Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hva f*** liksom?

Det står jeg, på mitt 3. våkende minutt den dagen, og der kommer det en POSE ut! Så fint rulla sammen som en pølse, skal tro jeg var sjokkert!

Jeg kan ikke FORSTÅ hvordan han har fått i seg denne posen, også HEL da! Jeg følger jo med han hvert eneste våkne minutt og hele leiligheten er valpesikret.

Uansett takker jeg høyere makter og alt annet som kan takkes for at dette gikk bra :wub:

Han var helt fin resten av dagen, bortsett fra at magen tydeligvis var noe irritert etter hendelsen. Dette resulterte i at valpis hadde ganske mye luft som måtte passere, noe som igjen førte til en relativt "stinkende" veiledning på skolen...

Her er statusoppdateringen til en i veiledningsgruppen min:

Tenker på veiledningen i dag. Det var en veiledning som jeg tror jeg kommer til å huske. Arthur var på besøk. Han lå og sov på gulvet. Omtrent hvert kvarter kom det en vantvittig stank i rommet. På en tidspunkt var det så ille at halve gruppa sprang på gangen...

Hehe, litt pinlig... :P

Hva er det rareste som har kommet ut fra din hund/valp?

  • Like 1
Skrevet

Kom en pose ut av Tuf'en en gang også. Det gikk fint. Var verre da han hadde litt sølvpapir og store mengder tørkerull som skulle passere. Han spydde og spydde og måtte legges med drypp hos veterinærvakta.

Ene schäferen makulerte en hel skumgummimadrass, og det kom en del biter ut... Han klarte også å svelge en glidelås fra en sofapute. Den kom ut like hel :D

Skrevet

Min forrige hund hadde av og til gul plast i avføringen - fra et gult pipe-pinnsvin det hadde gått hull i før jeg hadde fått det med meg.

Skrevet

Hunden min er veldig glad i Zoolac, og svelget hele korken en gang (ikke så stor, men), kom like hel ut. Som valp kom det en gang opp en string-truse i motsatt ende...

Skrevet

Du skulle tro jeg gjorde store øyne da bikkja bæsja en diger rosa og brun kladd en gang. NEON rosa. Mest rosa, lite av annet. Han hadde fått tak i en isbitform i gummi som tydeligvis hadde gått ned på høykant.

Jeg har fått ut en sokk foran og en sokk bak. Rosa hello kitty sokker bak og vanlig svart sokk foran. Den svarte lå vel i magen i 3 uker ellerno, men fikk beskjed av vetten om å vente med å gjøre noe så lenge almenntilstanden var tipp topp. :P

Skrevet

Sokker, truser, hekla garntråder, sølvpapir, blastbiter, plastposer, mye blå plast og metallklips etter V&H innpakning, diverse emballasje. Tollertullingen spiste alt som kunne minne om noe spiselig i hennes øyne, men alt kom ut igjen enten den ene eller den andre veien :)

Skrevet

Min er ikke valp da, men spiser mye rar lell!

Skolisser, sugerør, mp3 spiller med headsett(den dro vi på vetrinæren for:p), min nye timerland boot.., hemper fra ett eller annet(jeg har fortsatt ikke funnet ut hvor de mangler) , et helt FROSSENT brød! en pose potetgull(inkludert posen) Osv..

Han spiser hvaaaaa som helst om han er kvalm, men ellers kun det han får servert:p

Jeg har blitt ganske avslappet i forhold til når jeg kontakter vetrinær, alt utenom mp3en har kommet ut igjen i løpet av dagen, enten den ene eller den andre veien:p

Skrevet

Et stort glasskår kom ut av min 3 mnd gammel valp. Lærte fort at dalmatinervalper kan finne på å sluke de rareste ting, og at forsikring er en god ting, fikk fart på meg og tegnet da ja. Gikk heldigvis helt bra, ikke noe blod hverken her eller der.

En annen gang spiste han en leverposteiboks... måtte gå med lommelykt om kvelden for å kjenne i bæsjen om alt kom igjennom. Etter det hadde jeg alltid asparges i hus (det pakker seg rundt skarpe gjenstander).

Skrevet

Priser meg lykkelig foreløpig, det rareste som er kommet ut av min er mine egne hårstrå :P (litt kjipt når bæsjen klumper seg rundt hårene da, og han ikke får rundt alt og vi må dra det ut.....)

Skrevet

Det rareste jeg har hørt om var en voksen hund som bæsjet ut et kondom med bæsjen inni. Var bare å knyte og kaste :lol:

Ellers fant jeg en gang et kylling nakkeskjelett som hadde kommet ut, helt, pent og hvitt, reinspikka for kjøtt. Valpene hadde fått hver sin kylling nakke og den ene hadde tydeligvis svelget den hel og systemet gjorde resten, den tok hva den behøvde og sendte resten ut :lol: Ga dem kalkunhals neste gang, den klarte de iaf ikke svelge hel ;)

Skrevet

Nå kjenner jeg at jeg føler meg heldig. Milo er kresen på hva som får skli ned halsen hans, så det eneste er vel håret mitt som har hjulpet til med å lage noen perlesmykker :aww:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...