Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Hjemme igjen. Den falske mandelen var veldig stor, de måtte fjerne mye vev, så vi kunne regne med mer smerter enn det som er vanlig med denne typen operasjon. Han våknet umiddelbart og begynte å kjempe, hadde vondt og ubehag. Det rant blod ut av nesa og han pustet som et treskeverk. Så han måtte få beroligende i veneflonen og oksygen da han hadde lav metning.

Det fikk ham til å sove litt til. Han var fortsatt veldig påvirket da han våknet, så han fikk morfin. Det sløvet ham, men misfornøyd var han absolutt. Det skjønner jeg godt. Heldigvis var vi begge der slik at vi kunne bytte på å holde og bære marken, han ville gjerne plukke ut veneflonen i tillegg. Han fikk ikke dra før han hadde gått på beina sine og det tok 1,5 timer etter han var ferdig med operasjonen.

Vi fikk også vite at de vanlige mandlene var ganske store. Men nå håper jeg at denne operasjonen er nok til å gjøre hverdagen enklere for ham slik at han slipper å gå gjennom dette enda en gang. Vi krysser fingrene for at han ikke er den ene av hundre som får blødninger, det er skummelt, men oddsene er definitivt i vår favør.

Nå er jeg bare veldig glad for at vi er ferdig! Han er mer eller mindre seg selv igjen nå. Har spist is og gelé og ser på Netflix.

Vi setter i gang med Prosjekt Skjemme Bort Heljar, konsekvensen får vi ta senere. :heart:

Oksygen og beroligende

10606980906_08ccc877f1_c.jpg

Sammen med Bitti på fanget til pappa :)

10606964074_8bdaf23bf9_c.jpg

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det er noe med sonenungene så står vi i samla tropp!

Det er en av de beste tingene med sonen. :heart: Når man går gjennom sånt som egentlig bare er rutine for legen, så har man en flokk med hundefolk som bryr seg og skjønner greia.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra at ting gikk bra Mari :) Har fjerna mandlene selv i fjor vinter og håper han ikke får blødninger slik jeg gjorde. Men det er vel ganske sjeldent på små barn?

Ett spm: Jeg ble tante i går igjen, han kom med planlagt keisersnitt men fikk store blødninger etter operasjonen og måtte derfor bli værende på overvåkningen. Hun ble da satt på overvåkning på normal avdeling (ikke barsel) og her fikk ikke far og baby komme på besøk? Så min bror måtte ha lillegutt alene hele dagen (fra ungen var født halv 11 og til han dro for natta). Han fikk ikke noe rom å være på og måtte trille denne nyfødte rundt omkring på sykehuset og sitte i kantina blant annet. Er dette normalt?

Han fikk heller ingen bra informasjon om hvordan tilstanden til mor var og var naturlig nok helt utslitt når han leverte babyen til pleierne for natta.

I dag er heldigvis mor kommet ned på riktig avdeling selv om hun fortsatt har store blødninger. Så håper hun får være med resten av familien fremover :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkars lille både H og familie, sykehus er ikke noe gøy :( men det gikk jo fint, og nå er det over, og nå er det bare å pøse på med trøst og kos og medlidenhet! Stor klem til lille H, og til en stakkars mamma :hug:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååh fine lille H. Masse god bedring herfra!

Oi Turbogutten, håper virkelig ikke det er normalt, men vet at det ikke er alltid mor får babyen når hun er på overvåking. Men det der hørtes jo fryktelig uproft ut! Håper alt er bedre nå, og det går riktig vei!

