Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva legger du i bortskjemt hund


Margrete
 Share

Recommended Posts

Jeg får ofte høre at bikkjene er bortskjemte.

Jeg er ikke helt sikker på om de har rett i det. Ja hun får rase inne, ligge i sofaen, komme i sengen og finne på hyss uten at jeg bryr meg så veldig om det. Ute kan hun finne på mye rart og jeg bare flirer av henne. Det er ett par ting jeg ikke har orket å ta tak i ute, blant annet den bjeffingen hennes når det kommer hund, det er fire bjeff og stille. Også Asti sine sprell da... som har gått fra veldig mye til mye i mine øyne. Så klart det ser ut for andre som ett sant ******* når jeg tar han ut av bilen, de vet jo ikke at han har vært 100 ganger verre :P

MEN de få reglene jeg har, er spikret. Får du en beskjed så gjør du det og ikke noe annet. Og med litt selvskryt så føler jeg at jeg faktisk har lydigere hunder enn mange andre, jeg har hunder som ikke ser stakkarslige ut når de er under disse beskjedene.. For de få reglene jeg har er jeg dønn konsekvent på. Ligg (ligg mens vi venter eller jeg prater), Kom, Her er de få ordene som innebærer "dø" eller hør for mine hunder, men innlært positivt.

Hva er din tanke rundt bortskjemte hunder? Forklar. Har du en slik? Fortell

Dette er ikke en tråd om mine hunder altså, jeg lever lykkelig med at de er slik jeg :) Hva andre mener er helt ok. Bare lurer rett og slett :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man aksepterer forskjellige ting og har forskjellige regler. Noen har sikkert synes mine hunder har vært bortskjemte fordi de har kunnet hoppe opp i sofaer og senger og fordi jeg aldri gidder lære de å gå pent i bånd.

Men mine hunder får ikke bjeffe inne, de får ikke gå ut av åpne dører uten min tillatelse og jeg aksepterer ikke hunder som forstyrrer meg når jeg sover.

Med bortskjemte hunder tenker jeg på hunder som får godbiter hver gang de maser, ikke er lært å følge en beskjed og som i stor grad får velge selv i det meste.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får høre at mine er bortskjemte fordi de er med overalt. De får ligge i senga, sofaen osv.

Mamma spesielt maser om at jeg har kjøpt stor bil og stort bur til de.

Men her er det husregler og de må alle følge :-P besøkende som de som bor her.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med bortskjemte hunder tenker jeg på hunder som får godbiter hver gang de maser, ikke er lært å følge en beskjed og som i stor grad får velge selv i det meste.

Det er vel det jeg å tenker som bortskjemt. Tenker på bortskjemte unger som på bortskjemte barn. Få hva de vil, når de vil og på den måten de vil. Aldri nei. Aldri kjeft. Alltid støtte fra omsorgspersoner. osv osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine har nok også blitt sett på som bortskjemte av enkelte. Ligger i sofaen, senga, får sitte på fanget om de vil (og jeg vil), får godbiter en gang i mellom uten å ha gjort noe spesielt. :P

Men, for OSS er de jo ikke bortskjemte. De er sånn vi vil ha dem. Og de fungerer i omverdenen. :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det. Her er det få regler. Men jeg forventer innkalling og at de gjør det de får beskjed om når jeg først gir dem en kommando. Eller vent, det er faktisk blitt litt inkonsekvent med det siste der også. Innkalling da, det har vi. De er så snille at det har blitt lite med harde regler etter hvert. Så lenge de fortsetter med det så stresser jeg ikke så veldig med oppdragelsen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å si det sånn - jeg synes ikke hundene mine er bortskjemte i noen negativ forstand, men jeg liker å skjemme dem bort innimellom. At de stort sett får være akkurat der de vil i huset er f.eks. en selvfølge for meg og mitt hundehold. Jeg kjøper hund for selskapets skyld i veldig stor grad, hvilket innebærer at de faktisk må få lov til å være der jeg er.

Når det gjelder enkelte ting synes jeg at hundene er i overkant bortskjemt. Leja ligger i senga om natta, og det begynner virkelig å plage meg. Der må jeg ta et oppgjør med meg selv - hun må ut. Hun tar seg til rette og ser på det som en stor selvfølge at hun får ligge akkurat hvor hun vil, når hun vil. Det innebærer også i fanget mitt, "in my face" osv. Veldig slitsomt å alltid ha henne mer eller mindre oppå meg. Men det er min skyld at hun har fått lov, jeg som har skjemt henne bort og angrer i etterkant.

