Gå til innhold
Hundesonen.no

Besøker dere valpen før dere henter den om det er lang vei?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har besøkt 3 hunder før henting, og jeg har ikke besøkt 3 hunder før henting. Så det er litt hipp som happ her, men skal jeg ha ny rase så tror jeg at jeg vil besøke, for å være trygg på oppdretter og hunder :)

  • Like 1
  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Som oppdretter hadde jeg forøvrig ikke satt pris på om hver valpekjøper skulle komme en gang i uka for å se på sin valp. Tenk om man har 8-10 valper i et kull, så får man ikke gjort annet enn å lekt h

DET er veldig sant. Vi har 7 som skal i nye hjem og alle har besøkt en gang og jeg merker at bare å få alt det til å klaffe var ikke bare bare, så glad ikke alle 7 ser for seg ukesbesøk Besøker en

Det er stor forskjell på å dra å besøke valpen en gang eller to før man får den, og dra en gang i uka. Valpekjøperne er en del av pakka ja, men jeg hadde overhode ikke satt pris på ukentlige besøk av

Skrevet

Det er stor forskjell på å dra å besøke valpen en gang eller to før man får den, og dra en gang i uka. Valpekjøperne er en del av pakka ja, men jeg hadde overhode ikke satt pris på ukentlige besøk av samtlige familier i et stort kull. Jeg setter heller pris på et par dagers besøk av valpene når man skal bestemme hvem som skal hvor som valpekjøper, og jeg trur at jeg hadde satt større pris på det som oppdretter også.

Jeg ønsker å treffe både mor og far, samt gjerne halvsøsken av kommende valp. Og så lenge avstanden tilsier at jeg har mulighet, dra og besøke de en gang rundt fordelingstidspunktet. Men ukentlige besøk har jeg ikke behov for. Men der er vi forskjellige. Både som valpekjøper og oppdretter.

Det er ikke noe unormalt å få ukentlig besøk etter 4 uker, t.o.m flere ganger iløpet av en uke. Det er ikke unormalt at de blir en dag eller to heller.

Skrevet

Det er stor forskjell på å dra å besøke valpen en gang eller to før man får den, og dra en gang i uka. Valpekjøperne er en del av pakka ja, men jeg hadde overhode ikke satt pris på ukentlige besøk av samtlige familier i et stort kull. Jeg setter heller pris på et par dagers besøk av valpene når man skal bestemme hvem som skal hvor som valpekjøper, og jeg trur at jeg hadde satt større pris på det som oppdretter også.

Jeg ønsker å treffe både mor og far, samt gjerne halvsøsken av kommende valp. Og så lenge avstanden tilsier at jeg har mulighet, dra og besøke de en gang rundt fordelingstidspunktet. Men ukentlige besøk har jeg ikke behov for. Men der er vi forskjellige. Både som valpekjøper og oppdretter.

Ja, vi er forskjellige, heldigvis. Det betyr vel neppe at å ikke besøke de før de skal hentes er noe mer riktig enn å besøke de hver uke. Det er en sak mellom oppdretter og valpekjøper, og så lenge de blir enige seg i mellom, er det vel hverken for slitsomt eller masete for noen av de.

Skrevet

Jeg har besøkt valpene en gang før henting.Siste gangen var jeg hos oppdretter tre dager på valpebeundring :wub: selv om valpen var valgt ved fødsel :D .

Femti mil å kjøre(jeg tok tog) og jeg synes det var helt utrolig hyggelig av oppdretter å ha en "fremmed" i huset så lenge.

Skrevet

Da vi kjøpte familiehundene en gang i fordums tid, var det ikke aktuelt å reise for å besøke oppdretter før valpene skulle hentes, bedlington'en ble sågar bare sendt til oss med fly, alene. Gikk helt fint, det :).

