Gå til innhold
Hundesonen.no

Cushings syndrom på ung hund


Sanne
 Share

Recommended Posts

  • Svar 375
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Rart! Samtidig som formen til Shensi gikk tilbake til normalt (ja, hun er hundre prosent seg selv igjen nå ), så har de barberte områdene begynt å få pels igjen (vært pelsløs der siden januar) og jur

Det går veldig bra med Shensi Hun er så leken, ivrig og skikkelig energibombe! Hun og Banzai leker masse, hun inviterer oss til lek, suser rundt på tur uten å bli utilpass og sinna når vi kommer inn

Da er hun kastrert og hjemme igjen! Operasjonen gikk veldig fint, men de hadde funnet forandringer på egglederne.. Så det sendes inn og det får vi svar på om en uke eller to... Håper det er noe helt u

Det er vel ingen andre enn dere (og ikke vi på sonen i hvert fall) som kan avgjøre hvilken livskvalitet Shensi har :heart:

Hun virker så tapper, den lille frøkna og det er ingen tvil om at hun har det bra hos dere :heart:

Veldig sant! :ahappy: Det er bare veldig viktig for meg å vise tankegangen min, for jeg vet jo at det er x antall mennesker som engasjerer seg i henne, noe jeg setter umåtelig pris på. Samtidig som jeg føler jeg må få fram at hun ikke har det fælt hele tiden, for det har hun ikke, så langt derifra. Men når det er ille, da er det ille...

Hun er veldig tapper, lille godjenta :wub: Og takk :heart:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke meningen å kapre tråden, men nå har Dixie fått diagnose cushing syndrom hun er 11 år da så er jo opp i årene, men synes det er skummelt :(:icon_cry:

Aaw :hug: Jeg skjønner følelsen! Men for en hund i den alderen ville jeg nok stresset veldig lite :) De lever veldig fint med det når man finner riktig medisindose. Nå ble det jo avkreftet hos Shensi, siden hun plutselig gikk for lavt i verdier og omtrent gikk over i Addison, det motsatte av cushing. Men jeg har lest meg opp veldig på sykdommen, og kan med trygghet si at de aller fleste jeg har kommet over som har fått det på hund over 10 år (over 8 faktisk), har fremdeles hatt hunden i flere gode år :ahappy:

Hvilken medisin begynner hun på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Går bra med Shensi nå. Hun står fremdeles på 2,5 mg kortison dagen + antepsin en til to ganger. Ser ikke ut til at hun har vondt i magen i det hele tatt. Så da blir det egentlig bare å vente se hva som skjer om vi kutter ut kortison. Jeg har jo en mistanke om at hun må stå på lav dose kortison permanent, men det er jo i og for seg en smal pris å betale for å få ha henne lengre da :ahappy:

