Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten selvskapshund?


Recommended Posts

Skrevet

Hei. Jeg leter etter en liten selvskapshund som går fint sammen med andre hunder og katter. Helst ikke en som bjeffer så veldig, men dette kan jo trenes litt på.

Jeg liker pelsstell og vil gjerne ha en med pels, men dette er ikke noe krav.

Jeg har en hund til i huset og hun er veldig grei og lager ikke trøbbel med noen hunder. Har også små barn i familen, men disse er forsiktige og dyrevante, men de har jo litt mindre forsiktige venner. Siden jeg driver mye med hest har jeg ikke så mye tid til tur, men har litt tid. ca en time og andre dager mere. Hunden kan også få være med i stallen og på besøk.Kjøper den hovedsaklig til kos og som selvskap til den andre hunden.

Disse rasene har jeg tenkt på:

Pekigneser

Kinesisk nakenhund

Shih tzu

Shiba Inu og Chow chow (men hører at de er litt vanskeligere)

Dvergshnauzer

Lasa apso

Puddel(alle størrelser)

Og så har jeg sett litt på de små terrierene..

Har noen noe å annbefale? :)

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå må dere rulle inn Selv om de setter pris på lengre turer betyr det ikke at de krever det for å ikke å bli utrivelige, og det gjelder vel omtrent samtlige av rasene på den lista.

Du skal IKKE kjøpe deg en shiba som selskap for en annen hund, eller med så lite stimuli som du her beskriver. Shibaen er en jakthund som i dag i all hovedsak lever som selskapshund, men den er normal

Hvordan kan man ikke velge en sånn om man har muligheten??

Skrevet

Pekingeser ville jeg styrt langt unna. Har du sett hvordan de ser ut? Jeg synes det er helt forferdelig å støtte slik avl. Ville heller sett på Tibetansk Spaniel, var omtrent slik pekingeseren så ut i gamle dager.

Dvergschnauzer har en mildt sagt lav gneldreterskel... men det går jo an å trene bort, til en viss grad (helt lydløse får man dem vel ikke?). Spørs bare hvor mye energi du gidder legge i det.

  • Like 2
Skrevet

Dvergschnauzer har en mildt sagt lav gneldreterskel... men det går jo an å trene bort, til en viss grad (helt lydløse får man dem vel ikke?). Spørs bare hvor mye energi du gidder legge i det.

Javel? :lol:

DS som ikke får nok aktivisering og oppdragelse kan gneldre ja, men ellers er de ikke gneldrebikkjer. De bjeffer når det kommer folk, men med oppdragelse så stopper de raskt. Men de varsler, det var jobben deres.

TS, spør ellers om ting du lurer på om rasen.

Skrevet

Javel? :lol:

DS som ikke får nok aktivisering og oppdragelse kan gneldre ja, men ellers er de ikke gneldrebikkjer. De bjeffer når det kommer folk, men med oppdragelse så stopper de raskt. Men de varsler, det var jobben deres.

TS, spør ellers om ting du lurer på om rasen.

:lol: *eriertehumør* visste du kom til å kommentere på det. Men altså, det er en super rase, og kan sikkert passe TS, men du er vel litt enig i at det også er en rase med ganske lav bjeffe-terskel? Det er jo ikke den mest lydløse rasen akkurat?

Skrevet

Lola, det er veldig individuelt, og det er lett å se her hjemme hvem som er best oppdratt. De bjeffer når det ringer på eller det kommer folk, men Freya kan fint sitte på sofaryggen og se ut på folket og sier ikke et lite boff. Ute så kan Smula ha litt å si om enkelte hunder hun møter i perioder, men ikke konstant, Freya sier ikke et pip.

Men det er avhengig av aktivisering og oppdragelse, det er klart. Jeg vil ikke kalle dem gneldrebikkjer, men når det er sagt så er jo varsling vanlig blant omtrent alle raser under knehøyde. DS er ikke verre enn andre :)

  • Like 1
Skrevet

Chowchow er slett ikke så liten da. Og kan være ganske krevende.

Kinesisk nakenhund kan ha en del dårlig gemytt, vær obs på det.

Papillon var nevnt, ser jeg.

Skrevet

Puddel er selvfølgelig helt supert! Da ville jeg gått for en mellom - eller dvergpuddel, de er ganske aktive de første årene og ELSKER den farten som er i en aktiv familie, men ikke mer aktive enn at de klarer å slappe av inne etter en helt vanlig runde. Når de bikker 5-6 år begynner de å bli ganske praktiske for de som har det travelt i hverdagen: f.eks vår mellompuddel synes alle turer lenger enn en runde i kvartalet i hverdagen er unødvendig lange, men blir gjerne med på lange turer dersom vi er up for det. Ellers er egentlig storpuddel helt fantastisk flotte familiehunder de også, men de er større og krever en del mer.

Puddel er en rase som går overens med omtrent alt og alle, men det er viktig å være obs på at foreldrene til valpen du kjøper fra er tilstrekkelig helsetestet (det kan jeg gå nærmere inn på hvis du vurderer puddel seriøst) og har et gemytt du liker!

