Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

Takk :) litt ubehagelig å ikke vite hva det er, men hun virker jo frisk, bruker hånden normalt nå, og bittelitt hevelse igjen bare...

Vet ei vi var på barselgruppe med hadde opplevd noe av det samme, men da var armen bare hoven, ikke varm og rød - de ble sendt til elverum og lå der noen dager og tok en dullion prøver som ikke viste noe som helst og ble sent hjem like kloke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Vi vet i alle fall hvorfor soving er vanskelig her. SYV tenner på vei samtidig. I natt endte hun opp med å sove i sengen vår hele natten. Hun NEKTET å sove i sengen men slukner med en gang i armkroken. Men dere som samsover, er dere ikke redde for at de skal krabbe ut og falle ned?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gammel dame (meg): "Samsove? Nytt fancy ord for å ha unga i sengen, det. Hadde ungene i senga, jeg og, men vi samsov ikke, for det var ikke funnet opp." :teehe:

"Ha ungen i senga" - så utroooooolig tungvint å si. Også sååååå gammeldags :rolleyes: Var du ikke redd ungen skulle krabbe ut når du hadde ungen i sengen, da? :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Ha ungen i senga" - så utroooooolig tungvint å si. Også sååååå gammeldags :rolleyes: Var du ikke redd ungen skulle krabbe ut når du hadde ungen i sengen, da? :P

Hadde ungen mellom oss. Skjøv de opp mot hodeenden så de ikke fikk hele dyna over seg. Gutt nr. 3 lå nesten ikke i sengen sin i det hele tatt det første året. Ikke fordi han var urolig og gråt, men fordi han var rolig og sov :lol: og brukte meg som smokk. Vi samsov heller ikke, ungen sov i senga vår :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Ha ungen i senga" - så utroooooolig tungvint å si. Også sååååå gammeldags :rolleyes: Var du ikke redd ungen skulle krabbe ut når du hadde ungen i sengen, da? :P

I gamle dager la vi en dyne på gulvet og våknet dessuten av alle små bevegelser og lyder :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi vet i alle fall hvorfor soving er vanskelig her. SYV tenner på vei samtidig. I natt endte hun opp med å sove i sengen vår hele natten. Hun NEKTET å sove i sengen men slukner med en gang i armkroken. Men dere som samsover, er dere ikke redde for at de skal krabbe ut og falle ned?

Jepp, det har skjedd mer enn en gang.

Første gangen ringte jeg legevakta helt hysterisk, andre gangen lo jeg av stilen hans. Jeg har veldig lav seng da. Og en unge som er aktiv om natta...

Han ligger alltid innerst mot veggen, men han krabbet gjerne ned fotenden. Jeg la noen dyner og puter der i den mest ivrige perioden hans.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

God bedring til Ida!

Brødskive med kaviar, bringebærsyltetøy og ketchup er godt! Eller med brunost og makrell i tomat. Yum yum! Hva med prim og majones? En delikatesse i følge min lille sønn.

Men taco? DET er ekkelt det.

Når jeg tenker meg om så knasket han i seg en bit av trolldeig-juletrepynten han hadde laget i garderoben under henting og utbasunerte et hjertelig "MMMMM! KJEMPEgodt!" til et par foreldres store fornøyelse. Jeg er usikker på om han er en nyskapende masterchef med en eksperimentell gane in the making (med null interesse for å lage maten for øvrig), eller bare en potensiell tjukkas som eter alt. :teehe:

Jeg var helt lik som barn. Du får trøste deg med at det kunne vært verre. Jeg har blitt forholdsvis normal som voksen. :aww:

@MarieR - jeg ville kjøpt enten Barnas store eventyrbok e.l (det finnes SÅ mange fine bøker i den sjangeren som barnet vil få glede av på sikt) eller noe godt tøy av ull. Litt avhengig av hva/hvor mye foreldrene har fra før.

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er blitt tante til en liten gutt, hva er grei julegave til spedbarn? :)

Gratulerer :D Ull! Eller klær generelt. I litt større str enn. den minste, men ikke så stor at det tar en evighet før det kan brukes. venninnen min fikk kunn store str, så sønnen hennes hadde jo nesten ikke klær da han ble født. str 62 feks kan man jo bruke en stund, gjør jo ikke noe om det er litt stort med en gang. Koseklut/sengetøy med brodert navn er også koselig! Si i fra hvis du vil ha link til en fin nettbutikk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle kjøpte store klær til oss :lol: for alle tenkte at alle andre kjøpte smått. :lol: Og jeg hadde da liten baby som brukte 50-56 i nesten fire mnd :lol:

:lol: Vi fikk mest i størrelse 62, men guttene hoppa jo over den størrelsen :P Brukte den i bare et par uker.

Ikke kjøp upraktiske klær... Babyer trenger ikke fancy, trange bukser f.eks. Vi fikk noen sånne. Dessverre helt ubrukelige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Vi fikk mest i størrelse 62, men guttene hoppa jo over den størrelsen :P Brukte den i bare et par uker.

Ikke kjøp upraktiske klær... Babyer trenger ikke fancy, trange bukser f.eks. Vi fikk noen sånne. Dessverre helt ubrukelige.

:lol: ! Typisk!

