Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Hjemme igjen. Den falske mandelen var veldig stor, de måtte fjerne mye vev, så vi kunne regne med mer smerter enn det som er vanlig med denne typen operasjon. Han våknet umiddelbart og begynte å kjempe, hadde vondt og ubehag. Det rant blod ut av nesa og han pustet som et treskeverk. Så han måtte få beroligende i veneflonen og oksygen da han hadde lav metning.

Det fikk ham til å sove litt til. Han var fortsatt veldig påvirket da han våknet, så han fikk morfin. Det sløvet ham, men misfornøyd var han absolutt. Det skjønner jeg godt. Heldigvis var vi begge der slik at vi kunne bytte på å holde og bære marken, han ville gjerne plukke ut veneflonen i tillegg. Han fikk ikke dra før han hadde gått på beina sine og det tok 1,5 timer etter han var ferdig med operasjonen.

Vi fikk også vite at de vanlige mandlene var ganske store. Men nå håper jeg at denne operasjonen er nok til å gjøre hverdagen enklere for ham slik at han slipper å gå gjennom dette enda en gang. Vi krysser fingrene for at han ikke er den ene av hundre som får blødninger, det er skummelt, men oddsene er definitivt i vår favør.

Nå er jeg bare veldig glad for at vi er ferdig! Han er mer eller mindre seg selv igjen nå. Har spist is og gelé og ser på Netflix.

Vi setter i gang med Prosjekt Skjemme Bort Heljar, konsekvensen får vi ta senere. :heart:

Oksygen og beroligende

10606980906_08ccc877f1_c.jpg

Sammen med Bitti på fanget til pappa :)

10606964074_8bdaf23bf9_c.jpg

  • Like 10
Skrevet

Når det er noe med sonenungene så står vi i samla tropp!

Det er en av de beste tingene med sonen. :heart: Når man går gjennom sånt som egentlig bare er rutine for legen, så har man en flokk med hundefolk som bryr seg og skjønner greia.

  • Like 4
Skrevet

Så bra at ting gikk bra Mari :) Har fjerna mandlene selv i fjor vinter og håper han ikke får blødninger slik jeg gjorde. Men det er vel ganske sjeldent på små barn?

Ett spm: Jeg ble tante i går igjen, han kom med planlagt keisersnitt men fikk store blødninger etter operasjonen og måtte derfor bli værende på overvåkningen. Hun ble da satt på overvåkning på normal avdeling (ikke barsel) og her fikk ikke far og baby komme på besøk? Så min bror måtte ha lillegutt alene hele dagen (fra ungen var født halv 11 og til han dro for natta). Han fikk ikke noe rom å være på og måtte trille denne nyfødte rundt omkring på sykehuset og sitte i kantina blant annet. Er dette normalt?

Han fikk heller ingen bra informasjon om hvordan tilstanden til mor var og var naturlig nok helt utslitt når han leverte babyen til pleierne for natta.

I dag er heldigvis mor kommet ned på riktig avdeling selv om hun fortsatt har store blødninger. Så håper hun får være med resten av familien fremover :)

  • Like 1
Skrevet

Stakkars lille både H og familie, sykehus er ikke noe gøy :( men det gikk jo fint, og nå er det over, og nå er det bare å pøse på med trøst og kos og medlidenhet! Stor klem til lille H, og til en stakkars mamma :hug:

  • Like 1
Skrevet

Ååh fine lille H. Masse god bedring herfra!

Oi Turbogutten, håper virkelig ikke det er normalt, men vet at det ikke er alltid mor får babyen når hun er på overvåking. Men det der hørtes jo fryktelig uproft ut! Håper alt er bedre nå, og det går riktig vei!

Glemte å svare på hvorfor jeg gruer meg til 3mndkontrollen. Første er sprøytene selvsagt, men også fordi jeg føler vi er så bakpå med alt. Og enda mer bakpå ble vi da jeg ble dårlig. Har en baby som nekter å ligge på magen i mer enn ti sekunder, hun interesserer seg ikke for leker og sånt enda og melkeproduksjone min har gått ned, og redd hun har stagnert litt i vekten igjen denne uka og i det heletatt. Eneste jeg gleder meg til å fortelle er at hun sover mer om natta liksom... Wohoo...

