Gå til innhold
Hundesonen.no

Kattetråden!


Ane
 Share

Recommended Posts

@Frida og fuglehundene Wow, det var ille! Tror jeg aldri har hørt om at det har gått nekrose i en byll før, og jeg håper det er uvanlig. Har stelt sikkert hundre byller opp gjennom årene, og noen har vært skikkelig stygge, men aldri opplevd en så grusom variant. Stakkars pusen, det må jo ha vært en vond prosess for henne, og deg. Godt å se at den snart har grodd helt sammen <3
Hadde vet'n noen forklaring på hvorfor det ble så ille? Det pleier jo å gå hull på byller der åpningen i huden er, vet dem hvorfor det ikke skjedde her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 1.1k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Takk  Bjørgen var hos fotograf på forrige utstilling som nybakt champion, veldig fornøyd med resultatet

Arwen er blitt en veldig pen dame  

Da har vi fått hjem snøprinsen NO*Aquaria Lion Fang Til daglig blir han å hete Melvin   Glemte å skrive at han er en Maine coon   Far: White Fang of Camusky Coon og Mor: Spellbound's Zaratus

Posted Images

6 timer siden, Lene_S skrev:

@Frida og fuglehundene Wow, det var ille! Tror jeg aldri har hørt om at det har gått nekrose i en byll før, og jeg håper det er uvanlig. Har stelt sikkert hundre byller opp gjennom årene, og noen har vært skikkelig stygge, men aldri opplevd en så grusom variant. Stakkars pusen, det må jo ha vært en vond prosess for henne, og deg. Godt å se at den snart har grodd helt sammen <3
Hadde vet'n noen forklaring på hvorfor det ble så ille? Det pleier jo å gå hull på byller der åpningen i huden er, vet dem hvorfor det ikke skjedde her?

Ikke noen annen forklaring enn at de trodde det var et bitt fra en annen katt. Og det kan stemme, tredje katten jeg har inne for byll på noen få måneder, så det bor nok ei bølle her. Hun har antakelig blitt bitt første dagen hun var ute, eventuelt bitt, kommet inn (men ikke fått byll enda) og så gått ut igjen og ble borte på ukesturneen sin. Vet sa det kunne gå veldig fort og at det kunne være vanskelig å se. Jeg bruker også å rense byller selv om de har et inngangshull, men det hadde ikke denne byllen, eller byllen på en annen katt jeg hadde inne, og da må de skjære opp for å få ut verket.

 

Tenkte det kunne være greit å vise hvor fort det kan gå, for jeg visste ikke det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, ChristinB skrev:

Oi, det har vært litt av en prosess og tidkrevende! Håper det gror bra nå og hun har beholdt humøret gjennom behandlingene :) Jeg  skjønner jeg slapp lett fra det med Tigris' åpne hals som grodde ila de 10 dagene stingene satt.

Beklager dobbeltpost!

 

Ja, etter noen dager med kragen så ble hun vant til den, og klarte å spise og drikke med den på og oppførte seg som normalt :)

Ja, dette har tatt tid. Det hadde jo ikke tatt så lang tid om hun hadde brukt skjerm fra dag 1, men hun hadde allerede klart å komme ut av den en gang, og jeg turte ikke å risikere at hun dro med seg noen sting (skjermen ville jo skrapt borti såret/stingene). Men, men, det har grodd, det er det viktigste :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takket være de tre nøstene jeg har fostrer, så har jeg begynt som aktiv frivillig for Kattehuset i Moss, Moss og Omegn Dyrebeskyttelse, som er en frittstående organisasjon. Pga angsten jeg har slitt med i alle år, så har jeg ikke kunnet bidra aktivt tidligere, men siden jeg nå er symptomfri, så kan jeg endelig gjøre mer enn bare det jeg kan gjøre hjemmefra. Dere aner ikke hvor deilig det er å endelig kunne gjøre det jeg har drømt om, nemlig aktiv hjelpe katter.

