Gå til innhold
Hundesonen.no

Kattetråden!


Ane
 Share

Recommended Posts

@Frida og fuglehundene Wow, det var ille! Tror jeg aldri har hørt om at det har gått nekrose i en byll før, og jeg håper det er uvanlig. Har stelt sikkert hundre byller opp gjennom årene, og noen har vært skikkelig stygge, men aldri opplevd en så grusom variant. Stakkars pusen, det må jo ha vært en vond prosess for henne, og deg. Godt å se at den snart har grodd helt sammen <3
Hadde vet'n noen forklaring på hvorfor det ble så ille? Det pleier jo å gå hull på byller der åpningen i huden er, vet dem hvorfor det ikke skjedde her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 1.1k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Takk  Bjørgen var hos fotograf på forrige utstilling som nybakt champion, veldig fornøyd med resultatet

Arwen er blitt en veldig pen dame  

Da har vi fått hjem snøprinsen NO*Aquaria Lion Fang Til daglig blir han å hete Melvin   Glemte å skrive at han er en Maine coon   Far: White Fang of Camusky Coon og Mor: Spellbound's Zaratus

Posted Images

6 timer siden, Lene_S skrev:

@Frida og fuglehundene Wow, det var ille! Tror jeg aldri har hørt om at det har gått nekrose i en byll før, og jeg håper det er uvanlig. Har stelt sikkert hundre byller opp gjennom årene, og noen har vært skikkelig stygge, men aldri opplevd en så grusom variant. Stakkars pusen, det må jo ha vært en vond prosess for henne, og deg. Godt å se at den snart har grodd helt sammen <3
Hadde vet'n noen forklaring på hvorfor det ble så ille? Det pleier jo å gå hull på byller der åpningen i huden er, vet dem hvorfor det ikke skjedde her?

Ikke noen annen forklaring enn at de trodde det var et bitt fra en annen katt. Og det kan stemme, tredje katten jeg har inne for byll på noen få måneder, så det bor nok ei bølle her. Hun har antakelig blitt bitt første dagen hun var ute, eventuelt bitt, kommet inn (men ikke fått byll enda) og så gått ut igjen og ble borte på ukesturneen sin. Vet sa det kunne gå veldig fort og at det kunne være vanskelig å se. Jeg bruker også å rense byller selv om de har et inngangshull, men det hadde ikke denne byllen, eller byllen på en annen katt jeg hadde inne, og da må de skjære opp for å få ut verket.

 

Tenkte det kunne være greit å vise hvor fort det kan gå, for jeg visste ikke det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, ChristinB skrev:

Oi, det har vært litt av en prosess og tidkrevende! Håper det gror bra nå og hun har beholdt humøret gjennom behandlingene :) Jeg  skjønner jeg slapp lett fra det med Tigris' åpne hals som grodde ila de 10 dagene stingene satt.

Beklager dobbeltpost!

 

Ja, etter noen dager med kragen så ble hun vant til den, og klarte å spise og drikke med den på og oppførte seg som normalt :)

Ja, dette har tatt tid. Det hadde jo ikke tatt så lang tid om hun hadde brukt skjerm fra dag 1, men hun hadde allerede klart å komme ut av den en gang, og jeg turte ikke å risikere at hun dro med seg noen sting (skjermen ville jo skrapt borti såret/stingene). Men, men, det har grodd, det er det viktigste :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takket være de tre nøstene jeg har fostrer, så har jeg begynt som aktiv frivillig for Kattehuset i Moss, Moss og Omegn Dyrebeskyttelse, som er en frittstående organisasjon. Pga angsten jeg har slitt med i alle år, så har jeg ikke kunnet bidra aktivt tidligere, men siden jeg nå er symptomfri, så kan jeg endelig gjøre mer enn bare det jeg kan gjøre hjemmefra. Dere aner ikke hvor deilig det er å endelig kunne gjøre det jeg har drømt om, nemlig aktiv hjelpe katter.

