Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor rask er du på avtrekkeren? Avstemming om etablering


SandyEyeCandy
 Share

Etableringshurtighet  

142 stemmer

  1. 1.

    • Ja
      105
    • Nei
      27
    • Ja, men vi er ikke eksklusive
      0
    • Ja, men vi definerer oss ikke som kjærester, sjøl om vi nærer stor kjærlighet til hverandre
      5
    • Nei, men jeg dater
      5
  2. 2.

    • Samme dag/kveld
      30
    • 1-3 dager
      11
    • 1 uke
      17
    • Opptil 1 mnd
      24
    • 2-6 mnd
      14
    • Lengre
      4
    • Vi kjente hverandre lenge før vi oppdaga hverandre på nytt, så dette er litt vanskelig å svare på
      28
    • Traff hverandre på nettet og blei forelska der, så den fysiske intimiteten tok lang tid, sjøl om følelsene var der
      11
    • Traff hverandre for mange år siden og har ikke hatt kontakt siden, men så klaffa det da vi igjen traff hverandre
      3
  3. 3.

    • 1-3 dager
      9
    • 1 uke
      16
    • Opptil 1 mnd
      38
    • 2-6 mnd
      52
    • Lengre
      17
    • Vi kaller oss fortsatt ikke kjærester, men er eksklusive
      3
    • Venter fortsatt
      1
    • Partner ønsker det, jeg vil vente
      0
    • Vi kaller oss ikke kjærester
      6
  4. 4.

    • Bor ikke sammen
      32
    • Inntil 1 uke
      5
    • Inntil 1 mnd
      7
    • Innen 6 mnd
      33
    • Innen 1 år
      42
    • 2 år
      11
    • 3-4 år
      9
    • Lengre
      3
  5. 5.

    • Ja, helst så snart som mulig!
      6
    • Ja, men jeg vil vente til jeg er helt sikker
      9
    • Jeg er usikker
      4
    • Nei
      7
    • Bor allerede sammen med partner
      92
    • Er singel
      24
  6. 6.

    • Er alt gift
      20
    • Ja, jeg planlegger å fri snart...
      1
    • Ja, men jeg venter til partner frir!
      25
    • Ja, og vi er forlova
      16
    • Nei, støtter ikke ekteskap som institusjon
      16
    • Nei, ikke med denne partneren
      3
    • Kanskje en gang?
      61


Recommended Posts

Nå "møttes" jo vi på slutten av ungdomsskolen, så det var jo ikke akkurat naturlig å flytte sammen med det første. Ikke husker jeg hvor lenge det gikk før vi kysset osv heller.

Men utifra situasjonen vår på den tiden, så kommer jeg jo ut som veldig treg i denne undersøkelsen da :P Selv om kanskje situasjonen hadde stilt seg litt annerledes om vi var voksne da vi traff hverandre ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er litt der jeg og, jeg vil ikke ha en mann som jeg må fri til. Etter to mer eller mindre seriøse forhold, et som varte i drøye 6 år og et som var av/på i 3-4 år, var jeg dritt lei alt som het

Å herregud - sånt har jeg ikke drevet med på mange år, så jeg husker ikke engang hvem det var som var siste "offer" .

...mens jeg skal sende Super Woman-støv så de tar saken i egne hender.

