkomst er ikke alltid så lett.

Det er ikke en valpeting, men det er noe som er fullt mulig og trene på. Adferden blir jo en overslagshandling på stress/iver, så om dere jobber med og får bort stress og forventninger i hilsesituasjon vil også "apporteringen" bli borte. Stress/iver/forventninger er ikke det samme som glede, det har ingenting med glede og gjøre og hunden blir ikke mindre glad av at man tar vekk stresset og slipper adferden. Er ikke skadelig eller noe at det er slik heller, med mindre det er et problem for dere da, men da kan dere jo bare trene det vekk.

Skrevet

Ja, det er jo klart at hva en anser som et problem er veldig individuelt. I familier med små barn kan jeg f.eks. skjønne at det å trene på hilsebiting og kaninhopp et viktig for sikkerhetens skyld. Hos oss har det aldri vært til plage eller noe problem med store barn og voksne, og da har løsningen vært å gi henne noe å bære på. For andre er ikke den løsningen god nok.

Lær hunden å sitte og vente til den får versågod i hilsesammenheng. Ikke ta på den med hendene, det forsterker adferden. Snu dere konsekvent vekk når hunden er overivrig og gå etterhvert inn og gi beskjed om å sitte og bli/vente. :) Det er absolutt mulig å unngå slik hilsing i hjem der det ikke er ønskelig.

Lykke til!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...