10704158_10152678871826293_5020790927953
Her pyntet av tantebarnet mitt :wub:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og allerede har hun det veldig mye bedre :wub: Konstant sulten og på evig matjakt (kortison), ingen tegn til veldige magesmerter. Jeg antar hun har vondt fremdeles altså, men ikke noe jeg klarer å lese på henne. Eneste jeg kan se det på, er at hun blir raskere sliten/ser trøtt ut i øynene. Men sett bort i fra det, så er hun tilbake igjen! Hun vil med på tur, bjeffer, fotfølger, klovner seg osv. Gode gamle Shensi med andre ord! :ahappy: Jeg bare håper man kan finne en løsning på den magen hennes, hva som gjør at hun får irritasjoner/betennelser etc. __ Over til noe helt annet! Jeg ser og antar veldig mange tenker hvordan livskvalitet hun har. Og jeg forstår det! Det er til enhver tid i tankene våre, bare sånn at ingen tror vi lar henne gå rundt i konstant elendighet :) Ja hun har hatt sin dose sykdom og dritt siste året, ja i veldig mange hjem hadde hun vært avlivet for flere mnd siden, nei hun har ikke hatt noe særlig til hundeliv det siste året, nei hun har ikke hatt det bra 80 prosent av tiden engang. Men! Og dette er viktig! Hun er en usedvanlig lykkelig hund. Ikke sånn "hunder er lykkelige og logrende til siste slutt", men virkelig genuint og gjennomført til enhver tid lykkelig. Hun er alltid glad. Selv i den perioden der hun trakk seg unna oss, så vi glede i henne. Ikke nok i Shensimål, men det var der fremdeles, det lille glimtet i øyet som hun alltid har hatt. Og jeg vet en død hund ikke lider, men en levende Shensi har det så veldig mye bedre. Hun elsker livet, hver eneste dag er fantastisk for henne. Hun våkner opp med et smil, en logrende hale og enorme mengder kjærlighet og lykke hun sprer rundt seg. Om Shensi var menneske så hadde hun vært et sånn type menneske som fant noe positivt i absolutt alt, samme hvor mye motgang hun hadde fått. Det er ikke bare for vår del at vi fortsetter. Det er for hennes del også, fordi jeg vet hvordan hun er. Å skulle sette den sprøyta på en hund som synes alt er en lek, som til og med synes veterinærklinikken er den fineste plassen på jord, selv om hun har hatt mye ubehag der, allikevel hyler hun i fortvilelse om det tar mer enn 2 minutter før vi kommer inn til behandling fordi hun helt seriøst vil inn på behandlingsrommet, som logrer av seg kroppen for veterinæren sin, som alle kommenterer at er så god, snill og alltid glad. Hvordan setter man den sprøyta på en sånn hund? Når man vet at det er snakk om tid før man finner en løsning på det hormonelle problemet, når vi har noe som roer magen på få dager (kortison i krise og antepsin forebyggende) og hun kan leve et langt godt liv og få være den lille lykkepilla hun har vært fra dag en. Eller så blir ting verre med magen og hun må få slippe. Men vil jeg virkelig avlive henne før jeg ser at ting blir verre? Det er fornuftig å være føre var, men ikke på noe sånt... Jeg vet ikke... Jeg vil bare ikke angre på en så endelig avgjørelse, fordi jeg får ikke sjansen til å endre det. Jeg har allerede tatt en slik avgjørelse, som jeg fem år etter angrer veldig på. Det er en veldig vond følelse å sitte med, å føle at man har avlivet sin aller beste venn, og så var det kanskje mer som kunne blitt gjort, kanskje hadde ikke hunden det så ille som man selv syntes det så ut til. For hva vet vel jeg om hvor ille Shensi synes det er? Det jeg ser er en hund som har plagdes med sykdom siste året, men som fremdeles er lykkelig og elsker livet til det fulle. Nei, Shensi skal bli gammel og grå, det må hun! Hun skal jo være læremester for lille Banzai også. Ingen bedre læremester en den ultimate livsnyter vel :wub: Bare se på det lille, vakre, frekke oppsynet hennes :wub:10393812_10152530432976293_9209486724362:heart::heart::heart::heart::heart: Edit: Herlighet, ble bok det :lol:
Du skal aldri måtte trenge å forsvare at du velger å ha trua på hunden din. De aller fleste levende skapninger VIL leve, selv når det innebærer at det også er tunge stunder. Livet er ikke rosen rødt, ikke for mennesker eller dyr. Og finnes det en sjangs for at hun kan bli frisk så forstår jeg veldig godt at du gjør alt i din makt for å redde henne. Det er bare du som kjenner hunden din, det er kun du som ser gleden og livslysta i øynene hennes.. Flott å høre at hun er bedre! Håper virkelig det varer! :)
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skal aldri måtte trenge å forsvare at du velger å ha trua på hunden din. De aller fleste levende skapninger VIL leve, selv når det innebærer at det også er tunge stunder, livet er ikke rosen rødt, ikke for mennesker eller dyr. Og finnes det en sjangs for at hun kan bli frisk så forstår jeg veldig godt at du gjør alt i din makt for å redde henne.

Det er bare du som kjenner hunden din, det er kun du som ser gleden og livslysta i øynene hennes..

Flott å høre at hun er bedre! Håper virkelig det varer!

:)

:hug::flowers:

Jeg vet jo veldig godt at jeg ikke skal være nødt å forsvare valgene jeg tar, men når jeg er så åpen om sykehistorien hennes på nett, så må jeg liksom ta spørsmålene som kommer om at det kanskje begynner bli nok, hvordan er livskvaliteten etc. Jeg vet jo at de kommer og jeg forstår det også som sagt.

Men kanskje burde jeg bli flinkere til å oppdatere denne tråden gjennom godperiodene hennes også, så folk faktisk ser det nyanserte bildet, framfor kun elendigheten. for når hun ikke har vondt og ikke er slapp, så er hun en lykkelig, normalt aktiv og sprø liten vofsefrøken.

