Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten selvskapshund?


Recommended Posts

Skrevet

Hei. Jeg leter etter en liten selvskapshund som går fint sammen med andre hunder og katter. Helst ikke en som bjeffer så veldig, men dette kan jo trenes litt på.

Jeg liker pelsstell og vil gjerne ha en med pels, men dette er ikke noe krav.

Jeg har en hund til i huset og hun er veldig grei og lager ikke trøbbel med noen hunder. Har også små barn i familen, men disse er forsiktige og dyrevante, men de har jo litt mindre forsiktige venner. Siden jeg driver mye med hest har jeg ikke så mye tid til tur, men har litt tid. ca en time og andre dager mere. Hunden kan også få være med i stallen og på besøk.Kjøper den hovedsaklig til kos og som selvskap til den andre hunden.

Disse rasene har jeg tenkt på:

Pekigneser

Kinesisk nakenhund

Shih tzu

Shiba Inu og Chow chow (men hører at de er litt vanskeligere)

Dvergshnauzer

Lasa apso

Puddel(alle størrelser)

Og så har jeg sett litt på de små terrierene..

Har noen noe å annbefale? :)

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå må dere rulle inn Selv om de setter pris på lengre turer betyr det ikke at de krever det for å ikke å bli utrivelige, og det gjelder vel omtrent samtlige av rasene på den lista.

Du skal IKKE kjøpe deg en shiba som selskap for en annen hund, eller med så lite stimuli som du her beskriver. Shibaen er en jakthund som i dag i all hovedsak lever som selskapshund, men den er normal

Hvordan kan man ikke velge en sånn om man har muligheten??

Skrevet

Pekingeser ville jeg styrt langt unna. Har du sett hvordan de ser ut? Jeg synes det er helt forferdelig å støtte slik avl. Ville heller sett på Tibetansk Spaniel, var omtrent slik pekingeseren så ut i gamle dager.

Dvergschnauzer har en mildt sagt lav gneldreterskel... men det går jo an å trene bort, til en viss grad (helt lydløse får man dem vel ikke?). Spørs bare hvor mye energi du gidder legge i det.

  • Like 2
Skrevet

Dvergschnauzer har en mildt sagt lav gneldreterskel... men det går jo an å trene bort, til en viss grad (helt lydløse får man dem vel ikke?). Spørs bare hvor mye energi du gidder legge i det.

Javel? :lol:

DS som ikke får nok aktivisering og oppdragelse kan gneldre ja, men ellers er de ikke gneldrebikkjer. De bjeffer når det kommer folk, men med oppdragelse så stopper de raskt. Men de varsler, det var jobben deres.

TS, spør ellers om ting du lurer på om rasen.

Skrevet

Javel? :lol:

DS som ikke får nok aktivisering og oppdragelse kan gneldre ja, men ellers er de ikke gneldrebikkjer. De bjeffer når det kommer folk, men med oppdragelse så stopper de raskt. Men de varsler, det var jobben deres.

TS, spør ellers om ting du lurer på om rasen.

:lol: *eriertehumør* visste du kom til å kommentere på det. Men altså, det er en super rase, og kan sikkert passe TS, men du er vel litt enig i at det også er en rase med ganske lav bjeffe-terskel? Det er jo ikke den mest lydløse rasen akkurat?

Skrevet

Lola, det er veldig individuelt, og det er lett å se her hjemme hvem som er best oppdratt. De bjeffer når det ringer på eller det kommer folk, men Freya kan fint sitte på sofaryggen og se ut på folket og sier ikke et lite boff. Ute så kan Smula ha litt å si om enkelte hunder hun møter i perioder, men ikke konstant, Freya sier ikke et pip.

Men det er avhengig av aktivisering og oppdragelse, det er klart. Jeg vil ikke kalle dem gneldrebikkjer, men når det er sagt så er jo varsling vanlig blant omtrent alle raser under knehøyde. DS er ikke verre enn andre :)

  • Like 1
Skrevet

Chowchow er slett ikke så liten da. Og kan være ganske krevende.

Kinesisk nakenhund kan ha en del dårlig gemytt, vær obs på det.

Papillon var nevnt, ser jeg.

Skrevet

Puddel er selvfølgelig helt supert! Da ville jeg gått for en mellom - eller dvergpuddel, de er ganske aktive de første årene og ELSKER den farten som er i en aktiv familie, men ikke mer aktive enn at de klarer å slappe av inne etter en helt vanlig runde. Når de bikker 5-6 år begynner de å bli ganske praktiske for de som har det travelt i hverdagen: f.eks vår mellompuddel synes alle turer lenger enn en runde i kvartalet i hverdagen er unødvendig lange, men blir gjerne med på lange turer dersom vi er up for det. Ellers er egentlig storpuddel helt fantastisk flotte familiehunder de også, men de er større og krever en del mer.

Puddel er en rase som går overens med omtrent alt og alle, men det er viktig å være obs på at foreldrene til valpen du kjøper fra er tilstrekkelig helsetestet (det kan jeg gå nærmere inn på hvis du vurderer puddel seriøst) og har et gemytt du liker!

