Gå til innhold
Hundesonen.no

Kattetråden!


Ane
 Share

Recommended Posts

  • Svar 1.1k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Takk  Bjørgen var hos fotograf på forrige utstilling som nybakt champion, veldig fornøyd med resultatet

Arwen er blitt en veldig pen dame  

Da har vi fått hjem snøprinsen NO*Aquaria Lion Fang Til daglig blir han å hete Melvin   Glemte å skrive at han er en Maine coon   Far: White Fang of Camusky Coon og Mor: Spellbound's Zaratus

Posted Images

Jeg fikk kattunge i julegave i år :Grin: Gjett om jeg ble overrasket! Det var en gave fra oppdretter(og kommende svigerinne) og min bror - vesle (N)Tigersmilets Hermine Humlesnurr. Hentet henne hjem 2.juledag :cat: Hun er en Norsk Skogkatt forresten :wub:

Bildene er et par uker gamle:

13uker_zps9732ddf4.jpg

Hermine12uker_zps3ba0d83a.jpg

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Nei, nå har det vært jul og skolefri, så har egentlig bare tenkt på det :P men jeg stresser ikke, Dukker rette hjem opp så reiser hun :) Vil ikke ha fire katter selv om jeg veldig gjerne vil ha henne :)

Det finnes et hjem hvis du godtar at hun flytter langt og blir innekatt (ihvertfall for en stund) hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes et hjem hvis du godtar at hun flytter langt og blir innekatt (ihvertfall for en stund) hehe

Ja, det er virkelig en god mulighet :) Hun er jo innepus her ennå også fordi jeg ikke har kastrert henne ennå :) Å, herregud, hun er så søt! Ligger ved siden av meg i sofaen hele tiden, helt inntil låret og maaaaler. Og så et lite mjau innimellom, for da må jeg ta på henne :P Hun er så sjarmerende at man ikke kan forestille seg hvor sjarmert man vil bli før man har blitt kjent med henne, hehe :) Absolutt en katt man lett kan elske og som fortjener et hjem med masse kos og oppmerksomhet :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vesle Hermine har bodd hos oss i ca 1 1/2 uke nå, og har virkelig blitt husvarm. Favoritt rampestreker er å klatre i gardiner, leke med juletrepynt og spise på planter. Ellers er hun utrolig snill, og enkel! Sover mye selvsagt, og er super sosial og menneskekjær :wub: Ikke hundre prosent bestevenn med husets hund ennå, men kommer seg stadig :) Litt ironisk er det at hun elsker å ligge under juletreet når hun faktisk var en julegave :lol:

1480745_10151900883812861_1063102791_n.j

1509289_10151900883432861_1824608963_n.j

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjøpte sele til Max i dag! Tok den på da vi kom hjem og hadde forventet at han ville "dø" når han fikk den på seg, men han malte og var fornøyd. Så jeg tok ham ut i bånd og han ble SÅ glad for å komme ut og skulle rett til sine faste stier. Stier som går rundt hushjørnene til folk... følte ikke helt for å luske rundt husveggene i mørket, så prøvde å få ham med meg andre steder, men å gå på vei for ham er vel forbundet med fare, så det var han ikke særlig happy for. Han ville helst gå der han var vant, naturlig nok.

Er glad han gikk i bånd så pass fint, men det kjennes ikke bra ut at han ikke får løpe løs ute som han er vant til :hmm: Han har begynt å mase en del inne i det siste, så han er nok ikke helt fornøyd. Er fristet til bare å la ham få gå ut igjen, er noe med livskvaliteten. Samtidig er det jo ikke bra at han sloss så pass mye og får småskader. Njæ, kryss fingrer for at vi får kjøpt leilighet et annet sted snart sånn at han kan få gå ut der!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud, dere har så fine katter :wub: Ønsker meg katt, men der setter gubben ned foten :thumbsdown:
Så da må jeg nøye meg med å kosemose pusene som kommer innom jobb, og kosemose Frits når jeg er hjemme hos mamma og pappa :sleep:

Frits er en ca 5,5 år gammel huskatt som ble dumpet i skogen etter fellesferien og kom inn på klinikken hvor jeg jobber for å bli avlivet.
Han var så herlig tillitsfull, og så bitteliten (ca 8 uker, antar vi) og ingen av oss greide å avlive lille nurket. Long story short, plutselig hadde mamma og pappa katt igjen :teehe:

217645.jpg

Samme dag som han kom hjem til oss, sliten liten pus.

