Gå til innhold
Hundesonen.no

Kattetråden!


Ane
 Share

Recommended Posts

  • Svar 1.1k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Takk  Bjørgen var hos fotograf på forrige utstilling som nybakt champion, veldig fornøyd med resultatet

Arwen er blitt en veldig pen dame  

Da har vi fått hjem snøprinsen NO*Aquaria Lion Fang Til daglig blir han å hete Melvin   Glemte å skrive at han er en Maine coon   Far: White Fang of Camusky Coon og Mor: Spellbound's Zaratus

Posted Images

Vi tok noen bilder av kattene før jul, de var overraskende samarbeidsvillig :lol: 

Lille frøken feil kjønn, er blitt like stor som storebror Alfred. De veier vel ca. 3 kg begge to nå. Alfred er 7 mnd, og Frøkna er snart 4 mnd.

Vi er kjempe fornøyd med væremåten til begge kattene, og de utfyller hverandre på en kjempefin måte. Funker veldig bra med katt og hund, selv når min mor sin hund kommer på besøk :) Jeg er helt hodestups forelsket i maine coon, så her blir det definitivt en til om noen år :aww: Hvis jeg skal være helt overfladisk så må jeg si jeg ønsker meg en sølv tabby gutt :wub: Men før det skjer så skal de vi har få lov til å bli voksen :ahappy: 

15781106_10157971875960597_2861662981136

15781412_10157971877065597_1301701380020

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 timer siden, Snoffe skrev:

Herlighet så søte!

 

Kan du fortelle litt om hvordan det er å være katteoppdretter?  Hvis flere vil fortelle så er det bare å slenge seg på altså, jeg er kjempe nysgjerrig :D  

Jeg er rimelig fersk som oppdretter, da dette er mitt andre kull. Fikk stamnavn i 2014, og første kull i fjor. Jeg elsker å være katteoppdretter. Er generelt interessert i avl og genetikk, og da jeg fikk muligheten til å starte eget oppdrett slo jeg til. Jeg tror at det ikke er så mye forskjell fra å drive oppdrett på hund eller andre arter. Hund er nok mer krevende, og et større ansvar da hunden har en helt annen, og større rolle i samfunnet. 

Jeg tror mine egenskaper som kontrollfreak, og øye for detaljer egner seg godt for oppdrett. Jeg liker det å planlegge, og følge et kull hele veien. Fra man kjøper en katt med tanke på avl, valg av kombinasjoner, til parring og fødsel hvor man ser resultatet. Det å følge opp et kull underveis, og se forskjell med tidligere kull er kjempegøy. Noe som også fascinerer meg er det å kunne følge generasjoner tett. 

Det er ganske mye jobb med å ha kull i over 12 uker(har mine i minimum 14 uker). Slik er det vel med alle som driver oppdrett, at det er opp- og nedturer. Når de blir 8+ uker og river ned planter i vinduskarmer, klatrer i gardiner osv så river man seg i håret, og tenker hvorfor driver jeg med dette her? Spesielt når man har hatt en tøff dag på jobb i tillegg. Jeg tenker at uten lidenskap, så kommer man ikke spesielt langt. 

Jeg begynner også å sette mer og mer pris på prosessen med å møte nye mennesker i jakten på de perfekte hjemmene til kattungene. Det er masse flotte mennesker der ute som deler denne lidenskapen for dyr, og man kan knytte nye forbindelser og vennskap. 

Jeg har ingen mål om å drive stort, og er avhengig av samarbeidspartnere. Jeg ønsker ikke masseprodusere, men ønsker å tilføre noe til rasen over tid. Avler for økt base, og for å kunne drive mitt avlsarbeid videre. Holder på å bygge opp linjer som er "mine", eller som jeg ønsker å jobbe videre med. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 4.1.2017 at 8:09 PM, Snoffe skrev:

Kan du fortelle litt om hvordan det er å være katteoppdretter?  Hvis flere vil fortelle så er det bare å slenge seg på altså, jeg er kjempe nysgjerrig :D  

Halve "moroa" for min del var genetikk, det syntes jeg var kjempespennende. Dessverre var det så grusomt å måtte selge kattungene at jeg endte opp med å beholde de fleste selv, og i lengden blir det veldig vanskelig å drive oppdrett på den måten :P

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Wilhelmina skrev:

Dessverre var det så grusomt å måtte selge kattungene at jeg endte opp med å beholde de fleste selv, og i lengden blir det veldig vanskelig å drive oppdrett på den måten :P

 

Man kjører seg gjerne litt fast da :P

Det er trist når de flytter, men samtidig er det så flott når jeg har funnet akkurat den familien til den kattungen, og det er en fantastisk match. Da sitter man med en god følelse i magen.