Glemte å svare på hvorfor jeg gruer meg til 3mndkontrollen. Første er sprøytene selvsagt, men også fordi jeg føler vi er så bakpå med alt. Og enda mer bakpå ble vi da jeg ble dårlig. Har en baby som nekter å ligge på magen i mer enn ti sekunder, hun interesserer seg ikke for leker og sånt enda og melkeproduksjone min har gått ned, og redd hun har stagnert litt i vekten igjen denne uka og i det heletatt. Eneste jeg gleder meg til å fortelle er at hun sover mer om natta liksom... Wohoo...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Raksha: du får prøve å vri det til litt positivt istedet, du får sikkert tips og råd til hva/om noe du kan gjøre. :) Men hallo, et lite menneske på 3 mnd da, det er vel relativt store individuelle forskjeller? Det kan jo skje ting, som f. eks at mamma blir syk, det er vel helt vanlig vil jeg tro? :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Raksha: du får prøve å vri det til litt positivt istedet, du får sikkert tips og råd til hva/om noe du kan gjøre. :) Men hallo, et lite menneske på 3 mnd da, det er vel relativt store individuelle forskjeller? Det kan jo skje ting, som f. eks at mamma blir syk, det er vel helt vanlig vil jeg tro? :)

Ja, du har helt rett - bare jeg som er litt sårbar og føler meg en smule mislykket for tiden og da blir sånt fryktelig skummelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror babyen har savnet trilleturene våre! Skulle trille rundt fjøset så hundene fikk en liten tur. Kledde på henne, la henne i bagen og pakket på dyne - vips - baby sover! :o Gløttet litt på øya da jeg løftet baggen, men sovnet igjen og sov mens vi var ute og sover ute enda :D Hurra!

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hurra for H!!! :D Stakkars lille tapre..

Så bra at ting gikk bra Mari :) Har fjerna mandlene selv i fjor vinter og håper han ikke får blødninger slik jeg gjorde. Men det er vel ganske sjeldent på små barn?

Ett spm: Jeg ble tante i går igjen, han kom med planlagt keisersnitt men fikk store blødninger etter operasjonen og måtte derfor bli værende på overvåkningen. Hun ble da satt på overvåkning på normal avdeling (ikke barsel) og her fikk ikke far og baby komme på besøk? Så min bror måtte ha lillegutt alene hele dagen (fra ungen var født halv 11 og til han dro for natta). Han fikk ikke noe rom å være på og måtte trille denne nyfødte rundt omkring på sykehuset og sitte i kantina blant annet. Er dette normalt?

Han fikk heller ingen bra informasjon om hvordan tilstanden til mor var og var naturlig nok helt utslitt når han leverte babyen til pleierne for natta.

I dag er heldigvis mor kommet ned på riktig avdeling selv om hun fortsatt har store blødninger. Så håper hun får være med resten av familien fremover :)

Jeg vet ikke helt om jeg kan svare på denne, for pappaen til A jobber jo på fødestedet, og jeg tror det gjorde at han fikk en del fortrinn. Han måtte jo også hjelpe til under fødsel i en litt større grad enn vanlig.

Jeg ble lagt på overvåking på intensiven. A og pappaen hadde egentlig ikke lov til å være der, men fikk komme inn i ny og ne for at A skulle få amme. Jeg tror ikke de normalt hadde tillatt det. Jeg fødte 00:05 og når blødningene ble stoppet ( ikke spør om klokkeslett) ble jeg forflyttet. Pappaen trasket rundt med A frem til jeg ble overført til barsel morgenen etter. Han hadde dialog med kollegaene sine selvfølgelig, men jeg tror han stort sett vaset rundt og viste frem vidunderet.

Jeg tror ikke han hadde noen negativ opplevelse rundt det, men så er jo han lommekjent på riksen og har mange kjentfolk der.

Jeg trodde egentlig at han ble overlatt til seg selv fordi han jobber der, men etter å ha lest hva du skriver så lurer jeg på om det kanskje er normalt? Det må i såfall føles veldig overveldende for far stakkars.

Men på den annen side blir jo mødrene gjerne overlatt litt til seg selv etter fødselen også, og pappaen bør jo være i langt bedre form :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke de har spesifikk overvåking på føden. At baby ikke er tillatt på overvåkingen er nok til det beste. Ikke for mor selvsagt, men i fohold til smittefare kanskje? Pluss at det er viktig med ro på overvåkingen, det er pasienter i kritisk tilstand der.

