Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

Skrevet

Det er jo slike råd helsesøstrene blir opplært til å gi også da tror jeg. Ihvertfall er det endel jeg reagerer på i brosjyren som deles ut der:

http://www.apotek.no/brosjyrer-og-b%C3%B8ker/foreldre-og-barn.aspx

(Den om søvn)


Og fra en annen en http://www.helsebiblioteket.no/pasientinformasjon/brosjyrer/s%C3%B8vnproblemer-hos-barn :

Søvntrening innebærer å legge barnet om kvelden, men ignorere deres rop om oppmerksomhet. Det kan oppleves som tungt å forlate barnet gråtende, men gradvis vil dette gjøre leggingen enklere.


Når det er sagt så måtte vi gjennom søvntrening tilslutt, men ikke før hun var nærmere ett år (ikke 3 måneder!) og hun var aldri alene.

Tuva har vært på legevakten igjen i dag, slo ut på CRP, hvite blodceller og blod i urin. Altså antageligvis ny uvi. Noe som betyr ny runde med piller. Det klarer vi ikke få i henne. Det smaker helt hinsides vondt og hun lar seg IKKE lure. Kan heller ikke blandes ut i drikk... Råd, noen?

Ånei... Ingen råd, men :hug: og god bedring!

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Mikstur som smaker blææærk er mye verre å få i barna enn tabletter. Men hvis de kan deles, bør de også kunne knuses. bland i Nugatti eller sjokolade. Og en Smil til premie.

Uff, er det også vanskelig? Håpa det smakte godt... Å knuse er umulig, hun spytter det rett ut igjen. Uansett om det er blandet i syltetøy, nugatti, drue eller smoothie. Uansett. For det smaker skrekkelig. HUn brekker seg med en gang hun kjenner det. Eller spyr. Så det går jo ikke an å tvinge det ned heller for da kaster hun det bare opp igjen.. Premie skjønner hund dessverre ingenting av enda, ett og et halvt år gammel :P

Skrevet

 

Uff, er det også vanskelig? Håpa det smakte godt... Å knuse er umulig, hun spytter det rett ut igjen. Uansett om det er blandet i syltetøy, nugatti, drue eller smoothie. Uansett. For det smaker skrekkelig. HUn brekker seg med en gang hun kjenner det. Eller spyr. Så det går jo ikke an å tvinge det ned heller for da kaster hun det bare opp igjen.. Premie skjønner hund dessverre ingenting av enda, ett og et halvt år gammel :P 

Ville ha prøvd mikstur jeg.. Jeg var eb slik unge som ikke klarte tabletter før jeg var ganske så står.. Mikstur er ikke godt nødvendigvis, men litt drikke etterpå, så gikk det greit..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Den medisinen hun har fått finnes ikke i mixtur, kun tabeletter og injeksjoner *nerd*. Håper det løser seg fort!

Skrevet

Da hadde jeg heller valgt injeksjon tror jeg, når hun brekker seg av tabletten... Viktig å få i seg medisinen så hun ikke blir verre. Ring legen i dag og fortell at det er umulig, @soelvd?

Skrevet

Det er jo slike råd helsesøstrene blir opplært til å gi også da tror jeg. Ihvertfall er det endel jeg reagerer på i brosjyren som deles ut der:

http://www.apotek.no/brosjyrer-og-b%C3%B8ker/foreldre-og-barn.aspx

(Den om søvn)

Og fra en annen en http://www.helsebiblioteket.no/pasientinformasjon/brosjyrer/s%C3%B8vnproblemer-hos-barn :

Når det er sagt så måtte vi gjennom søvntrening tilslutt, men ikke før hun var nærmere ett år (ikke 3 måneder!) og hun var aldri alene.

Ånei... Ingen råd, men :hug: og god bedring!

Sukk, jeg gråter inni meg når jeg leser sånt noe. Jeg kan bare IKKE forstå det - at det er dette de blir opplært i at er fasiten liksom. Tror det hadde vært mange flere lykkelige småbarnsforeldre hvis de ble trygget på at det er helt greit å ikke stresse med rutiner og mål i spedbarnsperioden, men følge babyens egne, det er anbefalt å samsove (så lenge man oppfyller kriteriene) - men om dere sover bedre hver for dere er det også helt greit, det viktigste er ikke å oppfylle det og det målet, men være en trygg og kjærlig forelder som gir barnet masse fysisk nærhet og responderer på deres behov. Det at man kan bli nødt til å gjennomføre søvntrening eller til og med Ferber er også ok - men på STØRRE barn, som i større grad har forutsetninger for å forstå, og at man likevel samtidig er opptatt av å trygge ungene.