  • Like 1
Skrevet

Raksha: du får prøve å vri det til litt positivt istedet, du får sikkert tips og råd til hva/om noe du kan gjøre. :) Men hallo, et lite menneske på 3 mnd da, det er vel relativt store individuelle forskjeller? Det kan jo skje ting, som f. eks at mamma blir syk, det er vel helt vanlig vil jeg tro? :)

  • Like 2
Skrevet

Raksha: du får prøve å vri det til litt positivt istedet, du får sikkert tips og råd til hva/om noe du kan gjøre. :) Men hallo, et lite menneske på 3 mnd da, det er vel relativt store individuelle forskjeller? Det kan jo skje ting, som f. eks at mamma blir syk, det er vel helt vanlig vil jeg tro? :)

Ja, du har helt rett - bare jeg som er litt sårbar og føler meg en smule mislykket for tiden og da blir sånt fryktelig skummelt.

Skrevet

Tror babyen har savnet trilleturene våre! Skulle trille rundt fjøset så hundene fikk en liten tur. Kledde på henne, la henne i bagen og pakket på dyne - vips - baby sover! :o Gløttet litt på øya da jeg løftet baggen, men sovnet igjen og sov mens vi var ute og sover ute enda :D Hurra!

  • Like 8
Skrevet

Såå godt å høre at dere er ferdige, Mari! Kose dere så godt dere kan fremover :)

Tuva sovner med hemmelig venn-bamsen sin hver kveld :)

1390727_10151925116202225_2029325056_n.j

  • Like 8
Skrevet

Hurra for H!!! :D Stakkars lille tapre..

Så bra at ting gikk bra Mari :) Har fjerna mandlene selv i fjor vinter og håper han ikke får blødninger slik jeg gjorde. Men det er vel ganske sjeldent på små barn?

Ett spm: Jeg ble tante i går igjen, han kom med planlagt keisersnitt men fikk store blødninger etter operasjonen og måtte derfor bli værende på overvåkningen. Hun ble da satt på overvåkning på normal avdeling (ikke barsel) og her fikk ikke far og baby komme på besøk? Så min bror måtte ha lillegutt alene hele dagen (fra ungen var født halv 11 og til han dro for natta). Han fikk ikke noe rom å være på og måtte trille denne nyfødte rundt omkring på sykehuset og sitte i kantina blant annet. Er dette normalt?

Han fikk heller ingen bra informasjon om hvordan tilstanden til mor var og var naturlig nok helt utslitt når han leverte babyen til pleierne for natta.

I dag er heldigvis mor kommet ned på riktig avdeling selv om hun fortsatt har store blødninger. Så håper hun får være med resten av familien fremover :)

Jeg vet ikke helt om jeg kan svare på denne, for pappaen til A jobber jo på fødestedet, og jeg tror det gjorde at han fikk en del fortrinn. Han måtte jo også hjelpe til under fødsel i en litt større grad enn vanlig.

Jeg ble lagt på overvåking på intensiven. A og pappaen hadde egentlig ikke lov til å være der, men fikk komme inn i ny og ne for at A skulle få amme. Jeg tror ikke de normalt hadde tillatt det. Jeg fødte 00:05 og når blødningene ble stoppet ( ikke spør om klokkeslett) ble jeg forflyttet. Pappaen trasket rundt med A frem til jeg ble overført til barsel morgenen etter. Han hadde dialog med kollegaene sine selvfølgelig, men jeg tror han stort sett vaset rundt og viste frem vidunderet.

Jeg tror ikke han hadde noen negativ opplevelse rundt det, men så er jo han lommekjent på riksen og har mange kjentfolk der.

Jeg trodde egentlig at han ble overlatt til seg selv fordi han jobber der, men etter å ha lest hva du skriver så lurer jeg på om det kanskje er normalt? Det må i såfall føles veldig overveldende for far stakkars.

