Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

Skrevet

@Wednesday mener de hadde tilbud pånoen besafe seter p bilextra til 2500, skjønner godt at du ikke kan bruke ti tusen i bilseter altså, kan se om jeg finner igjen hvilke det er.

  • Like 1
  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Smilyer for å indikere hva man egentlig mener, er tydeligvis vanskelig å bruke ser jeg :P kan lett skjønne at innlegget kunne tolkes dødens seriøst. Ække så greit å gjøre seg forstått bestandig :P Men det går seg til, det er jeg helt sikker på. I mellomtiden priser jeg meg lykkelig for at det tross alt bare er å slenge puppen fram og være stuck i sofaen store deler av døgnet. Det kunne vært så mye verre.

Netflix eller viaplay, samt noen til å fylle vannmugga, si no jeg bare :aww:

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 2
Skrevet

A ønsker seg veldig en kniv for å spikke pølsepinner selv.

Han har jo hjulpet meg med å dele opp ting på kjøkkenet siden han var 1,5 år ca, så han er vant til kniver.

Jeg har lyst til å gi han det og lære han knivregler fra han er liten, men er det galskap? Han er en fornuftig gutt på sånt.

Skrevet

A ønsker seg veldig en kniv for å spikke pølsepinner selv.

Han har jo hjulpet meg med å dele opp ting på kjøkkenet siden han var 1,5 år ca, så han er vant til kniver.

Jeg har lyst til å gi han det og lære han knivregler fra han er liten, men er det galskap? Han er en fornuftig gutt på sånt.

Kjøp en liten speiderkniv:) det fikk jeg da jeg var 2. Fikk bare bruke den på tur og lærte fort at den skal være i slira når den ikke ble brukt :)

Jeg har skjært med mye mer i voksen alder enn da jeg var liten :lol:

Skrevet

Kjøp en liten speiderkniv:) det fikk jeg da jeg var 2. Fikk bare bruke den på tur og lærte fort at den skal være i slira når den ikke ble brukt :)

Jeg har skjært med mye mer i voksen alder enn da jeg var liten :lol:

du lever enda, så da regner jeg med det går bra med A også :P

  • Like 1
Skrevet

A ønsker seg veldig en kniv for å spikke pølsepinner selv.

Han har jo hjulpet meg med å dele opp ting på kjøkkenet siden han var 1,5 år ca, så han er vant til kniver.

Jeg har lyst til å gi han det og lære han knivregler fra han er liten, men er det galskap? Han er en fornuftig gutt på sånt.

P fikk en liten kniv hun kun fikk bruke på tur :) Hun var vel ca 3 år da hun fikk den.

Her om dagen spiste vi forresten haren hun hadde partert m/ bl.a. den kniven, det var litt kult!

  • Like 2
Skrevet

Finnes det noen måte å øke intervallet mellom måltidene på uten å lage krise på jord? Lillemann er fem uker nå, og vi har gått fra å spise hver 3-4 time, til nå hver 2-1 time. Både natt og dag. Legger fint på seg, så tror han får i seg nok, selvom det noen ganger er snakk om bare ti min med amming før det er nattavekk. *gjesp*

Blir han helt mett tror du? Har du forsøkt å pumpe/håndmelke ut den aller første melken, som ofte er litt tynn, før den skikkelige og mettende melken kommer i gang?

Skrevet

 

 

Blir han helt mett tror du? Har du forsøkt å pumpe/håndmelke ut den aller første melken, som ofte er litt tynn, før den skikkelige og mettende melken kommer i gang?

Ja, det kan jo være han ikke blir helt mett. At han blir sliten/trøtt før han er mett nok. Han virker jo fornøyd når han er ferdig.

Jeg har ikke forsøkt å pumpe ut det første nei. Kjenner jeg er litt redd for å forstyrre behov-produksjon koblingen, og at jeg vil bli avhengig av pumping. Men detvskal kanskje mere til enn å bare teste ut?

Sent fra min GT-I9100 via Tapatalk

Skrevet

Ja, det kan jo være han ikke blir helt mett. At han blir sliten/trøtt før han er mett nok. Han virker jo fornøyd når han er ferdig.

