Jump to content
Hundesonen.no

Kattetråden!


Recommended Posts

@Frida og fuglehundene Wow, det var ille! Tror jeg aldri har hørt om at det har gått nekrose i en byll før, og jeg håper det er uvanlig. Har stelt sikkert hundre byller opp gjennom årene, og noen har vært skikkelig stygge, men aldri opplevd en så grusom variant. Stakkars pusen, det må jo ha vært en vond prosess for henne, og deg. Godt å se at den snart har grodd helt sammen <3
Hadde vet'n noen forklaring på hvorfor det ble så ille? Det pleier jo å gå hull på byller der åpningen i huden er, vet dem hvorfor det ikke skjedde her?

Link to post
Share on other sites
  • Replies 1.1k
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Takk  Bjørgen var hos fotograf på forrige utstilling som nybakt champion, veldig fornøyd med resultatet

Arwen er blitt en veldig pen dame  

Da har vi fått hjem snøprinsen NO*Aquaria Lion Fang Til daglig blir han å hete Melvin   Glemte å skrive at han er en Maine coon   Far: White Fang of Camusky Coon og Mor: Spellbound's Zaratus

Posted Images

6 timer siden, Lene_S skrev:

@Frida og fuglehundene Wow, det var ille! Tror jeg aldri har hørt om at det har gått nekrose i en byll før, og jeg håper det er uvanlig. Har stelt sikkert hundre byller opp gjennom årene, og noen har vært skikkelig stygge, men aldri opplevd en så grusom variant. Stakkars pusen, det må jo ha vært en vond prosess for henne, og deg. Godt å se at den snart har grodd helt sammen <3
Hadde vet'n noen forklaring på hvorfor det ble så ille? Det pleier jo å gå hull på byller der åpningen i huden er, vet dem hvorfor det ikke skjedde her?

Ikke noen annen forklaring enn at de trodde det var et bitt fra en annen katt. Og det kan stemme, tredje katten jeg har inne for byll på noen få måneder, så det bor nok ei bølle her. Hun har antakelig blitt bitt første dagen hun var ute, eventuelt bitt, kommet inn (men ikke fått byll enda) og så gått ut igjen og ble borte på ukesturneen sin. Vet sa det kunne gå veldig fort og at det kunne være vanskelig å se. Jeg bruker også å rense byller selv om de har et inngangshull, men det hadde ikke denne byllen, eller byllen på en annen katt jeg hadde inne, og da må de skjære opp for å få ut verket.

 

Tenkte det kunne være greit å vise hvor fort det kan gå, for jeg visste ikke det :)

Link to post
Share on other sites
11 timer siden, ChristinB skrev:

Oi, det har vært litt av en prosess og tidkrevende! Håper det gror bra nå og hun har beholdt humøret gjennom behandlingene :) Jeg  skjønner jeg slapp lett fra det med Tigris' åpne hals som grodde ila de 10 dagene stingene satt.

Beklager dobbeltpost!

 

Ja, etter noen dager med kragen så ble hun vant til den, og klarte å spise og drikke med den på og oppførte seg som normalt :)

Ja, dette har tatt tid. Det hadde jo ikke tatt så lang tid om hun hadde brukt skjerm fra dag 1, men hun hadde allerede klart å komme ut av den en gang, og jeg turte ikke å risikere at hun dro med seg noen sting (skjermen ville jo skrapt borti såret/stingene). Men, men, det har grodd, det er det viktigste :)

Link to post
Share on other sites

Takket være de tre nøstene jeg har fostrer, så har jeg begynt som aktiv frivillig for Kattehuset i Moss, Moss og Omegn Dyrebeskyttelse, som er en frittstående organisasjon. Pga angsten jeg har slitt med i alle år, så har jeg ikke kunnet bidra aktivt tidligere, men siden jeg nå er symptomfri, så kan jeg endelig gjøre mer enn bare det jeg kan gjøre hjemmefra. Dere aner ikke hvor deilig det er å endelig kunne gjøre det jeg har drømt om, nemlig aktiv hjelpe katter.