Forrige lørdag sto jeg på min første stand, og det var utrolig gøy. Mens vi sto der, kom det inn en telefon om at noen to dager tidligere hadde funnet en utmagret kattunge på Garder, langt ute i skauen, i et hyttefelt. Jeg ble spurt om jeg kunne hente og ha ungen, og det kunne jeg selvfølgelig. Jeg tenkte den ville kunne blomstre sammen med de tre jeg har her fra før. Jeg dro for å hente ungen, som hadde fått navnet Rangle, fordi hun var bare et beinrangel. Det var vondt å se henne. Magen var oppblåst, og hun minnet meg om bilder fra Etiopia jeg så da jeg var barn; utmagra unger med store mager. 

Jeg tok med Rangle hjem, og hun var tillitsfull og kosete, men ikke interessert i å flytte på seg i det hele tatt. Hun lå stort sett bare stille. På mandag syntes jeg at hun burde ha begynt å bevege seg mer, og tenkte at jeg skulle ta henne med til vet'n dagen etter, men utover kvelden ble magen større, hun fikk feber, og begynte å puste overfladisk og fort. Da ringte jeg dyrlegevakta, og dro dit litt over midnatt. Røntgen viste at buken var full av væske, og det var begynt å samle seg også i brysthulen. Det, sammen med de andre symptomene, gjorde at vet'n var ganske sikker på at Rangle hadde FIP. For de uinnvidde, så er FIP noe av det verste som kan ramme en katt. Det er stort sett kattunger og eldre, de hvis immunforsvar ikke er tipp-topp, som rammes. FIP forårsakes av et virus som heter Corona, og det er veldig smittsomt. Hos de fleste forblir viruset nokså ufarlig, det verste som skjer er litt dårlig mage, men hos de utsatte kan viruset mutere i kroppen, og da blir resultatet sykdommen FIP. Den kan ikke testes for, så det er en eksluderingsdiagnose, det finnes ingen behandling, og den er dødelig. Altså ble valget dessverre enkelt for Rangle, hun ble avlivet natt til tirsdag :(

Dagen etter snakket jeg med de som hadde funnet Rangle, og fikk høre at det var blitt observert en kattunge til i samme område, pluss en hunnkatt og en hannkatt. Det måtte jeg jo prøve å gjøre noe med, så tirsdag kveld tok jeg med vår hjemmebygde fangstkasse, bur og god mat, og satte kursen ut i skauen. Førsteprioritet var selvfølgelig å finne den andre ungen, men det gjorde jeg ikke. Derimot fant jeg mor, og hun var overraskende tillitsfull, så jeg fikk lokket henne i i buret med mat, og smekket igjen døra. En vakker, men akk, så tynn, helsvart frøken med gule øyne. Jeg ga henne navnet Isis. På onsdag ble hun sjekket for sykdommer hos vet'n, og var heldigvis frisk, så da gikk de like gjerne i gang og kastrerte henne. Chip og vaksine fikk hun også. Nå chiller hun i kjellerstua vår, og virker å sette stor pris på å komme inn i varmen. Hun hilser høyt hver gang vi går inn til henne, og hun koser og purrer villig vekk. Nå slipper hun heldigvis å føde kull på kull på kull. Hun har hatt mange, i følge vet'n, som sa at livmora hennes var slaskete, altså godt brukt. 

Den andre ungen har ingen sett i området på en del dager, så jeg er redd den har bukket under for samme sykdom som søstera. Jeg prøver fortsatt å få far i fella, han er visstnok ganske sky, så jeg har ennå ikke sett han. Men jeg gir meg ikke, han skal fanges og han skal ikke bli far igjen. 

Dette er antakelig katter hyttefolk har hatt som feriekos, og så bare driti i når høsten kommer. Det er så fortvilende at folk ikke bryr seg mer om levende skapninger enn som så. Jeg snakket med noen av de som bor fast i området der i går, og de sa at Rangle hadde vært oppå verandaen deres, desperat etter mat, og det hadde visst vært vondt å se. Men gjorde de noe med det? Nei, de ga henne ikke engang mat. Må innrømme at jeg hadde lyst til å skrike stygge ord høyt, for hvordan noen kan stå og se på en utsultet liten kattunge som fortvilet roper om hjelp, er laaaangt forbi min fatteevne, og jeg blir så lei meg og så sint. Men jeg trenger samarbeid fra disse folka, og da må jeg bare legge bånd på meg og skrive det ut i stedet. Dette gamet her er f**n så tøft, hjertet får kjørt seg, og respekten for de som har holdt på med dette lenge bare øker. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Det er 1 år siden jeg var å hentet Arwen. 

