Gå til innhold
Hundesonen.no

Kattetråden!


Ane
 Share

Recommended Posts

  • Svar 1.1k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Takk  Bjørgen var hos fotograf på forrige utstilling som nybakt champion, veldig fornøyd med resultatet

Arwen er blitt en veldig pen dame  

Da har vi fått hjem snøprinsen NO*Aquaria Lion Fang Til daglig blir han å hete Melvin   Glemte å skrive at han er en Maine coon   Far: White Fang of Camusky Coon og Mor: Spellbound's Zaratus

Posted Images

Vi tok noen bilder av kattene før jul, de var overraskende samarbeidsvillig :lol: 

Lille frøken feil kjønn, er blitt like stor som storebror Alfred. De veier vel ca. 3 kg begge to nå. Alfred er 7 mnd, og Frøkna er snart 4 mnd.

Vi er kjempe fornøyd med væremåten til begge kattene, og de utfyller hverandre på en kjempefin måte. Funker veldig bra med katt og hund, selv når min mor sin hund kommer på besøk :) Jeg er helt hodestups forelsket i maine coon, så her blir det definitivt en til om noen år :aww: Hvis jeg skal være helt overfladisk så må jeg si jeg ønsker meg en sølv tabby gutt :wub: Men før det skjer så skal de vi har få lov til å bli voksen :ahappy: 

15781106_10157971875960597_2861662981136

15781412_10157971877065597_1301701380020

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 timer siden, Snoffe skrev:

Herlighet så søte!

 

Kan du fortelle litt om hvordan det er å være katteoppdretter?  Hvis flere vil fortelle så er det bare å slenge seg på altså, jeg er kjempe nysgjerrig :D  

Jeg er rimelig fersk som oppdretter, da dette er mitt andre kull. Fikk stamnavn i 2014, og første kull i fjor. Jeg elsker å være katteoppdretter. Er generelt interessert i avl og genetikk, og da jeg fikk muligheten til å starte eget oppdrett slo jeg til. Jeg tror at det ikke er så mye forskjell fra å drive oppdrett på hund eller andre arter. Hund er nok mer krevende, og et større ansvar da hunden har en helt annen, og større rolle i samfunnet. 

Jeg tror mine egenskaper som kontrollfreak, og øye for detaljer egner seg godt for oppdrett. Jeg liker det å planlegge, og følge et kull hele veien. Fra man kjøper en katt med tanke på avl, valg av kombinasjoner, til parring og fødsel hvor man ser resultatet. Det å følge opp et kull underveis, og se forskjell med tidligere kull er kjempegøy. Noe som også fascinerer meg er det å kunne følge generasjoner tett. 

Det er ganske mye jobb med å ha kull i over 12 uker(har mine i minimum 14 uker). Slik er det vel med alle som driver oppdrett, at det er opp- og nedturer. Når de blir 8+ uker og river ned planter i vinduskarmer, klatrer i gardiner osv så river man seg i håret, og tenker hvorfor driver jeg med dette her? Spesielt når man har hatt en tøff dag på jobb i tillegg. Jeg tenker at uten lidenskap, så kommer man ikke spesielt langt. 

Jeg begynner også å sette mer og mer pris på prosessen med å møte nye mennesker i jakten på de perfekte hjemmene til kattungene. Det er masse flotte mennesker der ute som deler denne lidenskapen for dyr, og man kan knytte nye forbindelser og vennskap. 

Jeg har ingen mål om å drive stort, og er avhengig av samarbeidspartnere. Jeg ønsker ikke masseprodusere, men ønsker å tilføre noe til rasen over tid. Avler for økt base, og for å kunne drive mitt avlsarbeid videre. Holder på å bygge opp linjer som er "mine", eller som jeg ønsker å jobbe videre med. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 4.1.2017 at 8:09 PM, Snoffe skrev:

Kan du fortelle litt om hvordan det er å være katteoppdretter?  Hvis flere vil fortelle så er det bare å slenge seg på altså, jeg er kjempe nysgjerrig :D  

Halve "moroa" for min del var genetikk, det syntes jeg var kjempespennende. Dessverre var det så grusomt å måtte selge kattungene at jeg endte opp med å beholde de fleste selv, og i lengden blir det veldig vanskelig å drive oppdrett på den måten :P

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Wilhelmina skrev:

Dessverre var det så grusomt å måtte selge kattungene at jeg endte opp med å beholde de fleste selv, og i lengden blir det veldig vanskelig å drive oppdrett på den måten :P

 

Man kjører seg gjerne litt fast da :P

Det er trist når de flytter, men samtidig er det så flott når jeg har funnet akkurat den familien til den kattungen, og det er en fantastisk match. Da sitter man med en god følelse i magen.

