Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 375
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Rart! Samtidig som formen til Shensi gikk tilbake til normalt (ja, hun er hundre prosent seg selv igjen nå ), så har de barberte områdene begynt å få pels igjen (vært pelsløs der siden januar) og jur

Det går veldig bra med Shensi Hun er så leken, ivrig og skikkelig energibombe! Hun og Banzai leker masse, hun inviterer oss til lek, suser rundt på tur uten å bli utilpass og sinna når vi kommer inn

Da er hun kastrert og hjemme igjen! Operasjonen gikk veldig fint, men de hadde funnet forandringer på egglederne.. Så det sendes inn og det får vi svar på om en uke eller to... Håper det er noe helt u

Skrevet

Ja vi er så utrolig lykkelige :wub: Det er godt å ha lille rampefrøkna tilbake :wub:

Sandy: jeg synes også man ser stor forskjell i blikket hennes nå om dagen. Hun ser veldig kvikk ut nå :ahappy:

  • Like 1
  • 4 weeks later...
Skrevet

Ca en mnd etter og det går fremdeles like bra :ahappy: Ingen tegn til smerter, ubehag eller noe som skulle tilsi at hun holder på å bli dårlig igjen. Jeg får litt angst og tilbakefall om hun har en dag der hun sover mye, men prøver riste av meg sykeåret hennes som best jeg kan, selv om det ikke er enkelt. Det kommer nok til å sitte i en stund, angsten for at hun skal bli syk igjen...

Det største "problemet" vårt nå er at hun er blitt bortskjemt og rampete. Det var ikke mye grensesetting siste mnd når hun var syk, så det har satt seg litt :lol: Men hun har god grunnlydighet, så det er ikke noe store greier, bare småplukk vi må renske opp i. Og helt ærlig synes jeg rett og slett det er vidunderlig å se henne stjele kattemat eller prøve snike noe ned fra bordet, det er godt å se henne med litt ramp og vilje :wub:

Banzai kunne ikke vært mer fornøyd han heller, for nå har han en hund å leke med. De er knoll og tott så det holder og gir oss daglig grå hår :P Men de er fine da, pøblene!

1907388_10152999919046293_54625191605263

10991380_10152999920411293_2626713801147

10439053_10152999920266293_1587427226935

10408606_10153027230766293_3943783629796
Fineste jenta mi :wub:


Tilbake om en mnd med ny oppdatering :ahappy:

  • Like 12
  • 2 weeks later...
Skrevet

Sjekke finformen på snuppa da :wub:
11083858_10153081126186293_6357444120729

Hun er med på absolutt alt, samme hvor/hvor langt/krevende terreng/flere timer i byen etc. Alt uten å virke utilpass :wub:

  • Like 12
Skrevet

Jeg blir så glad av å lese at det går bra :D:D:D

Ja det er så uvirkelig og vidunderlig <3 Lille spissmusa mi :wub: Fremdeles hengslete og beinete, men det kommer seg vel etterhvert. Hun har hvertfall begynt å bruke terrenget og ikke bare dingle rundt føttene mine :D Prøver overbevise henne om at det er lov å være ute av synsfeltet vårt litt, eller hvertfall bevege seg mer enn fem meter unna, men det er vanskelig for en liten altfor lydig Shensi :lol:

Hver eneste dag blir jeg litt mer overbevist om at det som feilte henne er borte for godt!

  • 3 weeks later...
Skrevet

Går fremdeles veldig bra med lillegull <3 Men vi var inne en tur i går, fordi hun har begynt å drikke helt vanvittige mengder, samtidig som matlysten har eskalert til latterlige høyder. Så nå er vi igang med å skal prøve ta henne av kortison. Vet ikke om det er det som gjør det, men vofsen er jo i super form ellers, fått kjempefin kropp igjen og alt slikt. Enkelte dager er hun litt sur på resten av gjengenog i sovemodus, men det tror jeg vel heller er mer tispeatferd + hun har hatt et vanvittig slitsomt år. Ingen smertereaksjoner ved palpering, det har hun alltid fått tidligere, så det var godt! :wub: Jeg tror jo også Banzai har mistet valpelisensen, så hun er litt strengere med han generelt. Jeg passer på at hun får ligge i fred inntil meg som hun alltid har gjort og ellers at han ikke får dingle oppi henne når hun vil sove. Men de leker jo fremdeles masse og har verdens beste kjemi, så det er ikke store greiene. Hun er bare litt nebbete nå og da.

