Hvordan venne hunden til kloklipp

[Lola Pagola]

Jeg vet ikke helt om denne tråden kan tilføre meg noe nytt, men skader ikke å prøve iallefall!

Tingen er at Casper absolutt ikke liker å klippe klør. Det var helt ok det første halve året, da kunne han ligge og sove, men så klippet jeg feil. Og så klippet jeg feil igjen. Og igjen... og resultatet er da som vist på videoen under, en hund som hater klotangen!

Han lar meg klippe, og står relativt rolig... (eller, når jeg klipper forpotene sitter han bamse, men det er jo greit). Men han rykker til innimellom, og noen ganger må jeg være litt streng, og si nei, når han gjør det. Og da føler jeg at jeg på en måte skremmer ham til å stå stille? Selv om jeg ikke er sur, bare bestemt. Veldig sjeldent jeg klipper feil nå, og jeg er virkelig superforsiktig, tar heller alt for lite enn å svikte tilitten hans enda engang på dette området.

Jeg får klippet klør, det går ganske greit, men det er ikke noen kosestund, og lettelsen er stor når vi er ferdig (vet ikke om det er lettelse, eller glede over at det vanker dentastix eller noe annet godt).

Men hva vil dere si er den beste fremgangsmåten? Er det bare å være fast, og ikke la ham bestemme, eller bør jeg gå over til dilling? Jeg er nok mer der at "dette må du bare finne deg i, så slutt å tull", men vet ikke om det vil være mer hensiktsmessig å f.eks belønne etter hver eneste klo?

Som sagt (tror jeg) er ikke kloklipp noe stort problem her (Casper er god han, og finner seg i det meste), og jeg får det gjort uten de store problemene, men hadde jo vært fint om det hadde vært litt mer lystbetont for ham

Dette er reaksjonen når jeg tar frem klosaksen, VM i demping:

(sånn litt ot så synes jeg det er så interessant hvordan smilet hans kan si så forskjellige ting. For det er helt klart stor forskjell på gledes-smilingen hans, og smiske-smilingen som han har her. Glimtet i øyet er liksom ikke der. Også må jeg legge til, for sikkerhetsskyld, at jeg ikke pleier å "pine" ham sånn altså, men det måtte bare filmes.)

[Malamuten]

Har ingen gode råd, så dette blir helt OT, men stakkars søte kasper *vilikke*

[Lola Pagola]

Har ingen gode råd, så dette blir helt OT, men stakkars søte kasper *vilikke*

Jeg elsker OT, det er mitt favoritt-tema (spesielt når det er om Casper)

[Tabris]

Stakkar, nå fikk jeg vondt av ham når jeg så den videoen!

Vi hadde noe av det samme problemet her. Vi klarte å klippe feil to-tre ganger (usedvanlig tåpelig med tanke på at Ozu har blanke klør. Oh well). Det første til at han rykket i labbene hele tiden, noe som jo bare økte sjansen for at jeg ville klippe feil. For meg ble kjeft feil, fordi jeg tolket rykkingen som nesten ufrivillig. Det blir som om man løfter armene over hodet når noe nærmer seg, eller blunker om noe nærmer seg øynene.

Det jeg gjorde var å glemme å forsøke å klippe klørne så kort som mulig, men heller gå over til å være sikker på at jeg ikke klippet feil. Jeg tok med en håndfull godbiter, og ga Ozu en godbit per klo klippet. Det gjorde det litt mer tungvint for meg siden han da røsket hodet opp etter hver *klipp*-lyd siden han da forventet godbit, men det gjorde hele seansen bedre. Jeg klippet bare da så mye at var 110% sikker på å ikke ta for mye. Etter han hadde ligget i ro for siste klipp, så var det julaften og en håndfull godbiter.

