Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

Skrevet

Hva er egentlig "vanlig" samvær i sommerferie? 3 uker?

Ikke sammenhende på småbarn. 1 uke sammenhengende av gangen for de under 3 år ( mer er sterkt frarådet, under 2 år er en uke i meste laget) .

Det vanlige er vel å ta ut de 3 ukene pappaen har spredt rundt på året.

3 uker er allerede trukket fra på barnebidraget.

Ikke at A har hatt mer enn en uke ferie med pappa i året ( eller 5 dager i fjor :P ), men det kan jo hende at O sin er litt ivrigere på samværet.

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Guest Belgerpia
Skrevet

Hvor får man kjøpt disse ammeputene dere skryter av?

Kontroll hos jordmor og det er 4 uker til termin.

Alt stod bra til og hode har nesten festet seg :D

Jeg teller dager til permisjon fra jobben og så kan jeg glede meg til vesla kommer :P

Veldig glad for at formen er såpass bra, jobben veldig fleksibel med hjemmekontor og at jeg faktisk har jobbet 100% helt frem til permisjonen neste fredag. Fortjener en liten gave til meg selv da ikke sant? :innocent:

Vet ikke om jeg skal grine eller le av barnerommet :|

Når vi flyttet inn for 2 år siden var rommet gult. Jeg skulle ha det som mitt klesrom inntil det skulle bli barnerom og ville ha et beige rom. Brunt og gult blir lilla, så rommet ble lyse lilla/syrin. Helt sprøtt enda vi malte to strøk med beige. Men da lot jeg det bare være. På lørdag kom moren min og vi har malt to strøk med beige men det blir fortsatt lilla ... alle mente jeg bare skulle la det være sånn, men jeg VIL ha beige. Så jeg har malt to strøk med hvitt og så et strøk med beige. Når jeg startet med den beige så den nydelig ut, nå som den har tørket er vi tilbake på lyse lilla :gaah::gaah::gaah: :gaah: :gaah::gaah::gaah:

Skal male et strøk til etterpå og håper at den beige fargen slår til. Ellers gir jeg bare opp

Har aldri hatt sånne problemer før, så det må vær enoe med det rommet altså :frantics:

Ukei, det er nå jeg skal sprekke bobla de og si at det IKKE har noe med fargen under å gjøre........ ikke litt engang - det er beigefargen som er lilla.

Jeg skulle ha beige vegger på nytt kjøkken, kjøpte FIN beige farge - og malte - den ble lilla, og jeg tuller ikke, den ble lille - sånn som tørka lavendel ca.

Malte to strøk og tenkte - hmmmmm.... den ble fortsatt lilla - så jeg endte opp med lilla kjøkken.

Den fargen var ikke beige uansett hva man gjorde.......

Mitt tips - velg en annen beige.

Skrevet

Ukei, det er nå jeg skal sprekke bobla de og si at det IKKE har noe med fargen under å gjøre.... ikke litt engang - det er beigefargen som er lilla.

Jeg skulle ha beige vegger på nytt kjøkken, kjøpte FIN beige farge - og malte - den ble lilla, og jeg tuller ikke, den ble lille - sånn som tørka lavendel ca.

Malte to strøk og tenkte - hmmmmm.... den ble fortsatt lilla - så jeg endte opp med lilla kjøkken.

Den fargen var ikke beige uansett hva man gjorde...

Mitt tips - velg en annen beige.

Du er nok inne på noe der

Selv om den på rørepinnen ble fin og beige, så ble den lilla på veggen

Nå får den bare være, men tror nok det blir noe annet enn beige neste gang det skal males ...gir opp beige :lol:

Skrevet

Stille fra denne kanten, er inne og leser alle de koselige innleggene i blant :) :) Vi koser oss med ferie hele gjengen, fint vær og Tuva som blir morsommere, ja, faktisk for hver dag som går. :)

Badegal 1 og badegal 2:

10446490_10152413957367225_3806999948790

10448733_10152413895532225_5184321371155

  • Like 7
Skrevet

Så nydelig hun er solved!