Det er trist at far ikke fikk noen plass han kunne være for seg selv på, det er nok fordi det er mor som er pasient og ikke far. Dermed har de ikke prioritert sengeplass til far. Men han skulle fått en rolig plass, en del av et kontor med skillevegger eller noe, eller en egen krok i gangen, det er mange muligheter.

Jeg stusser litt over at han forlot babyen med pleierne? Er det vanlig? Jeg misforstod kanskje, jeg leste det som at han reiste fra babyen på sykehuset?

Som Loke sier, man blir overlatt til seg selv når babyen er ute. Det eneste jeg reagerer på er at han ikke fikk en egnet plass å være sammen med babyen sin.

Uansett, gratulerer med tantebarn! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi Turbogutten, håper virkelig ikke det er normalt, men vet at det ikke er alltid mor får babyen når hun er på overvåking. Men det der hørtes jo fryktelig uproft ut! Håper alt er bedre nå, og det går riktig vei!

Jeg synes også det virket litt rart.. Har ikke fått noen oppdatering i dag, men storesøster har iallefall fått vært å hilst på, så da regner jeg med at det er bedre iallefall :)

Jeg vet ikke helt om jeg kan svare på denne, for pappaen til A jobber jo på fødestedet, og jeg tror det gjorde at han fikk en del fortrinn. Han måtte jo også hjelpe til under fødsel i en litt større grad enn vanlig.

Jeg ble lagt på overvåking på intensiven. A og pappaen hadde egentlig ikke lov til å være der, men fikk komme inn i ny og ne for at A skulle få amme. Jeg tror ikke de normalt hadde tillatt det. Jeg fødte 00:05 og når blødningene ble stoppet ( ikke spør om klokkeslett) ble jeg forflyttet. Pappaen trasket rundt med A frem til jeg ble overført til barsel morgenen etter. Han hadde dialog med kollegaene sine selvfølgelig, men jeg tror han stort sett vaset rundt og viste frem vidunderet.

Jeg tror ikke han hadde noen negativ opplevelse rundt det, men så er jo han lommekjent på riksen og har mange kjentfolk der.

Jeg trodde egentlig at han ble overlatt til seg selv fordi han jobber der, men etter å ha lest hva du skriver så lurer jeg på om det kanskje er normalt? Det må i såfall føles veldig overveldende for far stakkars.

Men på den annen side blir jo mødrene gjerne overlatt litt til seg selv etter fødselen også, og pappaen bør jo være i langt bedre form :P

Tenker det kanskje er litt anderledes når man jobber der selv, jeg hadde iallefall vært litt tryggere på ting da :P

Ting ble nok litt ekstra slitsomt siden de hadde fått beskjed om at de skulle være først i køen, men når de kom dit halv 7 hadde de klart å dobbeltbooke så de ikke kom inn før etter klokka 10.. Men i bedre form enn frøkna med blodtap det er han nok :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glad for at alt gikk bra med Heljar :hug:

Rak: Er du bekymret for at Ida ikke utvikler seg som hun skal, eller får i seg nok næring til å utvikle seg som hun skal? Hvis ikke, er det jo ikke noe å grue for. Hvis du selv er bekymret, er det jo viktig at hun får de utredningene og den stimuli som skal til for å gi henne best mulig en hverdag. Helsestasjonen er jo der for å støtte dere og det er der du skal komme med dine små og store grublerier. Du skal jo ikke dit for å tilfredstille dem på noen måte. Det er de som er der for deg, ikke omvendt. Hunskal jo ikke legge på seg for at helsesøster skal bli fornøyd, men for at hun skal få nok næring til å utvikle seg mentalt og fysisk.

Du skal se at alt er bra :):hug:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke de har spesifikk overvåking på føden. At baby ikke er tillatt på overvåkingen er nok til det beste. Ikke for mor selvsagt, men i fohold til smittefare kanskje? Pluss at det er viktig med ro på overvåkingen, det er pasienter i kritisk tilstand der.

