Kattetråden!

[Lene_S 1612]

@Frida og fuglehundene Wow, det var ille! Tror jeg aldri har hørt om at det har gått nekrose i en byll før, og jeg håper det er uvanlig. Har stelt sikkert hundre byller opp gjennom årene, og noen har vært skikkelig stygge, men aldri opplevd en så grusom variant. Stakkars pusen, det må jo ha vært en vond prosess for henne, og deg. Godt å se at den snart har grodd helt sammen <3
Hadde vet'n noen forklaring på hvorfor det ble så ille? Det pleier jo å gå hull på byller der åpningen i huden er, vet dem hvorfor det ikke skjedde her?

[Frida og fuglehundene 4635]

6 timer siden, Lene_S skrev:

@Frida og fuglehundene Wow, det var ille! Tror jeg aldri har hørt om at det har gått nekrose i en byll før, og jeg håper det er uvanlig. Har stelt sikkert hundre byller opp gjennom årene, og noen har vært skikkelig stygge, men aldri opplevd en så grusom variant. Stakkars pusen, det må jo ha vært en vond prosess for henne, og deg. Godt å se at den snart har grodd helt sammen <3
Hadde vet'n noen forklaring på hvorfor det ble så ille? Det pleier jo å gå hull på byller der åpningen i huden er, vet dem hvorfor det ikke skjedde her?

Ikke noen annen forklaring enn at de trodde det var et bitt fra en annen katt. Og det kan stemme, tredje katten jeg har inne for byll på noen få måneder, så det bor nok ei bølle her. Hun har antakelig blitt bitt første dagen hun var ute, eventuelt bitt, kommet inn (men ikke fått byll enda) og så gått ut igjen og ble borte på ukesturneen sin. Vet sa det kunne gå veldig fort og at det kunne være vanskelig å se. Jeg bruker også å rense byller selv om de har et inngangshull, men det hadde ikke denne byllen, eller byllen på en annen katt jeg hadde inne, og da må de skjære opp for å få ut verket.

 

Tenkte det kunne være greit å vise hvor fort det kan gå, for jeg visste ikke det

[Frida og fuglehundene 4635]

11 timer siden, ChristinB skrev:

Oi, det har vært litt av en prosess og tidkrevende! Håper det gror bra nå og hun har beholdt humøret gjennom behandlingene Jeg  skjønner jeg slapp lett fra det med Tigris' åpne hals som grodde ila de 10 dagene stingene satt.

Beklager dobbeltpost!

 

Ja, etter noen dager med kragen så ble hun vant til den, og klarte å spise og drikke med den på og oppførte seg som normalt

Ja, dette har tatt tid. Det hadde jo ikke tatt så lang tid om hun hadde brukt skjerm fra dag 1, men hun hadde allerede klart å komme ut av den en gang, og jeg turte ikke å risikere at hun dro med seg noen sting (skjermen ville jo skrapt borti såret/stingene). Men, men, det har grodd, det er det viktigste

[Lene_S 1612]

Takket være de tre nøstene jeg har fostrer, så har jeg begynt som aktiv frivillig for Kattehuset i Moss, Moss og Omegn Dyrebeskyttelse, som er en frittstående organisasjon. Pga angsten jeg har slitt med i alle år, så har jeg ikke kunnet bidra aktivt tidligere, men siden jeg nå er symptomfri, så kan jeg endelig gjøre mer enn bare det jeg kan gjøre hjemmefra. Dere aner ikke hvor deilig det er å endelig kunne gjøre det jeg har drømt om, nemlig aktiv hjelpe katter.

Forrige lørdag sto jeg på min første stand, og det var utrolig gøy. Mens vi sto der, kom det inn en telefon om at noen to dager tidligere hadde funnet en utmagret kattunge på Garder, langt ute i skauen, i et hyttefelt. Jeg ble spurt om jeg kunne hente og ha ungen, og det kunne jeg selvfølgelig. Jeg tenkte den ville kunne blomstre sammen med de tre jeg har her fra før. Jeg dro for å hente ungen, som hadde fått navnet Rangle, fordi hun var bare et beinrangel. Det var vondt å se henne. Magen var oppblåst, og hun minnet meg om bilder fra Etiopia jeg så da jeg var barn; utmagra unger med store mager. 