Men på den annen side blir jo mødrene gjerne overlatt litt til seg selv etter fødselen også, og pappaen bør jo være i langt bedre form :P

  • Like 1
Skrevet

Jeg tror ikke de har spesifikk overvåking på føden. At baby ikke er tillatt på overvåkingen er nok til det beste. Ikke for mor selvsagt, men i fohold til smittefare kanskje? Pluss at det er viktig med ro på overvåkingen, det er pasienter i kritisk tilstand der.

Det er trist at far ikke fikk noen plass han kunne være for seg selv på, det er nok fordi det er mor som er pasient og ikke far. Dermed har de ikke prioritert sengeplass til far. Men han skulle fått en rolig plass, en del av et kontor med skillevegger eller noe, eller en egen krok i gangen, det er mange muligheter.

Jeg stusser litt over at han forlot babyen med pleierne? Er det vanlig? Jeg misforstod kanskje, jeg leste det som at han reiste fra babyen på sykehuset?

Som Loke sier, man blir overlatt til seg selv når babyen er ute. Det eneste jeg reagerer på er at han ikke fikk en egnet plass å være sammen med babyen sin.

Uansett, gratulerer med tantebarn! :)

Skrevet

Oi Turbogutten, håper virkelig ikke det er normalt, men vet at det ikke er alltid mor får babyen når hun er på overvåking. Men det der hørtes jo fryktelig uproft ut! Håper alt er bedre nå, og det går riktig vei!

Jeg synes også det virket litt rart.. Har ikke fått noen oppdatering i dag, men storesøster har iallefall fått vært å hilst på, så da regner jeg med at det er bedre iallefall :)

Jeg vet ikke helt om jeg kan svare på denne, for pappaen til A jobber jo på fødestedet, og jeg tror det gjorde at han fikk en del fortrinn. Han måtte jo også hjelpe til under fødsel i en litt større grad enn vanlig.

Jeg ble lagt på overvåking på intensiven. A og pappaen hadde egentlig ikke lov til å være der, men fikk komme inn i ny og ne for at A skulle få amme. Jeg tror ikke de normalt hadde tillatt det. Jeg fødte 00:05 og når blødningene ble stoppet ( ikke spør om klokkeslett) ble jeg forflyttet. Pappaen trasket rundt med A frem til jeg ble overført til barsel morgenen etter. Han hadde dialog med kollegaene sine selvfølgelig, men jeg tror han stort sett vaset rundt og viste frem vidunderet.

Jeg tror ikke han hadde noen negativ opplevelse rundt det, men så er jo han lommekjent på riksen og har mange kjentfolk der.

Jeg trodde egentlig at han ble overlatt til seg selv fordi han jobber der, men etter å ha lest hva du skriver så lurer jeg på om det kanskje er normalt? Det må i såfall føles veldig overveldende for far stakkars.

Men på den annen side blir jo mødrene gjerne overlatt litt til seg selv etter fødselen også, og pappaen bør jo være i langt bedre form :P

Tenker det kanskje er litt anderledes når man jobber der selv, jeg hadde iallefall vært litt tryggere på ting da :P

Ting ble nok litt ekstra slitsomt siden de hadde fått beskjed om at de skulle være først i køen, men når de kom dit halv 7 hadde de klart å dobbeltbooke så de ikke kom inn før etter klokka 10.. Men i bedre form enn frøkna med blodtap det er han nok :)

Skrevet

Glad for at alt gikk bra med Heljar :hug:

Rak: Er du bekymret for at Ida ikke utvikler seg som hun skal, eller får i seg nok næring til å utvikle seg som hun skal? Hvis ikke, er det jo ikke noe å grue for. Hvis du selv er bekymret, er det jo viktig at hun får de utredningene og den stimuli som skal til for å gi henne best mulig en hverdag. Helsestasjonen er jo der for å støtte dere og det er der du skal komme med dine små og store grublerier. Du skal jo ikke dit for å tilfredstille dem på noen måte. Det er de som er der for deg, ikke omvendt. Hunskal jo ikke legge på seg for at helsesøster skal bli fornøyd, men for at hun skal få nok næring til å utvikle seg mentalt og fysisk.

Du skal se at alt er bra :):hug:

  • Like 3
Skrevet

Jeg tror ikke de har spesifikk overvåking på føden. At baby ikke er tillatt på overvåkingen er nok til det beste. Ikke for mor selvsagt, men i fohold til smittefare kanskje? Pluss at det er viktig med ro på overvåkingen, det er pasienter i kritisk tilstand der.