Her sliter vi mer og mer med dagsovingen for hver dag som går. I vogna sovner han kanskje én av tjue ganger, og det tar laaang tid før han sovner. Gjerne halvtime + før han i det hele tatt begynner å sovne. Funker kun om han har "tid" til å være våken så lenge før han sovner. Blir han overtrøtt funker det ikke. Bæreselen funker hver gang, men tar lengre og lengre tid før det funker der og. Må gjerne gråte i 5-15 minutter før han sovner. Og jeg må gå jevnt og trutt. Å gå rundt med han innendørs funker ikke, må ut på tur, og han våkner om jeg står stille for lenge. Å amme han i søvn funker forholdsvis ofte dersom alt er tilrettelagt for det. Han må være oasse trøtt, ikke overtrøtt for da kaver han bare, og ikke for våken, for da kaver han da og. Også må han være skjermet for alle mulige potensielt spennende ting å se på. Et sjal hengende over hodet hans gjør ofte susen dersom han er passe trøtt, evt soverommet. Når han først sovner, så sover han veldig lett. I bæreselen kan han sove i opp mot tre timer, ellers er det stort sett mellom ti minutter og en time før han våkner. Ligger han fremdeles ved puppen, kan han amme seg i søvn på et par minutter igjen, men dersom han må flyttes på e.l. så våkner han såpass at vi må starte innsovingen fra scratsh igjen.

Natta er ikke noe problem. Samme greia å få han til å sovne på kvelden, men når han først har sovna for natta, så sover han først en sekstimers økt, så et par to-tre-timers økter før neste dag er i gang. De gangene han våkner på natta, så sovner han kjempelett igjen etter å ha spist og sover veldig tungt.

Jeg er uendelig takknemlig for at nettene går så bra (bank i bordet), men jeg skulle gjerne fått litt orden på den dagsovingen og. Det blir så veldig mye gråt hver gang han blir trøtt. Tips noen? Han er 2 1/2 måned gammel nå.

Skrevet

Du er nok inne på noe der

Selv om den på rørepinnen ble fin og beige, så ble den lilla på veggen

Nå får den bare være, men tror nok det blir noe annet enn beige neste gang det skal males ...gir opp beige :lol:

Se på fargekoden, så ser du om det er rød eller noe i den

Så nydelig hun er solved!

Her sliter vi mer og mer med dagsovingen for hver dag som går. I vogna sovner han kanskje én av tjue ganger, og det tar laaang tid før han sovner. Gjerne halvtime + før han i det hele tatt begynner å sovne. Funker kun om han har "tid" til å være våken så lenge før han sovner. Blir han overtrøtt funker det ikke. Bæreselen funker hver gang, men tar lengre og lengre tid før det funker der og. Må gjerne gråte i 5-15 minutter før han sovner. Og jeg må gå jevnt og trutt. Å gå rundt med han innendørs funker ikke, må ut på tur, og han våkner om jeg står stille for lenge. Å amme han i søvn funker forholdsvis ofte dersom alt er tilrettelagt for det. Han må være oasse trøtt, ikke overtrøtt for da kaver han bare, og ikke for våken, for da kaver han da og. Også må han være skjermet for alle mulige potensielt spennende ting å se på. Et sjal hengende over hodet hans gjør ofte susen dersom han er passe trøtt, evt soverommet. Når han først sovner, så sover han veldig lett. I bæreselen kan han sove i opp mot tre timer, ellers er det stort sett mellom ti minutter og en time før han våkner. Ligger han fremdeles ved puppen, kan han amme seg i søvn på et par minutter igjen, men dersom han må flyttes på e.l. så våkner han såpass at vi må starte innsovingen fra scratsh igjen.

Natta er ikke noe problem. Samme greia å få han til å sovne på kvelden, men når han først har sovna for natta, så sover han først en sekstimers økt, så et par to-tre-timers økter før neste dag er i gang. De gangene han våkner på natta, så sovner han kjempelett igjen etter å ha spist og sover veldig tungt.

