Gå til innhold
Hundesonen.no

Sele kontra halsbånd hos hund


Tyfonia
 Share

Recommended Posts

Hei!

For en uke siden hentet vi nydelige Iza, som er en Dogo Canario.

Jeg mener hun blir en tyngre hund når hun blir voksen om hun slekter på sin far og jeg, til tross for at jeg har og har hatt en del hunder, klarer jeg ikke helt å bestemme meg.

Saken er at jeg vil ha en hund som ikke trekker i båndet, uansett, før hun når to år og eventuelt begynner med WP. Det å ha en 45kg hund som ikke kan gå pent i bånd, vet jeg at jeg ikke klarer. Mine andre to trekker en del, men der bruker jeg en del sele. De kan gå pent i bånd når vi kobler båndet i halsbåndet siden vi lagde "av- og- på- knapp" av dette. Det at staffen min på litt over 16kg trekker i sela si er for meg helt greit til tider.

Men med denne hunden vil jeg ha ting helt annerledes. Jeg vil ikke at hun skal trekke i båndet EVER og har bestemt meg for kun å bruke halsbånd på henne. Problemet er jo at jeg elsker å bruke sele på hunder.

Hva er deres erfaringer med sele, kontra konstant halsbåndbruk?

Hva ville dere gjort?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker begge deler på Ozu. På ham brukte jeg konsekvent sele i begynnelsen, før han kunne gå pent. Fordi jeg ville ikke at han skulle slite på nakken når han dro. Når jeg hadde lært ham å gå skikkelig uten å dra, så jeg jeg tilbake til halsbånd. Men bruker dem begge om hverandre, egentlig.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun trenger jo ikke trekke, selv om hun går i sele? Jeg bruker omtrent bare sele på Casper på tur (bruker mest H-selen fra rogz), og den får han ikke trekke i. Han går også myyye penere i denne enn når han går i halsbånd, av en eller annen grunn. Men når han har trekksele på, får han lov til å trekke så mye han orker, så han vet veldig godt forskjellen på selene. Så jeg ser ikke noen grunn til å ikke bruke sele, hvis det er det du har lyst til å bruke.

(Hvis Casper går pent i halsbånd, noe han finner det for godt å gjøre av og til, så er det bare irriterende, for båndet havner jo på bakken hele tiden og mellom ben osv. Sele er mye greiere sånn sett.)

Så jeg ser ikke helt problemet jeg? Det er jo bare å ha en sele til vanlige turer, også har du en WP-sele etterhvert. Ikke noe problem for henne å skille mellom dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er mye lettere å lære en valp til å gå pent i sele fra de er små, enn å bruke halsbånd. Det er bare plagsomt med kobbelet som havner over hodet, mellom benna, på feil side av halsen, kiler øret, osv. I tillegg slipper man å være redd for nakkeskader.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi gjør som Lola, går pent i sele med ridgebacken på 40 kg. Dvs, han skiller mellom turselen som han får lov til å gå å snuse og sose litt i (men IKKE stramme båndet), og trekkselen som vi bruker på ski eller skogsturer. Uansett får han ikke lov til å "bulldose" framover uten kontroll.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker best sele uansett. Føler det belaster mindre. Man vet jo aldri hva som skjer, plutselig ser hunden noe spennende og slenge seg i båndet. Eller man sklir og ender opp med å dra hunden med seg. Haha, nå tenker jeg på mye teit her. Men jeg bare syns sele virker mer behagelig da det fordeler belastningen mer. Men ønsker jeg å bruke halsbånd, så gjør jeg det :) Men det er veldig sjeldent.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

...tror jeg er helt rar i forskjell til dere andre, går mest med halsbånd på Chicka.

Hun drar aldri i båndet og har aldri hatt noen problemer med å bruke mest halsbånd.

Går mest løs, så jeg syntes det er enklere med halsbånd da det ikke dekker så mye av kroppen.

Når det er sagt, så har vi mange div seler som vi bruker til sitt bruk, men som sagt så går det mest i halsbånd her :);)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man vet jo aldri hva som skjer, plutselig ser hunden noe spennende og slenge seg i båndet. Eller man sklir og ender opp med å dra hunden med seg. Haha, nå tenker jeg på mye teit her.

Ikke teit i det hele tatt! Bare det med å skli er jo veldig aktuelt nå som vinteren kommer. I løpet av hver eneste vinter har jeg i allefall 3-4 nesten-ulykker med at jeg sklir på isen. Selv om jeg ikke faller så slenger jeg automatisk såpass med armene for å holde balansen at hundene mine har blitt rykket hardt i. Det er med såpass stor styrke at jeg får dårlig samvittighet til tross for at de går med sele.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruker kun sele. Min er ikke komfortabel med halsbånd, han svelger og hoster og henger med ørene, og jeg synes som mange andre over her at sele er det beste for hunden - trekk eller ei. Min går også veldig pent i sele, drar ALDRI (hvis ikke vi møter pus under bilen, daaa...).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det blir såpass glatt her at turer blir den rene balansekunsten (slik det var i fjor), så bruker nok jeg også sele den tiden.

Hjelper lite det. Doffen fikk jo bare mer dra moment og prøvde å knuse kneet mitt, han klarte til slutt menisken med å vri meg overende på isen :-P

Her går vi i halsbånd til bilen og i sele på tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
    • Jeg har ikke lyst til å beskrive metode å trene inn ro med tekst på internett. Kroppspråk, toneleie, timing og ikke minst følelser. Jeg anbefaler å leie inn en instruktør. Det er alltid det beste, fordi de ser en utenifra. En ser ikke sitt eget kroppsspråk, og når en har fokus på hunden og barna så er det fort gjort å glemme eget kroppsspråk. Alternativt, om økonomien er veldig stram: Dunbar Academy abonnement? 
    • Jeg tenker at hvis du har en solid "gå og legg deg på plassen din"-kommando så er det en fin avledning når hun maser sånn. Men pass også på at hun ikke blir eksludert når det er barn inne i bildet. Ellers så er det kontrollert og rolig omgang med barn. Sett dere ned på litt avstand til en barnehage i hentetid, og belønn ro og kontakt. Gå tur sammen med små barn og/eller barnevogn, helst uten nærkontakt mellom hund og barn. Lær hunden at hun får være med selv om det er barn der, men at hun ikke trenger å bry seg om dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...