Det er trist at far ikke fikk noen plass han kunne være for seg selv på, det er nok fordi det er mor som er pasient og ikke far. Dermed har de ikke prioritert sengeplass til far. Men han skulle fått en rolig plass, en del av et kontor med skillevegger eller noe, eller en egen krok i gangen, det er mange muligheter.

Jeg stusser litt over at han forlot babyen med pleierne? Er det vanlig? Jeg misforstod kanskje, jeg leste det som at han reiste fra babyen på sykehuset?

Som Loke sier, man blir overlatt til seg selv når babyen er ute. Det eneste jeg reagerer på er at han ikke fikk en egnet plass å være sammen med babyen sin.

Uansett, gratulerer med tantebarn! :)

Nå blir det dobbeltskriving her. Veit ikke åssen man gjør det ellers :P

Det er nok pga smittefaren ja.. Men trist for mor uansett. Skal de ikke få igang melkeproduksjon f.eks?

Jeg synes også de kunne funnet en plass til han, så han ikke måtte sitte/vandre rundt.

Han reiste fra babyen på sykehuset ja, han fikk ikke være der over natten? :) Og mor lå jo på overvåkningen så hun fikk ikke lov å ha han..

Skrevet

Så godt at det er overstått for dere alle sammen Mari. Så håper vi dette vil hjelpe den lille prins :D

Buller er supre å trøste seg med!

  • Like 1
Skrevet

Glad for at alt gikk bra med Heljar :hug:

Rak: Er du bekymret for at Ida ikke utvikler seg som hun skal, eller får i seg nok næring til å utvikle seg som hun skal? Hvis ikke, er det jo ikke noe å grue for. Hvis du selv er bekymret, er det jo viktig at hun får de utredningene og den stimuli som skal til for å gi henne best mulig en hverdag. Helsestasjonen er jo der for å støtte dere og det er der du skal komme med dine små og store grublerier. Du skal jo ikke dit for å tilfredstille dem på noen måte. Det er de som er der for deg, ikke omvendt. Hunskal jo ikke legge på seg for at helsesøster skal bli fornøyd, men for at hun skal få nok næring til å utvikle seg mentalt og fysisk.

Du skal se at alt er bra :):hug:

Er litt usikker på om hun spiser nok. Men ellers tror jeg alt er bra egentlig. Bare litt tungt å kjenne på at jeg ikke har overskudd til mer enn å prøve å få i henne nok mat. Vi koser og prater altså og "er sammen" - men føler liksomdet er mer vi skulle orket å gjøre nå. Ting var så bra - og så stopper liksom alt opp, mest pga meg.

Forøvrig, hjelper ikke med gulpeklut på skuldra når gulpen står en halvmeter ut bakover. *tørke sofa og kaste puter til vask*

Skrevet

Er litt usikker på om hun spiser nok. Men ellers tror jeg alt er bra egentlig. Bare litt tungt å kjenne på at jeg ikke har overskudd til mer enn å prøve å få i henne nok mat. Vi koser og prater altså og "er sammen" - men føler liksomdet er mer vi skulle orket å gjøre nå. Ting var så bra - og så stopper liksom alt opp, mest pga meg.

Forøvrig, hjelper ikke med gulpeklut på skuldra når gulpen står en halvmeter ut bakover. *tørke sofa og kaste puter til vask*

Når du legger henne under en sånn babyuro/gym - ting på gulvet og fjoller litt med tingene, strekker hun seg etter dem i det hele tatt, eller fokuserer blikket på ting som lager lyd? Holder hun hodet når hun ligger på magen? Snur hun seg etter lyden av din eller Bondens stemme? Er hun tre måneder nå? Griper hun og holder fast i gjenstander? Smiler og pludrer hun?

Skrevet

Når du legger henne under en sånn babyuro/gym - ting på gulvet og fjoller litt med tingene, strekker hun seg etter dem i det hele tatt, eller fokuserer blikket på ting som lager lyd? Holder hun hodet når hun ligger på magen? Snur hun seg etter lyden av din eller Bondens stemme? Er hun tre måneder nå? Griper hun og holder fast i gjenstander? Smiler og pludrer hun?