Etterhvert som vi begge ble tryggere på dette, så reduserte jeg til en godbit per ferdig labb. Han liker fortsatt ikke kloklippingen, men det er helt tydeilg at han har blitt tryggere. Nå holder han labben i ro når jeg klipper, det er nesten ingen rykkinger og jeg kjenner at musklene i bena er avslappet.

Jeg måtte rett og slett gi ham gode erfaringer og assosiasjoner med kloklippen.

[Malamuten]

Jeg elsker OT, det er mitt favoritt-tema (spesielt når det er om Casper)

Regnet med det gikk bra siden du startet med OT, glemte og ha mitt i parantes da, men det gr vell fordi Håper han blir bedre, så ikke helt bra ut.

[Lola Pagola]

Casper har og lyse klør, bortsett fra et par som er i Cruella-mønster... så det er jo helt talentløst av meg. Jeg er ikke akkurat kjent for min nøyaktighet, for å si det slik.

Du sier noe der, det at rykkingen er ufrivillig kan veldig godt hende, det har jeg ikke tenkt på. For det virker jo som en refleks. Samme når jeg kommer bort i tuppen av klørne hans hvis han ligger og sover, da rykker han til, akkurat som om han er kilen.

Så det jeg tenker da er kanskje en kombinasjon av dilling og fasthet? At jeg holder potene godt fast slik at han ikke kan trekke den fra seg, og etter et par klør gir jeg belønning. Også gjenta...

[Tabris]

Så det jeg tenker da er kanskje en kombinasjon av dilling og fasthet? At jeg holder potene godt fast slik at han ikke kan trekke den fra seg, og etter et par klør gir jeg belønning. Også gjenta...

Det er det jeg har gjort. Jeg holder fast rundt labben. Hvis han rykker, så fortsetter jeg bare å holde rundt labben til han er ferdig. Ingen kjeft eller korrigering, jeg bare holder og venter ham ut. Når han da ligger i ro til jeg får gjort en klipp, så er det godbit. Kun en godbit og rolig, slik at jeg ikke hauser ham opp. Men når jeg er ferdig - og han har ligget i ro de siste par klørne - så er det julaften og en hel håndfull av det som er igjen.

[Fillerya]

Jeg tenker at så lenge du får klippet de så spiller det ingen rolle om du er hard og brutal eller diller. Du er heldig som klarer det alene!

Sansa hater intenst kloklipping hun også. Jeg har bare klippet feil en gang, og det var i sommer. Vi har pleid å måtte være to som holder henne fast mens jeg klipper. Det er fryktelig upraktisk når vi bare er to voksne i hus. Vi er strenge og brutale fordi det MÅ gjøres og dilling hjelper ingenting. Jeg ender ofte opp med blåmerker og kloremerker fordi hun spreller sånn. Godbiter er hun helt uinteressert i mens det pågår.

Heldigvis så kommer hun tilbake oss om hun rømmer etter en negl eller to, så vi slipper å fysisk dra henne fram fra under bordet el lignende.

Hadde det fungert å ta en sekk over hodet på henne sånn som man gjør med ville dyr som trenger behandling?

[tulip]

Jeg ender ofte opp med blåmerker og kloremerker fordi hun spreller sånn.

Har du prøvd å klippe henne som hun var en hest, da har du henne stående mellom bena og hun har ikke sjans til å klore deg.

[idastef]

Jeg synes det er litt dumt at du skiller mellom å være bestemt og "dilling". Dilling er ingen tjent med, da tenker jeg på å bare trykke i hunden godbiter i tide og utide, uten å skille mellom når den fortjener det og ikke. Men å belønne riktig og ønsket atferd er ikke dilling! Du må være konsekvent og bevisst, ikke bare gi etter for smisking eller "stakkars meg"-hunden.

Jeg ville begynt med å venne han til klotangen. Han reagerer jo med en gang du har den 1 m fra han, kan du ikke feks trene target på den? Sånn at han ikke stesser bare han ser den? Ikke klipp hver gang, men håndter klotangen rundt han med godbiter? Og senere som Tabris sier, en klo = godbit. Etterhvert en labb = godbit. Og viktig: aldri klipp feil!