Det er mye jobb med kattunger, når man skal gjøre det ordentlig. Slik i forhold til de som "oisann, fikk kattunger gitt" og ser hvordan det går. Veldig koselig, og jeg kan ikke se meg mett på dem, blir barnslig glad hver gang de har kommet på et nytt stadie og lært seg noe nytt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De flytter fra rommet sitt og ut i stua når de er 3 uker gamle. 3-8 uker er den viktigste tiden for kattungene når de skal sosialiseres. Her i stua er de avgrenset de første ukene (til de er store nok til å komme seg over veggen selv), men med vi folka og hunden som går forbi, er nedi og tar på dem og koser, lyder og lukter fra kjøkkenet, tv'n, bråkete unger - ja, alt som skjer i en småbarnsfamilie :) Gjester får så klart komme bort og hilse på dem.

I tillegg veier jeg dem morgen og kveld de første 8 ukene, og samtidig utstillingsstrekker de, vender og vrir, åpner munn, klår dem i øynene, renser neser etc, slik at de blir vandt til å håndteres. Jeg leverer fra meg veldig trygge og nysgjerrige kattunger som er med folka sine overalt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 timer siden, Snoffe skrev:

@Chako takk for flott svar!

 

Hvordan gjør du/dere det når det kommer til sosialisering osv med kattungene? 

 

 

Jeg gjør mye av det samme som ChristinB. Har de på eget rom den aller første tiden, når de bare ligger i fødekassen med mor. Etter det flytter de ut i en binge, eller lekegrind løsning. Det synes jeg er veldig greit når de begynner å spise fast føde, og skal lære å bruke dokassen. Når de klatrer ut av seg selv, så er de overalt i 2.etasje til de lærer å gå i trapp. Når de lærer det er de i hele huset. 

Den første tiden er veiingen en god stund med tanke på håndtering og sosialisering. Når de flytter ut av den, og inn i bingen så tilbringer jeg x antall timer sittende i bingen sammen med de. Da klatrer de mer enn gjerne i fanget, og man kan håndtere de i større grad. Begynner med kloklipp, se på tenner, se i ører og masse kos og lek. I denne perioden er også besøk velkomne, og bidrar til sosialisering av ulike typer mennesker. Både store og små. Nå holder jeg heller ikke tilbake på hverdagslyder, jeg støvsuger f.eks ikke de første 3 ukene når de ligger i fødekassen. Da vasker jeg kun på rommet der de befinner seg. Ønsker ikke unødvendig stress i denne kritiske perioden. 

De blir også fotografert ukentlig, og dette byr på god håndteringstrening også synes jeg. 

Jeg synes det er så fascinerende å se hvordan katter som kommer fra et trygt, og godt oppdrett bare spaserer inn i sine nye hjem som om de alltid skulle bodd der. Jeg føler at jeg legger en bit av sjelen min i hver enkelt kattunge, og det er ikke noe som positive tilbakemeldinger fra kjøpere på hvor trygge og harmoniske kattungene er når de kommer i nye hjem. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 5.1.2017 at 8:22 PM, Paranomia skrev:

15781779_1366382366739430_21147881965001
Vi har denne nydelige jenta i fosterhjem. Melina :heart: Hun er ca 6 uker, ble funnet ute stakkar. Hun er så vanvittig herlig, går under kallenavnene Tarzan og Piraya :lol: 

Herregud så søt :wub:

Jeg savner å være forsterhjem. Har veldig lyst til å være det igjen. Jeg tenker bare jeg må se det litt an med studiene før jeg påtar meg det ansvaret. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, mushi skrev:

Jeg forer med Acana eller Orijen. Litt etter hva jeg finner på tilbud. Finnes det alternativer av samme kaliber som er rimeligere? Går med en del mat og er dyrt :P 

Hvor mange katter har du, og hvor stor kvanta kjøper du hver gang? Jeg har selv 2 voksne damer som fullfòres med royal canin, og kjøper 10 kg sekk som varer lenge. Type 3-4 mnd før den er tom. Det koster litt ekstra i engangssum når man kjøper stor kvanta, men det lønner seg i lengden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forer med Acana eller Orijen. Litt etter hva jeg finner på tilbud. Finnes det alternativer av samme kaliber som er rimeligere? Går med en del mat og er dyrt [emoji14] 


Jeg gir porta 21 sensible. Kjøttrikt, gode kilder og ok pris. Jeg handler hos zooplus og kjøper økonomipakken på 2x10kg. Med 3 puser så varer det fort noen måneder. :)
(Kun det fra porta som er værd å kjøpe btw, de andre typene kan jeg ikke anbefale)
Til bløtmat så gir jeg bozita eller mjau. Er kun innimellom de får det da.