Jeg har kjempelyst på en CCPP i framtiden, men det var utelukket som familiehund fordi de har en tendens til å bli enmannshunder. Det kan pudler forresten tendere til å bli også, så da er det viktig at alle tar hver sin skjerv i oppdragelsen og gjøremålene med hunden for at det skal bli hele familiens hund :)

Skrevet
Disse rasene har jeg tenkt på:

Shiba Inu og Chow chow (men hører at de er litt vanskeligere)

Du skal IKKE kjøpe deg en shiba som selskap for en annen hund, eller med så lite stimuli som du her beskriver. Shibaen er en jakthund som i dag i all hovedsak lever som selskapshund, men den er normalt svært aktiv og våken, og ønsker å være med på det som skjer. Ikke er de nødvendigvis så kosete heller, da de er ekstremt selvstendige. Sammeligna med de andre rasene du lister opp, skurrer det veldig med shiba. :P I tillegg krever den ganske mye oppfølging det første leveåret, ikke fordi de er født umulige eller vanskelige, men fordi de er urhunder med instinktene utenpå kroppen og veldig mye drifter og egne meninger. Jeg pleier å si at en må ville ha en shiba for å trives med rasen, ikke bare en vakker spisshund i hendig størrelse. :)

  • Like 3
Skrevet

Jeg pleier å si at en må ville ha en shiba for å trives med rasen, ikke bare en vakker spisshund i hendig størrelse. :)

Nei, da skaffer man seg heller en japaner. :sleep:

  • Like 2
Skrevet

Nei, da skaffer man seg heller en japaner. :sleep:

Akkurat det tenker jeg også, men det må liksom komme av en som lever med rasen, ellers høres jeg bare nedlatende ut, og det er overhodet ikke meninga når jeg snakker om japanere. :):wub:

Skrevet

Akkurat det tenker jeg også, men det må liksom komme av en som lever med rasen, ellers høres jeg bare nedlatende ut, og det er overhodet ikke meninga når jeg snakker om japanere. :):wub:

Hadde jeg overhodet ikke tenkt. :)

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

  • Like 1
Skrevet

Er det bare jeg som tenker at noen av rasene her utgår med bare en times tur for dagen og ingen annen form for aktivisering? F.eks shiba, ds, i hvert fall storpuddel om ikke alle str, og papillon/phalene?

  • Like 1
Skrevet

Er det bare jeg som tenker at noen av rasene her utgår med bare en times tur for dagen og ingen annen form for aktivisering? F.eks shiba, ds, i hvert fall storpuddel om ikke alle str, og papillon/phalene?

Neida, derav svaret mitt ang egen rase. :)
  • Like 1
Skrevet

Jeg har kjempelyst på en CCPP i framtiden, men det var utelukket som familiehund fordi de har en tendens til å bli enmannshunder. Det kan pudler forresten tendere til å bli også, så da er det viktig at alle tar hver sin skjerv i oppdragelsen og gjøremålene med hunden for at det skal bli hele familiens hund :)

Dette er ikke mitt inntrykk av rasen! Min CC er kjempeglad i familien og venner. Hun er veldig familiekjær, men liker i tillegg alle som gir henne litt oppmerksomhet. Horer seg ut til fremmede og kjente for slikk og ingenting :P Har fått inntrykket av at det er sånn med de fleste CC jeg kjenner :)

Kinesisk nakenhund er vel også relativt aktive hunder?

De fleste nakenhunder ville vært veldig fornøyd med en time tur om dagen så lenge de får være sammen med familien og ikke stues bort i et bur. Jeg går 1,5-2 timer med min hver dag i sommerhalvåret og 0,5-1 time i vinterhalvåret. Dette virker som det holder i massevis for min, og hun er ganske aktiv. Har henne i tillegg med meg rundt overalt. :) Er det veldig dårlig vær eller veldig kaldt (mer enn ti-femten minus) går vi nesten ikke tur og dette er ikke noe problem hvis ikke det varer mer enn tre-fire dager.

Skrevet

Jeg har kjempelyst på en CCPP i framtiden, men det var utelukket som familiehund fordi de har en tendens til å bli enmannshunder. Det kan pudler forresten tendere til å bli også, så da er det viktig at alle tar hver sin skjerv i oppdragelsen og gjøremålene med hunden for at det skal bli hele familiens hund :)

Her er jeg nok uenig.

CC er en rase som knytter seg veldig sterkt til hele sin familie, er vennlig og lojal, egenskaper som gjør den til en utmerket familiehund. Noen kan være reserverte ovenfor fremmede, så om det er veldig viktig med en hund som elsker alt og alle ved første øyekast, så er CC kanskje ikke rasen å gå for.

Dårlig gemytt (som dessverre er utbredt på rasen) kan gjøre at den er uegnet som familiehund (eller hund i det hele tatt), men da gjelder det å være nøye med oppdretter, sjekke foreldredyr, og ikke ta ting man hører for god fisk. Altså undersøk så mye som mulig selv, besøk forskjellige kennler, og skaff ett eget inntrykk av hva man faktisk ønsker :)

CC, slik den skal være, er en super familiehund, for dem som liker "borrelåshunder". Det er altså ikke en hund man skaffer seg om man vil ha en selvstendig hund som liker å være for seg selv, man må forvente hund i armkroken, liggende ved beina, osv. Rasen er kjent for å ikke være glade i å være aleine hjemme, men det går som oftest greit om man har flere husdyr/hunder.

Kinesisk nakenhund er vel også relativt aktive hunder?

De krever ikke stort med mosjon, men er med på alt. Veldig fleksible hunder :)

Men de er svært sosiale, og krever på den måten en del oppmerksomhet fra eier, i forhold til en hund som bare går å legger seg for seg selv innendørs. Klovnete hunder oppfatter jeg dem som.

Skal definitivt en CC i hus her etterhver :D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...