Forrige lørdag sto jeg på min første stand, og det var utrolig gøy. Mens vi sto der, kom det inn en telefon om at noen to dager tidligere hadde funnet en utmagret kattunge på Garder, langt ute i skauen, i et hyttefelt. Jeg ble spurt om jeg kunne hente og ha ungen, og det kunne jeg selvfølgelig. Jeg tenkte den ville kunne blomstre sammen med de tre jeg har her fra før. Jeg dro for å hente ungen, som hadde fått navnet Rangle, fordi hun var bare et beinrangel. Det var vondt å se henne. Magen var oppblåst, og hun minnet meg om bilder fra Etiopia jeg så da jeg var barn; utmagra unger med store mager. 

Jeg tok med Rangle hjem, og hun var tillitsfull og kosete, men ikke interessert i å flytte på seg i det hele tatt. Hun lå stort sett bare stille. På mandag syntes jeg at hun burde ha begynt å bevege seg mer, og tenkte at jeg skulle ta henne med til vet'n dagen etter, men utover kvelden ble magen større, hun fikk feber, og begynte å puste overfladisk og fort. Da ringte jeg dyrlegevakta, og dro dit litt over midnatt. Røntgen viste at buken var full av væske, og det var begynt å samle seg også i brysthulen. Det, sammen med de andre symptomene, gjorde at vet'n var ganske sikker på at Rangle hadde FIP. For de uinnvidde, så er FIP noe av det verste som kan ramme en katt. Det er stort sett kattunger og eldre, de hvis immunforsvar ikke er tipp-topp, som rammes. FIP forårsakes av et virus som heter Corona, og det er veldig smittsomt. Hos de fleste forblir viruset nokså ufarlig, det verste som skjer er litt dårlig mage, men hos de utsatte kan viruset mutere i kroppen, og da blir resultatet sykdommen FIP. Den kan ikke testes for, så det er en eksluderingsdiagnose, det finnes ingen behandling, og den er dødelig. Altså ble valget dessverre enkelt for Rangle, hun ble avlivet natt til tirsdag :(

Dagen etter snakket jeg med de som hadde funnet Rangle, og fikk høre at det var blitt observert en kattunge til i samme område, pluss en hunnkatt og en hannkatt. Det måtte jeg jo prøve å gjøre noe med, så tirsdag kveld tok jeg med vår hjemmebygde fangstkasse, bur og god mat, og satte kursen ut i skauen. Førsteprioritet var selvfølgelig å finne den andre ungen, men det gjorde jeg ikke. Derimot fant jeg mor, og hun var overraskende tillitsfull, så jeg fikk lokket henne i i buret med mat, og smekket igjen døra. En vakker, men akk, så tynn, helsvart frøken med gule øyne. Jeg ga henne navnet Isis. På onsdag ble hun sjekket for sykdommer hos vet'n, og var heldigvis frisk, så da gikk de like gjerne i gang og kastrerte henne. Chip og vaksine fikk hun også. Nå chiller hun i kjellerstua vår, og virker å sette stor pris på å komme inn i varmen. Hun hilser høyt hver gang vi går inn til henne, og hun koser og purrer villig vekk. Nå slipper hun heldigvis å føde kull på kull på kull. Hun har hatt mange, i følge vet'n, som sa at livmora hennes var slaskete, altså godt brukt. 

Den andre ungen har ingen sett i området på en del dager, så jeg er redd den har bukket under for samme sykdom som søstera. Jeg prøver fortsatt å få far i fella, han er visstnok ganske sky, så jeg har ennå ikke sett han. Men jeg gir meg ikke, han skal fanges og han skal ikke bli far igjen. 

Dette er antakelig katter hyttefolk har hatt som feriekos, og så bare driti i når høsten kommer. Det er så fortvilende at folk ikke bryr seg mer om levende skapninger enn som så. Jeg snakket med noen av de som bor fast i området der i går, og de sa at Rangle hadde vært oppå verandaen deres, desperat etter mat, og det hadde visst vært vondt å se. Men gjorde de noe med det? Nei, de ga henne ikke engang mat. Må innrømme at jeg hadde lyst til å skrike stygge ord høyt, for hvordan noen kan stå og se på en utsultet liten kattunge som fortvilet roper om hjelp, er laaaangt forbi min fatteevne, og jeg blir så lei meg og så sint. Men jeg trenger samarbeid fra disse folka, og da må jeg bare legge bånd på meg og skrive det ut i stedet. Dette gamet her er f**n så tøft, hjertet får kjørt seg, og respekten for de som har holdt på med dette lenge bare øker. 

