Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ja, det er smerte i mine øyner også. Første aussien vår som fikk en ryggskade, gikk med kul på ryggen de periodene han hadde vondt, så synes det kan ligne. Nei, gullpusen får få en skikkelig gjennomgang, så får vi se hva de finner ut :heart: Skulle forresten ønske at det fantes kiropraktor eller massører til katter!

Dyrelegen finner nok utav det og forhåpentligvis er det bare en liten filleting! :)

Massør eller sånn til pus hadde vært genialt ja!

  • Like 1
  • Svar 1.1k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Takk  Bjørgen var hos fotograf på forrige utstilling som nybakt champion, veldig fornøyd med resultatet

Arwen er blitt en veldig pen dame  

Da har vi fått hjem snøprinsen NO*Aquaria Lion Fang Til daglig blir han å hete Melvin   Glemte å skrive at han er en Maine coon   Far: White Fang of Camusky Coon og Mor: Spellbound's Zaratus

Posted Images

Skrevet

Her i huset endrer de atferd kun ved sykdom/smerte. Hvertfall har det vært sånn hittil :)

Silvana ble bittelitt slappere her, og det rant litt av ene øyet. Og hun ble litt mer kosete! Drar til vet i dag og oppdager en tann som ikke har det helt bra, og som må trekkes. Og det var små signaler på at det var noe galt, men magefølelsen sa at vi skulle dra inn med henne.

Skrevet

Skulle forresten ønske at det fantes kiropraktor eller massører til katter!

Marikatten har fått behandling av kiropraktor-veterinær, så det finnes jo. De fleste veterinærer med kiropraktor-utdanning vil ta i mot katter også, så sant katten er håndterbar nok :)

Skrevet

Dyrelegen finner nok utav det og forhåpentligvis er det bare en liten filleting! :)

Massør eller sånn til pus hadde vært genialt ja!

Ja, de trenger det jo de også. Aktiv utekatt som han er, så er han jo nesten som brukskatt å regne :lol: Jeg bruker å massere ham en del selv, noe han synes er veldig godt :)

Her i huset endrer de atferd kun ved sykdom/smerte. Hvertfall har det vært sånn hittil :)

Silvana ble bittelitt slappere her, og det rant litt av ene øyet. Og hun ble litt mer kosete! Drar til vet i dag og oppdager en tann som ikke har det helt bra, og som må trekkes. Og det var små signaler på at det var noe galt, men magefølelsen sa at vi skulle dra inn med henne.

Jeg synes kattene virker å gi enda mindre signaler om at noe er galt enn hva hunder gjør. Også her har vi merket atferdsforandring når det har vært noe. Et par ganger har han gjort i fra seg utenfor doen og da viste det seg at han hadde noe, jeg husker ikke nå hva det var, men noe var det. Ellers er det som du sier, små signaler.

Marikatten har fått behandling av kiropraktor-veterinær, så det finnes jo. De fleste veterinærer med kiropraktor-utdanning vil ta i mot katter også, så sant katten er håndterbar nok :)

Høres jo bra ut. Skal undersøke om vi har noen egnede her.

Skrevet

Jeg har to pusekatter :heart: De bor hos mine foreldre, de var der jeg bodde når de kom til oss så mamma vil ikke gi dem fra seg. Haha. Men de er så søte og herlige. Søsken, jenten er sjefen selvfølgelig. Savner dem kjempe masse, men nå har jeg fått Mopsen-Emilio til og underholde meg. Og han tar opp mye av vår tid.

Savner kattene mine, men bor heldigvis ikke så langt unna så får se dem hele tiden. :heart: :heart: :heart:

Skrevet

Ja, de trenger det jo de også. Aktiv utekatt som han er, så er han jo nesten som brukskatt å regne :lol: Jeg bruker å massere ham en del selv, noe han synes er veldig godt :)

Jeg synes kattene virker å gi enda mindre signaler om at noe er galt enn hva hunder gjør. Også her har vi merket atferdsforandring når det har vært noe. Et par ganger har han gjort i fra seg utenfor doen og da viste det seg at han hadde noe, jeg husker ikke nå hva det var, men noe var det. Ellers er det som du sier, små signaler.

Høres jo bra ut. Skal undersøke om vi har noen egnede her.

Enig! Det er utrolig vanskelig å oppdage at det feiler katter noe. Det sikreste tegnet synes jeg alltid er atferdsendring! Samtidig kan atferdsendring hos dem komme av andre ting også, feks en endring i hjemmet :lol: Så de er jo ikke direkte enkle da. Men man lærer jo å kjenne sine egne, og klarer å plukke opp de små signalene på at det kanskje er noe :)

Skrevet

Her er min pus. :)

Han er en maine coon gutt på snart 2 år og lyder navnet Kaos.

Kattunge :wub:

IMG_0245.jpg

IMG_0235.jpg

Ble fort venner med "storebror"

IMG_0306.jpg

7 mnd

DSC00012.jpg

Fremdeles god venn med "storebror" :wub:

IMG_0433.jpg

12 mnd

DSC00817.jpg

  • Like 3
Skrevet

Her er min pus :D

174845_2_X4K8.jpg

Han heter Calvin, er en vanlig huskatt og jeg troor han er omkring 7 år? Det må jeg sjekke i helseboka hans neste gang jeg er hjemme.

