Den store baby(og barne)tråden <3 2.0

[ElZorro]

Dere sier jo at 2 uker gamle babyer ikke en gang skal ha barnevakt så foreldrene kan handle pga tilknytningen. Hva mener dere da at foreldrene til de som har barnevakt såpass små er da?

Ingen trenger å være to for å handle.

Og, tro det eller ei, selv om jeg mener at to uker gamle barn ikke skal være vekke fra sine primærtilknytningspersoner (presiserer MOR OG FAR) betyr det ikke at jeg dømmer de som gjør det på den måten.

(Og nei, jeg snakker ikke om ekstremsituasjoner som kuvøsebabyer -de får gjerne tilrettelagt finfin nærhet, til og med hud mot hud, ei heller skrikeunger hvor mor og far trenger avlastning.)

[Martine]

Ingen trenger å være to for å handle.

Og, tro det eller ei, selv om jeg mener at to uker gamle barn ikke skal være vekke fra sine primærtilknytningspersoner (presiserer MOR OG FAR) betyr det ikke at jeg dømmer de som gjør det på den måten.

(Og nei, jeg snakker ikke om ekstremsituasjoner som kuvøsebabyer -de får gjerne tilrettelagt finfin nærhet, til og med hud mot hud, ei heller skrikeunger hvor mor og far trenger avlastning.)

Hva med aleneforeldre?

Kuvøsebabyen min fikk null nærhet de første 4 døgnene. Hun lå pakket i en dress, og vi fikk så vidt lov til å røre henne. Ved stell ble hun proppet enda fullere av morfin. Dvs null hud mot hud før etter fire døgn.

[Mirai]

Etter å ha lest enkelte deler i denne tråden skulle man nesten tro at babyhjernen ikke tåler noe negativt før man blir traumatisert for resten av livet.

Babyer og barn er jo laget for å tåle å vokse opp, slå seg litt og allikevel overleve. Gjelder ikke noe av det samme mentalt? Er det kun skjelettet som tåler å få seg en liten dult? Hvor går grensa mellom fornuft og hysteri? Det er jo nesten like interessant som grensa mellom fornuft og for mye "ja ja, det går vel fint", hehe..

[Aya]

Kjære dere flotte, engasjerte mødre som alle sammen gjør så godt de kan for å være så gode mødre som mulig. For det første - det er ikke EN måte å gjøre det på. Det er like riktig å føle at man må være sammen med barnet sitt hele tiden, som å føle at man trenger litt luft og alenetid. For det andre. Kjernefamilien er en ganske ny institusjon, faktisk. Det er ganske moderne dette at barna for det aller meste forholder seg kun til to voksenpersoner frem til bhg. alder. Tidligere, og det er ikke så mange år siden, levde man sammen i større familiegrupperinger, og det var veldig vanlig at barna ble "sendt" fra fang til fang. Det var like ofte en bestemor som hadde barnet mens far var ute og jobbet og mor var ute og melket, som at mor hadde barnet med seg hele tiden. Det gikk fint det også. Det viktigste for barn er tross alt at de er hos trygge, omsorgsfulle voksne som møter deres behov. Og jeg må si at sett utenifra, så reagerte jeg også på uttalelser som "nei, man drar ikke fra barnet sitt på to uker", fordi det virker ganske belærende. Som om dere sitter på fasiten. Og da blir det feil å være støtt senere fordi noen protesterer på akkurat slike uttalelser, gjør det ikke? Jeg tror ingen her mener at man er hysterisk dersom man ønsker å være nær barnet sitt den første tiden, akkurat som ingen her mener du er en dårlig mor om du ikke føler så sterkt på det behovet.

[ida]

Har ikke fått med meg dette rabalderet, jeg. Krutsi spør om det er greit om hun og mannen går i et middagsselskap og overlater sin to uker gamle baby til barnevakt. Nei, det er ikke greit, syns jeg. Hun spør, jeg svarer

[Martine]

Har ikke fått med meg dette rabalderet, jeg. Krutsi spør om det er greit om hun og mannen går i et middagsselskap og overlater sin to uker gamle baby til barnevakt. Nei, det er ikke greit, syns jeg. Hun spør, jeg svarer

Det er ikke greit for deg, men det kan være greit for andre. Det er det som er greia, det som er riktig for deg er ikke riktig for alle andre.

