Deling av avdødes ting

[Justisia]

Pappa døde i Desember i fjor. Han etterlot seg i grunnen bare gjeld, men hadde noen personlige eiendeler. Disse er hos min ene søster. Jeg har flere ganger gjennom året som nå har vært tatt kontakt for å høre når det passer å dele tingene etter han. Men, det har aldri passet for dem, fordi de har "sørget". Men, nå har det gått ett år siden han døde snart, og selv om det ikke er mye, så vil jeg gjerne ha min del.

Jeg er redd for at mine søstre enten har delt tingene mellom seg, eller tatt de biler etc som de vil ha, eller at når jeg spør om når vi skal foreta delingen, så passer det aldri da heller, for nå må de "sørge" igjen og det er nesten ett år siden han døde osv.

Jeg har i grunnen ikke så greie på dette med deling, men, jeg vet jo at jeg har krav på min 3del av det han hadde. Men, hvordan kan/skal/bør jeg gå frem dersom de nå finner ut at de skal trenere det hele enda mer?

[Gjest]

Nå vet ikke jeg hvilket forhold du har til dine søstre, men ut fra det du skriver høres det ikke kjempedumt ut å ha en advokat e.l. med seg på laget her. For å overse rettferdig fordeling av arv.

[Symra&Pippin]

Pappa døde i Desember i fjor. Han etterlot seg i grunnen bare gjeld, men hadde noen personlige eiendeler. Disse er hos min ene søster. Jeg har flere ganger gjennom året som nå har vært tatt kontakt for å høre når det passer å dele tingene etter han. Men, det har aldri passet for dem, fordi de har "sørget". Men, nå har det gått ett år siden han døde snart, og selv om det ikke er mye, så vil jeg gjerne ha min del.

Jeg er redd for at mine søstre enten har delt tingene mellom seg, eller tatt de biler etc som de vil ha, eller at når jeg spør om når vi skal foreta delingen, så passer det aldri da heller, for nå må de "sørge" igjen og det er nesten ett år siden han døde osv.

Jeg har i grunnen ikke så greie på dette med deling, men, jeg vet jo at jeg har krav på min 3del av det han hadde. Men, hvordan kan/skal/bør jeg gå frem dersom de nå finner ut at de skal trenere det hele enda mer?

Du må kreve at det blir skrevet en detaljert liste over alle tingene faren din etterlot seg. Alle søsken må være enige om at dette er den komplette listen, underskriv gjerne alle sammen. Så lager dere hver deres ønskeliste, og sørger for at alle får like mange ting av det dere ønsker dere, trekk lodd hvis alle ønsker seg det samme. Jeg synes du kan kreve at dette blir gjort nå, det har gått lang nok tid og vel så det. Be søsteren din foreslå et tidspunkt.

[Justisia]

Du må kreve at det blir skrevet en detaljert liste over alle tingene faren din etterlot seg. Alle søsken må være enige om at dette er den komplette listen, underskriv gjerne alle sammen. Så lager dere hver deres ønskeliste, og sørger for at alle får like mange ting av det dere ønsker dere, trekk lodd hvis alle ønsker seg det samme. Jeg synes du kan kreve at dette blir gjort nå, det har gått lang nok tid og vel så det. Be søsteren din foreslå et tidspunkt.

Dette var et godt forslag. Takk for svar :-)

Nå vet ikke jeg hvilket forhold du har til dine søstre, men ut fra det du skriver høres det ikke kjempedumt ut å ha en advokat e.l. med seg på laget her. For å overse rettferdig fordeling av arv.

Blir det ikke noe ordning snart, så blir det nok til at jeg tar med advokat eller en tredjepart.

[Rocket]

Har selv nettopp vært igjennom deling av bo. Få det gjort sier bare jeg. Nå har jeg og søs et ganske avslappet forhold til hverandre da, og iom huset står såpass langt vekke herifra som det gjør så ble mesteparten hevet. Og huset ble/blir solgt nå. (kontrakt underskrevet av kjøper idag)


Pippin&Symra sin ide er veldig bra, funket bra for min mor og hennes søstre når deres mor og bror døde.

Om du tror det kommer til å bli problemer er det veldig lurt å ha en advokat i bakhånd. Om det allerede er gnisninger i familiebåndene kand et fort oppstå konflikter. (Belive me, i know. Tantene mine og min mor hadde ikke verdens beste forhold for å si det slik.)

[simira]

Veldig godt innspill fra Pippin her. Og for all del, sørg for å få mest mulig skriftlig. Både hva som fantes, og hvem som skal ha hva og eventuelle spesielle avtaler om bruksrett e.l.

