Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan venne hunden til kloklipp


Lola Pagola
 Share

Recommended Posts

Jeg vet ikke helt om denne tråden kan tilføre meg noe nytt, men skader ikke å prøve iallefall! :)

Tingen er at Casper absolutt ikke liker å klippe klør. Det var helt ok det første halve året, da kunne han ligge og sove, men så klippet jeg feil. Og så klippet jeg feil igjen. Og igjen... og resultatet er da som vist på videoen under, en hund som hater klotangen!

Han lar meg klippe, og står relativt rolig... (eller, når jeg klipper forpotene sitter han bamse, men det er jo greit). Men han rykker til innimellom, og noen ganger må jeg være litt streng, og si nei, når han gjør det. Og da føler jeg at jeg på en måte skremmer ham til å stå stille? Selv om jeg ikke er sur, bare bestemt. Veldig sjeldent jeg klipper feil nå, og jeg er virkelig superforsiktig, tar heller alt for lite enn å svikte tilitten hans enda engang på dette området.

Jeg får klippet klør, det går ganske greit, men det er ikke noen kosestund, og lettelsen er stor når vi er ferdig (vet ikke om det er lettelse, eller glede over at det vanker dentastix eller noe annet godt).

Men hva vil dere si er den beste fremgangsmåten? Er det bare å være fast, og ikke la ham bestemme, eller bør jeg gå over til dilling? Jeg er nok mer der at "dette må du bare finne deg i, så slutt å tull", men vet ikke om det vil være mer hensiktsmessig å f.eks belønne etter hver eneste klo?

Som sagt (tror jeg) er ikke kloklipp noe stort problem her (Casper er god han, og finner seg i det meste), og jeg får det gjort uten de store problemene, men hadde jo vært fint om det hadde vært litt mer lystbetont for ham :)

Dette er reaksjonen når jeg tar frem klosaksen, VM i demping:

(sånn litt ot så synes jeg det er så interessant hvordan smilet hans kan si så forskjellige ting. For det er helt klart stor forskjell på gledes-smilingen hans, og smiske-smilingen som han har her. Glimtet i øyet er liksom ikke der. Også må jeg legge til, for sikkerhetsskyld, at jeg ikke pleier å "pine" ham sånn altså, men det måtte bare filmes.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg elsker OT, det er mitt favoritt-tema (spesielt når det er om Casper)

Jeg liker heller ikke uttrykket "dilling". Det betegner noe negativt. Jeg ser ingenting negativt med å gjøre hunden trygg og gi den positive assosiasjoner til kloklipp.

Masse masse masse mengdeklipping. Ha klotanga fremme hele tiden, småklipp klør i ny og ned "hele tiden". Gjør det til en dagligdags ting og gjør det til en så stor selvfølge at det ikke er noe issue n

Posted Images

Stakkar, nå fikk jeg vondt av ham når jeg så den videoen! :hug:

Vi hadde noe av det samme problemet her. Vi klarte å klippe feil to-tre ganger (usedvanlig tåpelig med tanke på at Ozu har blanke klør. Oh well). Det første til at han rykket i labbene hele tiden, noe som jo bare økte sjansen for at jeg ville klippe feil. For meg ble kjeft feil, fordi jeg tolket rykkingen som nesten ufrivillig. Det blir som om man løfter armene over hodet når noe nærmer seg, eller blunker om noe nærmer seg øynene.

Det jeg gjorde var å glemme å forsøke å klippe klørne så kort som mulig, men heller gå over til å være sikker på at jeg ikke klippet feil. Jeg tok med en håndfull godbiter, og ga Ozu en godbit per klo klippet. Det gjorde det litt mer tungvint for meg siden han da røsket hodet opp etter hver *klipp*-lyd siden han da forventet godbit, men det gjorde hele seansen bedre. Jeg klippet bare da så mye at var 110% sikker på å ikke ta for mye. Etter han hadde ligget i ro for siste klipp, så var det julaften og en håndfull godbiter.

Etterhvert som vi begge ble tryggere på dette, så reduserte jeg til en godbit per ferdig labb. Han liker fortsatt ikke kloklippingen, men det er helt tydeilg at han har blitt tryggere. Nå holder han labben i ro når jeg klipper, det er nesten ingen rykkinger og jeg kjenner at musklene i bena er avslappet.