De er stort sett sånn her:

11066620_10153103413921293_2958634672249

Så, fremdeles stort sett bare positivt! Den drikkinga er jo litt snål da. jeg må faktisk stoppe henne. Og hun drikker så mye at hun går å gulper etterpå :P
Og utenom det er hun igang med røyting og det eneste jeg håper på, er at pelsen vokser tilbake i skikkelig massiv kastratform :P Da hadde hun sluppet fryse 8 mnd av året!

11026090_10153103414761293_5997469896469
:lol::wub: Hun ser ikke akkurat syk og plaget ut lengre! <3

  • Like 4
  • 3 weeks later...
Skrevet

Som jeg skrev 14 april så skulle vi prøve nedtrapping av kortison. Men det gikk ikke som ønsket :hmm: Hun fikk vanvittige magesmerter av det. Kastrering løste mye, men helt klart ikke alt... Nå er hverdagen hennes veldig mye bedre enn før kastreringen, så det står ikke om livet hennes eller noe altså, men det var utrolig kjipt at magesmertene fremdeles er der uten kortison. Det ble selvfølgelig trappet opp igjen tvert og nå er hun uten smerter igjen. Og med mindre vi finner ut hva det kommer av og kan fikse det, så får hun stå på kortison resten av livet. Det er ikke store dosen og litt økt tørste og matlyst tåler vi for å få ha en smertefri Shensi.
Jeg klarer ikke slippe det da, så vi får se om vi nøster litt videre på det etterhvert. Hun elsker fremdeles å være der, så for hennes del er det bare stas å få dra dit :P

Det ble også oppdaget ulik størrelse på pupillene hennes uten at vi vet hva det kommer av :icon_confused: Men igjen, det er jo Shensi, så det skulle bare mangle at det feiler henne merkelige greier... Pupillene har ulik størrelse nesten hele tiden. Der da høyre er mye større enn venstre. Men begge reagerer på lys/ikke lys. Hun har hatt det lenge ser det ut til. Litt snålt at vi ikke har merket det før egentlig. men man ser det tydelig på mange bilder. Grunnen til at vi ikke har oppdaget det tror jeg er fordi hun har et stort mørkt felt rundt begge pupillene og så er det lysere brunt ytterst, så det er ikke så lett å se pupillene uten at man virkelig undersøker det :P

Ellers er hun som før! Glad, aktiv, intens og gode gamle Shensi :wub: Litt negativ oppdatering denne gangen, men absolutt mest positivt! :ahappy:

  • 3 weeks later...
Skrevet

:no::no:

Det går ikke noe bra :icon_cry: Så til uka må jeg ta min livs verste telefon :icon_cry: Så forjævlig råttent og urettferdig livet kan være altså. Fineste prinsessa mi, fatter ikke åssen jeg skal takle en hverdag uten henne... Fatter ikke hvordan noe som helst skal fungere uten henne... Mitt alt :heart: Den snilleste, vakreste, beste lille frøkna i verden :heart:

Det er ikke verdt det lengre, det å ha dyr. Det har ødelagt meg fullstendig med all denne sykdommen. Vi mistet ene katten vår til hjertesvikt for 2 mnd siden og nå skal vi miste Shensi også. Det er alt for vondt og utmattende rett og slett...

Skrevet

Å nei, så grusomt! :( :( Hva har skjedd..?

Alt er tilbake til som det var før... Utmattet, vil ingenting, sover hele tiden og er generelt bare ukomfortabel... I tillegg til bivirkningene av kortison som er så ekstreme... Hun drikker vanvittig mye og er så sulten at det er vondt å se på. Prøver å spise alt hun kommer over. Alt fra ikkespiselige ting til snegler, mark etc... Alt bare for å få i seg noe. Og hun står på veldig lav dose, så det er helt merkelig. Og uten kortison får hun magesmerter, så det er heller ikke et alternativ... :no:

Jeg håper på et mirakel... at noen plutselig skjønner hva som feiler henne, men det er jo ikke akkurat noen store sjanser for det... :icon_cry: At noe ingen finner utav skal frarøve oss en så fantastisk hund... Jeg fatter det ikke :no: Og stakkar vofsegutta mine da, som skal miste Shensi. Begge to er så avhengig av henne og ingen kan få dem til å lyse opp som henne.

Skrevet

Tusen takk for omtanke alle :heart:

Det er så ufattelig kjipt, urettferdig og meningsløst... Vi trodde virkelig vi hadde fått tilbake hunden vår vi også :no:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...