@Aya, takk!!!!

[Guest 2ne]

Krutsi spurte hva vi syntes og jeg svarte på det. Det er ikke engang sikkert at hun skal gå på den middagen. Nå har hun iallefall fått mange svar ( ) og gjør helt sikkert det hun føler er riktig.

Men jeg vil tro personligheten til babyen spiller mindre rolle på et så tidlig stadie.

Tror du? Så babyer er ikke individer med individuelle behov allerede fra de er nyfødte? I beg to differ, det var stor forskjell på personligheten til mine to allerede fra dag 1, og den forskjellen er der fortsatt.

Kjære dere flotte, engasjerte mødre som alle sammen gjør så godt de kan for å være så gode mødre som mulig. For det første - det er ikke EN måte å gjøre det på. Det er like riktig å føle at man må være sammen med barnet sitt hele tiden, som å føle at man trenger litt luft og alenetid. For det andre. Kjernefamilien er en ganske ny institusjon, faktisk. Det er ganske moderne dette at barna for det aller meste forholder seg kun til to voksenpersoner frem til bhg. alder. Tidligere, og det er ikke så mange år siden, levde man sammen i større familiegrupperinger, og det var veldig vanlig at barna ble "sendt" fra fang til fang. Det var like ofte en bestemor som hadde barnet mens far var ute og jobbet og mor var ute og melket, som at mor hadde barnet med seg hele tiden. Det gikk fint det også. Det viktigste for barn er tross alt at de er hos trygge, omsorgsfulle voksne som møter deres behov. Og jeg må si at sett utenifra, så reagerte jeg også på uttalelser som "nei, man drar ikke fra barnet sitt på to uker", fordi det virker ganske belærende. Som om dere sitter på fasiten. Og da blir det feil å være støtt senere fordi noen protesterer på akkurat slike uttalelser, gjør det ikke? Jeg tror ingen her mener at man er hysterisk dersom man ønsker å være nær barnet sitt den første tiden, akkurat som ingen her mener du er en dårlig mor om du ikke føler så sterkt på det behovet.

Det er også et poeng. For min del så bodde vi hos mamma og pappa til eldstemann var 3 mnd gammel, han var like kjent med mine foreldre og bror som han var med faren sin. Det var annerledes da datterbarnet var baby, da var knapt faren hjemme sjøl, og det var meg som var primær omsorgsperson.

Men jeg mener at jeg veit best ang mine unger, ene og alene fordi jeg er moren deres. De aller fleste mødre jeg kjenner, mener det samme om sine unger. Så å sitte og fortelle en annen mor at hun ikke kan gjøre sånn eller slik for da gir man barnet traumer og stress.. Syns det er provoserende jeg, så lenge det ikke snakk om faktisk omsorgssvikt.

[ida]

@Martine Nei, jeg syns ikke det er greit i det hele tatt. Hadde jeg fått besøk av noen som hadde latt sin nyfødte baby være hjemme (ja, nyfødtperioden er også seks uker), hadde jeg sendt dem hjem igjen. Det er min mening. Hvorfor spørre direkte om noe og så forvente ulne svar? @Krutsi gjorde ikke det. Hun var fornøyd med svarene hun fikk, hun. Ring helsestasjonen, barselavdelingen, barnelegen. De vil si det samme som meg. Ikke alt her i verden er opp til den enkelte. Noen ganger er noe galt og noe riktig.

[madam mim]

Det er ikke greit for deg, men det kan være greit for andre. Det er det som er greia, det som er riktig for deg er ikke riktig for alle andre.

@Aya, takk!!

Men hvordan mener du at Ida skulle svart for å være helt korrekt da?

[Guest 2ne]

Men hvordan mener du at Ida skulle svart for å være helt korrekt da?