Jeg har ikke forsøkt å pumpe ut det første nei. Kjenner jeg er litt redd for å forstyrre behov-produksjon koblingen, og at jeg vil bli avhengig av pumping. Men detvskal kanskje mere til enn å bare teste ut?

Sent fra min GT-I9100 via Tapatalk

@Marie vet mer om når melken metter mest og sånn enn jeg gjør. :) Men om han drikker tynn melk så metter det der og da men ikke i lengden. :)

Skrevet

Finnes det noen måte å øke intervallet mellom måltidene på uten å lage krise på jord? Lillemann er fem uker nå, og vi har gått fra å spise hver 3-4 time, til nå hver 2-1 time. Både natt og dag. Legger fint på seg, så tror han får i seg nok, selvom det noen ganger er snakk om bare ti min med amming før det er nattavekk. *gjesp*

Jeg tenker det er økedøgn, kan vare i en ukes tid + det... Og kommer med jevne mellomrom.

Smilyer for å indikere hva man egentlig mener, er tydeligvis vanskelig å bruke ser jeg :P kan lett skjønne at innlegget kunne tolkes dødens seriøst. Ække så greit å gjøre seg forstått bestandig :P Men det går seg til, det er jeg helt sikker på. I mellomtiden priser jeg meg lykkelig for at det tross alt bare er å slenge puppen fram og være stuck i sofaen store deler av døgnet. Det kunne vært så mye verre.

Jeg var ikke helt forberedt på at man ble bundet til sofaen de tre første månedene, syntes noen kunne sagt det. :P

Prøvde å hinte litt på kontroller om at vi ikke visste hva som ventet oss, men det ble aldri noe snakk om etter fødsel.

Økedøgn var forresten sånn "tilbake til helt nyfødt stadie" følelse... :P:)

En på et annet forum har skrevet om for mye formelk, du kan jo lese om det er noe du kjenner deg igjen i. Men som sagt det kan være helt vanlig økedøgn bare. :)

Babyer som får for mye formelk.

Babymager overfylt med store mengder formelk, uten plass til den fete ettermelken, er beskrevet i det medisinske tidsskriftet The Lancet som en egen – underkjent – grunn til manglende trivsel hos babyer.

Formelk er den melken som kommer først når babyen dier, denne inneholder mer melkesukker og mindre fett enn melken som kommer senere i måltidet. Noen barn får mer formelk i forhold til mengden ettermelk enn de burde. For mye formelk kan være ganske problematisk for barnet. Den overflødige laktosen kan begynne å gjære, og dermed gi kolikk, luft og grønn, skummende avføring. I tillegg mangler fettet som skal smøre tarmen, og det er teorier om at det kan føre til opprisping av tarmsystemet, og større fare for at matpartikler går inn i blodsystemet og skaper intoleranser.

Tegn på for mye formelk hos barnet:

- Luft i magen, kolikksymptomer

- Grønn, skummende og hyppig avføring.

- Er urolig og ”kaver” under ammingen, ligger ikke i ro og koser seg.

- Spiser glupsk for å ikke sette melk i halsen.

- Gulper ofte etter ammingen.

- Skriker ganske snart etter amming.

- Blir fort sulten igjen.

- Enten veldig høy eller veldig lav vektøkning.

Det er ofte mødre som har mye melk som har dette problemet med at babyene får i seg for mye av den sukkerrike formelken.

Tegn på overproduksjon av melk hos mor:

- Mye brystspreng

- Stor lekkasje fra det andre brystet under amming

- Kraftig utrdivningsrefleks

- Ofte tilstoppede melkeganger

Årsak:

Mor produserer melk og lagrer den i brystene, melk som har ligget lagret en stund inneholder mindre fett. Dettet fordi mye av fettet til denne melken sitter igjen i melkegangene. Melken som kommer senere i et måltid inneholder både sitt eget fett og fettet det løsner opp fra melkegangene.

