Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Helt enig, det er helt umulig å vite hvordan man håndterer noe sånt. Min søster fikk et sykt barn som er svært funksjonshemmet. Alt man går gjennom fra fødsel til aksept er totalt ulikt noe man har gått gjennom før, at man kan bare ikke vite. I tillegg til den mentale påkjenningene så har man sorgen, man har gleden, man har stoltheten, man har hormonene som styrer med sitt og som trumfer personligheten. Og man har en styrke som man ikke ante at man hadde.

Det er så mange ting, så mange følelser og så mange tanker.

Jeg vet iallfall at jeg var veldig beklemt med slike ting før, men min niese er er en av mine største stoltheter, og det hadde jeg aldri trodd før hun ble født. Hun er et av de sterkeste menneskene jeg vet av. Hands down.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rak: Kan du ikke komme de i forkjøpet og invitere de inn selv? Så har du kontrollen og alle blir fornøyd :)

Jo, eller, tenkte egentlig å ta med Ida inn dit om de er hjemme når hun våkner. :) da kan jeg gå igjen når jeg eller ungen er lei. :aww: Svigermor kjenner ikke sin besøkelsestid overhodet.

Vi har én rutine! En! :lol: formiddagsduppen er blitt nesten like sikker som banken. Spørsmålet er bare om den varer i 10 min eller 3 timer. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(herlig å kunne bruke unge mødre som kilde :lol:)

:lol: :lol: :lol: Du vet du har vært i permisjon når...

Men ja, det er jo utrolig individuelt hvordan folk reagerer på noe slikt. Noen føler jo også en sorg over det de har mistet, men fortsatt uendelig stolt av selve barnet de har fått. Vanskelig å vite hvordan man skal tråkke rundt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@raksha og andre : Snakk med foreldrene. Spør dem. De går helt klart gjennom en sorgprossess over barnet de ikke fikk, samtidig så bygger de et forhold til og kompetanse på det barnet de fikk. Selvfølgelig elsker de henne like høyt som alle andre elsker sine barn, så det er ikke noe å lure på. Les deg opp litt på downs syndrom og vær interessert i alt de ønsker å snakke om. Kanskje hun ikke går eller kommer med sitt første ord før hun er 2, kanskje hun har tilleggsdiagnoser som gir dem enda flere utfordringer. Uansett så vil Ida og dere stimulere henne og bare være av det gode. Om foreldrene syns det er vanskelig å se at Ida kan mye hun ikke kan, så snakk om det også. Finn møtepunkt og samvær som fungerer for dere alle. For Ida vil det jo også være flott å kjenne/leke med et barn som er litt anderledes enn andre. Du skal se det blir bra alt sammen. Ikke vær redd for å ta kontakt :D

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk dere :)

Vi har en bedre dag enn i går, i går var alt galt hele tiden, mistenker mageknip. I dag er vi faktisk i stand til å ligge litt under babygymmen og sprelle og prate alene. Snart slutt på tålmodigheten ser jeg, men ikke bare hyl i dag :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå var det hakket før dere fikk bilde av Ida som ligger og dier med teksten "SEEEEEEEEEE!!!!" :rockettes::banana-santa::ChristmasTree::banana-santa::CarolSingers: :Snowman: :santadance: Men anstendigheten tok meg, så dere får forestille dere det!

Tror jammen meg det har løsna litt igjen :cry::wub: Jeg må ha fullt fokus på henne og stryke i håndflatene eller fotsålene hennes for å stimulere sugerefleksen - men i stad gav jeg flaske uten å tilby pupp først, og da var hun urolig og misfornøyd sånn hun har pleid å være før om vi har avspist henne med kun flaske. La henne til pupp og hun lå rolig lenge :D Flaske etterpå da, selvsagt.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fantastisk, Raksha :D Skjønner at det er viktig for deg :ahappy:

Ehm. Synes dere det hadde vært rart om deres svigermor insisterte på å filme et grøtmåltid? IKKE her altså :lol: Er noen andre. Jeg syntes det var supersært.

