Gå til innhold
Hundesonen.no

Diredoberen søker nytt hjem


Recommended Posts

Phjui, tung avgjørelse, men nå er den tatt. Eddard trenger et nytt hjem.

Brun dobermann hannhund, født april 2012, etter Mezzrow’s Cashmir og Black ballerina Cinderella (Mali). Oppdretter Marita Holm, Tromsø.

Eddard er en fantastisk ung herremann, en herlig hund som gir jernet og som alltid er klar for en jobb. Han er håndplukket som min satsingshund, og er trent målrettet for en aktiv konkurransetilværelse. Han er grunntrent etter klikkerprinsipper, men jeg har satt stimuluskontroll på adferdene relativt tidlig, for å få ham konkurranseklar, og vi startet LP1 da han var 13 mnd, med godt resultat! Eddard har ellers vært introdusert for spor (primært IPO-spor), rundering, feltsøk mv, og har så vidt påbegynt bittutvikling/lek med figurant. Han gjennomførte nettopp en veldig fin MH, med 1 på skudd (såklart!) og 5 på jakt! Han er sosial, nysgjerrig og åpen. Stødig i hodet, selvsikker. Veldig lett å engasjere, men koker ikke over. Han er en rasjonell hund, og en super arbeidskamerat! Svært førbar til doberhanne å være, han kalles inn fra jakt på gårdens katter, jobber fint gjennom forstyrrelser, er fokusert på arbeidsoppgavene og liker rett og slett å jobbe. Og å løpe! Vi lever et aktivt liv, jogger mye, kjører på ski om vinteren, sykler… Dette er en hund som er laget for aktivitet! Pen er han også, så i tillegg til alt det andre går det fint an å løpe venstresvinger med ham, om man vil det.

Dobermann er ikke en rase som passer for hvem som helst. Eddard er en reell dobermann, som fortjener – og krever – en dedikert eier, som har tid og anledning til å bruke tid på ham, og å la ham være en helt sentral del av livet sitt. Til gjengjeld gir han deg alt! Når jeg har tatt beslutningen om å finne et nytt hjem til ham er det utelukkende fordi jeg ikke lenger vil ha anledning til å være en god nok eier for ham. Og jeg kjenner det litt sånn at jeg neppe kommer til å ha noen annen hund, noensinne. Why settle for less? Men Eddard fortjener mer enn det jeg kan gi ham, når livet mitt blir fullt av begivenheter som ikke er forenelige med hans interesser. Så da må det bli sånn.

Det står litt om ham, og det ligger noen videoer og litt sånn på bloggen min: www.rodhetteogulven.wordpress.com

Interessert, eller vet av noen som er interessert? Send meg en PM : )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var veldig rart å lese om, men avgjørelsen er utvilsomt vel gjennomtenkt. :hug:

Ja, det tviler jeg ikke på, og det er beundringsverdig at du (TS) klarer å sette Eddard først når du ser at hverdagen nå endres. :flowers::console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et tips er å annonsere han i forskjellige bruksgren-grupper på facebook, for de grenene du mener han vil passe i. Alltid noen som er intr i en god brukshund..

Mitt tips er å legge ved videoer for å vise hva hunden er god for osv., Mange som påstår at hunden sin er et ypperlig bruksmateriale uten at det faktisk er et faktum (uten at jeg sier at det gjelder deg altså ;) ).. Tipper du vil få flere interesserte da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...