Jeg tok med Rangle hjem, og hun var tillitsfull og kosete, men ikke interessert i å flytte på seg i det hele tatt. Hun lå stort sett bare stille. På mandag syntes jeg at hun burde ha begynt å bevege seg mer, og tenkte at jeg skulle ta henne med til vet'n dagen etter, men utover kvelden ble magen større, hun fikk feber, og begynte å puste overfladisk og fort. Da ringte jeg dyrlegevakta, og dro dit litt over midnatt. Røntgen viste at buken var full av væske, og det var begynt å samle seg også i brysthulen. Det, sammen med de andre symptomene, gjorde at vet'n var ganske sikker på at Rangle hadde FIP. For de uinnvidde, så er FIP noe av det verste som kan ramme en katt. Det er stort sett kattunger og eldre, de hvis immunforsvar ikke er tipp-topp, som rammes. FIP forårsakes av et virus som heter Corona, og det er veldig smittsomt. Hos de fleste forblir viruset nokså ufarlig, det verste som skjer er litt dårlig mage, men hos de utsatte kan viruset mutere i kroppen, og da blir resultatet sykdommen FIP. Den kan ikke testes for, så det er en eksluderingsdiagnose, det finnes ingen behandling, og den er dødelig. Altså ble valget dessverre enkelt for Rangle, hun ble avlivet natt til tirsdag

Dagen etter snakket jeg med de som hadde funnet Rangle, og fikk høre at det var blitt observert en kattunge til i samme område, pluss en hunnkatt og en hannkatt. Det måtte jeg jo prøve å gjøre noe med, så tirsdag kveld tok jeg med vår hjemmebygde fangstkasse, bur og god mat, og satte kursen ut i skauen. Førsteprioritet var selvfølgelig å finne den andre ungen, men det gjorde jeg ikke. Derimot fant jeg mor, og hun var overraskende tillitsfull, så jeg fikk lokket henne i i buret med mat, og smekket igjen døra. En vakker, men akk, så tynn, helsvart frøken med gule øyne. Jeg ga henne navnet Isis. På onsdag ble hun sjekket for sykdommer hos vet'n, og var heldigvis frisk, så da gikk de like gjerne i gang og kastrerte henne. Chip og vaksine fikk hun også. Nå chiller hun i kjellerstua vår, og virker å sette stor pris på å komme inn i varmen. Hun hilser høyt hver gang vi går inn til henne, og hun koser og purrer villig vekk. Nå slipper hun heldigvis å føde kull på kull på kull. Hun har hatt mange, i følge vet'n, som sa at livmora hennes var slaskete, altså godt brukt. 

Den andre ungen har ingen sett i området på en del dager, så jeg er redd den har bukket under for samme sykdom som søstera. Jeg prøver fortsatt å få far i fella, han er visstnok ganske sky, så jeg har ennå ikke sett han. Men jeg gir meg ikke, han skal fanges og han skal ikke bli far igjen. 

Dette er antakelig katter hyttefolk har hatt som feriekos, og så bare driti i når høsten kommer. Det er så fortvilende at folk ikke bryr seg mer om levende skapninger enn som så. Jeg snakket med noen av de som bor fast i området der i går, og de sa at Rangle hadde vært oppå verandaen deres, desperat etter mat, og det hadde visst vært vondt å se. Men gjorde de noe med det? Nei, de ga henne ikke engang mat. Må innrømme at jeg hadde lyst til å skrike stygge ord høyt, for hvordan noen kan stå og se på en utsultet liten kattunge som fortvilet roper om hjelp, er laaaangt forbi min fatteevne, og jeg blir så lei meg og så sint. Men jeg trenger samarbeid fra disse folka, og da må jeg bare legge bånd på meg og skrive det ut i stedet. Dette gamet her er f**n så tøft, hjertet får kjørt seg, og respekten for de som har holdt på med dette lenge bare øker. 

[Snoffe 7397]

Det er 1 år siden jeg var å hentet Arwen. 

Hun var opprinnelig en Melvin, men det viste seg at verken oppdretter ELLER dyrlege og 2 dyrepleiere var i stand til å se hvilket kjønn hun egentlig er. Så katten ble registrert i nrr som hannkatt. De alle nekter fremdeles for at de har solgt oss feil vare, og at de har registrert katten som feil kjønn  hun ble omregistrert da, men vi har fremdeles ikke fått en unnskyldning for at de dreit seg ut.

Når det er sagt, så har vi fått en herlig katt. Var veldig usikker i starten, så jeg trodde ikke at det kom til å bli noe hyggelig å ha henne. Men hun er fantastisk! En pøbel av dimensjoner, som jeg håper hun aldri vokser av seg! Hun elsker å være med på tur. Så flere ganger i uker så går hun tur med Casper og meg. Innimellom så blir Alfred også med oss. 