Jeg veit ikke hva Ida svarte, men alternative svar til de svarene jeg husker jeg reagerte på er "det ville ikke jeg gjort" eller "det anbefales ikke". Ikke "det kan du ikke".

[ida]

Det var sikkert jeg som sa at man ikke drar fra en to uker gammel baby. Det gjør man ikke. Jeg kan fint leve med å være belærende.

[Mirai]

Det var sikkert jeg som sa at man ikke drar fra en to uker gammel baby. Det gjør man ikke. Jeg kan fint leve med å være belærende.

Noen gjør det, og det går fint med de babyene også.

[Aya]

@Martine Nei, jeg syns ikke det er greit i det hele tatt. Hadde jeg fått besøk av noen som hadde latt sin nyfødte baby være hjemme (ja, nyfødtperioden er også seks uker), hadde jeg sendt dem hjem igjen. Det er min mening. Hvorfor spørre direkte om noe og så forvente ulne svar? @Krutsi gjorde ikke det. Hun var fornøyd med svarene hun fikk, hun. Ring helsestasjonen, barselavdelingen, barnelegen. De vil si det samme som meg. Ikke alt her i verden er opp til den enkelte. Noen ganger er noe galt og noe riktig.

Men, om den to uker gamle babyen er alene med far, er det greit? Eller er det kun mor som er bra nok når de er så små?

EDIT: Jeg mener bare at for så små barn spiller det faktisk ikke så veldig stor rolle om det er far, bestemor eller tante de er hos - så lenge de kjenner personen, er trygge hos personen og personen er egnet til å ta vare på barnet. Det gjelder selvsagt ikke en barnevakt barnet ikke kjenner fra før. Og jeg tror faktisk ikke alle fagfolk vil være like bastante som deg i uttalelsene sine.

[Wednesday]

Jeg er spent på hvor mye skade jeg har påført barna mine. Det vil vel tiden vise. To babyer med kolikk, ingen søvn på verken mor eller far. Vi sendte dem bort på overnatting vi...

Nå har det seg sånn at vi ringte både helsestasjon og barselavdeling. Min mor snakket med en barnelege på jobben sin. Alle sa at det viktigste var at jeg og far kom oss litt ovenpå igjen, enn at vi skulle nekte å ta imot hjelp. Så lenge babyene får dekket sine behov hos omsorgsfulle mennesker, var det det riktige å gjøre...

Edit: @Aya det du skriver i editen din er presis det vi gikk beskjed om av helsestasjon, barselavdeling og barnelege.

Edit2: De presiserte forresten at én overnatting en gang i mellom var greit (og nødvendig i vårt tilfelle), ikke flere netter på rad!

[Zitka]

Dere er bra søte folkens

Men jeg personlig har ikke tatt noen av svarene ille opp jeg.. Har full forståelse for at det vil være begge meninger og alle babyer er forskjellige.. Jeg ønsket jo en litt debatt rundt det for å kunne finne et fornuftig svar selv, men dere trenger ikke å bli uvenner da

Sent from my iPhone using Tapatalk

[ida]

Nå syns jeg dere putter inn en masse greier jeg ikke har verken tenkt eller sagt, her. Hvorfor det? Det er her snakk om et middagsselskap der både mor og far er invitert. Se hva jeg svarer på, ikke dikt inn en hel masse vikarierende motiver, eller skrekksenarioer. Svarte på det @Krutsi lurte på, jeg.

[Wednesday]

Nå syns jeg dere putter inn en masse greier jeg ikke har verken tenkt eller sagt, her. Hvorfor det? Det er her snakk om et middagsselskap der både mor og far er invitert. Se hva jeg svarer på, ikke dikt inn en hel masse vikarierende motiver, eller skrekksenarioer. Svarte på det @Krutsi lurte på, jeg.

Og svaret ditt var at det gjør man ikke, og det er vel ikke så rart at andre føler seg litt støtt av det vel?

Edit: Det jeg mener er, hvis det er så himla galt at Krutsi reiser fra babyen sin i et par timer for å delta i et middagsselskap, hvor ille er det ikke at jeg og far lot våre være borte en hel natt da.