Enig. Dongribukser og tykke klær er bare upraktisk. Strømpebukser og bodyer er genialt. Syns jeg da. Og! Tynne bukser med bein. Drit i sokker, de henger ikke på uansett :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fikk nesten bare str 62. Ingenting i noe større enn det. 50 brukte vi bare for syns skyld, men hadde ikke trengt noe i 50 egentlig. Jeg hadde sommerbarn og elsket bukser med bred strikk og uten fot. Da kunne vi bruke buksa lengre og sokker var ikke nødvendig uansett. Jeg satte veldig pris på omslagsbodyer i de minste størrelsene. Ellers kan man nesten ikke få for mange pysjer og de som er i ull eller i ull/silke er kjempedyre, men kjempe gode! :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det bare meg som ikke får til samsoving? Klarer ikke å sove ordentlig om hun ligger i senga inntil meg, ligger på vakt hele tiden. Så hun ligger i egen seng rett vedsidenav hodet mitt da, så våkner hun og det bare er litt knirking så er hånda mi der på 0,0 og trøster. Jeg har veeldig ofte kald og støl arm fordi vi sovner med kinnet hennes i hånda mi :wub:

Fikk kuleste pakken i dag :D Gleder meg til fotoshooot - vi må bare være litt våkne først begge to. :lol: Slipper kanskje mer postbud på soverommet om jeg henger opp skiltet med "mor og baby sover" på døra? :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det bare meg som ikke får til samsoving? Klarer ikke å sove ordentlig om hun ligger i senga inntil meg, ligger på vakt hele tiden.

Nei, ikke sjans. Hadde ikke så mye valg i starten, siden de ikke kunne sove for seg selv i det hele tatt nesten, men jeg sov jo ikkeno :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi kan samsove om hun liggger mellom oss i senga, men tar henne bare oppi sengen på morgenkvisten. Sover dårlig når jeg ligger på vakt. Nå krabber hun så fort at det er farlig å ha henne i senga om jeg er alene. hun kaster seg ut for kanten om hun får mulighet. Noen ganger bråvåkner jeg av at hun kaster seg utfor, men heldigvis er det alltid en drøm og hun sover trygt i senga ved siden av meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, ikke sjans. Hadde ikke så mye valg i starten, siden de ikke kunne sove for seg selv i det hele tatt nesten, men jeg sov jo ikkeno :P

Samme her, hun lå mye på brystet mitt i starten - men jeg sov jo ikke noe :lol:

Vi kan samsove om hun liggger mellom oss i senga, men tar henne bare oppi sengen på morgenkvisten. Sover dårlig når jeg ligger på vakt. Nå krabber hun så fort at det er farlig å ha henne i senga om jeg er alene. hun kaster seg ut for kanten om hun får mulighet. Noen ganger bråvåkner jeg av at hun kaster seg utfor, men heldigvis er det alltid en drøm og hun sover trygt i senga ved siden av meg.

Ah, så langt som krabbing har ikke vi kommet, men blir vel ikke lettere da, nei :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det bare meg som ikke får til samsoving? Klarer ikke å sove ordentlig om hun ligger i senga inntil meg, ligger på vakt hele tiden. Så hun ligger i egen seng rett vedsidenav hodet mitt da, så våkner hun og det bare er litt knirking så er hånda mi der på 0,0 og trøster. Jeg har veeldig ofte kald og støl arm fordi vi sovner med kinnet hennes i hånda mi :wub:

Fikk kuleste pakken i dag :D Gleder meg til fotoshooot - vi må bare være litt våkne først begge to. :lol: Slipper kanskje mer postbud på soverommet om jeg henger opp skiltet med "mor og baby sover" på døra? :lol:

Samsoving gjør vondt. Selvfølgelig er det koselig med nærheten og å sovne med en liten varm barnekropp inntil seg, men den lille varme kroppen tar ufattelig mye plass, påfører deg utrolig mye brå smerte, har en egen evne til å skalle deg i nesa og den klarer alltid å stikke føttene ut av dyna noen timer for så å presse de av all kraft inni magen din når du er i din dypeste søvn. Og de små søte varme hendene har en egen evne til å finne frem til de hårstråene som gjør vondest å få røsket ut.

Jeg har ikke noe valg. A trenger fortsatt den tryggheten, han våkner fortsatt hver natt og leter etter meg hvis vi ikke ligger tett i tett. Hadde jeg hatt et valg hadde han vært på huet og ræva ut av senga mi, men per dags dato hadde det vært en kamp begge hadde tapt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samsoving gjør vondt. Selvfølgelig er det koselig med nærheten og å sovne med en liten varm barnekropp inntil seg, men den lille varme kroppen tar ufattelig mye plass, påfører deg utrolig mye brå smerte, har en egen evne til å skalle deg i nesa og den klarer alltid å stikke føttene ut av dyna noen timer for så å presse de av all kraft inni magen din når du er i din dypeste søvn. Og de små søte varme hendene har en egen evne til å finne frem til de hårstråene som gjør vondest å få røsket ut.

Jeg har ikke noe valg. A trenger fortsatt den tryggheten, han våkner fortsatt hver natt og leter etter meg hvis vi ikke ligger tett i tett. Hadde jeg hatt et valg hadde han vært på huet og ræva ut av senga mi, men per dags dato hadde det vært en kamp begge hadde tapt.

:lol: Husker mamma klaget over spisse knær og albuer da jeg var lita og gikk inn til dem om natta :lol: Men ja, hadde vel lært meg å takle det om jeg måtte. Hun må jo somregel sovne på meg, men da sitter jeg heller oppe med henne enn å prøve å legge meg, etter at ammingen ble omtrent borte så funker det liksom ikke å legge seg med pupp heller for at hun skal sovne. Våkner hun ordentlig så holder det uansett ikke å bare ta henne oppi til meg, da må vi opp og gå for å få ned pulsen, men stort sett holder det med hånda mi eller at jeg henger over senga hennes. Lykken for oss er sprinkelseng med hevbarbunn og nedfellbar side :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...