Jeg måtte rett og slett gi ham gode erfaringer og assosiasjoner med kloklippen. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Casper har og lyse klør, bortsett fra et par som er i Cruella-mønster... så det er jo helt talentløst av meg. Jeg er ikke akkurat kjent for min nøyaktighet, for å si det slik.

Du sier noe der, det at rykkingen er ufrivillig kan veldig godt hende, det har jeg ikke tenkt på. For det virker jo som en refleks. Samme når jeg kommer bort i tuppen av klørne hans hvis han ligger og sover, da rykker han til, akkurat som om han er kilen.

Så det jeg tenker da er kanskje en kombinasjon av dilling og fasthet? At jeg holder potene godt fast slik at han ikke kan trekke den fra seg, og etter et par klør gir jeg belønning. Også gjenta...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det jeg tenker da er kanskje en kombinasjon av dilling og fasthet? At jeg holder potene godt fast slik at han ikke kan trekke den fra seg, og etter et par klør gir jeg belønning. Også gjenta...

Det er det jeg har gjort. Jeg holder fast rundt labben. Hvis han rykker, så fortsetter jeg bare å holde rundt labben til han er ferdig. Ingen kjeft eller korrigering, jeg bare holder og venter ham ut. Når han da ligger i ro til jeg får gjort en klipp, så er det godbit. Kun en godbit og rolig, slik at jeg ikke hauser ham opp. Men når jeg er ferdig - og han har ligget i ro de siste par klørne - så er det julaften og en hel håndfull av det som er igjen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at så lenge du får klippet de så spiller det ingen rolle om du er hard og brutal eller diller. Du er heldig som klarer det alene!

Sansa hater intenst kloklipping hun også. Jeg har bare klippet feil en gang, og det var i sommer. Vi har pleid å måtte være to som holder henne fast mens jeg klipper. Det er fryktelig upraktisk når vi bare er to voksne i hus. Vi er strenge og brutale fordi det MÅ gjøres og dilling hjelper ingenting. Jeg ender ofte opp med blåmerker og kloremerker fordi hun spreller sånn. Godbiter er hun helt uinteressert i mens det pågår.

Heldigvis så kommer hun tilbake oss om hun rømmer etter en negl eller to, så vi slipper å fysisk dra henne fram fra under bordet el lignende.

Hadde det fungert å ta en sekk over hodet på henne sånn som man gjør med ville dyr som trenger behandling?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er litt dumt at du skiller mellom å være bestemt og "dilling". Dilling er ingen tjent med, da tenker jeg på å bare trykke i hunden godbiter i tide og utide, uten å skille mellom når den fortjener det og ikke. Men å belønne riktig og ønsket atferd er ikke dilling! Du må være konsekvent og bevisst, ikke bare gi etter for smisking eller "stakkars meg"-hunden.

Jeg ville begynt med å venne han til klotangen. Han reagerer jo med en gang du har den 1 m fra han, kan du ikke feks trene target på den? Sånn at han ikke stesser bare han ser den? Ikke klipp hver gang, men håndter klotangen rundt han med godbiter? Og senere som Tabris sier, en klo = godbit. Etterhvert en labb = godbit. Og viktig: aldri klipp feil!

For min funker det dårlig å rose verbalt, han girer seg bare opp av det. Jeg legger han på fanget og holder fast labben når han spreller, og slipper når han roer seg. Og godbit når han er flink :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vet jo jeg og har enorme issues med å få bikkja med på kloklipp, bare hun ser klosaksa går halen mellom beina og hun gjemmer seg under trappa. Det er ikke at jeg har klippet så mye feil, hun hater bare intenst at folk tar på beina hennes :P

Som tulip sier, mitt beste tips er å ta bikkja mellom beina og løfte forpotene opp for klipping mens du trener dine indre lårmuskler (på å klipe rundt hunden så den sitter fast :P ). Bakbeina er en annen historie, herregud... Det røkkes og sparkes og jeg tør ikke holde det ene beinet hardt fast pga forkalkningene og operasjonene hun har hatt i kneet.