Sent from my iPhone using Tapatalk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 timer siden, Chako skrev:

Hvor mange katter har du, og hvor stor kvanta kjøper du hver gang? Jeg har selv 2 voksne damer som fullfòres med royal canin, og kjøper 10 kg sekk som varer lenge. Type 3-4 mnd før den er tom. Det koster litt ekstra i engangssum når man kjøper stor kvanta, men det lønner seg i lengden.

Jeg hadde fire katter før, nå har jeg tre. Litt usikker på forbruket nå, men det går mye for synes jeg. 

De gikk på RC før, det er uaktuelt å bruke igjen. Jeg må ha for med høyere kvalitet pga pelsen til den ene katten. Finner jeg et godt tilbud kan jeg finne på å kjøpe 4-5 sekker på en gang. :P 

 

5 timer siden, Rocket skrev:

 


Jeg gir porta 21 sensible. Kjøttrikt, gode kilder og ok pris. Jeg handler hos zooplus og kjøper økonomipakken på 2x10kg. Med 3 puser så varer det fort noen måneder. :)
(Kun det fra porta som er værd å kjøpe btw, de andre typene kan jeg ikke anbefale)
Til bløtmat så gir jeg bozita eller mjau. Er kun innimellom de får det da.


Sent from my iPhone using Tapatalk

 

Det skal jeg sjekke ut, næringsinnholdet så greit ut! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, mushi skrev:

Jeg hadde fire katter før, nå har jeg tre. Litt usikker på forbruket nå, men det går mye for synes jeg. 

De gikk på RC før, det er uaktuelt å bruke igjen. Jeg må ha for med høyere kvalitet pga pelsen til den ene katten. Finner jeg et godt tilbud kan jeg finne på å kjøpe 4-5 sekker på en gang. :P 

 

Det skal jeg sjekke ut, næringsinnholdet så greit ut! 

Jepp! Storfornøyd med pelsen på alle 3 her, yngste(3) er vokst opp på det. De to elste(4) fikk Orijen i oppveksten, merka ingen særlig forskjell på pels eller sånn når vi bytta over. 
Har 1 korthår, 2 langpelsa. Hannkatten har god lang pels, mens hunkatten som er langhåret er mye mer fluff og mindre dekkhår om jeg kan si det sånn. Tover fortere og har slitt med at bajs hang fast i pelsen bak. Dette er faktisk mye bedre nå, kan jo såklart bare være at voksenpelsen er hakket bedre også da, var jo ish i overgangen der vi bytta fôr til dem. 

Yngsta som er korthåret røyter tydelig i perioder slik det skal være, og har god funksjonell pels. :) (Mora deres har blitt fôra på x-tra/friskies osv i mange år og du merker STOR forskjell på hennes pels og våres katters pels, hun røytet bl.a omtrent konstant, var tynn og matt i pelsen. Har heldigvis bedra seg, tror hun frå maten fra FK nå) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innekatt.

Jeg har hatt lyst på katt såå lenge og vurderer å adoptere et par stykker nå som vi flytter. MEN; vi har kun mulighet til å ha innekatt (2.etg blokk i Oslo). Har alltid hatt katt som kan gå inn og ut selv så innekatt har vært litt fjernt egentlig. 

Ønsker ikke kattunge og ønsker ikke en som har fått oppleve å være ute og liker det. Ser for meg katter med en av følgende bakgrunn: 

- litt eldre som er "ferdig" med utelivet 

- en som er selvvalgt innekatt (naboen har en sånn som bare ikke tør å gå ut selvom hun får valget mange ganger om dagen sammen med de andre kattene) 

Hvor vanskelig er det å få tak i sånne katter?  det flyter kanskje ikke over av sånne rundtom? :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal man ha innekatt bør man ha to mener jeg ihvertfall :) Spørs jo hvor mye en er hjemme men har du fulltidsjobb, hund og andre aktiviteter blir det ikke mye oppmerksomhet igjen til pus. 