Jeg er uendelig takknemlig for at nettene går så bra (bank i bordet), men jeg skulle gjerne fått litt orden på den dagsovingen og. Det blir så veldig mye gråt hver gang han blir trøtt. Tips noen? Han er 2 1/2 måned gammel nå.

Jeg la meg ofte på sofaen jeg og lot henne sove ved meg bare i den perioden..

Men igjen; vi sliter også med dagsovinga.. Men mi skal bare ikke sove i det hele tatt :P feks i går sov hun ca 2-2,5 time fra hun våkna (09.30) og til hun sovna på kvelden igjen (21.30). Men hun hadde to små våkenøkter fra 21.30 til 23.30..

Skrevet

 

Jeg la meg ofte på sofaen jeg og lot henne sove ved meg bare i den perioden.. 

 

Men igjen; vi sliter også med dagsovinga.. Men mi skal bare ikke sove i det hele tatt :P feks i går sov hun ca 2-2,5 time fra hun våkna (09.30) og til hun sovna på kvelden igjen (21.30). Men hun hadde to små våkenøkter fra 21.30 til 23.30..

Her er det ikke sjans til å få han til å sove bare i sofaen ved siden av meg. Da ligger han og vaser, skravler, og glaner på verden fram til han blir så trøtt at han bare sutrer og etterhvert overtrøtt og gråter så intenst han bare klarer.

Inni hodet mitt virker det logisk at det vil hjelpe med rutiner. Men 2 1/2 mnd gammel? Jeg ser ikke noe mønster i behovene hans på dagtid, og ser for meg at jeg gjør vondt verre om jeg skal introdusere rutiner han selv ikke er klar for enda. Når begynner slike rutiner ofte å komme?

Skrevet

Her er det ikke sjans til å få han til å sove bare i sofaen ved siden av meg. Da ligger han og vaser, skravler, og glaner på verden fram til han blir så trøtt at han bare sutrer og etterhvert overtrøtt og gråter så intenst han bare klarer.

Inni hodet mitt virker det logisk at det vil hjelpe med rutiner. Men 2 1/2 mnd gammel? Jeg ser ikke noe mønster i behovene hans på dagtid, og ser for meg at jeg gjør vondt verre om jeg skal introdusere rutiner han selv ikke er klar for enda. Når begynner slike rutiner ofte å komme?

Vi sliter også me rutiner. Ingenting som gir meg noen pekepinn på noe, så jeg tar bare hver dag som den kjem.. For vår del så håper jeg at ting blir mer normalt når tennene roer seg :)

Men det kan godt hende han begynner å trenge rutiner.. Er det ikke 3mnd-ish det sies da? Vi begynte me tann-tull da, så vi har aldri hatt noen god rutine..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Vi har aldri klart å få noen gode rutiner på søvn, så vi må se an ungen og dagen rett og slett - legge henne før hun blir overtrøtt, men trøtt nok. Legge henne til et fast klokkeslett fungerer svært dårlig, og blir bare stress og frustrasjoner for både oss og henne. Men hun klarer seg jo gjennom dagen på 5 min powernap noen dager og andre dager må hun ha to gode dupper, sånn at hun får hvertfall et par timer totalt.

Skrevet

Eneste som hjelper til oss innimellom er at hun får mat slik at hun er trøtt, så tar jeg av strømpebukse og masserer beina hennes, og når hun da slapper ordentlig av og blir døsig, får hun puppen igjen,.

Men i disse tann-tidene er det nesten bare bil som funker :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Stille fra denne kanten, er inne og leser alle de koselige innleggene i blant :) :) Vi koser oss med ferie hele gjengen, fint vær og Tuva som blir morsommere, ja, faktisk for hver dag som går. :)

Badegal 1 og badegal 2:

10446490_10152413957367225_3806999948790

10448733_10152413895532225_5184321371155

Elsker at du har fått nytt kamera altså! :ahappy: Fine barna dine! :heart:

Vi har hatt en fantastisk pinse, så litt bilder herfra og. :)

10303812_10152462896931399_5773671151260

Kjenner på vanne første gang

10363335_10152462897266399_7332205715512

På stranda med Emmy, bernervalpen til mamma.