Den eneste som fikk til kloklipp var favorittveterinæren vår som har slutta :cry: Han hadde bikkja stående på bordet, og tok bare en og en fot og klippet. Bikkja stod helt stille. Han var magisk.... :lol: Bikkja har kølsvarte klør og det er bare gjetning hvor nerva er.

f09db080a2b511e192e91231381b3d7a_7.jpg

Æ LIKA IKKJE KLEPP KLØR >:(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker dremel. Boxeren min er fortsatt ikke glad i klostell, men det er så mye enklere å slipe enn å klippe klør. Går ikke an å klippe nerven heller. Sliper et par tre sekund på hver klo av gangen. Dette gjør jeg inntil de er blitt så kort jeg vil ha de. Må ikke slipe noe lengre da det blir for varmt. Heller gå tilbake å slipe flere ganger.

Jeg har en slik forlengerledning fra selve maskinen. Dermed er den biten jeg holder i mye mindre enn selve maskinen og lettere å håndtere. Pluss at lyden av maskinen da blir et stykke unna hunden.

Fortsatt liker hun slett ikke klostell. Når jeg henter maskinen går hun og gjemmer seg. Men jeg legger henne sidelengs på gulvet med en fot over buken hennes og den andre foten min over halsen på henne. Da kommer hun seg ingen vei. Men jeg er ikke lengre nervøs for å klippe nerven og det gjør det hele lettere. I tillegg syns jeg at jeg får rundet klørne så bra med dremelen.

post-690-0-58054700-1381492197.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Martin syns kloklipp var det verste som fantes når han kom til Norge. Jeg lot hal stå oppreist på gulvet og holdt beina som på en hest. Han var stresset og rykket, jeg sa bare rolig "nei" når han rykket og "bra" når han sto rolig. Ikke kjefting, bare en beskjed om at jeg ikke ville han skulle gjøre sånn. Stresset meg ikke opp og holdt ham bare rolig fast hvis han prøvde å gå unna. Tok bare littegrann, ofte, i begynnelsen. Nå kan han ligge i sofaen uten å sprette opp når jeg begynner å klippe. Og ta en godbit/griseøre etterpå. Men. Han liker det fortsatt ikke veldig godt. Han stikker og gjemmer seg på soverommet hvis han ser klosaksa før jeg setter meg ved siden av ham og tar tak i en fot. Likevel såå mye bedre enn før, da han sto og skalv, peste litt, nektet å ta noe godbiter på lang tid etter kloklippen osv.

Mange, mange gode tips her i tråden. Mitt er: ta det med ro, ikke stress, ikke bli "kjeftete/giret" i stemmen, gjerne bruk godbiter hvis han tar det, når han er flink. Og ta heller litt lite enn å risikere at det gjør vondt. Pass også på å ha en skarp og god klosaks som skjærer lett gjennom kloa, så den ikke blir "klemt sammen". Det tror jeg gjør vondt, det virker sånn på mine hvertfall når jeg har tatt feil klosaks/lånt av andre, og den har vært sløv.. Ta også gjerne bare og skav av litt og litt fra kloa, en halv millimeter om gangen, da gjør det ikke vondt og det skal mye til at du kommer veldig mye for langt inn på kloa. Man kommer gjerne til blod før man kommer til nerven, så en liten bloddråpe som pipler fram behøver ikke gjøre vondt for hunden. Det er jo individuelt også da. Men det funker hvertfall supert på mine å skave/klippe av litt og litt på kloa til jeg er fornøyd, i stedet for å ta en stor bit på en gang, da kan mine reagere, spesielt Lundii. Virker som kloa blir mer klemt sammebn da og at det kan gjørevondt også, selv om klosaksa er skarp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det ingen kjære mor, jeg bare er bestemt og legger hunden på bakken og holder fast. Så er jeg streng og sier ligg i ro. Mine to forrige hunder hatet kloklipp, det begynte med hyling og skriking og vridning. Jeg måtte være veldig bestemt med den første og da underkastet hun seg meg og bare lot det skje. Halen mellom beina da, og likte det ikke. Men det var noe man bare måtte gjøre. Etterpå var det kos, ros og godis og alt var glemt.

Andre hunden var også veldig vanskelig og ville ikke klippe. Samme med henne, vi var bestemt og lot henne ikke få slippe selv med motstand. Så gav hun opp og bare lå der. Litt anspent, men vi kunne klippe fort og greit. Slik: http://youtu.be/hkRKqSu-gic

Med Nitro står jeg som en hovslager med hunden mellom beina og foten frem og klipper.