64146.jpg

Ca tre-fire mnd gammel

64148.jpg

Frits og Tara var hjertevenner. De sov alltid sammen, spiste sammen, og lekte sammen. Da Tara døde tok det lang, lang tid før han sluttet å lete og rope etter henne :icon_cry:

64151.jpg

Han er "litt" bortskjemt" og har dressert husets medlemmer til å la han drikke fra vasken :lol:

257364.jpg

Han er en stor katt, 8.8 kg ved siste veiing. Litt overvektig, burde nok heller veid 7.5 kg. Så jeg gav han en labyrintskål i fjor. Han hater meg :lol:

1231131_543237819064706_1250919631_n.jpg

Frits og Inya.

DSC_6290_zps152a8c0c.jpg

En bedagelig kar :lol:

DSC_6287_zps3d1f77be.jpg

Passer på at ikke Ganzie får mer ostepop en han. Det er nemlig det beste i hele verden, han hører forskjell på en pose potetgull som åpnes og en pose ostepop. Sistnevnte kan han nok høre på fem mils avstand :lol:

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Hvorfor ruller pus seg i kattesanden?

edit: Hun er vel et halvt år gammel ca nå. Aldri gjort ifra seg utenfor doen sin. Men hun har rullet seg i sanden fra dag en da hun kom til oss. (vet ikke om hun har gjort det før det, men det er jo mest sannsynlig) Det spiller ingen rolle om sanden er helt ren eller om hun har gjort ifra seg der.

Klør det? Hvordan kan vi event. få henne til å slutte?

Endret av ToneS
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!
Tenkte å presentere mine to godjenter:) Ettersom jeg ikke har hund enda, er det disse to som fyller dagene mine med kos og latter.
Trulte er 4 år (tror jeg), hun kom inn til avlivning på min tidligere arbeidsplass. Basert på utseende og tenner ble det antatt at hun var rundt 7 måneder gammel. Hun fikk bli med meg hjem i stedet - min første katt :) Trulte har noen gram for mye på kroppen. Jeg skylder på mine foreldre, som hun nå bor hos. Hun har dem rundt "lillefingeren" og vet hvordan hun får matskåla fylt opp hvis den er tom... Trulte er god tvers igjennom. Verdens største kosegris! En sånn type katt som du bare vil klemme, og klemme og klemme på til evig tid.
Lillepus, eller Sofie som hun egentlig heter, kom til klinikken bare 4-5 uker gammel. Hun hadde nok ikke mer enn én dag igjen på denn jorda. Fullstendig dehydrert, proppfull av innvollsorm og utsultet. Funnet av en hund på oppdagelsestur på egenhånd. Forsiktig bar den henne med seg i munnen, hjem til eierne, som så kom på klinikken med henne. Hun var ikke fremmed for mennsker, og malte straks jeg fikk henne i armene. Sannsynligvis dumpet av noen hjerteløse mennesker, og jeg orker ikke tenke på om det kan ha vært noen søsken som ikke klarte seg.
Lillepus ble med meg hjem og ble overøst av TLC og masse, masse melk og mat. Planen var å finne et hjem til henne når hun ble 12 uker. Men etter 7 uker, var det neimen ikke enkelt å skulle skilles fra denne lille pelsballen... I dag er hun halvannet år gammel. Fortsatt ganske liten pga mangel på næring i starten av oppveksten, men verdens søteste lille rakkerunge. Dette er pøbelen i huset. Stadig ting som knuses, til stor fortvilelse for sin interiørinterreserte matmor.
trulte1lite.jpg
trulte5lite.jpg
IMG_5230-750x500.jpg
IMG_5226-750x500.jpg
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har utrolig lyst på en katt til! Fluffy flytter jo opp til meg og typen i mars, og han blir da alenekatt. Han er vandt med å bo sammen med, og plage hokattene hjemme. Så tror absolutt han ville satt stor pris på en lekekompis!
Men jeg må vel tenke fornuftig... Vanskelig om vi skulle måtte finne et nytt sted å leie f.eks, og foreldrene mine blir nok ikke overbegeistra om de da må passa en hund og TO katter for oss. Kjipt :( Vi har jo leilighet nå da så lenge vi vil leie den, men det KAN jo skje noe, så tør nok ikke ta den sjansen akkuratt nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Lurer litt på hva slags type kattesand andre bruker? Selv bruker jeg Everclean(som jeg er sånn passe fornøyd med), men kom over noe som het Carnia Lynx Cat Litter Forest. Noen som har erfaring med den? Synes den så veldig naturlig ut, og med en duft av gran.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
×
×
  • Opprett ny...