Hun var opprinnelig en Melvin, men det viste seg at verken oppdretter ELLER dyrlege og 2 dyrepleiere var i stand til å se hvilket kjønn hun egentlig er. Så katten ble registrert i nrr som hannkatt. De alle nekter fremdeles for at de har solgt oss feil vare, og at de har registrert katten som feil kjønn :P hun ble omregistrert da, men vi har fremdeles ikke fått en unnskyldning for at de dreit seg ut.

Når det er sagt, så har vi fått en herlig katt. Var veldig usikker i starten, så jeg trodde ikke at det kom til å bli noe hyggelig å ha henne. Men hun er fantastisk! En pøbel av dimensjoner, som jeg håper hun aldri vokser av seg! Hun elsker å være med på tur. Så flere ganger i uker så går hun tur med Casper og meg. Innimellom så blir Alfred også med oss. 

Hun elsker å sitte å se på hønene, og pirke litt borti dem med poten når de går langs med gjerde :lol: Klatre på hustaket og hønsehustaket er noe av det kjekkeste. 

Og jeg elsker når hun kommer å legger seg på brystet mitt for en kos. Ofte har hun ikke mer tid enn 5 minutter om dagen, med de minuttene er dyrebare. Jeg elsker den katten skyhøyt, og på grunn av henne kunne jeg tenkt meg flere av rasen.

IMG_20171016_225933_625.thumb.jpg.39b005b1ad510638d5e7a73ba8a8a450.jpg

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 10/8/2017 at 3:02 PM, Lene_S said:

Det er så fortvilende at folk ikke bryr seg mer om levende skapninger enn som så. Jeg snakket med noen av de som bor fast i området der i går, og de sa at Rangle hadde vært oppå verandaen deres, desperat etter mat, og det hadde visst vært vondt å se. Men gjorde de noe med det? Nei, de ga henne ikke engang mat. Må innrømme at jeg hadde lyst til å skrike stygge ord høyt, for hvordan noen kan stå og se på en utsultet liten kattunge som fortvilet roper om hjelp, er laaaangt forbi min fatteevne, og jeg blir så lei meg og så sint. Men jeg trenger samarbeid fra disse folka, og da må jeg bare legge bånd på meg og skrive det ut i stedet. Dette gamet her er f**n så tøft, hjertet får kjørt seg, og respekten for de som har holdt på med dette lenge bare øker. 



Blir like forbanna bare av å høre om det der. :sint_01: Stakker små. :( Har omtrent kun hatt "rescues" selv i oppveksten og også nå. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, Snoffe skrev:

Det er 1 år siden jeg var å hentet Arwen. 

Hun var opprinnelig en Melvin, men det viste seg at verken oppdretter ELLER dyrlege og 2 dyrepleiere var i stand til å se hvilket kjønn hun egentlig er. Så katten ble registrert i nrr som hannkatt. De alle nekter fremdeles for at de har solgt oss feil vare, og at de har registrert katten som feil kjønn :P hun ble omregistrert da, men vi har fremdeles ikke fått en unnskyldning for at de dreit seg ut.

Når det er sagt, så har vi fått en herlig katt. Var veldig usikker i starten, så jeg trodde ikke at det kom til å bli noe hyggelig å ha henne. Men hun er fantastisk! En pøbel av dimensjoner, som jeg håper hun aldri vokser av seg! Hun elsker å være med på tur. Så flere ganger i uker så går hun tur med Casper og meg. Innimellom så blir Alfred også med oss. 

Hun elsker å sitte å se på hønene, og pirke litt borti dem med poten når de går langs med gjerde :lol: Klatre på hustaket og hønsehustaket er noe av det kjekkeste. 

Og jeg elsker når hun kommer å legger seg på brystet mitt for en kos. Ofte har hun ikke mer tid enn 5 minutter om dagen, med de minuttene er dyrebare. Jeg elsker den katten skyhøyt, og på grunn av henne kunne jeg tenkt meg flere av rasen.

IMG_20171016_225933_625.thumb.jpg.39b005b1ad510638d5e7a73ba8a8a450.jpg

Så fin hun har blitt :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Chako skrev:

Så fin hun har blitt :) 

Takk :)

Er veldig fornøyd med utviklingen. Blir spennede så se om et par år når hun er ferdig utvokst. 