Forrige lørdag sto jeg på min første stand, og det var utrolig gøy. Mens vi sto der, kom det inn en telefon om at noen to dager tidligere hadde funnet en utmagret kattunge på Garder, langt ute i skauen, i et hyttefelt. Jeg ble spurt om jeg kunne hente og ha ungen, og det kunne jeg selvfølgelig. Jeg tenkte den ville kunne blomstre sammen med de tre jeg har her fra før. Jeg dro for å hente ungen, som hadde fått navnet Rangle, fordi hun var bare et beinrangel. Det var vondt å se henne. Magen var oppblåst, og hun minnet meg om bilder fra Etiopia jeg så da jeg var barn; utmagra unger med store mager. 

Jeg tok med Rangle hjem, og hun var tillitsfull og kosete, men ikke interessert i å flytte på seg i det hele tatt. Hun lå stort sett bare stille. På mandag syntes jeg at hun burde ha begynt å bevege seg mer, og tenkte at jeg skulle ta henne med til vet'n dagen etter, men utover kvelden ble magen større, hun fikk feber, og begynte å puste overfladisk og fort. Da ringte jeg dyrlegevakta, og dro dit litt over midnatt. Røntgen viste at buken var full av væske, og det var begynt å samle seg også i brysthulen. Det, sammen med de andre symptomene, gjorde at vet'n var ganske sikker på at Rangle hadde FIP. For de uinnvidde, så er FIP noe av det verste som kan ramme en katt. Det er stort sett kattunger og eldre, de hvis immunforsvar ikke er tipp-topp, som rammes. FIP forårsakes av et virus som heter Corona, og det er veldig smittsomt. Hos de fleste forblir viruset nokså ufarlig, det verste som skjer er litt dårlig mage, men hos de utsatte kan viruset mutere i kroppen, og da blir resultatet sykdommen FIP. Den kan ikke testes for, så det er en eksluderingsdiagnose, det finnes ingen behandling, og den er dødelig. Altså ble valget dessverre enkelt for Rangle, hun ble avlivet natt til tirsdag :(

Dagen etter snakket jeg med de som hadde funnet Rangle, og fikk høre at det var blitt observert en kattunge til i samme område, pluss en hunnkatt og en hannkatt. Det måtte jeg jo prøve å gjøre noe med, så tirsdag kveld tok jeg med vår hjemmebygde fangstkasse, bur og god mat, og satte kursen ut i skauen. Førsteprioritet var selvfølgelig å finne den andre ungen, men det gjorde jeg ikke. Derimot fant jeg mor, og hun var overraskende tillitsfull, så jeg fikk lokket henne i i buret med mat, og smekket igjen døra. En vakker, men akk, så tynn, helsvart frøken med gule øyne. Jeg ga henne navnet Isis. På onsdag ble hun sjekket for sykdommer hos vet'n, og var heldigvis frisk, så da gikk de like gjerne i gang og kastrerte henne. Chip og vaksine fikk hun også. Nå chiller hun i kjellerstua vår, og virker å sette stor pris på å komme inn i varmen. Hun hilser høyt hver gang vi går inn til henne, og hun koser og purrer villig vekk. Nå slipper hun heldigvis å føde kull på kull på kull. Hun har hatt mange, i følge vet'n, som sa at livmora hennes var slaskete, altså godt brukt. 

Den andre ungen har ingen sett i området på en del dager, så jeg er redd den har bukket under for samme sykdom som søstera. Jeg prøver fortsatt å få far i fella, han er visstnok ganske sky, så jeg har ennå ikke sett han. Men jeg gir meg ikke, han skal fanges og han skal ikke bli far igjen. 

Dette er antakelig katter hyttefolk har hatt som feriekos, og så bare driti i når høsten kommer. Det er så fortvilende at folk ikke bryr seg mer om levende skapninger enn som så. Jeg snakket med noen av de som bor fast i området der i går, og de sa at Rangle hadde vært oppå verandaen deres, desperat etter mat, og det hadde visst vært vondt å se. Men gjorde de noe med det? Nei, de ga henne ikke engang mat. Må innrømme at jeg hadde lyst til å skrike stygge ord høyt, for hvordan noen kan stå og se på en utsultet liten kattunge som fortvilet roper om hjelp, er laaaangt forbi min fatteevne, og jeg blir så lei meg og så sint. Men jeg trenger samarbeid fra disse folka, og da må jeg bare legge bånd på meg og skrive det ut i stedet. Dette gamet her er f**n så tøft, hjertet får kjørt seg, og respekten for de som har holdt på med dette lenge bare øker. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Det er 1 år siden jeg var å hentet Arwen. 