  • Like 2
Skrevet

Sukk, jeg gråter inni meg når jeg leser sånt noe. Jeg kan bare IKKE forstå det - at det er dette de blir opplært i at er fasiten liksom. Tror det hadde vært mange flere lykkelige småbarnsforeldre hvis de ble trygget på at det er helt greit å ikke stresse med rutiner og mål i spedbarnsperioden, men følge babyens egne, det er anbefalt å samsove (så lenge man oppfyller kriteriene) - men om dere sover bedre hver for dere er det også helt greit, det viktigste er ikke å oppfylle det og det målet, men være en trygg og kjærlig forelder som gir barnet masse fysisk nærhet og responderer på deres behov. Det at man kan bli nødt til å gjennomføre søvntrening eller til og med Ferber er også ok - men på STØRRE barn, som i større grad har forutsetninger for å forstå, og at man likevel samtidig er opptatt av å trygge ungene.

Ferber er aldri greit. Den metoden forutsetter at man skal gå ut av rommet og la barnet ligge og skrike alene, og det ville jeg verken gjort med en baby eller et skolebarn. Gråter man så har man krav på at en voksen er til stede og trøster. Men resten er jeg enig i :)

Det som var ganske frustrerende med vår yngste var at hun ofte nektet trøst eller selskap, eller å være på rommet i det hele tatt. Hun ble sint når vi gikk ut og sint når vi ikke gikk ut :( Da endte vi opp med henne i stua som regel :P

  • Like 1
Skrevet

Jeg hører jo på gråten at ho mi er skikkelig opprørt hvis hun våkner og jeg ikke kjem fort nok.. Hvordan man da som foreldre klarer å overhøre slikt, det er meg helt unaturlig og merkelig..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Vi samsov frem til hun var 2,5 år. Nå er hun straks 4, sover i sin egen seng hele natta hver natt. Trygg og god unge, har aldri latt henne skrike uten å trøste henne. Lå ved siden av henne til hun sovnet frem til i sommer, nå kan jeg synge sang eller lese bok, og hun sovner på egenhånd uten noen i rommet. alt er tatt gradvis og i hennes tempo.

Skrikekurer? FYSJAMEG!

  • Like 1
Skrevet

Ville ha prøvd mikstur jeg.. Jeg var eb slik unge som ikke klarte tabletter før jeg var ganske så står.. Mikstur er ikke godt nødvendigvis, men litt drikke etterpå, så gikk det greit..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Den medisinen hun har fått finnes ikke i mixtur, kun tabeletter og injeksjoner *nerd*. Håper det løser seg fort!

Nå føler jeg meg litt vrang og vanskelig.. Men det er håpløst å gi henne mikstur hvis hun ikke liker det. Det nytte ikke å friste med noe godt etterpå, hun forstår det rett og slett ikke enda..

Rignte forøvrig legekontoret, de skulle ringe opp igjen, men hadde jeg ikke hørt noe innen klokka tolv skulle jeg ringe apoteket og spørre om det var kommer ny resept til oss.

@Martine , heller valgt infeksjon? :P Injeksjon?

Stakkars lillemor sov til kvart over ti. Tok henne opp i sengen til meg, hun skravlet litt, fikk en kjeks og litt drikke, så sovnet hun igjen. Og det gjør hun enda. Aldri opplevd før.

Skrevet

Nå føler jeg meg litt vrang og vanskelig.. Men det er håpløst å gi henne mikstur hvis hun ikke liker det. Det nytte ikke å friste med noe godt etterpå, hun forstår det rett og slett ikke enda..

Rignte forøvrig legekontoret, de skulle ringe opp igjen, men hadde jeg ikke hørt noe innen klokka tolv skulle jeg ringe apoteket og spørre om det var kommer ny resept til oss.

@Martine , heller valgt infeksjon? :P Injeksjon?

Stakkars lillemor sov til kvart over ti. Tok henne opp i sengen til meg, hun skravlet litt, fikk en kjeks og litt drikke, så sovnet hun igjen. Og det gjør hun enda. Aldri opplevd før.

Selvfølgelig injeksjon! Tlf prøvde å skrive infeksjon igjen, men det vil vi IKKE ha! Ring lege igjen? Hun må jo få i seg noe medisin, ellers vil det jo ikke bli bedre..

Skrevet

Selvfølgelig injeksjon! Tlf prøvde å skrive infeksjon igjen, men det vil vi IKKE ha! Ring lege igjen? Hun må jo få i seg noe medisin, ellers vil det jo ikke bli bedre..