10428512_10152462900096399_5063946340758

Helt uti første gang! (Og der er den før nevnte ufrivillige "panneluggen" min ...)

10463058_10152462900196399_1150090148261

Ca samme sted ifjor sommer + nå :)

1185154_10151846416341399_211365125_n.jp

10302108_10152462900326399_1324225389865

(Har ikke lært meg å ikke få skyggen rett i fleisen på det året. :ahappy: Neste år! )

Men fineste ungen min. :heart: Vi koser oss så mye og har det helt fantastisk!

Skrevet

Sleng på blitz om du ser det blir skygge i ansiktet - hjelper massevis :D Er ikke sååååå lett å plassere ungen riktig heller. :lol: Hun er nydelig @Marie :wub:

Jeg er litt sår og oppgitt om dagen, jeg får så mye innspill på at "hun må få ligge å gråte - hun må tåle ditt - hun må tåle datt" og spesielt at hun ikke er trygg på fremmede, så får jeg "kjeft" fordi jeg ikke overlater henne mer til andre. Men faktum er at jeg har ingen andre enn pappan å overlate henne til! Svigers er ikke i stand til å passe henne for oss og vi har ingen andre det er naturlig å spørre med mindre det er krise.

Hun er like trygg på pappan som hun er på meg, så er svært sjelden hun har episoder der kun jeg funker nå. Hva mener de egentlig at jeg skal gjøre da? Banke på døra til naboen og si "hold denne litt" og gå? :gaah:

Folk her er vant til at foreldre og svigerforeldre bor rett i nærheten og er i stand til å avlaste, eller søsken... Vi har svigersøster på elverum, men hun stoler jeg ikke nok på til å overlate ungen min til om jeg ikke er hjemme. Detaljer om hvorfor ønsker jeg ikke legge ut her. Min familie bor på andre siden av landet /verden.

Skrevet

Sleng på blitz om du ser det blir skygge i ansiktet - hjelper massevis :D Er ikke sååååå lett å plassere ungen riktig heller. :lol: Hun er nydelig @Marie :wub:

Jeg er litt sår og oppgitt om dagen, jeg får så mye innspill på at "hun må få ligge å gråte - hun må tåle ditt - hun må tåle datt" og spesielt at hun ikke er trygg på fremmede, så får jeg "kjeft" fordi jeg ikke overlater henne mer til andre. Men faktum er at jeg har ingen andre enn pappan å overlate henne til! Svigers er ikke i stand til å passe henne for oss og vi har ingen andre det er naturlig å spørre med mindre det er krise.

Hun er like trygg på pappan som hun er på meg, så er svært sjelden hun har episoder der kun jeg funker nå. Hva mener de egentlig at jeg skal gjøre da? Banke på døra til naboen og si "hold denne litt" og gå? :gaah:

Folk her er vant til at foreldre og svigerforeldre bor rett i nærheten og er i stand til å avlaste, eller søsken... Vi har svigersøster på elverum, men hun stoler jeg ikke nok på til å overlate ungen min til om jeg ikke er hjemme. Detaljer om hvorfor ønsker jeg ikke legge ut her. Min familie bor på andre siden av landet /verden.

Takk for tips!

Men i all verden! Vi har alltid bare holdt Johanne selv og ikke latt andre ta henne. Seperasjonsangst går i bølger og er da ganske høy på den alderen Ida er nå om jeg husker riktig. Johanne hylte til bestemoren sin ifjor, det er jo favorittpersonen hennes nå. :ahappy: Og vi møtte full forståelse for at vi bare hadde henne selv og holdt henne trygg.

Skrevet

Takk for tips!