[Martine]

Men da vet jeg at ungen min er traumatisert fordi hun ble passet av mine foreldre et par timer fordi vi var på show en kveld. Sorry, alle gjør som de føler for så lenge det ikke blir omsorgssvikt (som 2ne sa). Lurer på hva dere tenker om foreldre med multihandicapped barn som blir flyttet til institusjon?

[ida]

Hva er det med dere? Nå syns jeg faktisk dere er slemme.

Edit: Jeg har svart @Krutsi og står for det, så får dere bare slite med den overivrige fantasien deres. Der kjenner jeg at jeg ikke gidder å henge med.

[Aya]

Hva er det med dere? Nå syns jeg faktisk dere er slemme.

Jeg tror ingen prøver å være slemme her, i alle fall ikke jeg, men jeg skjønner faktisk ikke helt problemet - og når du går såpass hardt ut og insinuerer at du har hele fagnorge bak deg i dine uttalelser, ja, da må jeg følge opp med noen spørsmål jeg altså. Selv i dette tilfellet med et middagsselskap, dersom den som passer barnet er en person som barnet er trygg på og som er trygg på barnet, og foreldrene ikke er langt unna - hvorfor skal man ikke kunne dra bort for noen timer da, dersom man føler det er helt i orden selv? Nei, man skal ikke bli presset til det, og det er på ingen måte uvanlig eller dumt å ikke ville reise fra barnet sitt - men hvis du VET at barnet er i trygge hender, hvorfor ikke? Foreldre er forskjellige og barn er forskjellige, og det er veldig få regler som kan generaliseres til å gjelde alle.

[Martine]

Det er ikke meningen å være slem, men jeg blir noen ganger ganske provosert av det som blir skrevet her. At det omtrent er omsorgssvikt at babyer har barnevakt før de er 6 uker. Jeg har ikke noe i mot hva hver enkelt gjør med sine barn, men jeg personlig misliker at flere kommer med et fasitsvar når det gjelder babyer. Babyer er like individuelle som eldre barn, og de tåler litt mer enn å "bli etterlatt hos andre enn mor og far et par timer" selv om de er nyfødte.

[ida]

Der er vi uenige. I min verden setter man ikke barn til verden for å gå i selskap et par uker etterpå.

[ida]

@Aya Ingen to uker gammel baby er særlig trygg på noen som helst. Det spiller ingen rolle hvem som passer den nyfødte. Det er bare ikke greit å gå i selskap.

@Wednesday Hvordan kan du trekke paralleller mellom dine kollikbabyer og et middagsselskap? Det er ganske dårlig gjort å ikke tro at jeg støttet deg i alle de månedene dere slet som verst.

@Martine Du skjøt langt under beltestedet, da du trakk inn multihandicapete barn. Hvor tar du det fra? Om ikke du snakker sånn for å såre meg, hvorfor gjør du det da? Du vet at jeg er vernepleier og at handicapete barn er min hverdag? Og at foreldrenes sorg er noe jeg forholder meg til hver eneste dag. Hvordan våger du å trekke min empati i tvil?

Selvfølgelig er det svært uvanlig å ha barnevakt for en nyfødt for å gå i selskap. Jeg har aldri hørt om at noen har tenkt tanken engang, jeg. Og jeg kjenner mange foreldre. Min egen lege er det ikke noe vits i å spørre, for hun hadde bare ledd. Det er rimelig utenkelig, ja.

Edit: Putta inn litt.

[Gjest]

Hva mener du skjer hvis man lar babyen tas vare på av andre, ida?

Hva med de som har syke barn og må la barna behandles på sykehuset i timesvis uten mor og far i nærheten?

[Wednesday]

Jeg oppfattet det som at du mente det var galt å dra fra babyen sin. Enten det er middagsselskap eller at foreldrene trenger å sove, så er det jo noen andre som passer babyen. Er det bare det at du mener et middagsselskap ikke er "gyldig grunn"?