Egentlig skulle jeg ønske alle kunne møtt Shensi, for da får man så tydelig se livsgnisten og den lille energiske kroppen som sitrer av glede og forventning. Det er ikke uten grunn jeg kaller henne lykketroll :wub:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg har også fått spørsmålene du har fått, om jeg har tenkt over om ikke nok er nok snart.

Jeg tenker det samme som deg.

Så lenge hunden har tydelig livsglede, og ikke lidelsene overgår livskvaliteten, så har jeg også valgt å la min hund leve.

Jeg tror at når man står i det hver dag, man kjenner hunden sin best av alle, og man vurderer kontinuerlig tilstanden, og er opptatt av hva som er best for hunden, og ikke hva som er best for en selv, så tror jeg at man tar den riktige avgjørelsen.

Man velger å la hunden leve så lenge man oppriktig tror at hunden har glede av livet, og man har jo også kontakt med veterinærer underveis. Og den dagen gnisten i øynene slukner, da føler jeg meg rimelig sikker på at da vet man når tiden er inne for å ta det valget man gruer seg mest av alt for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også fått spørsmålene du har fått, om jeg har tenkt over om ikke nok er nok snart.

Jeg tenker det samme som deg.

Så lenge hunden har tydelig livsglede, og ikke lidelsene overgår livskvaliteten, så har jeg også valgt å la min hund leve.

Jeg tror at når man står i det hver dag, man kjenner hunden sin best av alle, og man vurderer kontinuerlig tilstanden, og er opptatt av hva som er best for hunden, og ikke hva som er best for en selv, så tror jeg at man tar den riktige avgjørelsen.

Man velger å la hunden leve så lenge man oppriktig tror at hunden har glede av livet, og man har jo også kontakt med veterinærer underveis. Og den dagen gnisten i øynene slukner, da føler jeg meg rimelig sikker på at da vet man når tiden er inne for å ta det valget man gruer seg mest av alt for.

:flowers:

Ja det er akkurat det. For hun har definitivt livsgnist. Hun hadde ikke det for et år siden, men da var det også bestilt time til avliving. Heldigvis utsatte vi den litt og undre over alle undre, formen hennes steg.

Og det alltid hennes ve som er i tankene. I slike situasjoner er jeg trygg på at jeg ikke setter meg selv først, nettopp fordi jeg har vært gjennom det flere ganger før og vet jeg klarer ta den avgjørelsen! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Like kjapt som det går nedover med Shensi, like fort går det opp. Nå er hun seg selv igjen. Siden sist oppdatering har vi vært gjennom en eviglang løpetid og innbildt på en og samme gang. Fulle, vonde jur. Noe magesmerter og slapphet.

Nå står hun permanent på en kvart tablett kortison hver dag. Med det så krangler ikke magen! Det har lettet en stor bør fra våre skuldre + gitt Shensi en mye enklere hverdag. Nå spiser hun mat hver gang det er servering og slipper plages med vondter. Jeg tok henne av kortison, men det tok latterlig kort tid til hun fikk vondt igjen, så det gjør jeg ikke en gang til. Shensi selv kommer løpende når hun hører kortisonboksen, setter seg ned og nærmest gaper :wub: Jeg vet ikke jeg, men det ser seriøst ut som hun forstår at den fjerner vondten :huh: Vel er hun enkel å få i medisiner, men hun kommer aldri løpende på den måten, det er kun til kortisonen! Søta^^

Og tvert hormonene forlot kroppen, så ble hun seg selv! Dermed er time til kastrering bestilt, så 13 januar er det operasjon. Veldig kjipt å putte henne gjennom en operasjon, nå som hun endelig er seg selv igjen, men forhåpentligvis sørger det for at hun slipper å være satt ut av spill 8-10 mnd av året :ahappy: Det ser jo veldig ut som mye av plagene er i forbindelse med hormoner.

