Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 375
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Rart! Samtidig som formen til Shensi gikk tilbake til normalt (ja, hun er hundre prosent seg selv igjen nå ), så har de barberte områdene begynt å få pels igjen (vært pelsløs der siden januar) og jur

Det går veldig bra med Shensi Hun er så leken, ivrig og skikkelig energibombe! Hun og Banzai leker masse, hun inviterer oss til lek, suser rundt på tur uten å bli utilpass og sinna når vi kommer inn

Da er hun kastrert og hjemme igjen! Operasjonen gikk veldig fint, men de hadde funnet forandringer på egglederne.. Så det sendes inn og det får vi svar på om en uke eller to... Håper det er noe helt u

Skrevet

Takk for omtanke dere! :wub:

Det er helt grusomt :icon_cry: Gruer meg så veldig til ultralyden, og skifter mellom å håpe de finner noe og at de ikke finner noe som helst.. Men finner de ingenting, så sitter vi like undrende i en uke til liksom, det orker jeg ikke :hmm:

Skrevet

Da var vi hjemme igjen. De har tatt ultralyd av buken. Der så alt fint ut!
Og så har de tatt endoskopiundersøkelse av magesekk og tarm og tatt ut prøver derfra! De får vi svar på om ca 10 dager. Hun var veldig irritert i tynntarmen da, så mye mulig problemet ligger der altså. Blir 10 ekstremt lange dager å vente nå... Og masse medisiner framover! Men kanskje kan vi få tilbake snuppa vår! :shocked: :D

EDIT: Blærekatarr har hun også!

Klarer ikke annet enn å være litt ivrig nå kjenner jeg! :wub:
:wub:

1546409_10152112757181293_476061930_n.jp
Kjempedopa Shensi på vei hjem :wub:

  • Like 4
Skrevet

Tuppa har det helt forferdelig nå stakkar. Kastet opp masse, har vondt, nekter å spise... :no: Håper de verste smertene sklir over i løpet av natten. Har omsider fått i henne smertestillende, så da blir vel ting bedre håper jeg.
Tørr ikke legge meg heller, i fall hun skulle trenge nærhet <3

1012690_10152113176951293_1894075454_n.j
Litt redusert kan man si <3

Skrevet

Ja det må det :wub:

For første gang i mitt liv hadde jeg ikke sjans til å holde meg våken en natt. Tror jeg må ha vært rimelig mentalt utslitt i går altså :| Men det var ikke noe problem. Sovna i 3-tiden, og våknet av den minste lyd/bevegelse på Shensi! Og nå er jeg oppe, så da skal hun få mat og så får vi starte medisinering! Da blir det å holde tunga rett i munnen, nå som hun skal ha 6 forskjellige medisiner i 10 dager, 2-3 ganger om dagen :P

Hun har det ikke noe godt i dag heller, lille vennen <3

Skrevet

Tusen takk :wub:

Hun har det litt greiere etter smertestillende heldigvis. Og er så sulten at hun holder på å gå ut av sitt gode skinn :ahappy: Godt matlysten er der hvertfall!

Skrevet

Tusen takk :wub:

Vært ute en tur med henne nå, fordi hun selv faktisk gikk til døren :D Var vel kanskje ikke så kjekt som hun hadde sett for seg da, for det var tydelig vondt å bevege kroppen. Men da har hun hvertfall fått seg en liten rusletur i dag :ahappy:

1512643_10152114387401293_684971539_n.jp

  • Like 1
Skrevet

I ettermiddag/kveld har hun blitt endel svakere i bakparten synes jeg... Siste par ukene har hun jo strevd litt med å få opp bakføttene etter å ha sovet, men nå kan hun miste balansen på bar bakke, føttene kan svikte når hun hopper ned fra sofaen, går annerledes ute på tur (hopper mersom med bakføttene, istedenfor å ta steg) osv... Kanskje kommer det av narkosen, men synes jo det er rart at det først skal dukke opp over ett døgn etter da... Har også vært inne på om det kan være smertestillende, for den er sterk og kan gjøre henne sløv. Men den fikk hun kl 08 i morges... Så at det da først kommer i 17-18 tiden..

Kanskje overanalyserer jeg, kanskje er det bare stort tap av muskulatur som gjør det. Hun rører seg jo minimalt.. Men lell. Skader vel uansett ikke med en telefon til veterinær i morgen tidlig!

Skrevet

Huff :( Muskeltapet skal være ganske ekstremt før de sliter med å reise seg pga det. Collien min hadde muskeldegenerasjon i hele kroppen, og han slet aldri med å reise seg, men orket ikke stå rett opp og ned lenge, så la seg ned ved hver eneste anledning...

:hug:

Håper virkelig dere snart får et svar på hva som er galt med henne så det kan fikses! :hug:

Skrevet

Huff :( Muskeltapet skal være ganske ekstremt før de sliter med å reise seg pga det. Collien min hadde muskeldegenerasjon i hele kroppen, og han slet aldri med å reise seg, men orket ikke stå rett opp og ned lenge, så la seg ned ved hver eneste anledning...

:hug:

Håper virkelig dere snart får et svar på hva som er galt med henne så det kan fikses! :hug:

Ja, men da kan hvertfall ikke det være grunnen. I natt klarte hun ikke reise seg i det hele tatt, bare ålte seg bortover i sofaen og så kjempefrustrert ut... Kom seg opp til slutt da, men det tok sin tid altså :hmm: Venter på tlf fra vet nå!

ja jeg også, er så vondt å se henne sånn :hmm:

Skrevet

Snakka med vet tidligere, men hun sa vi bare skulle se det an. Slutte på smertestillende, for å sjekke om hun har blitt verre med bakparten etter hun begynte på den. Det er vel ikke enorm endring sånn sett, men hun har hvertfall kommet seg opp hver gang i dag da.
Hun spiser fremdeles godt (takket være kortison), avføringen er i gang igjen. Men ellers er alt som før. Hun sover, sover, sover. Litt mer våken, men det er kun for å mase om mat. Hun har også vondere i dag, siden hun ikke har fått smertestillende, så måtte bære henne opp trappa, men hun blir med på tur.

Fikk også tlf fra VetScan, og det kosta meg mye å si at vi bare måtte avbestille den timen.. Og jeg angrer noe voldsomt. Men gjort er gjort... Vet anbefalte å vente til svarene på biopsiene var kommet, for hun er rimelig skråsikker på at det er dette som gjør henne så syk. Jeg bare håper hun har rett. For han fra vetscan kunne ikke garantere at vi fikk time raskt igjen, om vi skulle trenge ct-scan allikevel... Men så er det dette med å prøve å ikke sløse med penger også, vi har brukt avsindige mengder, og selv om vi hadde hatt råd til ct-scan, så er det jo litt dumt å kaste penger ut vinduet.
Men det skal være bra ergerlig om dette ikke er hovedproblemet og vi trenger timen lell, og så må vi vente lenge...

  • 2 weeks later...
Skrevet

Biopsiene viste betennelse i tarmen, men vi ser lite endringer på henne etter 10 dager med medisiner. Så vi er like langt. Vofsen sover konstant, drikker og tisser hele tiden, er ikke superivrig på tur, men blir med på flere av dem nå, med litt godbitmotivasjon (takk kortison). I tillegg kommer ikke pelsen tilbake der hun er barbert :huh:

Vi skal inn på ny kontroll på mandag... Nå har hun vært sånn i over en mnd :hmm: Vi får nå sjå hvor dette ender...

1512639_10152121758371293_1660304284_n.j

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...