For min funker det dårlig å rose verbalt, han girer seg bare opp av det. Jeg legger han på fanget og holder fast labben når han spreller, og slipper når han roer seg. Og godbit når han er flink

[Gjest]

Du vet jo jeg og har enorme issues med å få bikkja med på kloklipp, bare hun ser klosaksa går halen mellom beina og hun gjemmer seg under trappa. Det er ikke at jeg har klippet så mye feil, hun hater bare intenst at folk tar på beina hennes

Som tulip sier, mitt beste tips er å ta bikkja mellom beina og løfte forpotene opp for klipping mens du trener dine indre lårmuskler (på å klipe rundt hunden så den sitter fast ). Bakbeina er en annen historie, herregud... Det røkkes og sparkes og jeg tør ikke holde det ene beinet hardt fast pga forkalkningene og operasjonene hun har hatt i kneet.

Den eneste som fikk til kloklipp var favorittveterinæren vår som har slutta Han hadde bikkja stående på bordet, og tok bare en og en fot og klippet. Bikkja stod helt stille. Han var magisk.... Bikkja har kølsvarte klør og det er bare gjetning hvor nerva er.

Æ LIKA IKKJE KLEPP KLØR >

[KristinR]

Jeg bruker dremel. Boxeren min er fortsatt ikke glad i klostell, men det er så mye enklere å slipe enn å klippe klør. Går ikke an å klippe nerven heller. Sliper et par tre sekund på hver klo av gangen. Dette gjør jeg inntil de er blitt så kort jeg vil ha de. Må ikke slipe noe lengre da det blir for varmt. Heller gå tilbake å slipe flere ganger.

Jeg har en slik forlengerledning fra selve maskinen. Dermed er den biten jeg holder i mye mindre enn selve maskinen og lettere å håndtere. Pluss at lyden av maskinen da blir et stykke unna hunden.

Fortsatt liker hun slett ikke klostell. Når jeg henter maskinen går hun og gjemmer seg. Men jeg legger henne sidelengs på gulvet med en fot over buken hennes og den andre foten min over halsen på henne. Da kommer hun seg ingen vei. Men jeg er ikke lengre nervøs for å klippe nerven og det gjør det hele lettere. I tillegg syns jeg at jeg får rundet klørne så bra med dremelen.

[Nowisclee]

Martin syns kloklipp var det verste som fantes når han kom til Norge. Jeg lot hal stå oppreist på gulvet og holdt beina som på en hest. Han var stresset og rykket, jeg sa bare rolig "nei" når han rykket og "bra" når han sto rolig. Ikke kjefting, bare en beskjed om at jeg ikke ville han skulle gjøre sånn. Stresset meg ikke opp og holdt ham bare rolig fast hvis han prøvde å gå unna. Tok bare littegrann, ofte, i begynnelsen. Nå kan han ligge i sofaen uten å sprette opp når jeg begynner å klippe. Og ta en godbit/griseøre etterpå. Men. Han liker det fortsatt ikke veldig godt. Han stikker og gjemmer seg på soverommet hvis han ser klosaksa før jeg setter meg ved siden av ham og tar tak i en fot. Likevel såå mye bedre enn før, da han sto og skalv, peste litt, nektet å ta noe godbiter på lang tid etter kloklippen osv.