  • Like 2
Link to post
Share on other sites
  • 2 weeks later...

Det er 1 år siden jeg var å hentet Arwen. 

Hun var opprinnelig en Melvin, men det viste seg at verken oppdretter ELLER dyrlege og 2 dyrepleiere var i stand til å se hvilket kjønn hun egentlig er. Så katten ble registrert i nrr som hannkatt. De alle nekter fremdeles for at de har solgt oss feil vare, og at de har registrert katten som feil kjønn :P hun ble omregistrert da, men vi har fremdeles ikke fått en unnskyldning for at de dreit seg ut.

Når det er sagt, så har vi fått en herlig katt. Var veldig usikker i starten, så jeg trodde ikke at det kom til å bli noe hyggelig å ha henne. Men hun er fantastisk! En pøbel av dimensjoner, som jeg håper hun aldri vokser av seg! Hun elsker å være med på tur. Så flere ganger i uker så går hun tur med Casper og meg. Innimellom så blir Alfred også med oss. 

Hun elsker å sitte å se på hønene, og pirke litt borti dem med poten når de går langs med gjerde :lol: Klatre på hustaket og hønsehustaket er noe av det kjekkeste. 

Og jeg elsker når hun kommer å legger seg på brystet mitt for en kos. Ofte har hun ikke mer tid enn 5 minutter om dagen, med de minuttene er dyrebare. Jeg elsker den katten skyhøyt, og på grunn av henne kunne jeg tenkt meg flere av rasen.

IMG_20171016_225933_625.thumb.jpg.39b005b1ad510638d5e7a73ba8a8a450.jpg

  • Like 4
Link to post
Share on other sites
On 10/8/2017 at 3:02 PM, Lene_S said:

Det er så fortvilende at folk ikke bryr seg mer om levende skapninger enn som så. Jeg snakket med noen av de som bor fast i området der i går, og de sa at Rangle hadde vært oppå verandaen deres, desperat etter mat, og det hadde visst vært vondt å se. Men gjorde de noe med det? Nei, de ga henne ikke engang mat. Må innrømme at jeg hadde lyst til å skrike stygge ord høyt, for hvordan noen kan stå og se på en utsultet liten kattunge som fortvilet roper om hjelp, er laaaangt forbi min fatteevne, og jeg blir så lei meg og så sint. Men jeg trenger samarbeid fra disse folka, og da må jeg bare legge bånd på meg og skrive det ut i stedet. Dette gamet her er f**n så tøft, hjertet får kjørt seg, og respekten for de som har holdt på med dette lenge bare øker. 



Blir like forbanna bare av å høre om det der. :sint_01: Stakker små. :( Har omtrent kun hatt "rescues" selv i oppveksten og også nå. 

Link to post
Share on other sites
13 timer siden, Snoffe skrev:

Det er 1 år siden jeg var å hentet Arwen. 

Hun var opprinnelig en Melvin, men det viste seg at verken oppdretter ELLER dyrlege og 2 dyrepleiere var i stand til å se hvilket kjønn hun egentlig er. Så katten ble registrert i nrr som hannkatt. De alle nekter fremdeles for at de har solgt oss feil vare, og at de har registrert katten som feil kjønn :P hun ble omregistrert da, men vi har fremdeles ikke fått en unnskyldning for at de dreit seg ut.

Når det er sagt, så har vi fått en herlig katt. Var veldig usikker i starten, så jeg trodde ikke at det kom til å bli noe hyggelig å ha henne. Men hun er fantastisk! En pøbel av dimensjoner, som jeg håper hun aldri vokser av seg! Hun elsker å være med på tur. Så flere ganger i uker så går hun tur med Casper og meg. Innimellom så blir Alfred også med oss. 

Hun elsker å sitte å se på hønene, og pirke litt borti dem med poten når de går langs med gjerde :lol: Klatre på hustaket og hønsehustaket er noe av det kjekkeste. 

Og jeg elsker når hun kommer å legger seg på brystet mitt for en kos. Ofte har hun ikke mer tid enn 5 minutter om dagen, med de minuttene er dyrebare. Jeg elsker den katten skyhøyt, og på grunn av henne kunne jeg tenkt meg flere av rasen.