Men i all verden! Vi har alltid bare holdt Johanne selv og ikke latt andre ta henne. Seperasjonsangst går i bølger og er da ganske høy på den alderen Ida er nå om jeg husker riktig. Johanne hylte til bestemoren sin ifjor, det er jo favorittpersonen hennes nå. :ahappy: Og vi møtte full forståelse for at vi bare hadde henne selv og holdt henne trygg.

Ja, ikke sant? Hun er 10 mnd nå, da er jo seperasjonsangst på topp. Hvorfor skal jeg tvinge henne til å være hos andre da når hun åpenbart blir redd?

Typisk at det kommer fra folk med flere barn, i litt sånn nedlatende tone som mer eller mindre sier rett ut at "jaja, når du får barn nr 3 har du kanskje begynt å skjønne greia". Hadde vi hatt folk rundt oss som det var naturlig å overlate henne til, så hadde vi jo gjort det. Men vi har ikke det...

Skrevet

Ja, ikke sant? Hun er 10 mnd nå, da er jo seperasjonsangst på topp. Hvorfor skal jeg tvinge henne til å være hos andre da når hun åpenbart blir redd?

Typisk at det kommer fra folk med flere barn, i litt sånn nedlatende tone som mer eller mindre sier rett ut at "jaja, når du får barn nr 3 har du kanskje begynt å skjønne greia". Hadde vi hatt folk rundt oss som det var naturlig å overlate henne til, så hadde vi jo gjort det. Men vi har ikke det...

Men det hadde uansett ikke hjulpet om dere hadde hatt det tror jeg. Ihvertfall ikke enda. Vi mennesker kan leve i 100 år, sosialiseringen er ikke ment å skje med en gang. :)

Tror de folka der bare har glemt hvordan det er å ha baby jeg. (Jeg har ihvertfall glemt utrolig mye allerede merker jeg når jeg leser gamle ting, og ser gamle bilder... Og det bare på et år....)

Har de baby så kommer de vel på det etterhvert tenker jeg.

Skrevet

Ja, ikke sant? Hun er 10 mnd nå, da er jo seperasjonsangst på topp. Hvorfor skal jeg tvinge henne til å være hos andre da når hun åpenbart blir redd?

Typisk at det kommer fra folk med flere barn, i litt sånn nedlatende tone som mer eller mindre sier rett ut at "jaja, når du får barn nr 3 har du kanskje begynt å skjønne greia". Hadde vi hatt folk rundt oss som det var naturlig å overlate henne til, så hadde vi jo gjort det. Men vi har ikke det...

I den alderen hylte barnebarnet mitt når hun så meg også, hun kjente meg jo ikke. Da tar man det jo så klart rolig, ingen grunn til å tvinge seg på og la ungen hyle. Litt tid mens hun var hos trygge folk (foreldrene) så etter noen dager, var jeg god nok. Tid, ikke tvang, er løsningen.

Tullete folk som vet best :aww:

  • Like 1
Skrevet

Enkelte folk! Får høre det jeg og. Ene gutten hadde en liten periode da det KUN var jeg og pappaen som funka. Var på ferie "hjemme", og han var redd for alle. Da fikk jeg beskjed av flere at jeg måtte få han i barnehagen sporenstreks! Slik at han fikk sosialisert seg! Men det er jo naturlig med sånne faser, det skal jo være sånn.

  • Like 1
Skrevet

Sleng på blitz om du ser det blir skygge i ansiktet - hjelper massevis :D Er ikke sååååå lett å plassere ungen riktig heller. :lol: Hun er nydelig @Marie :wub:

 

 

Jeg er litt sår og oppgitt om dagen, jeg får så mye innspill på at "hun må få ligge å gråte - hun må tåle ditt - hun må tåle datt" og spesielt at hun ikke er trygg på fremmede, så får jeg "kjeft" fordi jeg ikke overlater henne mer til andre. Men faktum er at jeg har ingen andre enn pappan å overlate henne til! Svigers er ikke i stand til å passe henne for oss og vi har ingen andre det er naturlig å spørre med mindre det er krise. 