Det er mye jobb med kattunger, når man skal gjøre det ordentlig. Slik i forhold til de som "oisann, fikk kattunger gitt" og ser hvordan det går. Veldig koselig, og jeg kan ikke se meg mett på dem, blir barnslig glad hver gang de har kommet på et nytt stadie og lært seg noe nytt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De flytter fra rommet sitt og ut i stua når de er 3 uker gamle. 3-8 uker er den viktigste tiden for kattungene når de skal sosialiseres. Her i stua er de avgrenset de første ukene (til de er store nok til å komme seg over veggen selv), men med vi folka og hunden som går forbi, er nedi og tar på dem og koser, lyder og lukter fra kjøkkenet, tv'n, bråkete unger - ja, alt som skjer i en småbarnsfamilie :) Gjester får så klart komme bort og hilse på dem.

I tillegg veier jeg dem morgen og kveld de første 8 ukene, og samtidig utstillingsstrekker de, vender og vrir, åpner munn, klår dem i øynene, renser neser etc, slik at de blir vandt til å håndteres. Jeg leverer fra meg veldig trygge og nysgjerrige kattunger som er med folka sine overalt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 timer siden, Snoffe skrev:

@Chako takk for flott svar!

 

Hvordan gjør du/dere det når det kommer til sosialisering osv med kattungene? 

 

 

Jeg gjør mye av det samme som ChristinB. Har de på eget rom den aller første tiden, når de bare ligger i fødekassen med mor. Etter det flytter de ut i en binge, eller lekegrind løsning. Det synes jeg er veldig greit når de begynner å spise fast føde, og skal lære å bruke dokassen. Når de klatrer ut av seg selv, så er de overalt i 2.etasje til de lærer å gå i trapp. Når de lærer det er de i hele huset. 

Den første tiden er veiingen en god stund med tanke på håndtering og sosialisering. Når de flytter ut av den, og inn i bingen så tilbringer jeg x antall timer sittende i bingen sammen med de. Da klatrer de mer enn gjerne i fanget, og man kan håndtere de i større grad. Begynner med kloklipp, se på tenner, se i ører og masse kos og lek. I denne perioden er også besøk velkomne, og bidrar til sosialisering av ulike typer mennesker. Både store og små. Nå holder jeg heller ikke tilbake på hverdagslyder, jeg støvsuger f.eks ikke de første 3 ukene når de ligger i fødekassen. Da vasker jeg kun på rommet der de befinner seg. Ønsker ikke unødvendig stress i denne kritiske perioden. 

De blir også fotografert ukentlig, og dette byr på god håndteringstrening også synes jeg. 

Jeg synes det er så fascinerende å se hvordan katter som kommer fra et trygt, og godt oppdrett bare spaserer inn i sine nye hjem som om de alltid skulle bodd der. Jeg føler at jeg legger en bit av sjelen min i hver enkelt kattunge, og det er ikke noe som positive tilbakemeldinger fra kjøpere på hvor trygge og harmoniske kattungene er når de kommer i nye hjem. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 5.1.2017 at 8:22 PM, Paranomia skrev:

15781779_1366382366739430_21147881965001
Vi har denne nydelige jenta i fosterhjem. Melina :heart: Hun er ca 6 uker, ble funnet ute stakkar. Hun er så vanvittig herlig, går under kallenavnene Tarzan og Piraya :lol: 

Herregud så søt :wub:

Jeg savner å være forsterhjem. Har veldig lyst til å være det igjen. Jeg tenker bare jeg må se det litt an med studiene før jeg påtar meg det ansvaret. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, mushi skrev:

Jeg forer med Acana eller Orijen. Litt etter hva jeg finner på tilbud. Finnes det alternativer av samme kaliber som er rimeligere? Går med en del mat og er dyrt :P 

Hvor mange katter har du, og hvor stor kvanta kjøper du hver gang? Jeg har selv 2 voksne damer som fullfòres med royal canin, og kjøper 10 kg sekk som varer lenge. Type 3-4 mnd før den er tom. Det koster litt ekstra i engangssum når man kjøper stor kvanta, men det lønner seg i lengden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forer med Acana eller Orijen. Litt etter hva jeg finner på tilbud. Finnes det alternativer av samme kaliber som er rimeligere? Går med en del mat og er dyrt [emoji14] 


Jeg gir porta 21 sensible. Kjøttrikt, gode kilder og ok pris. Jeg handler hos zooplus og kjøper økonomipakken på 2x10kg. Med 3 puser så varer det fort noen måneder. :)
(Kun det fra porta som er værd å kjøpe btw, de andre typene kan jeg ikke anbefale)
Til bløtmat så gir jeg bozita eller mjau. Er kun innimellom de får det da.