IMG_20171016_225933_625.thumb.jpg.39b005b1ad510638d5e7a73ba8a8a450.jpg

Så fin hun har blitt :) 

Link to post
Share on other sites
Akkurat nå, Chako skrev:

Så fin hun har blitt :) 

Takk :)

Er veldig fornøyd med utviklingen. Blir spennede så se om et par år når hun er ferdig utvokst. 

Vi hadde planer om å ha henne med på utstilling, men hun er ikke typen som ville ha taklet det mentalt. Så da får hun slippe, litt trist men velferden kommer først.

 

Link to post
Share on other sites
Akkurat nå, Snoffe skrev:

Takk :)

Er veldig fornøyd med utviklingen. Blir spennede så se om et par år når hun er ferdig utvokst. 

Vi hadde planer om å ha henne med på utstilling, men hun er ikke typen som ville ha taklet det mentalt. Så da får hun slippe, litt trist men velferden kommer først.

 

Det er forståelig, viktig å tenke på hva som er best for katten ;) 

  • Like 1
Link to post
Share on other sites

Jeg gleder meg masse til midten av november, for da ventes det nemlig smått her igjen:D 
Denne gangen er det CH NO*Kolbykattens Bjørgen NFO ns 09 22 som skal bli mor, og det er ekstra stas da hun er fra mitt første kull som oppdretter. Dette blir da 2.generasjon i mitt oppdrett. 

_05B3050.jpg

  • Like 7
Link to post
Share on other sites
12 minutter siden, Chako skrev:

Jeg gleder meg masse til midten av november, for da ventes det nemlig smått her igjen:D 
Denne gangen er det CH NO*Kolbykattens Bjørgen NFO ns 09 22 som skal bli mor, og det er ekstra stas da hun er fra mitt første kull som oppdretter. Dette blir da 2.generasjon i mitt oppdrett. 

_05B3050.jpg

Så spennede! 

Hun er utrolig pen! 

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
13 minutter siden, Chako skrev:

Takk :) Far til dete kullet eies av ChristinB her inne. En flott herremann fra Sverige. Blir en klassisk tabby kombinasjon, som også kan gi solide avkom. Gleder meg til å se kjønn og farger. 

Så utrolig spennede. 

Gleder meg til å følge med :ahappy:

 

Link to post
Share on other sites
2 timer siden, Chako skrev:

Jeg gleder meg masse til midten av november, for da ventes det nemlig smått her igjen:D 
Denne gangen er det CH NO*Kolbykattens Bjørgen NFO ns 09 22 som skal bli mor, og det er ekstra stas da hun er fra mitt første kull som oppdretter. Dette blir da 2.generasjon i mitt oppdrett. 

_05B3050.jpg

Så vakker hun er!

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
  • 2 weeks later...

Av diverse grunner har jeg det siste året gått fra fire til en katt. Og i den prosessen har det fått meg litt til å tenke på katters trivsel når de bor flere sammen. Jeg har alltid synes at kattene mine har trivdes godt sammen (antallet har variert fra 3 til 7 over ti år), men etterhvert nå som jeg har fått færre har atferden til de resterende kattene endret seg veldig. Det har virket som de har endret oppførsel til det positive og trives mye bedre når de er færre. Kattene har bodd sammen over mange år og alle kom som kattunger. 

Er dette erfaringer andre har gjort seg også? Katten jeg har igjen har virkelig blomstret den siste uken. Jeg har også sett hvordan de har delt opp huset i "revir" hvor de andre kattene ikke går. 

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
Av diverse grunner har jeg det siste året gått fra fire til en katt. Og i den prosessen har det fått meg litt til å tenke på katters trivsel når de bor flere sammen. Jeg har alltid synes at kattene mine har trivdes godt sammen (antallet har variert fra 3 til 7 over ti år), men etterhvert nå som jeg har fått færre har atferden til de resterende kattene endret seg veldig. Det har virket som de har endret oppførsel til det positive og trives mye bedre når de er færre. Kattene har bodd sammen over mange år og alle kom som kattunger. 
Er dette erfaringer andre har gjort seg også? Katten jeg har igjen har virkelig blomstret den siste uken. Jeg har også sett hvordan de har delt opp huset i "revir" hvor de andre kattene ikke går. 
Min første pus er litt lei mine påfunn, haha. Men alle er gode venner og stortrives [emoji4] alle har sine egne faste rutiner osv :)

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk

Link to post
Share on other sites
  • 2 weeks later...
On 17.10.2017 at 1:11 PM, Chako said:

Jeg gleder meg masse til midten av november, for da ventes det nemlig smått her igjen:D 
Denne gangen er det CH NO*Kolbykattens Bjørgen NFO ns 09 22 som skal bli mor, og det er ekstra stas da hun er fra mitt første kull som oppdretter. Dette blir da 2.generasjon i mitt oppdrett. 