Hun strekker seg ikke etter ting, men ser på dem og smiler og prater - og hun tar hendene mine og utforsker dem. Hun nekter å ligge på magen på gulvet/stellebordet, så da planter hun haka i gulvet og bare hyler - men holder hodet når hun "sitter på armen" eller henger på skuldra. Snur seg og ser etter oss ja. Men hun ligger ikke så mye alene, det er lite kult nemlig. Og hun er ikke interessert i gjenstander i grunnen, kan kose litt på kosetepper og sånt, men andre ting er hun liksom bare ikke interessert i. Masse smiling og pludring da.

Hun blir 3 mnd på tirsdag.

  • Like 2
Skrevet

Hun strekker seg ikke etter ting, men ser på dem og smiler og prater - og hun tar hendene mine og utforsker dem. Hun nekter å ligge på magen på gulvet/stellebordet, så da planter hun haka i gulvet og bare hyler - men holder hodet når hun "sitter på armen" eller henger på skuldra. Snur seg og ser etter oss ja. Men hun ligger ikke så mye alene, det er lite kult nemlig. Og hun er ikke interessert i gjenstander i grunnen, kan kose litt på kosetepper og sånt, men andre ting er hun liksom bare ikke interessert i. Masse smiling og pludring da.

Hun blir 3 mnd på tirsdag.

Høres ut som en frisk baby, spør du meg. Er det ikke noe som motiverer henne til å ligge på magen, bare littegrann? At en av hundene ligger foran henne, eller noe? Mener ikke å snoke, men du er så åpen og da spør jeg i vei, jeg. Du får si fra hvis du ikke liker det :)

Skrevet

Høres ut som en frisk baby, spør du meg. Er det ikke noe som motiverer henne til å ligge på magen, bare littegrann? At en av hundene ligger foran henne, eller noe? Mener ikke å snoke, men du er så åpen og da spør jeg i vei, jeg. Du får si fra hvis du ikke liker det :)

Bare å spørre :ahappy: Nei altså - jeg tror hun er en helt normal baby altså - er ikke bekymret sånn sett. Ikke funnet noe som motiverer henne nå, hun var flinkere på det før faktisk.

Og hun har blitt mye mer avhengig av meg nå, men jeg lurer på om det har med at jeg var så dårlig? Men det burde hun jo kommet over nå? Hjelper liksom ikke med pappa på samme måte lenger.

Skrevet

Rull sammen et lite håndkle og legg under brystet hennes, det vil gi henne det pushet hun trenger hvis det er tungt for henne å ligge på magen. Ellers minner det veldig om mine kolikkunger. Jeg var hos fysioterapeut med den minste, det viste seg at hun hadde flere muskelknuter pga skråleie i svangerskapet. Etter få behandlinger var de borte vekk, da gikk jeg igjen til kiropraktor, og da hjalp den behandlingen.

Begge de to lå med nesa i golvet og siklet og hylte. Og begge hadde låsninger mellom skulderbladene. Når låsningene ble behandlet fikk jeg "nye" barn.

Skrevet

Rull sammen et lite håndkle og legg under brystet hennes, det vil gi henne det pushet hun trenger hvis det er tungt for henne å ligge på magen. Ellers minner det veldig om mine kolikkunger. Jeg var hos fysioterapeut med den minste, det viste seg at hun hadde flere muskelknuter pga skråleie i svangerskapet. Etter få behandlinger var de borte vekk, da gikk jeg igjen til kiropraktor, og da hjalp den behandlingen.

Begge de to lå med nesa i golvet og siklet og hylte. Og begge hadde låsninger mellom skulderbladene. Når låsningene ble behandlet fikk jeg "nye" barn.

Hmh - prøve håndkle og jeg skal til osteopaten selv neste uke, kanskje høre om han kan kjenne på henne og se om hun har fått noe ny låsning? Hun var somsagt flinkere å ligge på magen før, da holdt det med en hånd på rompa så prøvde hun hvertfall - nå bare nekter hun.

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...