Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Phjui, tung avgjørelse, men nå er den tatt. Eddard trenger et nytt hjem.

Brun dobermann hannhund, født april 2012, etter Mezzrow’s Cashmir og Black ballerina Cinderella (Mali). Oppdretter Marita Holm, Tromsø.

Eddard er en fantastisk ung herremann, en herlig hund som gir jernet og som alltid er klar for en jobb. Han er håndplukket som min satsingshund, og er trent målrettet for en aktiv konkurransetilværelse. Han er grunntrent etter klikkerprinsipper, men jeg har satt stimuluskontroll på adferdene relativt tidlig, for å få ham konkurranseklar, og vi startet LP1 da han var 13 mnd, med godt resultat! Eddard har ellers vært introdusert for spor (primært IPO-spor), rundering, feltsøk mv, og har så vidt påbegynt bittutvikling/lek med figurant. Han gjennomførte nettopp en veldig fin MH, med 1 på skudd (såklart!) og 5 på jakt! Han er sosial, nysgjerrig og åpen. Stødig i hodet, selvsikker. Veldig lett å engasjere, men koker ikke over. Han er en rasjonell hund, og en super arbeidskamerat! Svært førbar til doberhanne å være, han kalles inn fra jakt på gårdens katter, jobber fint gjennom forstyrrelser, er fokusert på arbeidsoppgavene og liker rett og slett å jobbe. Og å løpe! Vi lever et aktivt liv, jogger mye, kjører på ski om vinteren, sykler… Dette er en hund som er laget for aktivitet! Pen er han også, så i tillegg til alt det andre går det fint an å løpe venstresvinger med ham, om man vil det.

Dobermann er ikke en rase som passer for hvem som helst. Eddard er en reell dobermann, som fortjener – og krever – en dedikert eier, som har tid og anledning til å bruke tid på ham, og å la ham være en helt sentral del av livet sitt. Til gjengjeld gir han deg alt! Når jeg har tatt beslutningen om å finne et nytt hjem til ham er det utelukkende fordi jeg ikke lenger vil ha anledning til å være en god nok eier for ham. Og jeg kjenner det litt sånn at jeg neppe kommer til å ha noen annen hund, noensinne. Why settle for less? Men Eddard fortjener mer enn det jeg kan gi ham, når livet mitt blir fullt av begivenheter som ikke er forenelige med hans interesser. Så da må det bli sånn.

Det står litt om ham, og det ligger noen videoer og litt sånn på bloggen min: www.rodhetteogulven.wordpress.com

Interessert, eller vet av noen som er interessert? Send meg en PM : )

Skrevet

Dette var veldig rart å lese om, men avgjørelsen er utvilsomt vel gjennomtenkt. :hug:

Ja, det tviler jeg ikke på, og det er beundringsverdig at du (TS) klarer å sette Eddard først når du ser at hverdagen nå endres. :flowers::console:

Skrevet

Ja, dette er bedritent, rett og slett. Men det er det eneste riktige. Så jeg håper det er noen som tør og vil satse på denne heidundranes bra hunden! Spre ordet. Dette er en gylden sjanse til å få seg et skikkelig bra stykke hund <3

Skrevet

Ingen fare, vi må jo finne et bra hjem til godgutten! Jeg treffer noen oppegående folk i dag som kanskje kjenner noen som vil ha en ordentlig brukshund!

  • Like 2
Skrevet

Et tips er å annonsere han i forskjellige bruksgren-grupper på facebook, for de grenene du mener han vil passe i. Alltid noen som er intr i en god brukshund..

Mitt tips er å legge ved videoer for å vise hva hunden er god for osv., Mange som påstår at hunden sin er et ypperlig bruksmateriale uten at det faktisk er et faktum (uten at jeg sier at det gjelder deg altså ;) ).. Tipper du vil få flere interesserte da :)

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...