Jeg gruer meg da, noe så helt avsindig. Og håper bare smertestillende fungerer på henne. Hun har jo hatt relativt dårlig effekt av smertestillende i tillegg til at hun har vært så veldig sensitiv for smerte/ikke har tålt noe som helst. Men i verste fall får vi reise til vet hver dag for smertestillende i sprøyteform! :)

Jeg håper dette løser det meste, for vi er faktisk ved veis ende nå. Blir hun dårlig igjen etter hun er kastrert, så er det ingen flere ting man kan gjøre. Og da er det ingen vei hverken fram eller tilbake. Men enn så lenge nyter vi alle hverdagen! Shensi nyter livet til det fulle og er så lykkelig og full av energi! Det hadde ikke vært feil valg å avlive henne de gangene det har vært oppe til vurdering, men du verden så glad jeg er for at hun lever, når jeg ser hvor fort det snur og at hun blir seg selv hundre prosent og går rett tilbake i lykkemodus.

163292_10150111609716293_411273_n.jpg?oh

Lilletrollet mitt :wub:

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk dere! :wub: Og ja, det er det absolutt riktigste å gjøre, uten tvil! :ahappy: Men jeg gleder meg til det er over... Hun gjør liksom ingenting etter boka, den hunden der. Alt skal hun gjøre så merkelig og unormalt, så ingen veterinærer skjønner noe!

Men hun er hvertfall sprek og opplagt nå da! Løper som en galing løs ute, leker med Banzai og er rett tilbake i ADHD-modus :wub: Så det må jo forsåvidt komme godt med, at hun ikke er dårlig, tynn og svak av sykdom. Men sprek og i super form!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg håper virkelig operasjonen fungerer for dere, og at hun kan bli seg selv på fulltid. :)
Samtidig håper jeg at du reflekterer litt over hva du skriver selv også, det er ikke noe bra for en hund å være "ute av spill" 8-10 mnd i året og man burde jo aldri vurdere engang å reise til veterinær for å få smertestillende sprøyte hver eneste dag fordi hunden får så lett vondt eller ikke får effekt av vanlige smertestillende. Det er litt vanskelig å kommentere i denne tråden, for jeg tror nok alle her ønsker at Shensi får et godt og smertefritt liv. Samtidig, ja, så har vi nok forskjellige grenser selv for hva som er riktig. Har jo selv levd med dyr med "rare" ting og vet at det ikke er lett.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Iw skrev det veldig pent og det er vanskelig å si sånt men man på et punkt bare ta et steg tilbake og se har man flere dårlige dager enn gode? Klamrer man seg fast til at idag var hunden litt bedre? Jeg har sittet der selv og bare men idag var hun jo helt fin! Også begynner man å tenke litt og ser at for ett år siden gikk vi samme turen og hunden var en annen hund da.

Det er bare viktig å ikke glemme det, man blir ofte oppslukt i å skulle løse alt. Håper ikke du leser dette veldig feil :-)

Det er fælt å ha syke hunder og vurdere livskvalitet fra en dag til en annen.

Håper Shensi blir bedre!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@IW og @AnetteN (og dere som trykka like på postene :P @Teserere @Lunatic og @SandyEyeCandy som forøvrig har møtt Shensi når hun var på sitt sykeste :) )

Helt greit det dere skriver :) Jeg tror ikke jeg tar det feil, men blir litt forundra. Shensi er akkurat som før nå, så det er ikke engang aktuelt å avlive henne per dags dato. Djeezes det blir som å avlive en hvilken som helst annen frisk hund. Den posten min kunne tydeligvis leses veldig feil, den var ment som en "hurra, Shensi har det bra nå" :lol:

Samtidig som jeg med skråsikkerhet kunne vedda på at ingen av dere hadde sett på henne som en syk/plaget hund om dere møtte henne nå. Nå er hun hundre prosent seg selv og har vært det i flere uker fordi løpetiden ikke herjer, som jeg skrev i tidligere post her. Hun er med på turer, leker og er lykkelig. Alle som ser henne nå sier at de ser stor forandring på henne, nettopp fordi hormonene ikke tuller for henne

Ja hun har hatt mye vondt, ja hun har vært slapp og elendig og ute av form. Men når 3 veterinærkontor sier det samme, at det mest sannsynlig er hormonelt betinget, skal man da ikke gi det en sjanse? :icon_confused: Jeg er ikke helt med på den tankegangen må jeg innrømme. Hva er egentlig ett år av potensielt 15 år?