Det er nesten som et varmtvannssystem:

Varmt vann går ut i rørene og det som ikke blir brukt, blir kalt (fettfattig). Tar det lang tid siden man sist brukte varmtvann (ammet), vil det være mye kaldtvann (formelk) som må ut først. Er det kortere tid siden vannforbruket (ammingen), er vannet mer lunket (mer fett i melken). For å få det skikkelig varme vannet (fettrik melk), må man få nyprodusert vann/melk.

Hos kvinner som har melkeproduksjonen i balanse med barnets behov, får barnet alle næringsstoffer i passe mengde. Ettersom brystet tømmes, stiger fettinnholdet i melken. Hos barn til mødre med overproduksjon av melk kan barnets mage bli full før barnet har fått i seg tilstrekkelig fett. Og spesielt om man i tillegg bytter ofte bryst, da får barnet bare den tynne formelken av begge brystene.

Det er også noen babyer som har lite magemål, men stort sugebehov. Om man da bytter bryst for tidlig/for ofte vil babyens mage bli full før sugebehovet er tilfredstilt. Magen har ikke riktig plass til all melken, og blir utspent og altfor full av sukkerrik formelk.

Løsning:

Et gammelt råd var å amme sjeldnere. Det ble sagt at hyppig amming kan føre til vond mage hos babyen. Begrunnelsen var at den tynne melken kommer først, og hvis man ammet ofte var ikke babyen sulten nok til å tømme brystet godt nok. Babyen ville derfor kun spise den første tynne melken og få vondt i magen. Løsningen var å kun amme hver 3 time. Det som skjedde var at kroppen etter en tid rett og slett begynte å produsere mindre melk, og dermed også mindre formelk. I mellomtiden var det mange små som gren fordi de ikke fikk die når de selv ønsket. Sannsynligheten var også stor for at man mistet melken, eller plutselig ikke hadde nok melk, ved for eksempel økeperioder. Det er nemlig en grunn for at det var få som ammet sine barn for 30 år siden, da var det nemlig anbefalt å kun amme hver 4. time. Dette fungerte svært dårlig!

Når for mye formelk hos babyen er et problem bør man heller bytte bryst sjeldnere, for amme skal man selvsagt gjøre når babyen ønsker det. Å la babyen ligge og smådie på et mykt tømt bryst er også positivt! Når det virker som om babyen bare ligger å kosesuger, er det nemlig ekstra fete ettermelk dråper som kommer.

For noen vil det holde å bare gi et bryst til hvert måltid, mens hos andre kan det også være nødvendig å gi av det samme brystet til flere måltider. Altså om det er kort tid siden forrige måltid gir man av det samme brystet som man gav av sist. Og først når det er lenge siden sist amming (dvs. ca. 2-3 timer) bytter man til det andre brystet, for så å kun gi av dette en stund igjen. Hos noen mødre med spesielt stor melkeproduksjon kan det være nødvendig å ha enda lengre intervaller før de bytter bryst. Hvis det andre brystet i mellomtiden blir veldig sprengt kan man håndmelke ut litt bare for å lette på det verste trykket, etter hvert vil det gå seg til.

Selvregulering handler nemlig ikke bare om å gi bryst når barnet vil, men også om å tolke signalene om når det vil skifte bryst, og når det kanskje bare trenger en liten spisepause. Er det nødvendig å bytte bryst vil barnet gi signal om dette, babyen blir gjerne da irritert og utålmodig når melken begynner å komme langsomt.

Linker:

- Boken ”mamma for første gang” av Gro Nylander

- http://www.kellymom.com/bf/supply/foremilk-hindmilk.html

- http://ammehjelpen.no/asp/default.asp?ID=43

- http://parenting.ivillage.com/newborn/nbreastfeed/0,,40wl,00.html

- http://www.breastfeed-essentials.com/toomuchmilk.html

- http://www.drjaygordon.com/development/pediatricks/poop.asp

A ønsker seg veldig en kniv for å spikke pølsepinner selv.

Han har jo hjulpet meg med å dele opp ting på kjøkkenet siden han var 1,5 år ca, så han er vant til kniver.