 

Hun er like trygg på pappan som hun er på meg, så er svært sjelden hun har episoder der kun jeg funker nå. Hva mener de egentlig at jeg skal gjøre da? Banke på døra til naboen og si "hold denne litt" og gå? :gaah:

 

Folk her er vant til at foreldre og svigerforeldre bor rett i nærheten og er i stand til å avlaste, eller søsken... Vi har svigersøster på elverum, men hun stoler jeg ikke nok på til å overlate ungen min til om jeg ikke er hjemme. Detaljer om hvorfor ønsker jeg ikke legge ut her. Min familie bor på andre siden av landet /verden.

Uff så kjipt å få høre slikt!

Ungen min blir skikkert helt ødelagt da siden jeg er alene mye av tiden me henne.. Vi hakke pappan her engang..

Men trøster meg me det at hun er veldig trygg på hunder, spesielt rottiser.. Så da er vel det viktigste i boks? :aww:

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 2
Skrevet

Er det uforsvarlig å putte ungen i bæresele og så klippe plenen? Mtp støynivået.

Den plenen trenger en klipp...

Oj, Det har ikke jeg tenkt på engang jeg og har planer om akkurat det samme når det slutter å regne :P

Bra du spør ;)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Jeg tror jeg skal prøve meg jeg. Virker han mistilfreds får jeg bare avbryte.

Ellers er han en ganske blid og fornøyd gutt virker det som. Og smilene kommer i mange former og variantet :wub:

post-6407-1402567591,7121_thumb.jpg

  • Like 9
Skrevet

Guttene plages med noe! De sover så urolig! Må inn og trøste mange ganger, både på dagtid og natt. Det har kommet ut to tenner nede og to oppe på begge to, men kan jo være noen andre som er på vei.

Kom over denne, forresten: http://www.aftenposten.no/familie-og-oppvekst/Ja_-hun-er-i-band_-kom-over-det-7601139.html#.U5mZ4iiLVbd

Synes det virker som en fin løsning å ha ungene i bånd jeg. Trur faktisk jeg skal gjøre det selv. Og jeg skjønner ikke helt hva i all verden det er pedagogen Tone Strømøy prater om :lol:

  • Like 1
Skrevet

Oppdatering på gressklipperdilemma: urolig baby ble rolig og sovnet med en gang maskinen startet og sov både godt og lenge til seg å være. Hurra!

  • Like 9
Skrevet

Oppdatering på gressklipperdilemma: urolig baby ble rolig og sovnet med en gang maskinen startet og sov både godt og lenge til seg å være. Hurra!

Du kommer til å ha den mest stelte plenen i nabolaget fremover da :aww::lol:

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Vurderer begynne oppdatere her igjen, etter en lang periode med så mye drama og alvor i privatlivet at jeg har "fått" autistisk burnout av det. Fullstendig ute av drift og knapt i stand til et absolutt minimum av nødvendigheter for overlevelse. Edeward har gått for lut og kaldt vann med kun pliktmosjon, pliktlek, sporadiske pliktturer, ytterst få opplevelser utenfor hagen og bare et absolutt minimum av stell. Han har tolerert det skremmende bra. Robust type. Så lenge han får kos, godbiter, leker å fly etter og hull å grave dem ned i er han tålelig fornøyd med livet. Mamsen hans er ikke like lett å glede. Sykdom fra forgiftninger og stress pga gjentatte innbrudd har ikke lettet den psykiske og emosjonelle byrden av samtidig alvorlig personkonflikt i nær relasjon. Forhistorien er for lang til å fortelle, men den er alvorlig nok til at jeg har riesen istedenfor dvergpuddel. Noe av det er så alvorlig, jeg tror det er direkte hensynsløst å påminne om at ting som foregår på skjerm og fremstår som en slags fiksjon i de flestes hverdag er harde realiteter for andre, som meg. Alle har lest om lastebil-Jonas, for å ta et eksempel. Sånne ting fortonet seg som en slags fiksjon for meg ihvertfall, all den tid jeg ikke var utsatt for liknende selv i min egen hverdag. En kan lese om iranske agenter og kjøkkenkjemi terrorister som skader seg selv og må ha hjelp, men skjermen skaper en betryggende følelse av at det er en slags fiksjon, selv om det er nyheter, for det skjer jo ikke her foran meg i mitt nabolag — helt til en mann med jaktrifle prøver klatre inn vinduet ens kl 05:30 på morgenen og en står der bak døren i bare trusa og venter på døden med en kjøkkenkniv i hånden, i håp om å i det minste klare merke fyren for drapsetterforskerne - og det som plager en mens en står der og rister av adrenalin er: "I'm not decent! Jeg skulle tatt på en t-skjorte. Jeg er uanstendig lite kledd for anledningen." Akkurat det plaget meg i den situasjonen.  Han klarte forøvrig ikke komme seg inn gjennom det smale vinduet jeg hadde latt stå åpent, så jeg slapp med skrekken og unngikk ydmykelsen i bli sett, drept og funnet i bare trusa, hvilket også var en lettelse. En vet aldri hvordan en reagerer på ekstreme situasjoner før en er i dem. Jeg vet st jeg sover ikke uten noe på overkroppen igjen ^^ Det neste som virkelig plaget meg overraskende var at hans samboer og to barn måtte "feire" jul alene etter at politiet skjøt og drepte ham neste gang han la seg på hjul for å prøve drepe meg igjen, fordi han ble desperat og åpnet ild mot dem først. Jeg var veldig emosjonelt berørt av de stakkars etterlatte. Gnog meg hardt, lenge. ..men det der var i 2016, og er på deilig avstand nå.  I løpet av året som har gått har jeg bare blitt kronisk blyforgiftet av at en gjøk med foil impressioned key har låst seg inn og ut av hjemmet mitt og stappet blypasta fra bilbatterier i vannrørene med ujevne mellomrom mens jeg har vært ute med Edeward, og også sprayet ALLE klær, håndklær og sengetøy med ufortynnet Karate Zeon CS 5.  Blyet oppdaget jeg omsider ved kroppslige symptomer, som akutt diabetes, metallsmak og synlige partikler i vannet. Det ufortynnede landbrukskjemikaliet i klærne oppdaget jeg ikke før uker etter å endelig ha anskaffet boligalarm. Det hadde svidd og klødd intenst veldig lenge og jeg hadde "fått" en skremmende mengde føflekker og andre hudforandringer, men jeg hadde ingen anelse om hva som var årsaken før jeg begynte skylle klær med renset vann (omvendt osmose apparat) for å få ut hva jeg trodde var bly fra vannrørene. Klærne produserte et merkelig skum. Det skummet mer jo mer jeg skylte. Viste seg etter mye undersøking å være et heslig ekkelt insekticid laget for å SITTE på planter i regn og vind. Ikke før etter hydrolyse med ekstrem pH ville noe av det slippe fra tekstilene, og de mengdene med mikrokapsel debris som kommer ut av dem etter å ha brutt ned virkestoffet forteller en skremmende historie om gjentatt sprøyting om og om igjen over tid. Alle de "små" tingene. Drama og intriger i personlige relasjoner har allikevel tæret mer. Fra å ha vært