Mange, mange gode tips her i tråden. Mitt er: ta det med ro, ikke stress, ikke bli "kjeftete/giret" i stemmen, gjerne bruk godbiter hvis han tar det, når han er flink. Og ta heller litt lite enn å risikere at det gjør vondt. Pass også på å ha en skarp og god klosaks som skjærer lett gjennom kloa, så den ikke blir "klemt sammen". Det tror jeg gjør vondt, det virker sånn på mine hvertfall når jeg har tatt feil klosaks/lånt av andre, og den har vært sløv.. Ta også gjerne bare og skav av litt og litt fra kloa, en halv millimeter om gangen, da gjør det ikke vondt og det skal mye til at du kommer veldig mye for langt inn på kloa. Man kommer gjerne til blod før man kommer til nerven, så en liten bloddråpe som pipler fram behøver ikke gjøre vondt for hunden. Det er jo individuelt også da. Men det funker hvertfall supert på mine å skave/klippe av litt og litt på kloa til jeg er fornøyd, i stedet for å ta en stor bit på en gang, da kan mine reagere, spesielt Lundii. Virker som kloa blir mer klemt sammebn da og at det kan gjørevondt også, selv om klosaksa er skarp.

[Djervekvinnen]

Her er det ingen kjære mor, jeg bare er bestemt og legger hunden på bakken og holder fast. Så er jeg streng og sier ligg i ro. Mine to forrige hunder hatet kloklipp, det begynte med hyling og skriking og vridning. Jeg måtte være veldig bestemt med den første og da underkastet hun seg meg og bare lot det skje. Halen mellom beina da, og likte det ikke. Men det var noe man bare måtte gjøre. Etterpå var det kos, ros og godis og alt var glemt.

Andre hunden var også veldig vanskelig og ville ikke klippe. Samme med henne, vi var bestemt og lot henne ikke få slippe selv med motstand. Så gav hun opp og bare lå der. Litt anspent, men vi kunne klippe fort og greit. Slik: http://youtu.be/hkRKqSu-gic

Med Nitro står jeg som en hovslager med hunden mellom beina og foten frem og klipper.

Tror man ikke må gjøre så mye ut av det. Bare gjøre det med den største selvfølge. Klipper man feil, lat som ingen ting og klipp videre.

[Tabris]

Jeg liker heller ikke uttrykket "dilling". Det betegner noe negativt. Jeg ser ingenting negativt med å gjøre hunden trygg og gi den positive assosiasjoner til kloklipp.

[SandyEyeCandy]

Jeg holdt på med dilling da Aiko var valp, helt uten grunn, for hun hadde ikke noe imot det, jeg bare forventa at det skulle bli vanskelig. Til slutt forsvant samboeren i militæret, så jeg måtte bare klare det aleine. Lempa bikkja over fanget og klipte. I dag ligger hun bare og sover når jeg gjør det. Imouto er jo ei skikkelig kråke, men har heldigvis ingenting imot kloklipp. Hun har fått bestikkelser over en lav sko, men det som har gjort at hun synes det er greit, er at jeg brukt så mye tid på at all berøring fra meg er av det gode. Der hvor hunden ikke takler eller hater å bli tatt på beina, ville jeg jobba for at hele kroppen til bikkja skal være tilgjengelig for meg, sånn at det å gripe tak i en fot ikke er noe en trenger å dille med, det er bare noe som skjer.

Med Casper ville jeg bare hatt han liggende på siden, strøket litt på han, gitt han en slikk av noe han liker godt (leverpostei), og klippet en og en fot. Om han rykker, så slipper du ikke, men sier rolig "dette går fint, slutt å tulle" eller annen strofe han er kjent med, og gjort deg ferdig. Det er greit å huske på at du ikke er slem med han sjøl om han viser ubehag.

Jeg lenker opp videoen av knertmonsteret som valp, jeg trur dette er første eller andre gang jeg klipper negler på henne:

[Nowisclee]

Djervekvinnen: jeg prøvde å gjøre med Martin som du gjør, men det funket bare ikke. Han fikk totalt noia om vi prøvde å legge ham ned, HATER/er livredd å bli lagt ned ufrivillig. Da gjemmer han seg etterpå, nekter å ta/er for stresset til å ta godbiter både under og etter, unngår meg som har håndtert ham og demper så det gjør vondt å se på. Så vi måtte gjøre det på en annen måte, bare rolig og fint, slik det funket for oss. Og det har virkelig fungert, han er en helt annen hund nå mtp kloklipp enn han var før.