Jeg har kjempelyst på en CCPP i framtiden, men det var utelukket som familiehund fordi de har en tendens til å bli enmannshunder. Det kan pudler forresten tendere til å bli også, så da er det viktig at alle tar hver sin skjerv i oppdragelsen og gjøremålene med hunden for at det skal bli hele familiens hund :)

Skrevet
Disse rasene har jeg tenkt på:

Shiba Inu og Chow chow (men hører at de er litt vanskeligere)

Du skal IKKE kjøpe deg en shiba som selskap for en annen hund, eller med så lite stimuli som du her beskriver. Shibaen er en jakthund som i dag i all hovedsak lever som selskapshund, men den er normalt svært aktiv og våken, og ønsker å være med på det som skjer. Ikke er de nødvendigvis så kosete heller, da de er ekstremt selvstendige. Sammeligna med de andre rasene du lister opp, skurrer det veldig med shiba. :P I tillegg krever den ganske mye oppfølging det første leveåret, ikke fordi de er født umulige eller vanskelige, men fordi de er urhunder med instinktene utenpå kroppen og veldig mye drifter og egne meninger. Jeg pleier å si at en må ville ha en shiba for å trives med rasen, ikke bare en vakker spisshund i hendig størrelse. :)

  • Like 3
Skrevet

Jeg pleier å si at en må ville ha en shiba for å trives med rasen, ikke bare en vakker spisshund i hendig størrelse. :)

Nei, da skaffer man seg heller en japaner. :sleep:

  • Like 2
Skrevet

Nei, da skaffer man seg heller en japaner. :sleep:

Akkurat det tenker jeg også, men det må liksom komme av en som lever med rasen, ellers høres jeg bare nedlatende ut, og det er overhodet ikke meninga når jeg snakker om japanere. :):wub:

Skrevet

Akkurat det tenker jeg også, men det må liksom komme av en som lever med rasen, ellers høres jeg bare nedlatende ut, og det er overhodet ikke meninga når jeg snakker om japanere. :):wub:

Hadde jeg overhodet ikke tenkt. :)

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

  • Like 1
Skrevet

Er det bare jeg som tenker at noen av rasene her utgår med bare en times tur for dagen og ingen annen form for aktivisering? F.eks shiba, ds, i hvert fall storpuddel om ikke alle str, og papillon/phalene?

  • Like 1
Skrevet

Er det bare jeg som tenker at noen av rasene her utgår med bare en times tur for dagen og ingen annen form for aktivisering? F.eks shiba, ds, i hvert fall storpuddel om ikke alle str, og papillon/phalene?

Neida, derav svaret mitt ang egen rase. :)
  • Like 1
Skrevet

Jeg har kjempelyst på en CCPP i framtiden, men det var utelukket som familiehund fordi de har en tendens til å bli enmannshunder. Det kan pudler forresten tendere til å bli også, så da er det viktig at alle tar hver sin skjerv i oppdragelsen og gjøremålene med hunden for at det skal bli hele familiens hund :)

Dette er ikke mitt inntrykk av rasen! Min CC er kjempeglad i familien og venner. Hun er veldig familiekjær, men liker i tillegg alle som gir henne litt oppmerksomhet. Horer seg ut til fremmede og kjente for slikk og ingenting :P Har fått inntrykket av at det er sånn med de fleste CC jeg kjenner :)

Kinesisk nakenhund er vel også relativt aktive hunder?

De fleste nakenhunder ville vært veldig fornøyd med en time tur om dagen så lenge de får være sammen med familien og ikke stues bort i et bur. Jeg går 1,5-2 timer med min hver dag i sommerhalvåret og 0,5-1 time i vinterhalvåret. Dette virker som det holder i massevis for min, og hun er ganske aktiv. Har henne i tillegg med meg rundt overalt. :) Er det veldig dårlig vær eller veldig kaldt (mer enn ti-femten minus) går vi nesten ikke tur og dette er ikke noe problem hvis ikke det varer mer enn tre-fire dager.

Skrevet

Jeg har kjempelyst på en CCPP i framtiden, men det var utelukket som familiehund fordi de har en tendens til å bli enmannshunder. Det kan pudler forresten tendere til å bli også, så da er det viktig at alle tar hver sin skjerv i oppdragelsen og gjøremålene med hunden for at det skal bli hele familiens hund :)

Her er jeg nok uenig.

CC er en rase som knytter seg veldig sterkt til hele sin familie, er vennlig og lojal, egenskaper som gjør den til en utmerket familiehund. Noen kan være reserverte ovenfor fremmede, så om det er veldig viktig med en hund som elsker alt og alle ved første øyekast, så er CC kanskje ikke rasen å gå for.

Dårlig gemytt (som dessverre er utbredt på rasen) kan gjøre at den er uegnet som familiehund (eller hund i det hele tatt), men da gjelder det å være nøye med oppdretter, sjekke foreldredyr, og ikke ta ting man hører for god fisk. Altså undersøk så mye som mulig selv, besøk forskjellige kennler, og skaff ett eget inntrykk av hva man faktisk ønsker :)

CC, slik den skal være, er en super familiehund, for dem som liker "borrelåshunder". Det er altså ikke en hund man skaffer seg om man vil ha en selvstendig hund som liker å være for seg selv, man må forvente hund i armkroken, liggende ved beina, osv. Rasen er kjent for å ikke være glade i å være aleine hjemme, men det går som oftest greit om man har flere husdyr/hunder.

Kinesisk nakenhund er vel også relativt aktive hunder?

De krever ikke stort med mosjon, men er med på alt. Veldig fleksible hunder :)

Men de er svært sosiale, og krever på den måten en del oppmerksomhet fra eier, i forhold til en hund som bare går å legger seg for seg selv innendørs. Klovnete hunder oppfatter jeg dem som.

Skal definitivt en CC i hus her etterhver :D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...