Jeg har lyst til å gi han det og lære han knivregler fra han er liten, men er det galskap? Han er en fornuftig gutt på sånt.

Syntes ikke det er galskap. :)

Skrevet

Får vise frem solstråla vår her og da. :wub:

10308342_10154124975230171_1696448795739

Plutslig så ramler skjeen i gulvet og hun henger over armen for å se hvor den ble av. :lol: Er så moro nå når hun gjør mer ting syns jeg. :D

  • Like 7
Skrevet

Jeg tenker det er økedøgn, kan vare i en ukes tid + det... Og kommer med jevne mellomrom. 

 

Jeg var ikke helt forberedt på at man ble bundet til sofaen de tre første månedene, syntes noen kunne sagt det. :P

Prøvde å hinte litt på kontroller om at vi ikke visste hva som ventet oss, men det ble aldri noe snakk om etter fødsel. 

Økedøgn var forresten sånn "tilbake til helt nyfødt stadie" følelse... :P:)

En på et annet forum har skrevet om for mye formelk, du kan jo lese om det er noe du kjenner deg igjen i. Men som sagt det kan være helt vanlig økedøgn bare. :)

Oi. Det med formelk, der var det myyye som stemte. Kan jo som du sier likevel bare være økedøgn, jeg har tenk tanken, men uansett verdt å teste ut å tømme brystene bedre. Det er alltid melk igjen når han er ferdig. Kan prøve ut tipset om å la han kun spise av det ene brystet over flere måltider, slik at han tømmer de helt. Heller det tror jeg, enn å begynne å pumpe, for da kommer vel bare produksjonen til å øke enda mer.

Takk for informativ quote :)

  • Like 1
Skrevet

Oi. Det med formelk, der var det myyye som stemte. Kan jo som du sier likevel bare være økedøgn, jeg har tenk tanken, men uansett verdt å teste ut å tømme brystene bedre. Det er alltid melk igjen når han er ferdig. Kan prøve ut tipset om å la han kun spise av det ene brystet over flere måltider, slik at han tømmer de helt. Heller det tror jeg, enn å begynne å pumpe, for da kommer vel bare produksjonen til å øke enda mer.

Takk for informativ quote :)

Ja, jeg slet med en ekstremversjon av dette og pumping gjorde det bare verre. Men jeg skulle håndmelke ut det verste trykket før jeg la henne til. (Ble konklusjonen på ammepoliklinikken.)

Magefølelsen sier at ammeproblemene kan ha vært bakgrunn for både kolikk og refluks, så om det blir noen flere barn og jeg får det samme igjen blir jeg vel en av få som kommer til å bruke mme pga for mye melk... :huh:

Men det der skal neste baby få slippe iallefall! Stakkar liten, grusomme minner... Nå er amming bare koselig da, så tilslutt gikk det jo bra men det var det ikke verd.

Dette ble jo veldig OT i forhold til din situasjon, bare tankene som spant. :)

Skrevet

A ønsker seg veldig en kniv for å spikke pølsepinner selv.

Han har jo hjulpet meg med å dele opp ting på kjøkkenet siden han var 1,5 år ca, så han er vant til kniver.

Jeg har lyst til å gi han det og lære han knivregler fra han er liten, men er det galskap? Han er en fornuftig gutt på sånt.

Jeg fikk min første kniv i bursdagsgave da jeg var tre, sammen med en pakke plaster :P

Synes det er veldig greit å lære dem "knivregler" fra tidlig alder, jeg skar meg i allefall nesten aldri, mens vennene mine som ikke fikk bruke kniv før de var nærmest i tenårene er livsfarlige med kniv den dag i dag :|

Skrevet

A ønsker seg veldig en kniv for å spikke pølsepinner selv.

Han har jo hjulpet meg med å dele opp ting på kjøkkenet siden han var 1,5 år ca, så han er vant til kniver.

Jeg har lyst til å gi han det og lære han knivregler fra han er liten, men er det galskap? Han er en fornuftig gutt på sånt.

S har hatt kniv siden han var 2-3 år han, det har aldri vært noe problem :)

............