Sent from my iPhone using Tapatalk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 timer siden, Chako skrev:

Hvor mange katter har du, og hvor stor kvanta kjøper du hver gang? Jeg har selv 2 voksne damer som fullfòres med royal canin, og kjøper 10 kg sekk som varer lenge. Type 3-4 mnd før den er tom. Det koster litt ekstra i engangssum når man kjøper stor kvanta, men det lønner seg i lengden.

Jeg hadde fire katter før, nå har jeg tre. Litt usikker på forbruket nå, men det går mye for synes jeg. 

De gikk på RC før, det er uaktuelt å bruke igjen. Jeg må ha for med høyere kvalitet pga pelsen til den ene katten. Finner jeg et godt tilbud kan jeg finne på å kjøpe 4-5 sekker på en gang. :P 

 

5 timer siden, Rocket skrev:

 


Jeg gir porta 21 sensible. Kjøttrikt, gode kilder og ok pris. Jeg handler hos zooplus og kjøper økonomipakken på 2x10kg. Med 3 puser så varer det fort noen måneder. :)
(Kun det fra porta som er værd å kjøpe btw, de andre typene kan jeg ikke anbefale)
Til bløtmat så gir jeg bozita eller mjau. Er kun innimellom de får det da.


Sent from my iPhone using Tapatalk

 

Det skal jeg sjekke ut, næringsinnholdet så greit ut! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, mushi skrev:

Jeg hadde fire katter før, nå har jeg tre. Litt usikker på forbruket nå, men det går mye for synes jeg. 

De gikk på RC før, det er uaktuelt å bruke igjen. Jeg må ha for med høyere kvalitet pga pelsen til den ene katten. Finner jeg et godt tilbud kan jeg finne på å kjøpe 4-5 sekker på en gang. :P 

 

Det skal jeg sjekke ut, næringsinnholdet så greit ut! 

Jepp! Storfornøyd med pelsen på alle 3 her, yngste(3) er vokst opp på det. De to elste(4) fikk Orijen i oppveksten, merka ingen særlig forskjell på pels eller sånn når vi bytta over. 
Har 1 korthår, 2 langpelsa. Hannkatten har god lang pels, mens hunkatten som er langhåret er mye mer fluff og mindre dekkhår om jeg kan si det sånn. Tover fortere og har slitt med at bajs hang fast i pelsen bak. Dette er faktisk mye bedre nå, kan jo såklart bare være at voksenpelsen er hakket bedre også da, var jo ish i overgangen der vi bytta fôr til dem. 

Yngsta som er korthåret røyter tydelig i perioder slik det skal være, og har god funksjonell pels. :) (Mora deres har blitt fôra på x-tra/friskies osv i mange år og du merker STOR forskjell på hennes pels og våres katters pels, hun røytet bl.a omtrent konstant, var tynn og matt i pelsen. Har heldigvis bedra seg, tror hun frå maten fra FK nå) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innekatt.

Jeg har hatt lyst på katt såå lenge og vurderer å adoptere et par stykker nå som vi flytter. MEN; vi har kun mulighet til å ha innekatt (2.etg blokk i Oslo). Har alltid hatt katt som kan gå inn og ut selv så innekatt har vært litt fjernt egentlig. 

Ønsker ikke kattunge og ønsker ikke en som har fått oppleve å være ute og liker det. Ser for meg katter med en av følgende bakgrunn: 

- litt eldre som er "ferdig" med utelivet 

- en som er selvvalgt innekatt (naboen har en sånn som bare ikke tør å gå ut selvom hun får valget mange ganger om dagen sammen med de andre kattene) 

Hvor vanskelig er det å få tak i sånne katter?  det flyter kanskje ikke over av sånne rundtom? :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal man ha innekatt bør man ha to mener jeg ihvertfall :) Spørs jo hvor mye en er hjemme men har du fulltidsjobb, hund og andre aktiviteter blir det ikke mye oppmerksomhet igjen til pus. 

Ellers flyter det jo over med katter som trenger hjem så å finne en innekatt eller to bør ikke være supervanskelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...