Ellers flyter det jo over med katter som trenger hjem så å finne en innekatt eller to bør ikke være supervanskelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gulvredsel er ikke uvanlig på en del raser. Hvilken rase er det? Selv om søsknene ikke har det ligger det også typisk i genene, det er jo arven bakover som er relevant her. Jeg ville jobbet med å gjøre det å gå gjennom dører en positiv ting. Finn en ukjent døråpning, la hunden stå nærmest døren. Stå på avstand, og belønn at hunden ser på døråpningen. Hvis hunden beveger seg nærmere på egenhånd, belønn igjen. Ikke gå for fort fram, og belønn gjerne med å ta noen skritt bort fra døråpningen igjen innimellom. Ta pauser, men la hunden selv også styre tempo mot og gjennom døren. Gjør dette med både kjente og ukjente dører en periode, og se om adferden endrer seg.
    • Jeg har en hund på 11 måneder som er litt merkelig. planen er at vi skal stille han ut etterhvert . Men vi har et problem han er ikke glad i «dør listene» inn til nye bygninger eller rom.. Vanskelig å få han inn i rom, da han nekter å gå inn.. vanskelig å motivere og det har skjedd at han har kommet ut av båndet når vi har vært på vei «inn» . Andre steder igjen kan dette gå helt fint.. Vi trenger tips å råd til at han mestrer å gå gjennom døråpninger over dørlistene, hvordan gjøre dette på en god måte slik at det ikke blir noe verre .. vi har også perioder der han kommer inn i det nye rommet / bygningen , blir han usikker på underlaget og snuser på «parkett skillene» akkurat som han reagerer på lister og planke skillene i gulvet . Han går på det, men er ikke akkurat komfortabel. (han går som regel bare rett fram akkurat som han har en sti) Andre steder igjen kan dette gå helt fint. Vi har valgt å bare overse det , til han løser det selv og skjønner at det ikke er noe skummelt med tanke på «spøkelsesalderen» . Det som jeg ønsker råd om er hvordan få hunden til å mestre å gå inn i nye rom? Vi skal stille han ut etterhvert , og blir det innendørs er jeg redd for at han ikke vil trives da han ikke er komfortabel med å gå inn i nye rom eller å gå på ukjente underlag.. Vi har han med jevnlig på nye ting i nye miljøer, men ikke vært rundt på utstillinger enda.  noen som har vært borti dette ? han er veldig sta og litt vanskelig å motivere da staheten er sterkest😅 ingen av søskene har redsel på gulv, men de kan reagere på lister eller streker. Men det har gått over når de har blitt voksne på de andre kullene .. De har blitt godt sosialisert hos oppdretter og gått på ulike underlag og vært i forskjellige rom. 
    • Ingen fremgang på utgangsstilling. Han setter seg konsekvent ned i 90 graders vinkel mot meg om venstre hånd er tom. På den lyse siden er direkte levering av apportbukken konsekvent nå. ..for tiden. Kan belønnes med kampeleke eller et nytt kast. Gir håp om å få utgangsstilling på tom hånd en dag.  Den største utfordringen vi har er manglende IVER på tom hånd. Den viser seg i sitt og dekk, spin og twirl, hvor han er uengasjert og treg uten godisen i hånden. Trenger ikke være foran nesen hans, jeg kan stå på litt avstand med hendene i ro, men det MÅ være godis i dem - ikke i lommene, ikke på hylla, men i hånden - for å få IVER og fart i bevegelsene. Han er SÅ flink når jeg har godisen i hendene. Lineføring/fvf har vi mer fremgang med på tur. Her tilbyr han bedre og bedre posisjoner over lengre tid, med iver, fordi han har skjønt at godisen BLIR plukket opp fra lomma, eventually.  Det hele handler vel om å ha tillit til prosessen. Rome wasn't built in a day.  Han er forøvrig vokterhund med stor V. Ansvarsbevisst som få. Ble irritert av at jeg nettopp flyttet meg fra skrivebord til sofa i samme rom, for da "måtte" han også reise seg fra det harde gulvet han foretrekker ligge på, og flytte seg de to metrene etter meg. Han så hvor jeg satte meg, lenger inn i rommet uten mulighet for å stikke av uten å måtte passere ham, men avstanden.. Han sukket tungt og irritert over the inconvenience jeg påførte ham, før han motvillig - på eget initiativ - fulgte etter og la seg ned igjen. Max en meters avstand for god sikkerhet ser ut til å være regelen han har lagd for seg selv. 
    • Jeg har ingen evne til å forstå hvordan dere klarer å leve uten hund i hus, bare tanken gir et mareritt av et tomrom… Skjønner selvsagt at livet er livet, men hjelpes.
    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...