Tror man ikke må gjøre så mye ut av det. Bare gjøre det med den største selvfølge. Klipper man feil, lat som ingen ting og klipp videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg holdt på med dilling da Aiko var valp, helt uten grunn, for hun hadde ikke noe imot det, jeg bare forventa at det skulle bli vanskelig. Til slutt forsvant samboeren i militæret, så jeg måtte bare klare det aleine. Lempa bikkja over fanget og klipte. I dag ligger hun bare og sover når jeg gjør det. Imouto er jo ei skikkelig kråke, men har heldigvis ingenting imot kloklipp. Hun har fått bestikkelser over en lav sko, men det som har gjort at hun synes det er greit, er at jeg brukt så mye tid på at all berøring fra meg er av det gode. Der hvor hunden ikke takler eller hater å bli tatt på beina, ville jeg jobba for at hele kroppen til bikkja skal være tilgjengelig for meg, sånn at det å gripe tak i en fot ikke er noe en trenger å dille med, det er bare noe som skjer.

Med Casper ville jeg bare hatt han liggende på siden, strøket litt på han, gitt han en slikk av noe han liker godt (leverpostei), og klippet en og en fot. Om han rykker, så slipper du ikke, men sier rolig "dette går fint, slutt å tulle" eller annen strofe han er kjent med, og gjort deg ferdig. Det er greit å huske på at du ikke er slem med han sjøl om han viser ubehag. :)

Jeg lenker opp videoen av knertmonsteret som valp, jeg trur dette er første eller andre gang jeg klipper negler på henne:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Djervekvinnen: jeg prøvde å gjøre med Martin som du gjør, men det funket bare ikke. Han fikk totalt noia om vi prøvde å legge ham ned, HATER/er livredd å bli lagt ned ufrivillig. Da gjemmer han seg etterpå, nekter å ta/er for stresset til å ta godbiter både under og etter, unngår meg som har håndtert ham og demper så det gjør vondt å se på. Så vi måtte gjøre det på en annen måte, bare rolig og fint, slik det funket for oss. Og det har virkelig fungert, han er en helt annen hund nå mtp kloklipp enn han var før.

Lundii kan jeg heller ikke legge ned, hun sitter på fanget. Chiara sitter/ligger på fanget. De to gjør ikke noe utav kloklippen, de er ikke overbegeistret, men ikke ukomfortable heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Masse masse masse mengdeklipping. Ha klotanga fremme hele tiden, småklipp klør i ny og ned "hele tiden". Gjør det til en dagligdags ting og gjør det til en så stor selvfølge at det ikke er noe issue når det først gjøres.

På valper som er kjøpt klipper jeg klør så ofte som tre ganger om dagen :P

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkas søte Casper! :wub:

Jeg gjorde mye som Tabris - Etter å ha klippet henne til blods ved første eller andre kloklipp (ups) fikk jeg hjelp av et vilkårlig familiemedlem til å stå og gi godbit hver gang jeg sa værsågod, nanosekunder etter klipp. Gradvis lengre pause mellom klipp og belønning, så hun ikke skulle sprette opp når hun hørte klippet, og da trengte jeg ikke assistent lenger. Klippet en potet eller to hver dag, millimeter for millimeter, i noen dager, og så gikk vi over til at hun fikk belønning først for en hel pote klippet, så to poteter, nå får hun bare godbit når vi er ferdig hvis jeg husker det. Jeg gadd heller ikke holde veldig fast i potene annet enn akkurat når jeg presset ned saksa, ellers fikk hun lov å trekke dem til seg. Nå ligger hun som en potetsekk på ryggen mens jeg klipper tvers over og stusser og jevner litt i flisete kanter

Med Casper ville jeg kanskje belønnet bare for nærværet av saksa, hatt den liggende framme så han blir vant til at saks ikke betyr verdens undergang? Med min har jeg også gjort litt lek av det av og til og brukt potetarget til å be om en pote for klipp og for øvrig all form for potetafsing.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Harly var en sprellemann de første to årene, etter å teste ut litt forskjellige metoder så fant jeg ut at det greieste var å ta det på vei inn fra tur, stående i yttergangen. Da står han å venter foran døren og med en gang vi er ferdig slipper jeg han inn, enkel som han er så fungerer det som "belønning". :)

Edit: Lykke 9 mnd sitter fortsatt på fanget når vi klipper klør. Hun er dog helt rolig, så det går raskt og greit.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det ingen kjære mor, jeg bare er bestemt og legger hunden på bakken og holder fast. Så er jeg streng og sier ligg i ro. Mine to forrige hunder hatet kloklipp, det begynte med hyling og skriking og vridning. Jeg måtte være veldig bestemt med den første og da underkastet hun seg meg og bare lot det skje. Halen mellom beina da, og likte det ikke. Men det var noe man bare måtte gjøre. Etterpå var det kos, ros og godis og alt var glemt.