Man vet forresten at poden har en oppvekst preget av natur og vilt når det mest naturlige i verden er å hoppe av sykkelen, snike seg langs grøftekanten, forsvinne inn i noen busker og så begynne å lokke på en elg som står litt lengre opp i skogen :wub:

Byfolk må ha stussa i vinter når poden sto i grøftekanten og holdt det ene bakbeinet til en påkjørt og avlivet elg mens far hans sto og slakta :ahappy:

  • Like 1
Skrevet

Kan man ta med små barn i begravelse? Bestefar dør veldig snart og jeg vil så gjerne i begravelsen. Men det vil jo alle andre også, så jeg har ingen barnevakt og mannen er ikke der. Hun kan jo prate ganske høyt og sånn, det passer seg kanskje ikke? Dessuten har jeg lyst til å holde tale, og da må jeg jo gi henne til noen andre, da kan det jo også bli mer prating eller litt protestskrik der og da. Hva hadde dere gjort?

Da mine besteforeldre døde så var det noen av mine kusiner som hadde spebarn med i begravelsen (de var vel noen mnd gamle). Hvis det ble lyd fra babyene så tok foreldrene dem med seg ut. Alle de andre oldebarnene bortsett fra de eldste (som kunne sitte stille) hadde barnevakt. Jeg vet at det er veldig mange meninger rundt dette. Personlig så finner jeg bråk fra småbarn veldig forstyrrende under seremonien. I samlingsstunden etterpå (hvis dere skal ha det) så er det ikke så viktig hvis det kommer litt bråk fra minsten. Dette er slik jeg føler det, men har forståelse for at andre ikke er enige.

Er du sikker på at det ikke er noen som kan passe henne eller noen som du kan alliere deg med som kan snike seg ut med henne hvis hun begynner å bråke? Jeg synes jo at du må gå i din bestefars begravelse.

Skrevet

Kan man ta med små barn i begravelse? Bestefar dør veldig snart og jeg vil så gjerne i begravelsen. Men det vil jo alle andre også, så jeg har ingen barnevakt og mannen er ikke der. Hun kan jo prate ganske høyt og sånn, det passer seg kanskje ikke? Dessuten har jeg lyst til å holde tale, og da må jeg jo gi henne til noen andre, da kan det jo også bli mer prating eller litt protestskrik der og da. Hva hadde dere gjort?

Jeg dro alene i bestefar sin begravelse, jeg syntes ikke det passet seg at S var med ( i tillegg var jeg så utrolig utafor at det hadde ikke vært noe ålreit for S). Han og gubben kom til samlingstunden etterpå, da var stemningen lettere og alle syntes det var stas at vesle-S kom da (han er oppkalt etter min bestefar, så de var store-S og vesle-S ;) ).

Skrevet

Da mine besteforeldre døde så var det noen av mine kusiner som hadde spebarn med i begravelsen (de var vel noen mnd gamle). Hvis det ble lyd fra babyene så tok foreldrene dem med seg ut. Alle de andre oldebarnene bortsett fra de eldste (som kunne sitte stille) hadde barnevakt. Jeg vet at det er veldig mange meninger rundt dette. Personlig så finner jeg bråk fra småbarn veldig forstyrrende under seremonien. I samlingsstunden etterpå (hvis dere skal ha det) så er det ikke så viktig hvis det kommer litt bråk fra minsten. Dette er slik jeg føler det, men har forståelse for at andre ikke er enige.

Er du sikker på at det ikke er noen som kan passe henne eller noen som du kan alliere deg med som kan snike seg ut med henne hvis hun begynner å bråke? Jeg synes jo at du må gå i din bestefars begravelse.

Ja, det er nettopp det, jeg ville nok følt det var forstyrrende selv også. Ganske sikker på at ingen kan passe, vi er en liten familie og alle vil nok være der selv. Jeg kan jo ikke sette henne igjen med hvem som helst heller. Har en tante og en onkel som ikke kan fordra kjerka, men er litt usikker på om de blir glad for å få tilbud om en "utvei" eller om de vil gå selv om de egentlig ikke vil, om du skjønner.