Mye mulig ting hadde gått fortere for oss om ikke jeg hadde vært så ung når vi møttes første gang. Vi falt vel for hverandre med engang, men begge viste at vi ikke kunne bli sammen, så etter et par år med mye flørting og tilfeldige møter på ungdomsklubben, var det egentlig bare å inrømme ovenfor hverandre at vi likte hverandre veldig, vi funderte noen dager på hva vi skulle gjøre med det, også ente det med at vi kyssa 21.desember for straks 10 år siden.. Da tok det et par dager før vi fant ut at vi kunne kalme hverandre kjærester, men hemmlelige. Så gikk det 4 mnd før hele bygda viste det og det var inn på teppe til ho mor, også gikk det ytterligere noen mnd hvor han kun fikk komme på besøk til meg, noe han gjorde med største selvfølge selvom kameratene var ute på fester. Også flyttet jeg til pappa som slakket på tøylene, bodde hos pappa i 2 år før jeg så og si flyttet det meste av klærne mine til leiligheten til samboer, også tok det 2 år før vi kjøpte leilighet, 2 år senere kjøpte vi huset vi nå har bodd i i 3 år. Og mest sannsynlig blir vi aldri gift, samboer skjønner ikke poenget, men vi planlegger familieførøkelse, men det var ikke så lett som man trodde :P ehm, ja det var litt av hvordan vår vei har vært til nå :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jo ta oss og. Vi jobbet som frivillige i samme bar før (samfundet i Trondheim). Vi møttes på en dugnad for over 5 år sida, men pratet ikke ilag egentlig. Vi havnet på en internfest i lag noen uker seinere, i slutten av september for 5 år siden. De to venninnene jeg var med forsvant, og han og jeg kom iprat siden vi hadde sett hverandre før uten å ha pratet. One thing led to another, seint utpå natta klina vi, og jeg ble med ham hjem. Utover de neste dagene, ukene og månedene tilbrakte vi mye tid sammen, og vi ble nok raskt et uoffisielt par. "Offisielt" ble vi kjærester i desember samme år (2008), i juni 2009 flytta vi ilag, i juli 2013 kjøpte vi bolig sammen :) De neste stegene tar vi etterhvert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette blir litt privat, og setter nok meg i et dårlig lys, MEN:

Tok han med hjem første kvelden vi traff hverande :wub: 2 mnd senere ble vi kjærester. Nå, 1 år etterpå, har vi avstandsforhold, men jeg er så trygg og komfortabel med å være kjæresten hans at det ikke gjor noe. Vi har begge ting vi vil oppnå i livet og respekterer hverandre og gir hverandre plass til det. Vi er samboere i helgene, om sommeren og i ferier.

Der snakker vi nok "love at first sight" for da jeg så han på trappen VISSTE jeg at han skulle jeg ha, uansett hva. Er også første gang jeg har jobbet så målrettet mot å sjarmere en fyr i senk og tatt initiativ til så og si alt, haha!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var sammen ca 2 uker etter mitt forrige forhold var over og ca 6 mnd etter hans forrige forhold. Var noen faktorer som gjorde ting som de ble, som at han gjorde det slutt med sin forrige pga av meg men jeg hadde jo en jeg, til han hadde seg med noen i et annet verdens kontinentet så tenkte jeg fin rebound! Nå er det fire år i april år siden :P vi er gift, har 2 unger hus og bil sammen så her gikk ting raskt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget med undersøkelsen er ikke å finne noen normalverdi. :)

Neida, skjønner det. Men det er raskt for å være MEG :lol: Men føles det rett så føles det rett. Vi har allerede snakket om å flytte sammen osv.. (Okei, han snakker.. jeg holder for det meste kjeft for å ikke skremme livet av han fordi jeg har lyst å danse banandansen hver gang han sier slikt)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så hyggelig å lese historiene deres! :flowers:

Men vær så snill å ikke føle at dere må forklare eller dele mer enn dere egentlig hadde tenkt, dette er helt privat. :)

Hvis den var litt til meg, så har jeg selvfølgelig bare delt fordi jeg hadde lyst til å delta. :) Jeg mente bare at det ikke er sånt jeg snakker veldig høyt og lenge om til vanlig. Ikke fordi det er noe jeg vil skjule, men fordi folk har en tendens til å misforstå/bli provoserte, fordi "det ikke går an" å organisere livet sitt på den måten. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja traff hverandre i bryllup for 3 år siden, vi bor/bodde forskjellige steder så ble mye chat han var innom på besøk noen ganger når han jobbet i området.

Etter et år var vi på 'jentetur' til bergen, ble til treffe han og drikketur. Klinings utenfor hotellet mitt i noen timer :P (delte rom med ei vennine) så heim, chatte mer.

Første besøk 4 mnd senere. Så besøk her og der og hadde det fint.

I mai fant vi ut at det ville vera lurt å bo samme plass. Jobbjakt startet og 1 desember er det flyttings.