Jaa, veldig viktig! Skjønte hvor oppsatt jeg har vært på å få det til da jeg leste "kjøp julePUPPENE på..." istede for "juleKuppene" på en mailreklame :lol: Bonden ba meg puste og stresse mindre med det, så kanskje det var det som hjalp. :D

:lol: Veldig sært, men med tanke på at mamma ville ha meg til å avbryte å lage flaske for å fikse det ungen hylgråt for, for at jeg skulle ta bilde av den hylende ungen, så forundrer det meg virkelig ikke en milimeter. :lol: (Løvemamma slo til, ble ikke noe bilde og ungen fikk flaske og trøst så fort som overhodet mulig).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tok en tur inn så Ida fikk sitte på den andre tanten sin også i dag. :aww: Var der ikke lengenok da, så vi måtte komme tilbake, men jeg tror faktisk ikke jeg orker. Sende Bonden inn i morra før han drar på spilling kanskje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så innmari trist :cry: Så vondt det må ha vært for de to små guttene :no: Dette blir noe som blir utrolig viktig for meg som forelder merker jeg. Ingen skal utelates og nåde de av ungene mine som blir med på slikt :sint_01: Dette er noe jeg håper jeg klarer å holde meg veldig bevist på hele veien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt ubegripelig trist...

Selv om jeg på en måte kan forstå at sånt kan skje i julestria. Alle tror at alle de andre møter opp, det er mange bursdager etterhverandre, man har mer enn nok med jukegaver på budsjettet etc.

Jeg skal være veldig obs på sånt kjenner jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt ubegripelig trist...

Selv om jeg på en måte kan forstå at sånt kan skje i julestria. Alle tror at alle de andre møter opp, det er mange bursdager etterhverandre, man har mer enn nok med jukegaver på budsjettet etc.

Jeg skal være veldig obs på sånt kjenner jeg.

Da syntes jeg folk kunne venta litt med julestria :P Var jo trossalt to uker siden, men sånn som folk maser så er det jo ikke alltid så rart at ting går i glemmeboka!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett tidsskjema så har alle tid til å gi beskjed dersom man ikke kan stille i bursdagselskap ungene er invitert til. Den ene gangen jeg bommet med det så fikk jeg kjempedårlig samvittighet, men bommen der var ikke at ungen ikke skulle gå i selskapet, jeg kom bare på det dagen etterpå. :icon_redface: Men jeg tviler på at en hel klasse klarer å glemme slikt på samme dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo plass til en million babyplagg i vaskemaskinen. Mens det tar maaasse plass på tørkestativet. Og det har alltid vært sånn at jeg har tørkeplass til to maskiner med tøy. Ikke nå lenger nei! Så hvor skal jeg gjøre av alt det våte tøyet nå da, tro :aww:

Ellers synes jeg hver dag kun handler om å få babyer til å sove for tida. Og jeg har babyer som hater å sove :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da syntes jeg folk kunne venta litt med julestria :P Var jo trossalt to uker siden, men sånn som folk maser så er det jo ikke alltid så rart at ting går i glemmeboka!

Julestria startet for over 2 uker siden her :P

Men poenget mitt er at det godt kan være andre ting enn mobbing som ligger bak. Jeg ser bare hos lillesøster som har en på 7 og en på 4 : det er et bursdagsselskap hver uke! Minst!

Det er veldig mye mulig at det rett og slett har gått i glemmeboka hos noen av foreldrene. Ikke alle selvfølgelig, men noen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Wednesday veeet! Og gulpekluter tar null plass i maskina men masse plass på tørkestativet! :lol:

Handler mye om soving her og, prøve å finne balansen mellom sovetrøtt, kosetrøtt (da kan hun ligge på fanget mitt og bare titte og ta på hendene mine og bare være der) og overtrøtt = fullstendig hysterisk krise.

Dæven så vanskelig det er å få ungen til å smile på et bilde og bilde til å bli bra samtidig :lol: Besteforeldrene på begge sider skal få bilde av lillemor til jul. Men jeg vil ikke gi samme bilde til alle, og forige smilebilde så var smokken med, det var teit. :aww: Så har tatt ørten bilde av baby som ser morsk ut, baby som lukker øya, baby som spiser klut, baby som sikler, baby som spiser hender, baby som bare ikke ser søt ut and so on. Ingen smilebilder. :lol: Får prøve igjen senere.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...