Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden stresser når mannen røyker.. Hjelp!


JiviDream
 Share

Recommended Posts

For ett par mnd siden begynte hunden å reagere på når mannen ruller seg en røyk.

Dette skjer ikke når han er alene hjemme med han, ikke når jeg er alene med han, kun når vi er her begge to.

Når han tar opp tobakken begynner han å syte, som i litt småpiping. Så eskalerer det mer og mer. Når han er ferdig å rulle og spør etter lighter, så hiver bikkjen seg opp og løper bort til han, lager masse sytelyder og ser generelt kjempestresset ut, men vi aner ikke hva som gjør det :(

Jeg kan rulle røyk uten at hunden så mye som leer på ett øre.

Først tenkte jeg at han kanskje rett og slett var blitt sjalu på røyken, da gubben gjerne ikke er den flinkeste på klapp og kos. Så jeg sa det, og han begynte å kose mer med han, men det hjelper ikke i det hele tatt.

Nå har det eskalert såpass at uansett hvor bikkjen ligger så hiver han seg opp uansett hvor han er i huset. Igår trodde jeg bikkjen skulle velte hele glassbordet vi hadde i stuen, for han reiste seg fort opp, og traff undersiden av bordet med ett rimelig hardt smell.

Har prøvd å gi han time-out når han begynner å pipe, og har da satt han ut på gangen i noen minutter. Dette hjalp en stund, men igår så hadde han tygget ihjel ene skoen min, noe han ALDRI gjør.

Noen som vet hva det kan være? Han har ikke dårlig erfaring med røyk, aldri blitt blåst opp i trynet, svidd seg, ingenting. Dette kom bare helt ut av det blå, og jeg klarer virkelig ikke å finne en løsning på hvordan han skal slutte. Han kan sitte/ligge/være i bur, sytingen fortsetter helt til røyken er tent..

Det er en 6år gammel schæfer, om det har noe å si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette stemmer antagelig ikke, men bare for å ha det nevnt: Har mannen din en vane med at hunden får tur/lek/aktivisering etter at han er ferdig med å røyke? Jeg klapper sammen laptopen når jeg skal på tur med pelsen, og han spretter opp full av forventning hver gang jeg gjør det. Det er flere av de som røyker som kanskje tenker "jeg skal gå ut med hunden etter en røyk", og slike assosiasjoner er hunder superflinke på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er sikker på at han ikke har blåst på han når du ikke har vært til stede?

Jeg kan jo selfølgelig ikke være sikker, men jeg velger å tro på det når han sier nei. Jeg har med uhell blåst røyk i trynet på han en gang eller to, men han reagerer ikke på meg.. Og jeg tviler sterkt på at sambo ville gjort noe sånt med vilje.

Dette stemmer antagelig ikke, men bare for å ha det nevnt: Har mannen din en vane med at hunden får tur/lek/aktivisering etter at han er ferdig med å røyke? Jeg klapper sammen laptopen når jeg skal på tur med pelsen, og han spretter opp full av forventning hver gang jeg gjør det. Det er flere av de som røyker som kanskje tenker "jeg skal gå ut med hunden etter en røyk", og slike assosiasjoner er hunder superflinke på.

Nei, han jobber såpass mye at det er jeg som tar meg av mesteparten av aktiviseringen. Det er ingen rød tråd mellom meg og hunden heller, etter røyken. (Hunden reagerer forøvrig når jeg slår sammen pc'en, da vet han at vi enten skal på tur eller sove)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jo hende han synes det er skikkelig ubehagelig at mannen din røyker inne, rett og slett. Luften forandrer seg, og hunder har så mye bedre luktesans enn oss.

Ja det har jeg og tenkt på, men han har jo alltid røykt inne, og bikkjen har ikke reagert før de to siste mnd.. Også reagerer han ikke når gubben er aleine hjemme visstnok. Han reagerer heller ikke om jeg røyker når gubben er her, det er der det skurrer litt, for hvis det hadde vært ubehagelig når han røykte, så burde det vært like ubehagelig når jeg gjorde det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette hørtes ufattelig sært ut. Det jeg ville gjort er å ha filmet alle de tre situasjonene (når du er alene, mannen er alene og når dere er sammen). Det er vanskelig å se hva man gjør feil når man er midt oppi det, men kanskje når man får sett det litt fra en annen vinkel så dukker det opp noe nytt?

Og dersom du ikke vil at bikkja reagerer når mannen din ruller røyk og røyker i samme rom som bikkja når du også er der, så er det vell bare å enten be mannen gjøre dette et annet sted eller å ha bikkja i gangen eller noe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette hørtes ufattelig sært ut. Det jeg ville gjort er å ha filmet alle de tre situasjonene (når du er alene, mannen er alene og når dere er sammen). Det er vanskelig å se hva man gjør feil når man er midt oppi det, men kanskje når man får sett det litt fra en annen vinkel så dukker det opp noe nytt?

