Gå til innhold
Hundesonen.no

Hører du på musikk når du går tur med hunden?


Renate A
 Share

Recommended Posts

Hører ikke på musikk når vi går tur, men jeg kan gjerne snakke i telefonen. Om de går i bånd snakker jeg skjeldent i telefonen da jeg skal holde to eller tre hunder i bånd +snakke i mobilen, det funker dårlig. Løs derimot, så kan jeg godt snakke i telefonen om noen ringer. Tar alltid med telefonen tilfelle noe skulle skje med bikkjene eller meg på tur.

Når jeg jogger så liker jeg å høre på musikk. Det gir motivasjon. Hender Amigo er med på joggetur (i bånd) og da hører jeg på musikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 117
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

9 av 10 ganger har jeg enten en kompis eller en podcast på ørene. Jeg har ikke løs hund. Skjønner ikke problemet eller at mine turer skulle være noe dårligere enn de uten underholdning. Rar innstil

Yep - tilogmed når jeg går med barnevong og hund. Har det jo såpass lavt at jeg hører ting da, og det er uansett den beste måten for meg å slappe av på. Har hunder løs også, men akkurat det har med hv

Altså, det er jo ekstra kjekt å ha på musikk i skogen der det ikke er folk. Da kan man jo synge med

Gikk ofte med musikk på turer med Nora før. Da ble jeg mer avslappa og stressa ikke så mye med henne. Men jeg var forsatt obs på menneler/hunder som kom. Nå med to så har jeg ikke musikk på, men kommer sikkert til å gjøre det når jeg bare går med Nora igjen :)

Sent from my iPhone using Tapatalk - now Free

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ekstremt ja! Hører som regel alltid på radio eller Spotify i bilen, når jeg sitter og jobber på jobben har jeg musikk i øra. Når jeg er sliten, når jeg rydder og ordner. Musikk er nesten alltid der unntatt når jeg går tur.
Samme her! Men jeg hører på på tur også da. :) Hører sikkert flere timer på musikk i løpet av en dag!
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går ikke med musikk i ørene, eller i telefonen når jeg går tur med valpisene. Jeg vil alltid ha kontroll over alle lyder og tegn de lager. Om jeg hører på musikk , kan det hende jeg ikke legger merke til at det kommer en løs hund løpende mot de og da kan det hende det går dårlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er selv veldig glad i musikk, og hører mye på musikk hjemme. Derimot kunne det aldri falle meg inn å høre på musikk når jeg er ute med hunden.

Jeg ser flere nevner at de hører på lydbok mens de går tur. Jeg har faktisk truffet en kar som gikk langs en tursti med hundebånd i ene hånda og en pocketbok i den andre. Det kan umulig ha vært en enkel affære :ahappy:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er selv veldig glad i musikk, og hører mye på musikk hjemme. Derimot kunne det aldri falle meg inn å høre på musikk når jeg er ute med hunden.

Jeg ser flere nevner at de hører på lydbok mens de går tur. Jeg har faktisk truffet en kar som gikk langs en tursti med hundebånd i ene hånda og en pocketbok i den andre. Det kan umulig ha vært en enkel affære :ahappy:

Ha ha...det opplevde jeg engang også, ei jente som var helt oppslukt, med nesen god nedi boken.

Skulle nesten spurt hun hvilken bok det var for den måtte være bra så oppslukt som hun var :lol::D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Er ute med hunden for å være med han, og for å være tilstede. I tillegg er vi flinke til å gå sammen, jeg og min samboer, vi er liksom vår lille familie.

Når jeg er ute med hunden liker jeg å kunne oppfatte hvilke lyder og hva som opptar oppmerksomheten hans, og gjevnlig kommunisere med han, for bedre opplevelse. Samme som jeg aldri hører på musikk på øra når jeg trener hest, man mister mye fokus på signaler, egen innsats og tilstedeværelse :) men det er meg, kan hende noen klarer lav musikk og være like tilstede og oppmerksom!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja - og nei.

Jeg hører på musikk når vi går langs asfaltjungelen i boligfeltet her, det er mørkt, dårlig vær og kaldt (regn/snø) og jeg vil helst ikke være ute på tur men vi "må" ut på tisse eller dritetur. Det motiverer meg, det gir meg ekstra giv og får meg ut raskere enn ellers. Jeg er observant og passer på at det ikke kommer noen andre med hund foran oss eller biler bak oss, men det er stort sett aldri folk ute når været er så crap at jeg må ha musikk. Bikkja er uansett også på egen tur og vi har ingen "connection" om jeg hadde gått med eller uten musikk.

Når vi er ute på tur i skogen, det er varmt og godt med sol og digg vær har jeg ikke på musikk - for da er vi ute på tur sammen og koser oss. Jeg legger inn litt trening innimellom - vi har kontakt og kommuniserer.

Så det kommer helt an på det :)

Har det akkurat likt som deg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Hører aldri på musikk når jeg er ute med bikkja. Liker å høre omgivelsene og hva som skjer rundt. Spesielt siden vi har en del elg i området vinterstid. Greit å høre hvor hunden er også hvis man ikke kan se den, eller hvis andre turgåere kommer vandrende. Spesielt hvis vi går langs vei klarer jeg ikke ha noe på øret, må høre trafikken komme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...