Men er vi kjærester haha er vel det. Det har hele omverdenen vert veldig mye mer opptatt av enn oss..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette blir litt privat, og setter nok meg i et dårlig lys, MEN:

Tok han med hjem første kvelden vi traff hverande :wub:

Vi lever heldigvis i en tid hvor vi bestemmer over våre egne seksuelle intensjoner og følgene av dem, så du framstår mer som ei kul dame som veit hva du vil ha og tør å gå for det, enn "ei sklie som ligger med menn for å bli likt", litt sånn damene på 50-tallet blei karakterisert. :punk:

Hvis den var litt til meg, så har jeg selvfølgelig bare delt fordi jeg hadde lyst til å delta. :) Jeg mente bare at det ikke er sånt jeg snakker veldig høyt og lenge om til vanlig. Ikke fordi det er noe jeg vil skjule, men fordi folk har en tendens til å misforstå/bli provoserte, fordi "det ikke går an" å organisere livet sitt på den måten. ;)

Neida, jeg legger bare merke til at flere starter med å innrømme at de nå forteller mer enn de normalt gjør. :) Og når det gjelder det å ikke møte forståelse for livsorganiseringa en velger, så trur jeg vi har en del felles erfaringer der. ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sist forhold, jeg "flytta" inn 2 uker før vi ble sammen, 3 gang jeg hadde truffet han, vi hadde ikke vært på date eller noe :P Dvs jeg hadde min egen leilighet, men ble over første natten, da var jeg der for noe annet, husker ikke akkurat hva det var, neste dag ble jeg invitert på middag ble over da også, og tror jeg var der etter det stort sett :P Solgte leiligheten etter 1 år, litt fordi vi bodde sammen uansett og den bare stod der og litt fordi det passet best sånn da jeg mistet jobben og hadde veldig uforutsigbar inntekt. Var sammen i over 3 år, ble forlovet og hadde planlagt og gifte oss det 4 året samt og tenke på barn, men dit kom vi ikke, like greit kanskje :P Fortsatt en person jeg er utrolig glad i, men noen ganger så funker det bare ikke så da får man vente på neste. Forholdet før der igjen var helt motsatt, det varte dog ikke så lenge heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Foretrekker å testkjøre de ganske kjapt jeg, funker det ikke på den måten, så er de bare kompiser, liksom :P

Men den greia med å kalle seg kjærster og flytte sammen, det er ikke noe jeg forhaster meg med altså. Forrige seriøse-ish forholdet jeg var i varte i 8 år, og da var vi aldri samboere, men av&på-kjærster.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg dro med meg han hjem samme kveld som jeg traff han første gangen, ble kjærester en uke etterpå og samboere etter 2 mnd... Gikk kanskje litt fort i svingene, men vi er da sammen enda :lol: Giftemål har vi ikke planer om enda.

Godt det ikke bare var jeg som var kjapp på avtrekkeren på steg 1 :lol: (one night stand... Det kan bli forhold ut av det og nemlig :aww: )

Puh, flott å se at det er flere i samme båt :icon_redface:

Vi lever heldigvis i en tid hvor vi bestemmer over våre egne seksuelle intensjoner og følgene av dem, så du framstår mer som ei kul dame som veit hva du vil ha og tør å gå for det, enn "ei sklie som ligger med menn for å bli likt", litt sånn damene på 50-tallet blei karakterisert. :punk:

Haha, takk, det gjorde nettopp dagen min!!!

Foretrekker å testkjøre de ganske kjapt jeg, funker det ikke på den måten, så er de bare kompiser, liksom :P

HAHAHA :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har bare hatt en ordentlig kjæreste jeg, og det er fjompen jeg er sammen med nå. :P Ble sammen når jeg var femten, flyttet sammen når jeg var 19.

Bryllup blir det ikke med det første, han har fått beskjed om at hvis han frir sier jeg nei. :P

Kjøpe leilighet/hus - Giftemål - Barn. I den rekkefølgen, gifter meg ikke i en leid leilighet og skal ikke ha baby (med vilje) ugift.

Jeg er ung så har god tid. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gått mot alle fornuftens regler her. Vi møttes online, jeg reiste opp til ham en helg for å se om det var noe der (vi bodde på hver vår kant av landet). Den søndagen ble vi sammen, og to måneder senere flyttet han ned hit og inn til meg. Det er nå åtte år siden, still going strong. :sleep:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...