Og dersom du ikke vil at bikkja reagerer når mannen din ruller røyk og røyker i samme rom som bikkja når du også er der, så er det vell bare å enten be mannen gjøre dette et annet sted eller å ha bikkja i gangen eller noe?

Ja å filme det har jeg tenkt på. Jeg aner virkelig ikke hva det kan være.

Etter at han beit istykker skoen min igår så skjønner jeg jo det at han tydeligvis ikke avreagerer når han blir tatt vekk fra problemet, så ja, må nok ta han ut i gangen før han har tenkt til det.

Tenker jeg skal ta meg en tlf til oppdretter og høre om han har hørt om noe lignende også, mulig han kanskje vet hva jeg kan gjøre for å roe han ned.

Når jeg tenker meg om reagerer han vel ikke når det er flere personer til stedet, kun meg og han ilag. Jeg fatter ikke hvordan noe sånt kan skje helt ut av det blå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det bare en løsning - dere må slutte å røyke :innocent:

Neida jeg er enig i det som blir sagt av filming så vi får se - dette hørtes jo veldig rart ut... Virker det som han blir redd/engstelig? Eller bare oppspilt?

Ikke redd, men stresset. Kan begynne å slikke seg voldsomt rundt munnen, men ikke nødvendigvis hver gang.

Virker forresten som at det er verre om kvelden enn om morningene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jo hende han synes det er skikkelig ubehagelig at mannen din røyker inne, rett og slett. Luften forandrer seg, og hunder har så mye bedre luktesans enn oss.

Ikke uenig med deg, men da skulle det vell vært like ille når ts røyker inne, og forklarer ikke hvorfor hunden gjør forskjell. Det forklarer heller ikke hvorfor den stopper når røyken er tent og bare stresser mens den rulles.

Har dessverre absolutt ingenting og bidra med på hvorfor eller løsning.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, det hadde funket for meg, ikke for han ;) Og det er ikke en diskusjon som er verdt å ta med han engang :) Men absolutt ett godt tips!

Siden hunden kun reagerer på samboers røyking blir det veldig vanskelig å gjøre noe med problematikken om ikke samboer er villig til å ta en diskusjon rundt tema en gang?

Forøvrig er jeg enig med de andre som har skrevet ta røyken utenfor. Problemet løst.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pappa var en slik en som ikke ville diskutere saken engang, i sitt eget hus ville han bestemme selv. Nå er det ingen som røyker inne lenger, rett og slett fordi vi tok kampen. Sett dere ned, og legg frem alle argumentene for uterøyking, og da spesielt hundeproblemet og inneklima. Du kan også begynne å gå ut selv om han ikke gjør det (enda), og gå frem som et godt eksempel.

****** udigg å komme til et innrøyka hjem som gjest også. Merker så godt forskjell her i heimen nå som ingen røyker inne.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er takknemlig for at dere prøver å hjelpe, men jeg er fullstendig klar over at det ikke blir tema å røyke ute for hans del. Det blir det bare en stor krangel av, og ender med at han fortsetter. Jeg røyker ofte ute da jeg gjerne tar med hunden ut samtidig så den kan få luffe rundt i hagen. Når vi kjøper hus blir det nok røyking ute, men det er altfor lett å røyke inne når man har lov av utleier.

Så ja. Om jeg hadde gått ut hver gang, hadde han allikevel røykt inne. Derfor hadde jeg håpt på at det fantes en annen løsning.

Og det er mulig at hunden plages av røyken, men hvorfor reagerer han først nå? Han har jo vært her i ett og ett halvt år, og aldri reagert før. Gubben røyker Rød 3, jeg petterøe's, så hans er litt sterkere enn min. Men bikkjen reagerer ikke når røyken er tent, det er rullingen han reagerer på. Så om gubben hadde rullet en røyk inne, for så å godt ut døren, så hadde det ikke spilt noen rolle, for stresset begynner med rullingen, blir verre når han tar lighteren, og så gir han seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, for meg ser det ikke ut til at det er selve røykingen som er problemet for hunden. Den reagerer kun når mannen ruller røyk, og kun når både mannen og JiviDream er hjemme. Den reagerer ikke når JiviDream ruller røyk hverken når de er hjemme begge to eller når hun er alene med hunden, og den reagerer ikke når mannen ruller røyk når ikke JiviDream er hjemme.

Dette forteller meg at problemet er at mannen ruller røyk når både han og JiviDream er hjemme. Ingenting annet.

Hvorfor den reagerer har jeg absolutt ingen forklaring på...

Reagerer hunden når mannen tenner seg en sigarett (altså ikke rulletobakk)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...