Andre hunden var også veldig vanskelig og ville ikke klippe. Samme med henne, vi var bestemt og lot henne ikke få slippe selv med motstand. Så gav hun opp og bare lå der. Litt anspent, men vi kunne klippe fort og greit. Slik: http://youtu.be/hkRKqSu-gic

Med Nitro står jeg som en hovslager med hunden mellom beina og foten frem og klipper.

Tror man ikke må gjøre så mye ut av det. Bare gjøre det med den største selvfølge. Klipper man feil, lat som ingen ting og klipp videre.

Djervekvinnen: jeg prøvde å gjøre med Martin som du gjør, men det funket bare ikke. Han fikk totalt noia om vi prøvde å legge ham ned, HATER/er livredd å bli lagt ned ufrivillig. Da gjemmer han seg etterpå, nekter å ta/er for stresset til å ta godbiter både under og etter, unngår meg som har håndtert ham og demper så det gjør vondt å se på. Så vi måtte gjøre det på en annen måte, bare rolig og fint, slik det funket for oss. Og det har virkelig fungert, han er en helt annen hund nå mtp kloklipp enn han var før.

Lundii kan jeg heller ikke legge ned, hun sitter på fanget. Chiara sitter/ligger på fanget. De to gjør ikke noe utav kloklippen, de er ikke overbegeistret, men ikke ukomfortable heller.

Jeg må bare presisere at når jeg foreslår å ha Casper liggende på siden, så mener jeg IKKE noe "alfarulle"-opplegg full av tvang, men at han får beskjed om å legge seg ned, og så klipper du derfra.

Litt OT, men likevel relevant. Jeg kom over en artikkel for litt siden om den psykiske effekten på hester av å legge dem ned med makt. I USA er det visst vanlig å tvinge hester ned i liggende ved å binde dem i beina og dra dem ned (mange ulike metoder), for dette gjør dem så medgjørlige i ettertid. Et utdrag:

you probably saw a lion taking down a prey animal, such as a gazelle or a zebra, and once down, the prey animal stopped struggling, even though he was still alive. In such situations the behavior is referred to as tonic immobility (TI). TI is thought to be an unlearned, reversible episode of behavioral arrest that acts as a defense mechanism in situations where an animal feels an inescapable life-or-death threat. Animals experiencing TI show a complete suppression of all motor behavior. Thought to be a ‘last-ditch’ involuntary defensive strategy, TI renders the animal immobile and insensitive to pain.(9, 10) which effectively stops struggling or crying out – both of which can trigger a predator to continue an attack

Dette er for hest, ikke hund, men det er ikke utenkelig at noe lignende skjer hos hunder?

Gjør det helt klart at jeg IKKE sier at man ikke skal kunne legge hunden sin, i visse tilfeller er det helt nødvendig (feks hos veterinær), men at man kan reflektere litt over hva som skjer og hvorfor? Legger også til at jeg ikke har peiling på hvem denne artikkelforfatteren er, og om det er en med faglig bakgrunn eller ei.

Les hele artikkelen her:

http://goodhorsemanship.ca/laying-a-horse-down/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nora liker det heller ikke. Har aldri klippet feil på henne. Men det er ikke noe problem å få gjort det. Noen ganger har jeg henne mellom beina, stående, men det er drit synes hun, så jeg pleier be henne legge seg, og så sitter jeg bare å tar fot for fot, mens hun lier forholdsvis rolig. Det eneste er at hun kan begynne å ta munnen over hånden min som jeg klipper med. Holder munnen med tenner tett rundt hånden, men biter ikke igjen. Er skikkelig irriterende, men da bare dytter jeg munnen vekk og sier "nei!" og forsetter til hun gir seg. Skikkelig drittunge i blant..

Ellers har jeg ikke bedre råd enn du alt har fått! Med Nora både "diller" og er jeg streng. Med vorstehhundene har vi bare vært strenge alltid og "dette skal gjøres så du kan like godt bare stå i ro nå med en gang", så de står helt fint i ro, kan rykke litt forsiktig. Strenge far fungerer der :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...