Da jeg skulle ha min første briard, var jeg på besøk en gang hos oppdretter før jeg hentet valpen - hun bodde i Trøndelag, jeg på Ås, så jeg kombinerte oppdretterbesøk og familiebesøk husker jeg. Andremann var 6 mnd da jeg henta ham (fra samme oppdretter som første), og han hadde jeg ikke sett før jeg hentet ham. Tredje hund, Lotta (også fra samme oppdretter), ble plukket ut til meg allerede ved fødselen men jeg var vel også der på besøk en gang før jeg fikk valpen hjem, jeg kjente oppdretteren godt etter hvert, så jeg stolte på henne - og jeg fikk akkurat den hunden jeg ønsket meg (jeg hadde passet helsøsken av valpen tidligere så jeg visste hva jeg skulle ha). Nestemann ble født hjemme hos meg (og gud bedre jeg er glad for at valpekjøperne ikke kom HVER uke for å besøke oss - med 14 valper hadde det kanskje blitt litt vel heftig - men det var ikke alle valpekjøperne som kom på besøk før de hentet valpen heller og det var egentlig greit nok).

Med Willy bodde oppdretter relativt nært, så jeg var vel der tre ganger i løpet av valpetiden - og jammen er jeg glad for det, for jeg endte jo opp med noe helt annet enn jeg egentlig skulle ha - takket være at jeg faktisk ble kjent med valpene og fikk fulgt dem litt bedre enn om jeg bare hadde vært på besøk en gang.

Neste valp som er bestilt kommer fra Tsjekkia (om det blir noen valp på meg da, det vil jo tiden vise). Jeg har planlagt å ta en tur på valpebesøk når valpene er rundt 4-6 uker gamle - og har forhåpentligvis to kull jeg kan kikke på da - før jeg skal hente valpen igjen. Nå kan det hende valpen ikke kan hentes før ved 4 mnd alder pga rabiesstyr og Mattilsynet og greier, men jeg tror ikke jeg kan ta meg råd til flere turer for å kikke på valpen.

Skrevet

Siste uken var jeg på besøk tre ganger (siste gang for å hente da), tror ikke oppdretter hadde noe imot det.

Ene gangen var jo sammen med en annen valpekjøper så da blir det jo to fluer i en smekk, og når jeg hentet var det bare hei-hadet for å unngå kø på veien hjem.

Skrevet

Det er ikke noe unormalt å få ukentlig besøk etter 4 uker, t.o.m flere ganger iløpet av en uke. Det er ikke unormalt at de blir en dag eller to heller.

Hvor har jeg skrevet at det er unormalt? Trudde tråden handlet om hva man selv foretrakk, og det er det jeg har skrevet etter. Jeg foretrekker å heller dra en gang ved fordelingstidspunktet, og være der noen dager.

Ja, vi er forskjellige, heldigvis. Det betyr vel neppe at å ikke besøke de før de skal hentes er noe mer riktig enn å besøke de hver uke. Det er en sak mellom oppdretter og valpekjøper, og så lenge de blir enige seg i mellom, er det vel hverken for slitsomt eller masete for noen av de.

Det finnes ingen fasit på det nei. Og avstand har ganske mye å si på dette. Det er forskjell om hunden komme fra USA eller Australia, eller om man kjøper fra en som bor 30 minutter sakte gange borti veien. Og man har forskjellige preferanser.

Skrevet

Hvor har jeg skrevet at det er unormalt? Trudde tråden handlet om hva man selv foretrakk, og det er det jeg har skrevet etter. Jeg foretrekker å heller dra en gang ved fordelingstidspunktet, og være der noen dager.

Da missforsto jeg, jeg tolket det som hva du som oppdretter foretrakk. Ikke som valpekjøper.

Og da virket det som om du forventet som oppdretter at ett besøk var nok og mer enn det var stress og mas for en oppdretter :)

Skrevet

Vi gjorde ikke det. Men så var Ozu fire måneder også da (oppdretter tok ham tilbake fra den første valpekjøperen, han fikk ikke den beste starten på livet, stakkar). Det var jo også snakk om 10-11 timers kjøretur.