Hos oss har hundene det veldig fritt, og de har noen regler. De får godis, de får kose, de får masse tur etc. Men som jeg sa så føler jeg det som en selvfølge. Mine hunder er en del av familien og skal behandles deretter. Så får folk mene hva de vil om det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine er bortskjemte og uoppdragne de. Det syns jeg ihvertfall. Andre blir imponert over hvor lydige og veloppdragne de er (ihvertfall Mayah, hun er bare god hun :ahappy: ). De hopper på folk, de drar i bånd, de herjer inne og ute, de får ligge i sofaen når de kommer inn, og når samboer er borte har de størsteparten av senga. Når det gjelder hopping er det ikke noe jeg har trent på. Blir de glad hopper de opp. Jeg liker det, så det bryr meg ikke. Møter de andre holder jeg båndet stramt for å hindre overfall (som skjer om ikke :P). Går folk inn i hundegården eller bort til de bindt får de ta konsekvensene og møklelabbene til takke selv.

Eneste jeg er ganske streng på er bjeffing. Det er ikke lov! Hverken når de står ute eller kommer inn.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ozu er temmelig bortskjemt. Med min forrige hund var jeg litt mer opptatt av å gjøre alt etter boka, siden det var min første hund. Denne gangen slapper jeg litt mer av (selv om jeg hadde en stress-periode i valpetiden). Jeg fokuserer og prioriterer det jeg synes er viktig, og så får resten være.

Min forrige hund fikk f.eks ikke lov å være i sofaen, sånn egentlig. Innerst inne ville jeg ha henne i sofaen, jeg syntes det var kjempekos. Men hunder skulle jo ikke sofaen, sånn var det bare. Nå har jeg lagt slike ting fare og Ozu er i sofaen hele tiden. Jeg har hund utfra hva jeg synes er koselig, ikke hva andre måtte synes er riktig.

Han har også klart å lure meg rundt lillefingeren noen ganger. F.eks å stå rolig for å bli børstet tok lenger tid enn vanlig, fordi jeg syntes han var så utrolig søt når han tøyset og hoppet i stedet for å stå i ro. Sier jeg "gå ned" de få gangene han får være i sofaen, så gjør han de søteste sprell for å slippe og gå ned. Og jeg lar ham gjøre det.

Selvsagt vet jeg at jeg lager ris til egen bak, men jeg tar det ikke så høytidelig og koser meg med det. Til syvende og sist så står han i ro når jeg børster og han går ned når jeg virkelig mener det. Utenom det så slapper vi litt mer av og koser oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke at mine hunder er bortskjemte, men vi har et veldig kjærlig forhold som jeg forstår at for andre kan se veldig klinete og soft ut. :P Det er feks helt naturlig for meg å sette meg på huk på gata og susse dem på panna og fortelle dem hvor høyt jeg elsker dem, også foran andre. Jeg kjefter ekstremt lite (jeg er mer oppgitt over Aiko, type "du må faktisk gå den veien her sammen med oss, altså!"), trenger ikke korrigere fysisk for noenting, og jeg hadde aldri orka å ha det annerledes heller. Jeg trenger ikke ha noen regler inne, for de gjør jo ingenting galt heller. De bare er her, helt lydløst sammen med meg. :heart:

Jeg er også sånn at jeg tar dem for hva de er, så jeg har ikke så mange regler jevnt over, jeg bare forventer at de oppfører seg ordentlig. Men det er klart, for folk som mener at bikkjer skal stå i hundegård og være fornøyde med noen kuler tørrfôr i ny og ne, så er Sirkus Samurai selvsagt svært bortskjemte. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jada, småen er bortskjemt, det er mest fordi han får være i sofaen, ligger under dyna sammen med meg, og ellers er akkurat der jeg er. Vi nusser og koser mye, han sitter på fanget, og vi prater mye. Jeg avlyser gjerne planer hvis det ikke passer at han får være med, om han har vært hjemme alene lenge nok den dagen.

Noen mener jeg er litt vel nøye på det, men det går på at jeg ikke har samvittighet til å dra ut på kvelden når jeg har vært på jobb hele dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, mine er ganske bortskjemte i følge familien min (og meg), men jeg liker å skjemme dem bort. Det er deres gode for at de hører på meg og mine regler ellers. Skulle helst hatt Tequila oppi sofaen, men der har mamma satt strek, bare lille Khela som får lov :P De vil ikke innrømme det, men alle andre i familien skjemmer henne bort også :wub:

Også slipper de litt unna med tull og fant fordi jeg syns de er så søte hele tiden, så så lenge reglene mine ikke brytes får de holde på som de vil. Jeg vil bare nusse på dem hele tiden uansett :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så enkel i mitt hode at jeg bortskjemt hund er en hund som har det godt. :ahappy:

Uoppdragen, det er noe annet :P

Ja, i så fall er jo ikke bortskjemt et negativt ord. Om man skal bruke det negativt må det jo bety noe i retning av uoppdragen. For eksempel hunder som får lov av eier til å oppføre seg uspiselig. Ri, utagere, glefse - og eier synes det er helt i orden. Kanskje søtt, til og med. Det kan man kalle for bortskjemte hunder, eller enkelt og greit drittbikkjer :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, i så fall er jo ikke bortskjemt et negativt ord. Om man skal bruke det negativt må det jo bety noe i retning av uoppdragen. For eksempel hunder som får lov av eier til å oppføre seg uspiselig. Ri, utagere, glefse - og eier synes det er helt i orden. Kanskje søtt, til og med. Det kan man kalle for bortskjemte hunder, eller enkelt og greit drittbikkjer :innocent:

For meg er det ikke det nei :)

Om uspiselige hunder så bruker jeg uoppdragen og drittbikkje :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker gjerne ordet bortskjemt hund (eller barn for den del) om hunder som oppfører seg bortskjemt og grenseløse. Jeg skjemmer bort hundene mine, men hundene mine går ned fra sofaen når jeg sier det, de legger seg i gangen uten og surmule om de må det, så for min del er det vell der grensen går, at de kan få lov til mye så lenge de hører når de må. Også får det være opp til hver enkelt da hva man vil tollerere av sofaligging, hopping etc.

Edit: Jeg suger på og forklare meg noen ganger, men uttrykket bortskjemt hund er noe negativt for min del, mens det ikke nødvendigvis er noe negativt og skjemme bort hunden, så lenge man gjør det på rett måte med passe mengde krav som motvekt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I mine øyne er en bortskjemt hund en hund som lever på fri flyt. Ingen grenser eller noe å forholde seg til, annet enn at den gjør det den vil..

Det er en liten forskjell på uoppdragenhet mener jeg.. For her prøver jo i det minste eieren å holde noen grenser, selv om forsøket mislykkes.

en hund som er bortskjemt per min definisjon kan jo ikke være uoppdragen, fordi den har jo ingen grenser å følge..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også en bortskjemt hund; hun spiser rått, hun trenes med godbiter, hun bruker sele, lyder ikke kommandoer fra fremmede, hun ser rart på deg hvis du snakker til henne med "streng stemme" osv osv. Hun har masse grenser hun må leve med; ikke inn på kjøkkenet, tillatt i enkelte sofaer/senger men ikke i andre, vente på frikommando overalt. Så jeg vet ikke

Bortskjemte hunder tenker jeg tante Frodhildes sheltieflokk som hopper opp og stjeler fyrstekakestykket ditt, og går oppå matbordet og er så søte atte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bortskjemt for meg er ikke nødvendigvis å skjemme bort hundene med privilegier, som å ligge i sofa, seng og slikt. Hos meg ligger det mer i at bortskjemte hunder er hunder som aldri får beskjed om noenting. Som får gjøre hva de vil omtrent, uten å få tilsnakk/bli korrigert. De får gjøre som de vil av forskjellige grunner. Mammas tibbe er bortskjemt. De har ikke sånn veldig hundetekke, og dermed får tibben gjøre litt som han vil. Blant annet å klikke på Mana uten grunn. Men der kommer JEG inn og sier ifra at nå får han jaggu gi seg.

Ellers er det også litt det at hunder får mat når de tigger og slike ting, men det blir mer på hva man selv synes er greit og ikke, og det er jo forskjellig i alle hundehold. Jeg f.eks. orker ikke å ha ei bikkje hengende over fatet mitt når jeg spiser :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så enkel i mitt hode at jeg bortskjemt hund er en hund som har det godt. :ahappy:

Uoppdragen, det er noe annet :P

For meg er det ikke det nei :)

Om uspiselige hunder så bruker jeg uoppdragen og drittbikkje :P

Du sa det, og sånn tenker jeg også. Enkelt og greit sagt egentlig :)

Jeg har ingen betenkeligheter med å snakke til hundene mine om de oppfører seg som drittbikkjer, og jeg er meget konsekvent.

Men samtidig sover de i senga med meg selv om de også har hver sin biabed med pledd i, de får MYE kos, jeg er sammen med de hele tiden om jeg ikke skal noe spesielt da de normalt er hjemme en full arbeidsdag+reisetid, de bades jevnlig uten at det er for ofte sånn at de aldri er seige eller møkkete i pelsen, og de har en alt for dyr men god shampo!, jeg vasker hundepledd jevnlig slik at de aldri har pledd som er møkkete eller stinker, jeg er kresen på hvilket fòr de får, de får mye turer og får vært med på mye forskjellig av aktiviteter og sosiale ting. Sånn sett er de nok ganske bortskjemte ja. Men jeg har også to type hunder som tar hele armen om de får lov, så noen regler kommer mens vi går. Og nå som begge er store, så kan jeg slakke veldig mye på disse da de oppfører seg jevnt over veldig bra begge to.

De får ikke lov til å være det som for meg er uoddragne drittbikkjer, men jeg ser ingen grunn til at jeg ikke skal la de få ha det veldig godt hver eneste dag. Uansett om det er å sove i senga mi,, eller å få kose på fanget når vi er på hundetreff :P

Endret av LXT
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
    • Beklager så det nå  Var dårlig bilde på mobilen. Kos deg videre
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...