Hun elsker å sitte å se på hønene, og pirke litt borti dem med poten når de går langs med gjerde Klatre på hustaket og hønsehustaket er noe av det kjekkeste. 

Og jeg elsker når hun kommer å legger seg på brystet mitt for en kos. Ofte har hun ikke mer tid enn 5 minutter om dagen, med de minuttene er dyrebare. Jeg elsker den katten skyhøyt, og på grunn av henne kunne jeg tenkt meg flere av rasen.

[Rocket 2380]

On 10/8/2017 at 3:02 PM, Lene_S said:

Det er så fortvilende at folk ikke bryr seg mer om levende skapninger enn som så. Jeg snakket med noen av de som bor fast i området der i går, og de sa at Rangle hadde vært oppå verandaen deres, desperat etter mat, og det hadde visst vært vondt å se. Men gjorde de noe med det? Nei, de ga henne ikke engang mat. Må innrømme at jeg hadde lyst til å skrike stygge ord høyt, for hvordan noen kan stå og se på en utsultet liten kattunge som fortvilet roper om hjelp, er laaaangt forbi min fatteevne, og jeg blir så lei meg og så sint. Men jeg trenger samarbeid fra disse folka, og da må jeg bare legge bånd på meg og skrive det ut i stedet. Dette gamet her er f**n så tøft, hjertet får kjørt seg, og respekten for de som har holdt på med dette lenge bare øker. 

Blir like forbanna bare av å høre om det der.  Stakker små.  Har omtrent kun hatt "rescues" selv i oppveksten og også nå. 

[Chako 789]

13 timer siden, Snoffe skrev:

Det er 1 år siden jeg var å hentet Arwen. 

Hun var opprinnelig en Melvin, men det viste seg at verken oppdretter ELLER dyrlege og 2 dyrepleiere var i stand til å se hvilket kjønn hun egentlig er. Så katten ble registrert i nrr som hannkatt. De alle nekter fremdeles for at de har solgt oss feil vare, og at de har registrert katten som feil kjønn  hun ble omregistrert da, men vi har fremdeles ikke fått en unnskyldning for at de dreit seg ut.

Når det er sagt, så har vi fått en herlig katt. Var veldig usikker i starten, så jeg trodde ikke at det kom til å bli noe hyggelig å ha henne. Men hun er fantastisk! En pøbel av dimensjoner, som jeg håper hun aldri vokser av seg! Hun elsker å være med på tur. Så flere ganger i uker så går hun tur med Casper og meg. Innimellom så blir Alfred også med oss. 

Hun elsker å sitte å se på hønene, og pirke litt borti dem med poten når de går langs med gjerde Klatre på hustaket og hønsehustaket er noe av det kjekkeste. 

Og jeg elsker når hun kommer å legger seg på brystet mitt for en kos. Ofte har hun ikke mer tid enn 5 minutter om dagen, med de minuttene er dyrebare. Jeg elsker den katten skyhøyt, og på grunn av henne kunne jeg tenkt meg flere av rasen.

Så fin hun har blitt  

[Snoffe 7397]

Akkurat nå, Chako skrev:

Så fin hun har blitt  

Takk

Er veldig fornøyd med utviklingen. Blir spennede så se om et par år når hun er ferdig utvokst. 

Vi hadde planer om å ha henne med på utstilling, men hun er ikke typen som ville ha taklet det mentalt. Så da får hun slippe, litt trist men velferden kommer først.

 

[Chako 789]

Akkurat nå, Snoffe skrev:

Takk

Er veldig fornøyd med utviklingen. Blir spennede så se om et par år når hun er ferdig utvokst. 

Vi hadde planer om å ha henne med på utstilling, men hun er ikke typen som ville ha taklet det mentalt. Så da får hun slippe, litt trist men velferden kommer først.

 

Det er forståelig, viktig å tenke på hva som er best for katten  

[Snoffe 7397]

Akkurat nå, Chako skrev:

Det er forståelig, viktig å tenke på hva som er best for katten  

Ja, ikke sant

 

[Chako 789]

Jeg gleder meg masse til midten av november, for da ventes det nemlig smått her igjen 
Denne gangen er det CH NO*Kolbykattens Bjørgen NFO ns 09 22 som skal bli mor, og det er ekstra stas da hun er fra mitt første kull som oppdretter. Dette blir da 2.generasjon i mitt oppdrett. 