Skrevet

Ja, jeg har besøkt alle mine 3 valper før henting. :)

Birk var eneste levende hannhund i sitt kull, så der visste jeg hvilke valp jeg fikk fra dag 1. Oppdretter bodde da 5 min unna så jeg besøkte de 1-2 g pr uke etter 3-4 ukers alder, etter avtale med oppretter.

Harly og Lykke sine oppdrettere bor ca 8 timer unna. Besøkte begge når valpene var ca 6 uker gml :)

Når Harly var valp fløy vi bort en helg, og fikk sett valpene masse store deler av lørdagen og søndagen både innendørs, i hagen og "tur" på jordet. Oppdretter var veldig flink til å oppdatere oss via fb og mail på hvordan valpene utviklet seg underveis.

Når Lykke var liten reiste jeg t/r samme dag, men fikk sett valpene 5-6 timer, både i hjemmemiljø, utendørs i hagen og "på tur".

Skrevet

Da missforsto jeg, jeg tolket det som hva du som oppdretter foretrakk. Ikke som valpekjøper.

Og da virket det som om du forventet som oppdretter at ett besøk var nok og mer enn det var stress og mas for en oppdretter :)

Selv som oppdretter handler det om preferanser. Ikke fasitsvar. Som oppdretter hadde jeg foretrukket et lengre besøk av hver familie, enn at de skal stikke innom noen timer her og der hver uke i en månde. I tillegg til det er forskjell hvor folk bor og hvor store kullene er.

Men jeg er ikke sosialt nok anlagt til å være oppdretter uansett. :P For jeg hadde ikke ville hatt folk på besøk hver dag i flere uker. :lol:

Skrevet

Nei, har ikke møtt noen av valpene mine før henting. Jeg bor veldig lite sentralt, for å si det sånn, og er ikke så rik, derfor har det blitt slik. Men jeg kunne kjørt noen timer, eller dratt innom hvis det var nært for eksempel Gardermoen og kunne tatt det i samme slengen som ved andre ting.

Jeg stoler på oppdretter og får oppdateringer. Har funket bra. Men det hadde vært veldig artig å kunne sett valpene på forhånd.

Skrevet

Lio er fra Gotland, så han besøkte vi ikke før vi hentet han. Kjente oppdretter litt fra før, og vi hadde førstevalg siden vi hadde hannhunden som ble brukt.

Når jeg fikk Toya for 12 år siden så bodde oppdretter 2 min unna, så da var vi innom noen ganger før vi hentet henne.

Skrevet

Hadde ikke besøkt oppdretter til Maja før vi fikk henne. Vi dro på besøk og dro hjem med valp. Men det er også 11 år siden.

Oppdretter til Milla har jeg besøkt flere ganger og hilst masse på (hun er familie ;) ) men jeg besøkte vel ikke Milla som valp. Milla er jo omplasseringshund, så hun fikk jeg når hun var 2 år.

Kommende hunder vil jeg nok besøke, så lenge det er mulig. Hvis det ikke er på andre siden av jorda så vil jeg gjerne møte oppdretter før eller etter valpene er født, slik at vi kan få møtt hverandre og at de kan få et bedre inntrykk av hvordan jeg er. Hvis oppdretter bor i nærheten så håper jeg at h*n ikke har noe i mot mer enn ett besøk, men jeg vil nok da prøve å være behjelpelig med f.eks. valpepass osv samtidig som jeg får møte valpene :)

Skrevet

Roya møtte jeg en gang før jeg bestemte meg om jeg ville ha henne eller ikke. Og såklart så oppdretter fikk møte meg og se om hun ville selge til meg eller ikke. Roya var jo 8 mnd da.

Basenjien var vi på flere valpebesøk hos, der det tok litt tid før vi bestemte hvilken valp som skulle flytte inn hos meg.