Hun var opprinnelig en Melvin, men det viste seg at verken oppdretter ELLER dyrlege og 2 dyrepleiere var i stand til å se hvilket kjønn hun egentlig er. Så katten ble registrert i nrr som hannkatt. De alle nekter fremdeles for at de har solgt oss feil vare, og at de har registrert katten som feil kjønn :P hun ble omregistrert da, men vi har fremdeles ikke fått en unnskyldning for at de dreit seg ut.

Når det er sagt, så har vi fått en herlig katt. Var veldig usikker i starten, så jeg trodde ikke at det kom til å bli noe hyggelig å ha henne. Men hun er fantastisk! En pøbel av dimensjoner, som jeg håper hun aldri vokser av seg! Hun elsker å være med på tur. Så flere ganger i uker så går hun tur med Casper og meg. Innimellom så blir Alfred også med oss. 

Hun elsker å sitte å se på hønene, og pirke litt borti dem med poten når de går langs med gjerde :lol: Klatre på hustaket og hønsehustaket er noe av det kjekkeste. 

Og jeg elsker når hun kommer å legger seg på brystet mitt for en kos. Ofte har hun ikke mer tid enn 5 minutter om dagen, med de minuttene er dyrebare. Jeg elsker den katten skyhøyt, og på grunn av henne kunne jeg tenkt meg flere av rasen.

IMG_20171016_225933_625.thumb.jpg.39b005b1ad510638d5e7a73ba8a8a450.jpg

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 10/8/2017 at 3:02 PM, Lene_S said:

Det er så fortvilende at folk ikke bryr seg mer om levende skapninger enn som så. Jeg snakket med noen av de som bor fast i området der i går, og de sa at Rangle hadde vært oppå verandaen deres, desperat etter mat, og det hadde visst vært vondt å se. Men gjorde de noe med det? Nei, de ga henne ikke engang mat. Må innrømme at jeg hadde lyst til å skrike stygge ord høyt, for hvordan noen kan stå og se på en utsultet liten kattunge som fortvilet roper om hjelp, er laaaangt forbi min fatteevne, og jeg blir så lei meg og så sint. Men jeg trenger samarbeid fra disse folka, og da må jeg bare legge bånd på meg og skrive det ut i stedet. Dette gamet her er f**n så tøft, hjertet får kjørt seg, og respekten for de som har holdt på med dette lenge bare øker. 



Blir like forbanna bare av å høre om det der. :sint_01: Stakker små. :( Har omtrent kun hatt "rescues" selv i oppveksten og også nå. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, Snoffe skrev:

Det er 1 år siden jeg var å hentet Arwen. 

Hun var opprinnelig en Melvin, men det viste seg at verken oppdretter ELLER dyrlege og 2 dyrepleiere var i stand til å se hvilket kjønn hun egentlig er. Så katten ble registrert i nrr som hannkatt. De alle nekter fremdeles for at de har solgt oss feil vare, og at de har registrert katten som feil kjønn :P hun ble omregistrert da, men vi har fremdeles ikke fått en unnskyldning for at de dreit seg ut.

Når det er sagt, så har vi fått en herlig katt. Var veldig usikker i starten, så jeg trodde ikke at det kom til å bli noe hyggelig å ha henne. Men hun er fantastisk! En pøbel av dimensjoner, som jeg håper hun aldri vokser av seg! Hun elsker å være med på tur. Så flere ganger i uker så går hun tur med Casper og meg. Innimellom så blir Alfred også med oss. 

Hun elsker å sitte å se på hønene, og pirke litt borti dem med poten når de går langs med gjerde :lol: Klatre på hustaket og hønsehustaket er noe av det kjekkeste. 

Og jeg elsker når hun kommer å legger seg på brystet mitt for en kos. Ofte har hun ikke mer tid enn 5 minutter om dagen, med de minuttene er dyrebare. Jeg elsker den katten skyhøyt, og på grunn av henne kunne jeg tenkt meg flere av rasen.

IMG_20171016_225933_625.thumb.jpg.39b005b1ad510638d5e7a73ba8a8a450.jpg

Så fin hun har blitt :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Chako skrev:

Så fin hun har blitt :) 

Takk :)

Er veldig fornøyd med utviklingen. Blir spennede så se om et par år når hun er ferdig utvokst. 