Etter at jeg fikk jobb i Advokatforeningen har jeg fått inntrykk av at de som jobber med privatpersoner i hovedsak har barnefordelingssaker og arvekonflikter.

[Justisia]

Vi var ikke spesielt gode venner før pappa døde, og etter at han døde, vel ...

Jeg har et par mailer hvor jeg har bedt om liste på hva han hadde, men har kun fått til svar om at det var noe sølv og noen bilder.
Det har så langt vært en slitsom prosess, for steike det er mye å ordne opp i etter at noen er døde. Spesielt om de stort sett bare hadde gjeld.

Dyrt ble det og, for det koster å gravlegge noen et sted hvor de ikke bodde, og mine kjære søstre, de betalte aldri sin del av den kaka. Men, det er visst veldig vanlig fikk jeg vite av både begravelsesbyråene og de på kirkekontoret.

Men, da har jeg sendt mail om at jeg ønsker at vi blir ferdig med dette, og at søstrene mine får komme med forslag til datoer som passer dem.

Men, hva gjør jeg om de ikke har noen dager som passer, og at de må ditt og datt osv?
Må jeg da kontakte advokat? Det er jo ikke akkurat billig det heller.

[simira]

Sjekk med fagforening og eventuelle forsikringer du har om de har noe avtale med et bestemt advokatfirma. Ellers kan det fort bli dyrt, ja. Du kan jo eventuelt ta kontakt med advokatvakten ( www.advokatenhjelperdeg.no ) nærmest deg, da får du gratis hjelp i en halvtime, så kan du få litt råd om hvordan du bør gå fram (om du er fattig nok kan du søke om fri rettshjelp også, men litt usikker på hvor lett det er å få i arvesaker).

Nå kommer det jo an på søstrene dine, men kanskje det holder å si at om de ikke kan komme tilbake med en dato innen jul så tar advokaten din kontakt med dem? Så vet de hva de har å forholde seg til?

[Siri]

Men, hva gjør jeg om de ikke har noen dager som passer, og at de må ditt og datt osv?

Må jeg da kontakte advokat? Det er jo ikke akkurat billig det heller.

Hva med forliksrådet? Det er kanskje første instans som kan hjelpe? Muligens? Ikke at jeg har særlig peiling på det, altså...

[Bikipile]

Har dere privat skifte? Er det en idè å få offentlig skifte i så fall?

[Justisia]

Har dere privat skifte? Er det en idè å få offentlig skifte i så fall?

Er ikke offentlig skifte dersom det er eiendom etc inne i bildet?

Her dreier det seg om noe sølvbestikk og bilder i hovedsak.

Får bare se hva jeg får til svar på mailen, og om jeg får svar. Hører jeg ikke noe innen rimelig tid, så tar jeg kontakt med advokaten, så får det bare koste da. Det har kostet meg over 30000,- allerede fordi mine søstre fant ut at de ikke ville betale sin del av festeavgift, leie av kirke osv. Og jeg betalte det, for, det stod i mitt navn og jeg var ikke interessert i inkassokrav pga de to der.

[tulip]

Er ikke offentlig skifte dersom det er eiendom etc inne i bildet?

Her dreier det seg om noe sølvbestikk og bilder i hovedsak.

Får bare se hva jeg får til svar på mailen, og om jeg får svar. Hører jeg ikke noe innen rimelig tid, så tar jeg kontakt med advokaten, så får det bare koste da. Det har kostet meg over 30000,- allerede fordi mine søstre fant ut at de ikke ville betale sin del av festeavgift, leie av kirke osv. Og jeg betalte det, for, det stod i mitt navn og jeg var ikke interessert i inkassokrav pga de to der.

Men det kan du få hjelp av advokat til å få tilbakebetalt, såklart skal dere dele både på utgifter og "inntekter" , ellers skal arven skjevfordeles, slik at den som betaler mest/tar på seg mest gjeld skal ha mer av det uselgbare.

Og dette er igjen en god grunn til å ha testamente, selv om man er 20 og udødelig... Folk syns jeg var creepy som satt opp testamente rett etter at jeg fyllte 18, samt har egen kremeringskonto. Jeg tenker at det kun letter jobben for de som ev blir igjen, jeg.

[SandyEyeCandy]

Må jeg da kontakte advokat? Det er jo ikke akkurat billig det heller.

Du kan også kontakte JURK.

Veldig kjedelig situasjon å komme i, håper virkelig at dere får løst det om ikke i minnelighet, så i alle fall sånn at alle parter (eller mest deg, da, siden det er deg jeg er på lag med) opplever å bli hørt.

[Justisia]

Men det kan du få hjelp av advokat til å få tilbakebetalt, såklart skal dere dele både på utgifter og "inntekter" , ellers skal arven skjevfordeles, slik at den som betaler mest/tar på seg mest gjeld skal ha mer av det uselgbare.