Med Lundii var jeg på ett besøk da valpene var 7 uker (det var da jeg oppdaget kullet på nettet), Tøfflus tok meg med på besøk, da var det et stykke for meg å reise. Og så møtte jeg oppdretter i Lillestrøm for overlevering av valp.

Martin møtte jeg ikke før overtagelse, der var det snakking fram og tilbake i et par mnd før jeg fikk hentet ham i Moskva i januar 2012. Men han var jo også 3 år gammel da. Eier kjørte/reiste i et døgn for å møte meg i Moskva, jeg overnattet ett døgn på hotell der, fly frem og tilbake. :ahappy:

Med Chiara var vi på flere valpebesøk, 3-4 timers kjøretur hver vei, men det var jo absolutt verdt det og vi tok det gjerne i helgene. Vi reiste også opp dit for å hente valp torsdag etter jobb når hun var leveringsklar. :ahappy:

Jeg vil nok helst besøke oppdretter og hundene før jeg bestemmer meg for å kjøpe valp fra et kull, og jeg vil nok aller helst også møte valpene i kullet før jeg vet hvem jeg helst vil ha. Men kjenner jeg oppdretter godt, og oppdretter kjenner meg, så kan jeg nok la oppdretter velge valp til meg. :ahappy:

Skrevet

DET er veldig sant. Vi har 7 som skal i nye hjem og alle har besøkt en gang og jeg merker at bare å få alt det til å klaffe var ikke bare bare, så glad ikke alle 7 ser for seg ukesbesøk :lol:

Som oppdretter hadde jeg forøvrig ikke satt pris på om hver valpekjøper skulle komme en gang i uka for å se på sin valp. Tenk om man har 8-10 valper i et kull, så får man ikke gjort annet enn å lekt hotell for valpekjøperne. :lol:

Det er visse fordeler med å ha en rase med små kull, da blir logistikken litt mindre omfattende. :P Jeg vil nok ikke besøke så ofte som da jeg skulle ha Imouto en evt neste gang jeg skal ha shiba, men det var en del saker som hendte underveis som gjorde det nødvendig for meg å vurdere både hvem av tispene jeg skulle ha og da førstevalget falt fra, OM jeg i det hele tatt ville ha valp fra det kullet. Dessuten hadde jo oppdretteren rukket å bli en kjær venn. :)

Om jeg sjøl skal være oppdretter, vil jeg gjerne at folk skal hilse på oss før valpene kommer så de kan vurdere om de vil ha valp etter en hund som Imouto, og at de som ikke kjenner oss fra før kommer og hilser på både oss og valpene ofte etter at de blir store nok. Både for at jeg skal få en følelse av hvem de potensielle valpekjøperne er, og fordi det er viktig å tørre å ta i disse bikkjene, være sammen med dem, lære dem å kjenne, ikke bare sitte andektig og glo på det vakreste i verden, helt ør av lykke over en av dem skal være med hjem om noen uker. :D (Jeg har vært i begge leire, haha!)

Skrevet

Jeg har faktisk forøvrig sagt at valoekjøperene må gjerne komme flere ganger men det er forbeholdt at de kommer på dagstid på ukedagene. De aller fleste har vanlig jobber og ønsker å spare fridager til valpen faktisk er der :P

Og det er absolutt en del av pakken med besøk, men jeg har mange andre voksne hunder og barn jeg er alene med å ta hensyn til. Alt må klaffe og det er stor forskjell på valpebesøk også, noen er bare oppslukt av valpene, andre har spørsmål i timesvis :) Derfor liker jeg å sette av god tid mens folk er her, og ønsker heller ikke flere familier på en gang (små rom rett og slett.. kan fort bli litt kaotisk.)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har besøkt valpene mine, ja, før jeg hentet. En gang på hver av dem (jeg har to hunder, kjøpt i hhv 2011 og 2012). De var begge fem uker gamle på tidspunktet da jeg besøkte de.