Lundii kan jeg heller ikke legge ned, hun sitter på fanget. Chiara sitter/ligger på fanget. De to gjør ikke noe utav kloklippen, de er ikke overbegeistret, men ikke ukomfortable heller.

[tm100021]

Masse masse masse mengdeklipping. Ha klotanga fremme hele tiden, småklipp klør i ny og ned "hele tiden". Gjør det til en dagligdags ting og gjør det til en så stor selvfølge at det ikke er noe issue når det først gjøres.

På valper som er kjøpt klipper jeg klør så ofte som tre ganger om dagen

[bernertryne]

Stakkas søte Casper!

Jeg gjorde mye som Tabris - Etter å ha klippet henne til blods ved første eller andre kloklipp (ups) fikk jeg hjelp av et vilkårlig familiemedlem til å stå og gi godbit hver gang jeg sa værsågod, nanosekunder etter klipp. Gradvis lengre pause mellom klipp og belønning, så hun ikke skulle sprette opp når hun hørte klippet, og da trengte jeg ikke assistent lenger. Klippet en potet eller to hver dag, millimeter for millimeter, i noen dager, og så gikk vi over til at hun fikk belønning først for en hel pote klippet, så to poteter, nå får hun bare godbit når vi er ferdig hvis jeg husker det. Jeg gadd heller ikke holde veldig fast i potene annet enn akkurat når jeg presset ned saksa, ellers fikk hun lov å trekke dem til seg. Nå ligger hun som en potetsekk på ryggen mens jeg klipper tvers over og stusser og jevner litt i flisete kanter

Med Casper ville jeg kanskje belønnet bare for nærværet av saksa, hatt den liggende framme så han blir vant til at saks ikke betyr verdens undergang? Med min har jeg også gjort litt lek av det av og til og brukt potetarget til å be om en pote for klipp og for øvrig all form for potetafsing.

[SandyEyeCandy]

Jeg må bare presisere at når jeg foreslår å ha Casper liggende på siden, så mener jeg IKKE noe "alfarulle"-opplegg full av tvang, men at han får beskjed om å legge seg ned, og så klipper du derfra.

[mokken]

Harly var en sprellemann de første to årene, etter å teste ut litt forskjellige metoder så fant jeg ut at det greieste var å ta det på vei inn fra tur, stående i yttergangen. Da står han å venter foran døren og med en gang vi er ferdig slipper jeg han inn, enkel som han er så fungerer det som "belønning".

Edit: Lykke 9 mnd sitter fortsatt på fanget når vi klipper klør. Hun er dog helt rolig, så det går raskt og greit.

[idastef]

Her er det ingen kjære mor, jeg bare er bestemt og legger hunden på bakken og holder fast. Så er jeg streng og sier ligg i ro. Mine to forrige hunder hatet kloklipp, det begynte med hyling og skriking og vridning. Jeg måtte være veldig bestemt med den første og da underkastet hun seg meg og bare lot det skje. Halen mellom beina da, og likte det ikke. Men det var noe man bare måtte gjøre. Etterpå var det kos, ros og godis og alt var glemt.

Andre hunden var også veldig vanskelig og ville ikke klippe. Samme med henne, vi var bestemt og lot henne ikke få slippe selv med motstand. Så gav hun opp og bare lå der. Litt anspent, men vi kunne klippe fort og greit. Slik: http://youtu.be/hkRKqSu-gic

Med Nitro står jeg som en hovslager med hunden mellom beina og foten frem og klipper.

Tror man ikke må gjøre så mye ut av det. Bare gjøre det med den største selvfølge. Klipper man feil, lat som ingen ting og klipp videre.