Og dette er igjen en god grunn til å ha testamente, selv om man er 20 og udødelig... Folk syns jeg var creepy som satt opp testamente rett etter at jeg fyllte 18, samt har egen kremeringskonto. Jeg tenker at det kun letter jobben for de som ev blir igjen, jeg.

Jeg vet ikke hvor mye penger som vil gå med til bruk av advokat for å få tilbake 2/3 av det jeg har betalt for festeavgift osv jeg. Jeg merker jeg angrer på at jeg kontaktet begravelsesbyrå i det hele tatt, for så mye skit det har ført med seg i ettertid, i tillegg til penger ... På den annen side. Hadde jeg ikke gjort det, vet man ikke om pappa hadde blitt gravlagt i det hele tatt med den farten og handleevnen mine søstre har.

Har sagt til mamma, at hun får skrive ned alt i forbindelse med begravelse og arv når den tid kommer. Heldigvis er det kun én søster jeg må forholde meg til når den tiden kommer (måtte det bli mange mange mange år til).

Jeg har bare ett barn, så han slipper det styret der og den krangel det fort blir når noen går bort. Testamente er absolutt ikke dumt.

Pratet med Jusformidlingen. De kan bistå med å skrive brev ol i saker dersom verdien på arven er over 3000,-, og det tror jeg nå det er; telefon, datamaskin og sølvbestikk. Offentlig skifte krever mer verdier.

Takk Sandy

[tulip]

Advokatutgiftene må også dine søstre være med på å dele iom at det er de som trenerer arven Så om Jusformidlingen nevner det i brevet, så skal du vel se at det går fortgang i sakene.

X fingrene for at det går i orden raskt og uten for mye styr!

OT: ang testamente, du kan feks fordele hundene der, om du skulle gå bort før sønnen din er 18. Og skulle du gå bort før din mor, så er faktisk hun arving, og da kan det være greitt å ha fordelt det du absolutt vil at sønnen din skal ha.

[Justisia]

Advokatutgiftene må også dine søstre være med på å dele iom at det er de som trenerer arven Så om Jusformidlingen nevner det i brevet, så skal du vel se at det går fortgang i sakene.

X fingrene for at det går i orden raskt og uten for mye styr!

OT: ang testamente, du kan feks fordele hundene der, om du skulle gå bort før sønnen din er 18. Og skulle du gå bort før din mor, så er faktisk hun arving, og da kan det være greitt å ha fordelt det du absolutt vil at sønnen din skal ha.

Bikkjene er fordelt alt faktisk. Hun ene er jo ikke min, så hun går jo til eieren, og ei venninne får hannen (hun har all info hun trenger for å endre eierskap på hunden).

Så, det går til mamma før det går til Damien ja, med mindre han er 18 år. Det har jeg faktisk ikke tenkt over. For, skulle hun da dø, så vil det jo gå til min søster. Jeg vil jo at Damien skal ha alt etter meg, selvsagt. Da må jeg jo skrive ned dette. Men, må jeg til advokat for å få godkjent testamentet? Jeg vet jo at mamma vil gi alt til Damien, men, verre med søstra mi gitt ... Så, hvordan gjør jeg dette?

Jeg har jo vært litt barnslig oppi det her jeg og da. Selv om jeg hadde min fulle rett til det. Men, siden mine to søstre ikke betalte sin del av festeavgiften og leie av kirke, og ikke hadde kommet tilbake med forslag til sten, så gikk jeg hen å kjøpte den gravstøtte jeg ville ha. Etter å ha mottatt diverse trusler da de fant ut dette, så fikk de tilbud om å enten kjøpe meg helt ut av gravstedet og at jeg da overførte festet til min storesøster, eller at de var med på å betale hver sin tredjedel av kostnadene og at vi da kunne ta endringer på stenen siden hun ene absolutt ikke var fornøyd i det hele tatt. Men, jeg fikk bare til svar at de skulle anmelde meg og at jeg skulle få all verdens advokater etter meg. Men så fant de vel ut da, at jeg hadde min fulle rett som eier av graven til å kjøpe sten og hele pakka, for jeg hørte ikke noe mer. Og jeg vet at ene søsteren min normalt sett ville syntes den stenen jeg valgte var meget pen. Så, helt snill har vel ikke jeg vært, men, til mitt forsvar, så ble dette gjort etter at de ikke ville betale penger, ikke ville finne tid til å dele og ikke ville finne tid til å titte på sten.

[tulip]

Din mor og sønn vil være likearvinger, men han kan ikke overta eierskap på hunder om han ikke er myndig. Men de har du jo fordelt, det er jo bra. Mange tenker ikke på dyra og det er ikke alle som er like fornøyde med å arve de sammen med resten..