Det var ganske lang reise, tror det var ca 3 timers kjøring hver vei om jeg ikke husker feil, på begge valpene. Tilfeldighetene ville det sånn at selv om de var fra ulike oppdrettere, så bodde oppdretterne i samme fylke. Jeg bor rett utenfor Oslo.

På første valpen, som jeg fant til salgs på Finn.no (stedet alle elsker å hate :D ) så kontaktet jeg først oppdretter og hørte på kjønn osv på valpene. Den jeg ville ha var fremdeles ledig og var riktig kjønn, så da booket jeg et besøk hos oppdretter for å se på valpen (tispe, farge blue merle, var det jeg ville ha) litt frem i tid når valpene ble fem uker. Da tok jeg med sønnen min, som til sin store begeistring og forbløffelse faktisk fikk en fridag fra skolen for å bli med mamma for å se på vår kommende valp! :- ) Spennende! En helt vanlig tirsdag, og han fikk fri - det husker han med glad undring ennå :-)

Vi tok toget, lang reise egentlig, kostet mange hundre kroner i billetter for oss begge to tur/retur, men det var det verdt! :) Oppdretter var veldig koselig og vartet opp for oss, og etterhvert som besøket skred mot sin slutt, ble vi gjensidig enige om at, joda, jeg skal få kjøpe den valpen jeg gjerne ville ha, og jeg fikk kontonr og sum for "deponerings-summen", eller hva jeg skal kalle det. Sum som ikke refunderes om kjøper ombestemmer seg. Da jeg kom hjem samme kvelden, logget jeg meg rett inn på nettbanken og betalte 3000,-. 3 uker senere kjørte hele familien bil sammen og hentet valpen vår, når den var gammel nok. Da var det helg, så vi slapp å ta fri fra skole/jobb. Da hadde jeg med meg restbeløpet for valpen i kontanter, som ble betalt på stedet.

Med valp nr to, som jeg fant via research over tid og søk på sheltieoppdrettere på nettet, kjørte vi hele familien og hilste på oppdretter med bil. Det var enklere enn togreise, selv om det tok omtrent like lang tid totalt.

Vi fikk hilse på alle oppdretters hunder, en hel bande. Valpene var kjempefine, de ble godt ivaretatt fikk jeg inntrykk av, og jeg ble veldig imponert over en viss side ved denne oppdretterens sheltier. I motsetning til mange andre sheltier så var ikke disse reserverte eller skeptiske til fremmede i det hele tatt. Rasestandarden nevner at de har en viss reservasjon mot mennesker, og det er veldig vanlig at de unngår fremmede. Men det hadde altså ikke disse - de sto i kø for å få kos og klapp av oss besøkende, og var så kosete som bare det :) Hvis jeg satt og klappet og koste med en valp i fanget, så kunne det f.eks. komme bort en av de voksne, smyge seg inntil bena mine og lene kroppen sin mot knærne mine som for å si: "Her er jeg, klapp meg da!" Det likte jeg veldig godt, alle hundene var sånn.

Begge foreldrene til valpene var der, så jeg fikk hilse på både far og mor (pluss en gjeng andre sheltier), og sett hvordan de var. Det var en fordel.

Det viste seg også senere at valpen min arvet denne hjertelige og vennlige naturen overfor fremmede. Han blir sprettende glad og lykkelig når han ser fremmede og vil så gjerne hilse begeistret på alle og få en kos. For mye av det gode faktisk, for han stormer jo mot alle vi møter på tur, uansett om de vil det eller ikke...! (måtte lære bort det siden ikke alle liker hunder, men det er en annen historie, men det gikk heldigvis bra)

Skrevet

Som oppdretter hadde jeg forøvrig ikke satt pris på om hver valpekjøper skulle komme en gang i uka for å se på sin valp. Tenk om man har 8-10 valper i et kull, så får man ikke gjort annet enn å lekt hotell for valpekjøperne. :lol:

Da missforsto jeg, jeg tolket det som hva du som oppdretter foretrakk. Ikke som valpekjøper.