Djervekvinnen: jeg prøvde å gjøre med Martin som du gjør, men det funket bare ikke. Han fikk totalt noia om vi prøvde å legge ham ned, HATER/er livredd å bli lagt ned ufrivillig. Da gjemmer han seg etterpå, nekter å ta/er for stresset til å ta godbiter både under og etter, unngår meg som har håndtert ham og demper så det gjør vondt å se på. Så vi måtte gjøre det på en annen måte, bare rolig og fint, slik det funket for oss. Og det har virkelig fungert, han er en helt annen hund nå mtp kloklipp enn han var før.

Lundii kan jeg heller ikke legge ned, hun sitter på fanget. Chiara sitter/ligger på fanget. De to gjør ikke noe utav kloklippen, de er ikke overbegeistret, men ikke ukomfortable heller.

Jeg må bare presisere at når jeg foreslår å ha Casper liggende på siden, så mener jeg IKKE noe "alfarulle"-opplegg full av tvang, men at han får beskjed om å legge seg ned, og så klipper du derfra.

Litt OT, men likevel relevant. Jeg kom over en artikkel for litt siden om den psykiske effekten på hester av å legge dem ned med makt. I USA er det visst vanlig å tvinge hester ned i liggende ved å binde dem i beina og dra dem ned (mange ulike metoder), for dette gjør dem så medgjørlige i ettertid. Et utdrag:

you probably saw a lion taking down a prey animal, such as a gazelle or a zebra, and once down, the prey animal stopped struggling, even though he was still alive. In such situations the behavior is referred to as tonic immobility (TI). TI is thought to be an unlearned, reversible episode of behavioral arrest that acts as a defense mechanism in situations where an animal feels an inescapable life-or-death threat. Animals experiencing TI show a complete suppression of all motor behavior. Thought to be a ‘last-ditch’ involuntary defensive strategy, TI renders the animal immobile and insensitive to pain.(9, 10) which effectively stops struggling or crying out – both of which can trigger a predator to continue an attack

Dette er for hest, ikke hund, men det er ikke utenkelig at noe lignende skjer hos hunder?

Gjør det helt klart at jeg IKKE sier at man ikke skal kunne legge hunden sin, i visse tilfeller er det helt nødvendig (feks hos veterinær), men at man kan reflektere litt over hva som skjer og hvorfor? Legger også til at jeg ikke har peiling på hvem denne artikkelforfatteren er, og om det er en med faglig bakgrunn eller ei.

Les hele artikkelen her:

http://goodhorsemanship.ca/laying-a-horse-down/

[Ane]

Nora liker det heller ikke. Har aldri klippet feil på henne. Men det er ikke noe problem å få gjort det. Noen ganger har jeg henne mellom beina, stående, men det er drit synes hun, så jeg pleier be henne legge seg, og så sitter jeg bare å tar fot for fot, mens hun lier forholdsvis rolig. Det eneste er at hun kan begynne å ta munnen over hånden min som jeg klipper med. Holder munnen med tenner tett rundt hånden, men biter ikke igjen. Er skikkelig irriterende, men da bare dytter jeg munnen vekk og sier "nei!" og forsetter til hun gir seg. Skikkelig drittunge i blant..

Ellers har jeg ikke bedre råd enn du alt har fått! Med Nora både "diller" og er jeg streng. Med vorstehhundene har vi bare vært strenge alltid og "dette skal gjøres så du kan like godt bare stå i ro nå med en gang", så de står helt fint i ro, kan rykke litt forsiktig. Strenge far fungerer der

[SandyEyeCandy]

Dette er for hest, ikke hund, men det er ikke utenkelig at noe lignende skjer hos hunder?

Akkurat dette skal jeg ikke uttale meg, jeg ville bare nevne at det slett ikke er alle hunder som lar seg legge på rygg, og også noen som aldri legger seg sånn naturlig heller.

[simira]

Litt relatert, kan trekke frem denne fra Susan Garrett i sommer: http://susangarrettdogagility.com/2013/08/cutting-your-dogs-nails-how-important-is-it-really/