Et testamente har et eneste krav, det skal være to uavhengige vitner, dvs at de ikke skal få noe av verdi i arv/gave for sine underskrifter. Så før opp det du synes er viktig, få to underskrifter, gi de hver sin kopi av testamentet og fordel kopier ellers som du føler for det. Min mor har et, jeg har original, to venner har + de to som signerte. Og jeg eier ikke barn/verdier engang Men jeg har sett for mange bitre arvefeider, det ER så kjipt! Og hvem vet, man kan jo plutselig vinne i lotto

[Bikipile]

Er ikke offentlig skifte dersom det er eiendom etc inne i bildet?

Her dreier det seg om noe sølvbestikk og bilder i hovedsak.

Da er det ikke nok til offentlig skifte nei.

g skulle du gå bort før din mor, så er faktisk hun arving, og da kan det være greitt å ha fordelt det du absolutt vil at sønnen din skal ha.

Stemmer ikke helt. Sønnen er jo da i arvelaters parentel (arverekke), som regnes som første rekke, mens mor er i andre (foreldrenes) parentel (andre rekke), og hovedregelen er jo at ingen i fjernere parentel arver dersom det er arvinger i en nærmere parentel

[Malinka]

Når det var fordeling av ting etter mine besteforeldre, både på mors og farssiden, så satte de opp alle tingene, fordelte det i like mange 'hauger' som arvinger, der 'haugene' hadde tilnærmet lik verdi. Når alle var enige om fordelingen av tingene og at det var lik verdi til hver, så trakk de lodd om hvem som fikk hvilken 'haug'. Da unngikk de krangler fordi noen vant flere ting av høy verdi og andre bare småting.

[Justisia]

Når det var fordeling av ting etter mine besteforeldre, både på mors og farssiden, så satte de opp alle tingene, fordelte det i like mange 'hauger' som arvinger, der 'haugene' hadde tilnærmet lik verdi. Når alle var enige om fordelingen av tingene og at det var lik verdi til hver, så trakk de lodd om hvem som fikk hvilken 'haug'. Da unngikk de krangler fordi noen vant flere ting av høy verdi og andre bare småting.

Det er vel hva vi kommer til å gjøre ang bilder, trekke, i alle fall på bildene av forfedre. Det var i alle fall det som var planen da, og t de som ville kunne da lage kopi av bildene.

Her dreier det seg vel om sølvbestikk til 12, bilder, en telefon og en datamaskin, noe klær og det er vel det tror jeg. Så det burde være enkelt å fordele det hele. Er vilja det står på.

Din mor og sønn vil være likearvinger, men han kan ikke overta eierskap på hunder om han ikke er myndig. Men de har du jo fordelt, det er jo bra. Mange tenker ikke på dyra og det er ikke alle som er like fornøyde med å arve de sammen med resten..

Et testamente har et eneste krav, det skal være to uavhengige vitner, dvs at de ikke skal få noe av verdi i arv/gave for sine underskrifter. Så før opp det du synes er viktig, få to underskrifter, gi de hver sin kopi av testamentet og fordel kopier ellers som du føler for det. Min mor har et, jeg har original, to venner har + de to som signerte. Og jeg eier ikke barn/verdier engang Men jeg har sett for mange bitre arvefeider, det ER så kjipt! Og hvem vet, man kan jo plutselig vinne i lotto

Før jeg skulle opereres ordnet jeg dette med hannen med ei venninne, hun fikk klare instrtukser om å snakke med oppdretter dersom han skulle gå i avl og streng beskjed om hvem som ikke fikk bruke han i avl. Snakk om å være ego på hannen sin da Ei anna venninne fikk alt av koder (det fikk mamma og) til det meste. Men, jeg tenkte ikke på dette med at mamma arver da, men ser jo nå at hun ikke gjør det, men, er Damien under 18 så blandes vel overformynderiet inn? Eller kan jeg velge en til å forvalte hans arv?

Da er det ikke nok til offentlig skifte nei.

Stemmer ikke helt. Sønnen er jo da i arvelaters parentel (arverekke), som regnes som første rekke, mens mor er i andre (foreldrenes) parentel (andre rekke), og hovedregelen er jo at ingen i fjernere parentel arver dersom det er arvinger i en nærmere parentel

En bekymring mindre

Det er rart med det, hvor mye mer man tenker på slikt (i alle fall gjorde jeg det) når man står oppi ting og skal ordne opp etter en som er død. Og hvor mye man da finner ut at man burde fikse til sine etterlatte for å gjøre ting lettere for dem.

[Raksha]

Huff - har ikke noe å komme med, vil bare ønske deg lykke til