Og da virket det som om du forventet som oppdretter at ett besøk var nok og mer enn det var stress og mas for en oppdretter :)

Jeg leste som deg JEanette, nirm du skrev jo om du var oppdretter.

Skrevet

Jeg kjenner jeg blir litt små-provosert over at det fremstilles som at man er masete og klengete om man vil besøke valpen sin før den hentes. Det er ganske mange oppdrettere som ikke vil selge valp til folk de ikke har hilst på før, så det er jo åpenbart ikke galt å besøke oppdretter og kullet. Det blir faktisk anbefalt å besøke oppdretter før man henter valp, sånn jevnt over.

Det er ingen som har fremstilt det sånn. Ta på deg et par andre briller når du leser - det var ingen som mente det så negativt som du fremstiller det her. Jeg oppfattet det slett ikke på det viset.

Som det ble nevnt i eksempelet, om man har 10 valper og alle valpene har kjøpere som vil komme en gang i uka, HVER UKE, så sier det seg selv at det blir en umulig oppgave for oppdretter. Man har da et liv utenom, kanskje også familie og unger som skal ha hjelp med lekser og aktiviteter og så videre.

Jeg ser iallefall ikke for meg at noen skulle orke å skulle være vertskap for 10 familier HVER dag og hver uke i kanskje 5 uker fremover - det er besøk hver eneste dag, hver uke, og noen ganger flere familier på samme dag! Selv i overkant sosiale folk flest hadde slitt seg ut og ikke hatt tid og energi til å følge opp alt annet som jeg skulle være gjort.

Jeg tviler på at du hadde giddet det, du heller. Men jeg vet jo ikke selvsagt. Du er jo kanskje en sånn derre Wonderwoman - liksom :D

  • Like 1
Skrevet

Det er ingen som har fremstilt det sånn. Ta på deg et par andre briller når du leser - det var ingen som mente det så negativt som du fremstiller det her. Jeg oppfattet det slett ikke på det viset.

Som det ble nevnt i eksempelet, om man har 10 valper og alle valpene har kjøpere som vil komme en gang i uka, HVER UKE, så sier det seg selv at det blir en umulig oppgave for oppdretter. Man har da et liv utenom, kanskje også familie og unger som skal ha hjelp med lekser og aktiviteter og så videre.

Jeg ser iallefall ikke for meg at noen skulle orke å skulle være vertskap for 10 familier HVER dag og hver uke i kanskje 5 uker fremover - det er besøk hver eneste dag, hver uke, og noen ganger flere familier på samme dag! Selv i overkant sosiale folk flest hadde slitt seg ut og ikke hatt tid og energi til å følge opp alt annet som jeg skulle være gjort.

Jeg tviler på at du hadde giddet det, du heller. Men jeg vet jo ikke selvsagt. Du er jo kanskje en sånn derre Wonderwoman - liksom :D

8-10 valper var eksemplet, hvilket ikke er helt utenkelig på hverken mellompudlen (hun kommer fra linjer der de får store kull) eller belgeren at de får 8 valper, ihvertfall.

Hvem er det som snakker om "hver dag hver uke i 5 uker"? Det er neppe sånn at i et stort kull så bor alle valpekjøpere i umiddelbar nærhet, er det vel? Man har ikke 10 mennesker på besøk hver dag. Ikke fremstill det som verre enn det er.