Og biten med smertestillende. Der klarer jeg absolutt ikke å se tankegangen. Hvordan kan det være feil å dra til veterinær for smertestillende sprøyte i... Ja hvor lenge trenger en hund det etter kastrering? 10 dager eller noe? Eller misforstod du kanskje IW? og trodde jeg mente at Shensi skulle få det resten av sitt liv? Hun går ikke rundt og har vondt overalt hele tiden. Da hadde hun da selvfølgelig fått slippe :P

Jeg har allerede tatt den avgjørelsen med 4 dyr, så det er ikke sånn at jeg ikke klarer avlive henne. Det er jo fordi hun er i super form straks løpetidshormonene forlater kroppen. Det er noe med magen også, men det holdes i sjakk av kortison (som jeg er ganske sikker på at jeg skrev), dermed er hun ikke plaget av magesmerter lengre heller. Ingenting faktisk, magen er helt normal med kortison.


Med det sagt, så har Shensi sin velferd vært hovedfokus hele veien. LItt synd om det har kommet såpass dårlig fram i tråden at dere føler dere må poengtere livskvaliteten hennes. Men det er jo også en bit jeg må ta når jeg har denne tråden. Jeg har vurdert å legge den død, fordi det har vært vanskelig nok i mitt eget hodet det hele, og da har jeg helt ærlig ikke vært i stand til å måtte forsvare valgene vi har tatt. Nå oppdaterte jeg fordi det var positiv utvikling for Shensi sin del. Hun er smertefri og har masse energi og er like lykkelig som før det gikk nedover med henne :) Og da føles heller ikke kommentarene vonde.

Jeg håper og tror at alle hadde gitt det en sjanse for dyret sitt hvis det var håp. Hun har tross alt ikke vært satt ut av spill 8-10 mnd av året i flere år. Det er 8-10 mnd sist år. Hun ble syk oktober 2013. Ble frisk igjen rundt sommeren. Ble dårlig igjen når løpetiden kom. og nå er hun fin igjen. I tillegg til at jeg også skrev i posten at dette er veis ende. Hun får slippe om kastrering ikke løser det, så det trenger dere ikke være redd for ;)

No hard feelings, men jeg kommer nok til å være litt mer forsiktig med flere oppdateringer, samme hva utfallet blir :) Livskvaliteten hennes kunne vært oppe til diskusjon et utall ganger mens hun var syk. men den er ikke helt på sin plass etter en oppdatering om at alt er som før igjen, synes jeg. Men som sagt, det er helt greit. Og jeg forsikrer dere om at velferden til Shensi er mitt eneste fokus og har alltid vært det. Hun er den mest vidunderlige frøkna i verden og jeg ville aldri holdt henne i live om det ikke var det rette. Om Shensi ikke har det bra nå, så har ingen hund det bra :P

___

Så ja, hun har det fremdeles bra hvertfall og operasjon er den 13! Fram til da skal vi kose oss med lange turer, lek og moro :ahappy: Jeg er litt usikker på om jeg fortsetter denne tråden eller ikke. Føler ikke det er rettferdig å avslutte den, men samtidig vet jeg ikke hvor sunn den er for meg. Jeg får føle litt på det fram til kastreringen. Om dere absolutt vil ha oppdatering, så skal dere få det selvfølgelig, men det føltes litt snålt for meg at en positiv oppdatering ble vinklet negativ :)


Skrev bok mens jeg var i gang tydeligvis :lol:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hele tida heia på dere, og samtidig vært ærlig med tankene mine om det å vekte livskvaliteten hennes opp mot den daglige "kampen". Jeg skjønner godt at det å se at mange mer eller mindre fremmede har tanker og kommentarer om situasjonen deres, er både sårt og litt uvirkelig når dere lever med hunden hver dag og ser store forskjeller i formen, men sånn er det jo når en velger å dele ting uansett hva det gjelder, en utsetter seg potensielt for kritikk uavhengig om det var tilsikta eller ikke. Akkurat i denne situasjonen er det helt åpenbart at alles hovedfokus er Shensis beste, men for flere hadde antakelig grensa gått lenge før enn den har gjort hos dere. Det har lyst både desperasjon og fortvilelse av flere innlegg du har kommet med, og det har vært både rørende og sterkt å se den store kjærligheten du føler for henne, sjøl om det nok også har vært det som gjør at flere føler på det å ville så veldig at en til slutt ser seg blind. At dere nå har en hund som er som vanlig og som forhåpentligvis forblir stabil på den måten etter kastrering, er intet mindre enn et under når en ser tilbake på hvordan ting har vært siden det starta. :flowers:

Jeg har vært veldig positiv til kastrering hele veien som du veit, og håper virkelig at det blir løsninga for dere og at tråden får en lykkelig slutt. :) Jeg synes det er sterkt og flott av deg å dele, og jeg unner dere og Shensi noe helt vanvittig at det går veien nå. Jeg skjønner nesten ikke hvordan dere har klart å holde motet oppe, jeg. :heart:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg (som leste meg gjennom alle 12 sidene i tråden en stund tilbake) hadde satt veldig pris på å få en slags "avsluttning" på historien, i form av en liten greier rundt kastreringen, hvordan det gikk og om formen hennes blir bra av dette, noe jeg virkelig håper.

:)

(og det virker litt stalker-ish å finne folk på facebook bare for å kunne sjekke hvordan det går med hunden deres, sant? :fear: )

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hele tida heia på dere, og samtidig vært ærlig med tankene mine om det å vekte livskvaliteten hennes opp mot den daglige "kampen". Jeg skjønner godt at det å se at mange mer eller mindre fremmede har tanker og kommentarer om situasjonen deres, er både sårt og litt uvirkelig når dere lever med hunden hver dag og ser store forskjeller i formen, men sånn er det jo når en velger å dele ting uansett hva det gjelder, en utsetter seg potensielt for kritikk uavhengig om det var tilsikta eller ikke. Akkurat i denne situasjonen er det helt åpenbart at alles hovedfokus er Shensis beste, men for flere hadde antakelig grensa gått lenge før enn den har gjort hos dere. Det har lyst både desperasjon og fortvilelse av flere innlegg du har kommet med, og det har vært både rørende og sterkt å se den store kjærligheten du føler for henne, sjøl om det nok også har vært det som gjør at flere føler på det å ville så veldig at en til slutt ser seg blind. At dere nå har en hund som er som vanlig og som forhåpentligvis forblir stabil på den måten etter kastrering, er intet mindre enn et under når en ser tilbake på hvordan ting har vært siden det starta. :flowers:

Jeg har vært veldig positiv til kastrering hele veien som du veit, og håper virkelig at det blir løsninga for dere og at tråden får en lykkelig slutt. :) Jeg synes det er sterkt og flott av deg å dele, og jeg unner dere og Shensi noe helt vanvittig at det går veien nå. Jeg skjønner nesten ikke hvordan dere har klart å holde motet oppe, jeg. :heart:

Ja og ærlighet foretrekker jeg helt klart! :)

Det har helt klart vært mye desperasjon og fortvilelse, vurderinger og nærmest avlivning. Men det har aldri vært der at vi har tatt feil avgjørelse eller handlet ut i fra at jeg ikke klarer å avlive, føler jeg :) Selvfølgelig kan jeg ta feil og at vi har vært egoistiske, men jeg tror ærlig talt ikke det. Jeg har vært gjennom avlivning før og vet hva jeg går til, så det er ikke fremmed og skummelt i den forstand, "bare" forferdelig vondt og grusomt. Jeg forstår hvor slike kommentarer kommer fra generelt, men jeg forsto ikke helt hvor det kom fra nå, om du skjønner. Det er liksom ikke bare en dag med stabil Shensi, det er flere uker. Oppdateringen skrev jeg 26 des, men hun hadde vært fin i noen uker før det i tillegg.

Og ja når jeg er åpen om det, så må jeg også ta det som kommer av kommentarer :) Det er litt derfor jeg har vurdert å legge tråden død og det i perioder har vært lite aktivitet. Men denne gangen tenkte jeg faktisk at en oppdatering var helt "trygg", siden den var så positiv :)

Ja den kastreringsbiten skulle blitt gjort mye før.. Det er kanskje det eneste jeg angrer på. Da hadde vi sluppet den siste runden med styr for henne. At jeg burde hørt på flere her den gangen? Ja absolutt!

Det har ikke vært lett å holde motet oppe alltid nei, samtidig som det blir så lett, når det dreier seg om lille vakre Shensi :wub:

Jeg setter alltid veldig pris på alt dere skriver i denne tråden, så ikke misforstå meg der. Men jeg synes de to siste postene både var litt urettferdig og uberetiget. Jeg nekter å tro at Shensi tenker tilbake på siste tiden med sykdom... Da hadde hun ikke hoppa rundt som en kalv på sommerbeite hver gang vi sier "ut", sprunget masse rundt hver gang hun blir sluppet løs (noe hun så absolutt aldri har gjort i hele sitt liv, for man kan ikke gå unna bena til folka sine) Eller danset rundt hver gang maten ble servert, bare fordi hun er så lykkelig over å få noen tørrfôrknotter :) Men det er Shensi det, alltid lykkelig og begeistret.