Planen var at han etterhvert skulle flytte med meg, men begeistringen hunden har for han er ikke gjensidig, så vi fant ut at det var best å la han bli igjen hjemme hos mamma og pappa. Der har de skogen rett bak huset som han kan kose seg i og gå inn og ut som han vil :)

Inne liker han seg best oppi poser, gjerne de som inneholder garn..

pus_zps15baee59.jpg

20131022_212045_zps67f2b1d9.jpg

Og her er er hva han synes om hunden..

95691094.jpg

Skrevet

Kom til å tenke på en ting etter en facebookstatus jeg leste her om dagen, at katter har jo ikke særlig til godt ry på seg, de blir gjerne dumpet og behandlet dårlig. Tror det hadde trengtes en holdningskampanje slik at katter får mer verdi! På kaniner virker det som de har greid å gjøre en hel del, da burde det kunne gjøres mer for katter også. Men hva?

  • Like 1
Skrevet

Hun er like vakker på innsiden som utsiden, aldri langt unna meg og sjarmerer alle gruppemedlemmene mine når vi har nettkonferanser :P Sitter alltid i bildet siden hun aldri er langt unna meg og maler i mikrofonen på headsettet :P

:| *hører ingenting av det du sier! Ingenting sier jeg!!*

  • Like 1
Skrevet

Kom til å tenke på en ting etter en facebookstatus jeg leste her om dagen, at katter har jo ikke særlig til godt ry på seg, de blir gjerne dumpet og behandlet dårlig. Tror det hadde trengtes en holdningskampanje slik at katter får mer verdi! På kaniner virker det som de har greid å gjøre en hel del, da burde det kunne gjøres mer for katter også. Men hva?

Det blir prøvd på, hvert eneste år av alle som et engasjert i dyrebeskyttelsen. Men er ufattelig vanskelig mtp at "katter er jo gratis uansett". Først må man endre holdning på kastrering, så må man endre holdning på verdi, deretter vil endring om holdning komme etterhvert. Men er noe som jobbes med konstant. Mange vet kontorer har kastrerings kampanjer for å fremme dette, DB har artikler i aviser og grupper på Facebook. Men det tar tid å få folk til å endre holdning virker det som..

  • Like 2
Skrevet

Det blir prøvd på, hvert eneste år av alle som et engasjert i dyrebeskyttelsen. Men er ufattelig vanskelig mtp at "katter er jo gratis uansett". Først må man endre holdning på kastrering, så må man endre holdning på verdi, deretter vil endring om holdning komme etterhvert. Men er noe som jobbes med konstant. Mange vet kontorer har kastrerings kampanjer for å fremme dette, DB har artikler i aviser og grupper på Facebook. Men det tar tid å få folk til å endre holdning virker det som..

Vil tro det er ei kompleks løsning på det siden det er ei omfattende problemstilling. At man må gripe det an fra flere vinkler. Har lurt på om det vil hjelpe at flere katteeiere blogger om kattene sine, at man på den måten får gjort dem mer synlige og får vist hvor fine familiemedlemmer de er.

Ellers har jeg bestemt meg for at Max blir innekatt fra nå av (står mer om det i tråden hans), så da tar jeg gjerne i mot tips til hvordan ei innekatt kan ha det best mulig!

Skrevet

Ei katt vi passet en gang kom inn med en hel måse! Den var spjæret opp i buken, så den var absolutt ikke delikat *hyyyyl*.

Nå har Max fått et godbitsøk sammen med Eine. La ut små skinkebiter, så Max fikk brukt nesen sin skikkelig han også. Han går mest på synet, men skinkebitene ble nesten usynlig mot gulvet, så da måtte den lille nesen slåes på :wub: Han fisket seg også noen biter som lå i høyden. Så søt når han tar labben for å få ned godbitene :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg bare funderer på en ting. Kan sykdom/infeksjon gjør at enkelte katter ikke liker hverandre?

Vi har tre som bor inne hos oss, Kodak og Ziva er jenter på omtrent to år, og Milo er hankatt på ca året. Alle er snippet. Såh, Ziva adopterte Milo fra dag en, hun pussa og kosa og lot han "die" og i det heletatt. Men brått så var han blitt stor og hun la han virkelig for hat, han kunne knapt bevege seg uten at hun fresa, men hun angrep han aldri. Vi tenkte det var fordi han var blitt stor og var litt brå og hard i lekinga, og tenkte egentlig at det bare var sånn. Så var Milo borte ti uker nå i sommer/høst og da han kom inn igjen så var Ziva like sur, men! Vi tok han til vet. pga infeksjon i et bittsår, og de sa at han hadde urinveisinfeksjon også, og han gikk 14 dager på antibiotika. Og i slutten av kuren så merket vi at Ziva ikke var så sint lenger, og nå freser hun kun på han om han er direkte stygg. Er det bare tilfeldig? Eller kan han ha hatt den urinveisinfeksjonen lenge og har vært det som har gjort Ziva så sinna på han?

Kodak likte han ikke istarten, men de ble gode venner etterhvert, og hun har såvidt vi har sett, ikke vært sinna på han i det heletatt. Ever.

Forøvrig ikke bare bikkjer som har alternative sovestillinger her i huset:

10952484833_a950673ca6.jpg

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...