Nei, jeg er ingen wonderwoman, jeg mener at valpekjøpere er et nødvendig "onde" ved å ha et kull. Når jeg planlegger kull til neste år, så er det fordi jeg vil ha valp. Det kommer neppe bare 1 valp i det kullet, så de resterende valpene må ha et hjem. La oss nå si at hun får 6-7 valper da (hun er selv fra et kull på 6), da har jeg 5-6 valper "til overs", valper som skal ha gode hjem, forhåpentligvis hos valpekjøpere som er engasjerte nok til å f.eks dukke opp på en MH, engasjerte nok til å gidde å røngte, engasjerte nok til å gidde å øyelyse, engasjerte nok til å gidde å stille ut minst en gang som voksen. Når jeg ønsker meg så engasjerte valpekjøpere, burde ikke jeg da prøve å være en engasjert oppdretter, syns du? Jeg tør påstå at det er en sammenheng mellom engasjert oppdretter og engasjert valpekjøper. Det er, enten vi vil det eller ikke, en toveis greie. Engasjerte oppdrettere får engasjerte valpekjøpere. Engasjerte valpekjøpere finner engasjerte oppdrettere.

Så ja, jeg belager meg på mye besøk i 5 uker til neste år. Det er 5 uker der jeg legger grunnlaget for videre kontakt med mine valpekjøpere resten av hundens liv. Normal høflighet er å avtale når det passer å komme, jeg går ut i fra at det lar seg sjonglere på et vis, særlig fordi det bare er snakk om 5 uker.

Skrevet

Hampus og Gåttfred kommer fra Osterøy og Tananger, altså veldig langt unna Tromsø.

Så nei vi besøkte ikke de før vi henta de.

Linus var jo bare drøye 3 timer unna, så vi var hos oppdretter en gang.

Dina hilste vi også på en gang, men hadde det ikke vært for at vi var i Oslo på tur fra utstilling i utlandet, så hadde vi ikke hilst på henne heller før vi fikk henne.

Skrevet

Da vi fikk vår første hund, Tara, besøkte vi oppdretter da valpene var 5 uker. De bodde to timer unna. så det var "sånn passe" langt unna.
Ganzie produserte vi selv :P
Inyas oppdretter bor sånn ca to dagers kjøring unna oss, så det var bittelitt uaktuelt. Stolte på oppdretters vurdering, hun visste hva jeg var ute etter, og i tillegg fikk jeg mye bilder og filmoppdatering. Fikk valpen levert på flyplassen, type "hei og hadet" på grunn av dårlig tid mellom flyavgang.
Moren hennes møtte jeg ikke før i sommer da jeg skulle handle henne på utstilling, så jeg har vel i grunn gjort alt man ikke skal når man kjøper hund :lol: (aldeles herlig hund, forøvrig. Kryper inn i hjerterota di og blir der :wub: )
Men jeg vet at oppdretteren er nøye på mentalitet og jeg kunne ikke vært mer fornøyd med Inya :ahappy:

Skrevet

Som oppdretter hadde jeg forøvrig ikke satt pris på om hver valpekjøper skulle komme en gang i uka for å se på sin valp. Tenk om man har 8-10 valper i et kull, så får man ikke gjort annet enn å lekt hotell for valpekjøperne. :lol:

Hvem er det som snakker om "hver dag hver uke i 5 uker"?

Akkurat det tallet var et normalt anslag, at valpekjøpere gjerne begynner å besøke jevnlig fra når valpen er noen få uker gammel. Kanskje 3-4 uker gamle, til de er leveringsklare ved 8 uker. Det skulle bli sånn rundt fem uker tilsammen pr valpekjøper. Hver dag, for det er 7 dager i en uke, og det var snakk om 10 personer eller familier pr uke, så jeg spredde dem utover uka da muligens ikke alle kommer samme ukedag for alle kan jo ikke samtidig som regel. Eller foretrekker du 10 stk på EN dag, alle sammen pakket sammen på søndag? Det vil jo hjelpe...

Skrevet

Tro det eller ei, det er fortsatt en ting man kan avtale med valpekjøperene, og det er også fullt mulig å ha flere på besøk på en og samme dag.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...