Per nå har hun det så bra som en hund kan ha det. Ja synd hun skal gjennom en operasjon, men det gir henne mulighet på veldig mange gode år. Det er en sjanse jeg helt klart tar, når det nå engang er sånn at jeg må ta valgene for henne. Det hadde selvfølgelig vært "enklere" å avlive henne way back og sluppet all denne fortvilelsen, usikkerheten og alt det har ført med seg, og bare tenkt at hun vet ikke mer når hun er død.. Men i mine øyne hadde det ikke vært riktig. I akkurat denne settingen var det rett å kjempe, det er jeg overbevist om :ahappy: Hun er verdens tøffeste, sterkeste, skjønneste lille frøken! :wub:

10868178_10152850435836293_2431468298953

Disse to gutta er enige, dyrebare prinsesser kjemper man for :wub:

10616148_10152850437321293_7413893675179

:wub::wub:

___

@Tekopp

Ja jeg kan oppdatere rundt kastreringen og i ettertid, så dere får vite hvordan det endte. Følger det mitt skrekkscenario, så dør hun under operasjonen, men det er vel ikke helt realistisk utfall, bare min angst for at lillegullet mitt skal gjennom noe så stort og skummelt :icon_redface: Holdt på å få nervøst sammenbrudd når Bamse opererte bort en kul i foten liksom :P

:lol: Bittelitt? :D Veldig skjønt da :heart:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Krysser alt som er for Shensi! Vi heier på henne. Du har jo opplevd det jeg har ønsket meg hver gang jeg har hatt syk hund, nemlig at det plutselig snur. Håper så inderlig at resten løser seg ved kastrering og hun får være frisk og rask i mange år til. :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er synd hvis du slutter å oppdatere tråden, tror jeg snakker for flere enn meg selv som er blitt glad i Shensi gjennom denne tråden og som har følt stor glede av oppturerne og også en klump i magen for deg når du har skrevet om nedturene. Nå krysser vi fingre for bare oppturer videre da, skjønner godt du er spent på kastreringen men jeg krysser alt som krysses kan for at den går knirkefritt :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:heart::heart:

@raksha
Ja det føltes litt uvirkelig når det snudde så veldig over natta. Nå er hun virkelig i tipp topp form :wub: Jeg også... Jeg makter bare ikke at kastreringen ikke løser det hele. Men den tid, den sorg :)

@roxie88
Ja og jeg skjønner det. det er derfor jeg føler det blir urettferdig om jeg lar være :) Så dere får nok oppdateringer. Jeg vil kanskje ikke skrive i detalj om ting lengre, og mest sannsynlig holde mine egne følelser utenfor, men dere skal få høre åssen det går med vofsegullet :wub:

Takk for lykkeønskninger :heart: Det må jo bare ende godt! :wub:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, jeg trodde faktisk du vurderte det seriøst å dra til veterinær hver dag for smertestillende utenom operasjonen. Siden det stod i forskjellige avsnitt leste jeg det ikke som en sammenhengende greie. Beklager det!

Hvis du leste innlegget mitt dithen at jeg mener det er riktig å avlive en hund som pr. dags dato har det bra, så tror jeg du bør lese det igjen og kanskje enda en gang. Det står ikke noe særlig slemt der. Bare en kommentar om at hvis hunden har så mange måneder i året som er tunge og man vurderer smertestillende hver dag (noe som tydeligvis ikke stemte...) så syns jeg det begynner å gå for langt.

Føler litt at du nå ser på meg som en fæl person som ønsker hunden din død, og det er overhodet ikke riktig! Det står jo til og med svart på hvitt at håper operasjonen fungerer (at du vil prøve å kastrere henne har jeg da ingen negative forestillinger imot?!).

Prøvde å skrive så snilt jeg kunne og du skriver jo selv at du setter pris på ærlighet.

Jeg får heller trekke meg ut av tråden enn å fortsette med å gjøre dette til en OT diskusjon omkring mine meninger. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...