_05B3050.jpg

Så vakker! Det er noe eget med skogkatt altså. Nydelig farge også:wub: 

  • Like 1
Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.




  • Nye innlegg

    • Ja,  jeg ble litt satt ut av dama - om han hadde vært i vinduet peset og bjeffet ok - Men han lå bare der og hun skremte han med ropingen sin   må være deilig tenker jeg    Så vakker skatt du har  
    • Mitt beste tips er å valpesikre huset sånn at dere slipper å stresse om valpen går nært stereoen, og sånn at den ikke kan gnage på bordet du arvet etter bestemor. Valpetiden er stressende nok om dere ikke skal gå rundt å bekymre dere for møbler og ledninger! Noen valper er ekstreme gnagere, og kan gnage over benet på en kjøkkenstol mens du er på do. Andrer rører ikke møblene en eneste gang, men det gir et mye mer avslappet forhold dersom dere ikke trenger å være på vakt hele tiden. Et avgrenset sted, som valpebinge eller grind mellom stue og kjøkken, er supert når valpen skal sove eller være alene. Bur egner seg dårlig, så det ville jeg revurdert. I følge mattilsynet skal hunden ha tilgang til forkjellig underlag for temperatur-regulering, og ha en minimum størrelse på 1 meter begge veier for de minste hundene. Er skulderhøyden på hunden over 40 cm skal de ha enda større bur. Da er det mye lettere (og billigere) å lage valpebinge. "Små, trange bur, slik som transportbur, er ikke egnet som oppholdssted for hunden over tid, for eksempel mens du er på jobb eller om natten. Slike bur skal bare brukes i korte perioder, for eksempel under transport, oppstalling hos veterinær, ved sykdom eller under konkurranser. Dersom hunden liker å bruke buret som liggeplass må den gjerne få lov til det – så lenge du lar døren stå åpen." Hvor mye plass trenger hunden inne? | Mattilsynet  
    • Enig i det som er skrevet om valpebinge. Fint å kunne skille barn og valp innimellom og valpen lærer at han ikke alltid kan følge etter oss, og at vi kommer snart tilbake igjen. Det tror jeg er en god start på hjemme-alene-treninga også.   Ellers gjerdet vi inn i hagen, slik at han kan være løs i hagen. Og nå om sommeren er det gull, hvis ikke kunne vi jo ikke hatt dørene stående åpne. 
    • Vi har også god erfaring med binge/ grind for å avgrense et rolig område for valpen vår. De første ukene sov han ikke med mindre vi puttet han i grinda si. Der har han et svært hundebur, som står åpent, i tillegg til området vi har gjerdet inn.  Jeg synes det var veldig tøft de første ukene, å skulle ta han ut hele tiden for å slippe tissing og bæsjing inne. Men jeg tror likevel at det har gitt resultater, så det var verdt det. Jeg tror ikke vi var dårlig forberedt, men jeg er likevel overrasket over hvor hektisk det var i starten, selv på tross av en meget enkel valp.  Hjem fra oppdretter hadde jeg han rett og slett på fanget...  Etter det har han ligget i baksetet med godkjent hundesele/-belte, men nå har vi vent han til bur i bagasjerommet. Veldig kjekt etter en tur i regn/gjørme/alt annet rask, å kunne putte han i buret og slippe all den møkka inne i bilen 😛  Masse lykke til - dere har mye å glede dere til
    • Det er jeg enig i, men som du sier, ikke alt med en gang. Det er i alle fall ikke det jeg begynner med. De kan være ganske sensitive i magen når de kommer som 8 uker. Det er ikke særlig trivelig for valp 9 uker og ny valpeeier hvis valpen blir dårlig når de er så unge. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...