Jeg dro alene i bestefar sin begravelse, jeg syntes ikke det passet seg at S var med ( i tillegg var jeg så utrolig utafor at det hadde ikke vært noe ålreit for S). Han og gubben kom til samlingstunden etterpå, da var stemningen lettere og alle syntes det var stas at vesle-S kom da (han er oppkalt etter min bestefar, så de var store-S og vesle-S ;) ).

Jeg har mannen 40 mil unna, så det er dessverre ingen løsnng her.

Skrevet

Kan man ta med små barn i begravelse? Bestefar dør veldig snart og jeg vil så gjerne i begravelsen. Men det vil jo alle andre også, så jeg har ingen barnevakt og mannen er ikke der. Hun kan jo prate ganske høyt og sånn, det passer seg kanskje ikke? Dessuten har jeg lyst til å holde tale, og da må jeg jo gi henne til noen andre, da kan det jo også bli mer prating eller litt protestskrik der og da. Hva hadde dere gjort?

En begravelsesseremoni varer jo ikke så veldig lenge. Vet du ikke om noen (venninne, nabo ...) som kan trille litt utenfor begravelseslokalet, og så kan du ta henne med til minnesamværet etterpå?

Skrevet

En begravelsesseremoni varer jo ikke så veldig lenge. Vet du ikke om noen (venninne, nabo ...) som kan trille litt utenfor begravelseslokalet, og så kan du ta henne med til minnesamværet etterpå?

Nei, aner ikke, det er hjemme i hjembygda til bestemor og bestefar, antar jeg. Om det blir i den nærmeste byen så går det jo alltids an å lete etter noen som kan trille henne en tur, men kjenner jeg ikke har så lyst til å slippe henne med hvem som helst heller, hun kan være litt krevende. Så kjenner ingen heller. Spørs om jeg bare må svelge denne kamelen og innse at det er en av bakdelene ved å ha barn.

Når pleier sånne seremonier å være? Hun pleier jo å sove i tre timer fra sånn ca 11.30-14.30, så kanskje jeg bare kan trille vognen inn?

Skrevet

Kan man ta med små barn i begravelse? Bestefar dør veldig snart og jeg vil så gjerne i begravelsen. Men det vil jo alle andre også, så jeg har ingen barnevakt og mannen er ikke der. Hun kan jo prate ganske høyt og sånn, det passer seg kanskje ikke? Dessuten har jeg lyst til å holde tale, og da må jeg jo gi henne til noen andre, da kan det jo også bli mer prating eller litt protestskrik der og da. Hva hadde dere gjort?

Niesen min var bare noen få uker gammel da farfaren vår (hennes oldefar) døde. Niesen var med i begravelsen, og skrek litt (som de jo kan finne på å gjøre), og da vekslet lillesøster og typen på å gå ut med henne. Da vi drakk kirkekaffe (heter det det? Sånn kaffe med snitter etter begravelsen..) så var det mange som kom til søsteren min og sa at de syntes det var så fint at hun hadde tatt med niesen min, at det liksom var litt symbolsk, at et gammelt liv avsluttes og at man er der med neste generasjon. Pluss at det lettet veldig på stemningen når lille babyen rapet kjempehøyt på skulderen til pappan sin :P

De begravelsene jeg har vært i har startet kl 11:30 og kl. 14. Du kan jo ha flaks og at begravelsen legges til sovetiden til barnet :)

  • Like 1
Skrevet

Nei, aner ikke, det er hjemme i hjembygda til bestemor og bestefar, antar jeg. Om det blir i den nærmeste byen så går det jo alltids an å lete etter noen som kan trille henne en tur, men kjenner jeg ikke har så lyst til å slippe henne med hvem som helst heller, hun kan være litt krevende. Så kjenner ingen heller. Spørs om jeg bare må svelge denne kamelen og innse at det er en av bakdelene ved å ha barn.

Når pleier sånne seremonier å være? Hun pleier jo å sove i tre timer fra sånn ca 11.30-14.30, så kanskje jeg bare kan trille vognen inn?

Hvor ca kommer det til å være?

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...