Vi hadde planer om å ha henne med på utstilling, men hun er ikke typen som ville ha taklet det mentalt. Så da får hun slippe, litt trist men velferden kommer først.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Snoffe skrev:

Takk :)

Er veldig fornøyd med utviklingen. Blir spennede så se om et par år når hun er ferdig utvokst. 

Vi hadde planer om å ha henne med på utstilling, men hun er ikke typen som ville ha taklet det mentalt. Så da får hun slippe, litt trist men velferden kommer først.

 

Det er forståelig, viktig å tenke på hva som er best for katten ;) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gleder meg masse til midten av november, for da ventes det nemlig smått her igjen:D 
Denne gangen er det CH NO*Kolbykattens Bjørgen NFO ns 09 22 som skal bli mor, og det er ekstra stas da hun er fra mitt første kull som oppdretter. Dette blir da 2.generasjon i mitt oppdrett. 

_05B3050.jpg

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, Chako skrev:

Jeg gleder meg masse til midten av november, for da ventes det nemlig smått her igjen:D 
Denne gangen er det CH NO*Kolbykattens Bjørgen NFO ns 09 22 som skal bli mor, og det er ekstra stas da hun er fra mitt første kull som oppdretter. Dette blir da 2.generasjon i mitt oppdrett. 

_05B3050.jpg

Så spennede! 

Hun er utrolig pen! 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, Chako skrev:

Takk :) Far til dete kullet eies av ChristinB her inne. En flott herremann fra Sverige. Blir en klassisk tabby kombinasjon, som også kan gi solide avkom. Gleder meg til å se kjønn og farger. 

Så utrolig spennede. 

Gleder meg til å følge med :ahappy:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Chako skrev:

Jeg gleder meg masse til midten av november, for da ventes det nemlig smått her igjen:D 
Denne gangen er det CH NO*Kolbykattens Bjørgen NFO ns 09 22 som skal bli mor, og det er ekstra stas da hun er fra mitt første kull som oppdretter. Dette blir da 2.generasjon i mitt oppdrett. 

_05B3050.jpg

Så vakker hun er!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Av diverse grunner har jeg det siste året gått fra fire til en katt. Og i den prosessen har det fått meg litt til å tenke på katters trivsel når de bor flere sammen. Jeg har alltid synes at kattene mine har trivdes godt sammen (antallet har variert fra 3 til 7 over ti år), men etterhvert nå som jeg har fått færre har atferden til de resterende kattene endret seg veldig. Det har virket som de har endret oppførsel til det positive og trives mye bedre når de er færre. Kattene har bodd sammen over mange år og alle kom som kattunger. 

Er dette erfaringer andre har gjort seg også? Katten jeg har igjen har virkelig blomstret den siste uken. Jeg har også sett hvordan de har delt opp huset i "revir" hvor de andre kattene ikke går. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av diverse grunner har jeg det siste året gått fra fire til en katt. Og i den prosessen har det fått meg litt til å tenke på katters trivsel når de bor flere sammen. Jeg har alltid synes at kattene mine har trivdes godt sammen (antallet har variert fra 3 til 7 over ti år), men etterhvert nå som jeg har fått færre har atferden til de resterende kattene endret seg veldig. Det har virket som de har endret oppførsel til det positive og trives mye bedre når de er færre. Kattene har bodd sammen over mange år og alle kom som kattunger. 
Er dette erfaringer andre har gjort seg også? Katten jeg har igjen har virkelig blomstret den siste uken. Jeg har også sett hvordan de har delt opp huset i "revir" hvor de andre kattene ikke går. 
Min første pus er litt lei mine påfunn, haha. Men alle er gode venner og stortrives [emoji4] alle har sine egne faste rutiner osv :)

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
On 17.10.2017 at 1:11 PM, Chako said:

Jeg gleder meg masse til midten av november, for da ventes det nemlig smått her igjen:D 
Denne gangen er det CH NO*Kolbykattens Bjørgen NFO ns 09 22 som skal bli mor, og det er ekstra stas da hun er fra mitt første kull som oppdretter. Dette blir da 2.generasjon i mitt oppdrett. 

_05B3050.jpg

Så vakker! Det er noe eget med skogkatt altså. Nydelig farge også:wub: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...