en såkalt ressursterk, høytfungerende autist som maskerte godt nok til å passere som noenlunde nevrotypisk, så har jeg kollapset til et dysfunksjonelt nivå av autisme folk flest forbinder med ordet. Knapt evnet spise. Dusjet to ganger i uka. Tror jeg brukte de samme sokkene fire dager på rad en uke. Fullstendig ute av drift. Vekslet mellom apatiske shutdowns i time etter time med samme repetitive mobilspill for å unngå hysteriske panikkanfall meltdowns fra psykologiske triggere hvis rammer fort dersom jeg ikke holder intenst fokus på noe for å hindre tankene fra å vandre og uunngåelig påminne meg noe som utløser en kaskade av akkumulativt triggende minner. Det er sluttsummen på kassalappen som teller, mente Reitangruppen. Hver enkelt vare en plukker med seg på tur gjennom IKEA gir ingen stressrespons i seg selv.  Forrige gang jeg hadde meltdowns var forøvrig i barndommen, før pubertet. Tror jeg egentlig var ganske robust jeg også. Som en abusive cluster b personlighet uttalte i irritasjon som gled over i sadistisk forventningsglede: "Sterke mennesker bøyer seg ikke, (men) de knekker (til slutt)."  Årsaken til å velge skrive her igjen nå er at den verste biten, den alvorlige konflikten i nær relasjon, den er i praksis løst. Det kan ta lang tid før det ekstremt toksiske, interpersonlige dramaet er over, men selve problemet er løst. Det praktiske problemet er uskadeliggjort. Som en litt stereotypisk praktisk anlagt og materielt fokusert asperger (tidligere vellykket maskberger) tror jeg det å ha løst det praktiske og konkrete problemet som var kilden til hele konflikten automatisk fikser konflikten etterhvert også, så det ser ut som lys i enden av tunellen, selv om det fortsatt er mørkt her inne og jeg ikke vet hvor utgangen er ennå. Naboen dukket forøvrig opp sprell levende, Edeward har vært fin i magen hele året, ikke tisset inne igjen og tar det hele overraskende fint. En virkelig god gutt med de beste intensjoner.  Jeg HÅPER vi snart har nok sjelefred og så lave blynivåer at jeg orker begynne gå turer og dele opplevelser med Edeward utenfor hagen igjen. Oppdaterer plutselig om situasjonen endrer seg så mye som jeg håper den gjør snart. Bilde hører med:  
    • Kan hunden gå på varm asfalt før den skal bade? Usikker om jeg skal ta de med fordi redd for potene, Tar hånda mot asfalt og føles ikke varm, Men hvor varmt er det før deres hund ikke går på asfalt?
    • Hvilke langhårete hunder krever minst pelsstell? Og mest pelsstell? Kun for kjekt å vite.
    • Vurderer å kun holde meg til hund. Selv om jeg også har lyst på andre typer dyr. Kjekt med litt forskjellig synes jeg men hvis det er en ulempe og til hinder for hundene går jo ikke det. De er viktigst.
    • Hvis han faktisk er blanding av havanais og malteser så er han ikke en maltipoo i det hele tatt. Maltipoo er blanding av malteser og puddel (poodle, derav -poo-delen av navnet).  For det første bør han sjekkes for alle arvelige helseproblemer som forekommer både hos havanais og malteser. Det er vel noe allergi, øyeproblemer og kneledd/albueledd ihvertfall. Så bør du ha oversikt over gemytt og helse hos begge foreldrene og helst søskenene og gjerne halvsøsken eller andre nære slektninger til hunden. Det hjelper ikke at din hund er snill og frisk, hvis han er unntaket i kullet. Da risikerer du å avle videre på problematiske gener, selv om det ikke har vist seg hos din hund. Dette er hovedårsaken til at raseavl er lettere å gjøre på en god måte, fordi man har registrert statistikk over helsedata i flere generasjoner. Hvis du tenker å få valper så kan det uansett også være greit å gå NKKs oppdretterskole, det er mye viktig informasjon der uavhengig av om du avler på renraset eller blandingshund. https://www.nkk.no/kurs-utdannelse-og-aktiviteter/kursoversikt-alle/ Generelt tenker jeg at det er veldig mange hunder som omplasseres og unødvendig å avle om man ikke har noe målrettet tanke for det, som de fleste seriøse oppdrettere har for rasehunder når de studerer helse- og utstillingsresultater. Det finnes mange gode og snille hunder som trenger et hjem.       
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...