Legen ringte nå. Han syntes hun hadde vel høy feber og sånn, så vi skal dit klokka ett. Og hvis CRP slo ut mer blir hun lagt inn. Han syntes heller ikke hun skulle ha miksturen for UVI bare. Så da blir vi i alle fall tatt seriøst. Det er rart å være mamma med sånt, for jeg har mest lyst til å felle en liten tåre fordi de gidder ta det seriøst i motsetning til forrige gang (ironisk nok samme lege). Og morsinstinkt ruler, hun hadde jo egentlig bare feber i går og div, men legevakt føltes ut som det eneste rette :ahappy:

  • Like 1
Skrevet

@solevd God bedring til Tuva! Jeg ville også prøvd den filmen som ble linket til over her. Den gjør tablettene glatte med sitrussmak. Jeg skjønner ikke hvorfor de ikke lager alle medisiner som stikkpiller :aww:

Vi har slitt mye med søvn vi også. Nå kjennes det ut som om det er et fjernt minne som nesten er glemt :P Det er kjempe deilig å kunne legge henne ned, gå ut og så sovner hun av seg selv. Vi sluttet med sang for det ble hun mer våken og urolig av. Vi har heller kosestund i stua før hun skal legge seg i senga.

  • Like 1
Skrevet

Og tusen takk for alle ønsker om god bedring :) 40.1 i feber nå så da blir det spennende å se hva legen sier..

Bra dere blir tatt seriøst :) lykke til hos legen!
Skrevet

Jeg har alltid møtt forståelse for samsoving på helsestasjonen, jeg er litt spent nå som vi har bytter hs og A har blitt 4 :P

Skrevet

Ferber er aldri greit. Den metoden forutsetter at man skal gå ut av rommet og la barnet ligge og skrike alene, og det ville jeg verken gjort med en baby eller et skolebarn. Gråter man så har man krav på at en voksen er til stede og trøster. Men resten er jeg enig i :)

Det som var ganske frustrerende med vår yngste var at hun ofte nektet trøst eller selskap, eller å være på rommet i det hele tatt. Hun ble sint når vi gikk ut og sint når vi ikke gikk ut :( Da endte vi opp med henne i stua som regel :P

Jeg er heller ikke enig i Ferbers grunnideologi, men det finnes varianter av den som innebærer å gå inn og være til stede også, mildere varianter. Tok det mest med fordi det er litt viktig for meg å ikke skape kjipe følelser hos foreldre som på en eller annen måte har måttet kjøre søvntrening eller en mild versjon av "Ferber" hjemme. Jeg er forøvrig helt enig med deg - dette er en av mine kjernesaker - men jeg synes det er viktig å ikke påføre foreldre mer dårlig samvittighet enn de får fra alle kanter. Hvert barn er forskjellig, og de aller fleste foreldre gjør det de tror er best for barna sine.

  • Like 4
Skrevet

Hvor mange dager etter DPO eller IKM testet sonens (kommende) mødre positivt?  :)

Heh.. Aner ikke.. Fordi jeg var i eksamensmodus jeg og jeg oppdaget ikke at mensen var forsinket før 3 uker etter mensen skulle komme..

Ironisk var jeg kjempe dårlig i de tidene med alle symptomene i boka - kvalme, trøtthet, vondt i puppa osv.. Men hjernen min hadde naturlige forklaringer på alt - unntatt graviditet da..

Så når jeg endelig testa, ble den VELDIG positiv :lol:

---------

Akkurat nå har jeg kommet hjem fra legen og er "sykmeldt".. Så nå venter jeg på telefon ifra gubben for å høre om han kjem seg hjem eller ikke.. :P

Et hett tips: ikke få barn med en sjømann :aww:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Og tusen takk for alle ønsker om god bedring :) 40.1 i feber nå så da blir det spennende å se hva legen sier..

Godt å høre det blir tatt seriøst! Masse masse god bedring :wub::hug:

Hvor mange dager etter DPO eller IKM testet sonens (kommende) mødre positivt? :)

Omtrent den dagen mensen skulle kommet, sånn sett i ettertid. Der og da ante jeg ikke, hadde ikke gjevn syklus, var magefølelsen som sa "test!"

Skrevet

CRP-en hadde steget. Og legen var vanvittig grundig, vi var der en evighet, gikk gjennom alt helt fra august. Så ringte de barneavdelingen på sykehuset i Haugesund og de ville legge henne inn. Så da blir hun i alle fall sjekket skikkelig :)

Skrevet

CRP-en hadde steget. Og legen var vanvittig grundig, vi var der en evighet, gikk gjennom alt helt fra august. Så ringte de barneavdelingen på sykehuset i Haugesund og de ville legge henne inn. Så da blir hun i alle fall sjekket skikkelig :)

Huff kjedelig med enda mer crp, men krysser fingre for at de finner fort utav det og hun er seg selv igjen på null komma nix! :hug:

  • Like 1
Skrevet

CRP-en hadde steget. Og legen var vanvittig grundig, vi var der en evighet, gikk gjennom alt helt fra august. Så ringte de barneavdelingen på sykehuset i Haugesund og de ville legge henne inn. Så da blir hun i alle fall sjekket skikkelig :)

Så bra! Da blir hun sjekket ordentlig og kan få medisinen hun trenger på enklest mulig måte :)
  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...