Vi hadde planer om å ha henne med på utstilling, men hun er ikke typen som ville ha taklet det mentalt. Så da får hun slippe, litt trist men velferden kommer først.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Snoffe skrev:

Takk :)

Er veldig fornøyd med utviklingen. Blir spennede så se om et par år når hun er ferdig utvokst. 

Vi hadde planer om å ha henne med på utstilling, men hun er ikke typen som ville ha taklet det mentalt. Så da får hun slippe, litt trist men velferden kommer først.

 

Det er forståelig, viktig å tenke på hva som er best for katten ;) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gleder meg masse til midten av november, for da ventes det nemlig smått her igjen:D 
Denne gangen er det CH NO*Kolbykattens Bjørgen NFO ns 09 22 som skal bli mor, og det er ekstra stas da hun er fra mitt første kull som oppdretter. Dette blir da 2.generasjon i mitt oppdrett. 

_05B3050.jpg

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, Chako skrev:

Jeg gleder meg masse til midten av november, for da ventes det nemlig smått her igjen:D 
Denne gangen er det CH NO*Kolbykattens Bjørgen NFO ns 09 22 som skal bli mor, og det er ekstra stas da hun er fra mitt første kull som oppdretter. Dette blir da 2.generasjon i mitt oppdrett. 

_05B3050.jpg

Så spennede! 

Hun er utrolig pen! 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, Chako skrev:

Takk :) Far til dete kullet eies av ChristinB her inne. En flott herremann fra Sverige. Blir en klassisk tabby kombinasjon, som også kan gi solide avkom. Gleder meg til å se kjønn og farger. 

Så utrolig spennede. 

Gleder meg til å følge med :ahappy:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Chako skrev:

Jeg gleder meg masse til midten av november, for da ventes det nemlig smått her igjen:D 
Denne gangen er det CH NO*Kolbykattens Bjørgen NFO ns 09 22 som skal bli mor, og det er ekstra stas da hun er fra mitt første kull som oppdretter. Dette blir da 2.generasjon i mitt oppdrett. 

_05B3050.jpg

Så vakker hun er!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Av diverse grunner har jeg det siste året gått fra fire til en katt. Og i den prosessen har det fått meg litt til å tenke på katters trivsel når de bor flere sammen. Jeg har alltid synes at kattene mine har trivdes godt sammen (antallet har variert fra 3 til 7 over ti år), men etterhvert nå som jeg har fått færre har atferden til de resterende kattene endret seg veldig. Det har virket som de har endret oppførsel til det positive og trives mye bedre når de er færre. Kattene har bodd sammen over mange år og alle kom som kattunger. 

Er dette erfaringer andre har gjort seg også? Katten jeg har igjen har virkelig blomstret den siste uken. Jeg har også sett hvordan de har delt opp huset i "revir" hvor de andre kattene ikke går. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av diverse grunner har jeg det siste året gått fra fire til en katt. Og i den prosessen har det fått meg litt til å tenke på katters trivsel når de bor flere sammen. Jeg har alltid synes at kattene mine har trivdes godt sammen (antallet har variert fra 3 til 7 over ti år), men etterhvert nå som jeg har fått færre har atferden til de resterende kattene endret seg veldig. Det har virket som de har endret oppførsel til det positive og trives mye bedre når de er færre. Kattene har bodd sammen over mange år og alle kom som kattunger. 
Er dette erfaringer andre har gjort seg også? Katten jeg har igjen har virkelig blomstret den siste uken. Jeg har også sett hvordan de har delt opp huset i "revir" hvor de andre kattene ikke går. 
Min første pus er litt lei mine påfunn, haha. Men alle er gode venner og stortrives [emoji4] alle har sine egne faste rutiner osv :)

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
On 17.10.2017 at 1:11 PM, Chako said:

Jeg gleder meg masse til midten av november, for da ventes det nemlig smått her igjen:D 
Denne gangen er det CH NO*Kolbykattens Bjørgen NFO ns 09 22 som skal bli mor, og det er ekstra stas da hun er fra mitt første kull som oppdretter. Dette blir da 2.generasjon i mitt oppdrett. 

_05B3050.jpg

Så vakker! Det er noe eget med skogkatt altså. Nydelig farge også:wub: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...