[Snoffe 7397]

12 minutter siden, Chako skrev:

Jeg gleder meg masse til midten av november, for da ventes det nemlig smått her igjen 
Denne gangen er det CH NO*Kolbykattens Bjørgen NFO ns 09 22 som skal bli mor, og det er ekstra stas da hun er fra mitt første kull som oppdretter. Dette blir da 2.generasjon i mitt oppdrett. 

Så spennede! 

Hun er utrolig pen! 

[Chako 789]

Takk  Far til dete kullet eies av ChristinB her inne. En flott herremann fra Sverige. Blir en klassisk tabby kombinasjon, som også kan gi solide avkom. Gleder meg til å se kjønn og farger. 

[Snoffe 7397]

13 minutter siden, Chako skrev:

Takk  Far til dete kullet eies av ChristinB her inne. En flott herremann fra Sverige. Blir en klassisk tabby kombinasjon, som også kan gi solide avkom. Gleder meg til å se kjønn og farger. 

Så utrolig spennede. 

Gleder meg til å følge med

 

[Poter 3818]

2 timer siden, Chako skrev:

Jeg gleder meg masse til midten av november, for da ventes det nemlig smått her igjen 
Denne gangen er det CH NO*Kolbykattens Bjørgen NFO ns 09 22 som skal bli mor, og det er ekstra stas da hun er fra mitt første kull som oppdretter. Dette blir da 2.generasjon i mitt oppdrett. 

Så vakker hun er!

[Chako 789]

Tusen takk, Poter

[Kristin_nord 713]

Her ble det ny pus i helgen, pus nr 7. [emoji849] hils på søteste Minnie [emoji173]️


Sent from my iPhone using Tapatalk

[ChristinB 242]

Gratulerermed fin liten pus Men den så veldig ung ut; er den 12 uker, eller er det noen grunn til at du fikk henne før?

[mushi 3236]

Av diverse grunner har jeg det siste året gått fra fire til en katt. Og i den prosessen har det fått meg litt til å tenke på katters trivsel når de bor flere sammen. Jeg har alltid synes at kattene mine har trivdes godt sammen (antallet har variert fra 3 til 7 over ti år), men etterhvert nå som jeg har fått færre har atferden til de resterende kattene endret seg veldig. Det har virket som de har endret oppførsel til det positive og trives mye bedre når de er færre. Kattene har bodd sammen over mange år og alle kom som kattunger. 

Er dette erfaringer andre har gjort seg også? Katten jeg har igjen har virkelig blomstret den siste uken. Jeg har også sett hvordan de har delt opp huset i "revir" hvor de andre kattene ikke går. 

[Toril 3918]

Min erfaring er at noen katter trives best alene,mens andre vil ha selskap.Jeg har hatt begge deler her.

 

[Kristin_nord 713]

Gratulerermed fin liten pus [emoji4] Men den så veldig ung ut; er den 12 uker, eller er det noen grunn til at du fikk henne før?

Hun er 13 uker

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk

[Kristin_nord 713]

Av diverse grunner har jeg det siste året gått fra fire til en katt. Og i den prosessen har det fått meg litt til å tenke på katters trivsel når de bor flere sammen. Jeg har alltid synes at kattene mine har trivdes godt sammen (antallet har variert fra 3 til 7 over ti år), men etterhvert nå som jeg har fått færre har atferden til de resterende kattene endret seg veldig. Det har virket som de har endret oppførsel til det positive og trives mye bedre når de er færre. Kattene har bodd sammen over mange år og alle kom som kattunger. 
Er dette erfaringer andre har gjort seg også? Katten jeg har igjen har virkelig blomstret den siste uken. Jeg har også sett hvordan de har delt opp huset i "revir" hvor de andre kattene ikke går. 

Min første pus er litt lei mine påfunn, haha. Men alle er gode venner og stortrives [emoji4] alle har sine egne faste rutiner osv

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk

[Chako 789]

Her ventes det på disse 5, som forventes å komme til verden om 9 dager 

[Busann 497]

Må bare vise frem det fine bilde av Buspusen vår.

 

[Mackenzie 1863]

On 17.10.2017 at 1:11 PM, Chako said:

Jeg gleder meg masse til midten av november, for da ventes det nemlig smått her igjen 
Denne gangen er det CH NO*Kolbykattens Bjørgen NFO ns 09 22 som skal bli mor, og det er ekstra stas da hun er fra mitt første kull som oppdretter. Dette blir da 2.generasjon i mitt oppdrett. 

Så vakker! Det er noe eget med skogkatt altså. Nydelig farge også