Det er trist at far ikke fikk noen plass han kunne være for seg selv på, det er nok fordi det er mor som er pasient og ikke far. Dermed har de ikke prioritert sengeplass til far. Men han skulle fått en rolig plass, en del av et kontor med skillevegger eller noe, eller en egen krok i gangen, det er mange muligheter.

Jeg stusser litt over at han forlot babyen med pleierne? Er det vanlig? Jeg misforstod kanskje, jeg leste det som at han reiste fra babyen på sykehuset?

Som Loke sier, man blir overlatt til seg selv når babyen er ute. Det eneste jeg reagerer på er at han ikke fikk en egnet plass å være sammen med babyen sin.

Uansett, gratulerer med tantebarn! :)

Nå blir det dobbeltskriving her. Veit ikke åssen man gjør det ellers :P

Det er nok pga smittefaren ja.. Men trist for mor uansett. Skal de ikke få igang melkeproduksjon f.eks?

Jeg synes også de kunne funnet en plass til han, så han ikke måtte sitte/vandre rundt.

Han reiste fra babyen på sykehuset ja, han fikk ikke være der over natten? :) Og mor lå jo på overvåkningen så hun fikk ikke lov å ha han..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glad for at alt gikk bra med Heljar :hug:

Rak: Er du bekymret for at Ida ikke utvikler seg som hun skal, eller får i seg nok næring til å utvikle seg som hun skal? Hvis ikke, er det jo ikke noe å grue for. Hvis du selv er bekymret, er det jo viktig at hun får de utredningene og den stimuli som skal til for å gi henne best mulig en hverdag. Helsestasjonen er jo der for å støtte dere og det er der du skal komme med dine små og store grublerier. Du skal jo ikke dit for å tilfredstille dem på noen måte. Det er de som er der for deg, ikke omvendt. Hunskal jo ikke legge på seg for at helsesøster skal bli fornøyd, men for at hun skal få nok næring til å utvikle seg mentalt og fysisk.

Du skal se at alt er bra :):hug:

Er litt usikker på om hun spiser nok. Men ellers tror jeg alt er bra egentlig. Bare litt tungt å kjenne på at jeg ikke har overskudd til mer enn å prøve å få i henne nok mat. Vi koser og prater altså og "er sammen" - men føler liksomdet er mer vi skulle orket å gjøre nå. Ting var så bra - og så stopper liksom alt opp, mest pga meg.

Forøvrig, hjelper ikke med gulpeklut på skuldra når gulpen står en halvmeter ut bakover. *tørke sofa og kaste puter til vask*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er litt usikker på om hun spiser nok. Men ellers tror jeg alt er bra egentlig. Bare litt tungt å kjenne på at jeg ikke har overskudd til mer enn å prøve å få i henne nok mat. Vi koser og prater altså og "er sammen" - men føler liksomdet er mer vi skulle orket å gjøre nå. Ting var så bra - og så stopper liksom alt opp, mest pga meg.

Forøvrig, hjelper ikke med gulpeklut på skuldra når gulpen står en halvmeter ut bakover. *tørke sofa og kaste puter til vask*

Når du legger henne under en sånn babyuro/gym - ting på gulvet og fjoller litt med tingene, strekker hun seg etter dem i det hele tatt, eller fokuserer blikket på ting som lager lyd? Holder hun hodet når hun ligger på magen? Snur hun seg etter lyden av din eller Bondens stemme? Er hun tre måneder nå? Griper hun og holder fast i gjenstander? Smiler og pludrer hun?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du legger henne under en sånn babyuro/gym - ting på gulvet og fjoller litt med tingene, strekker hun seg etter dem i det hele tatt, eller fokuserer blikket på ting som lager lyd? Holder hun hodet når hun ligger på magen? Snur hun seg etter lyden av din eller Bondens stemme? Er hun tre måneder nå? Griper hun og holder fast i gjenstander? Smiler og pludrer hun?

Hun strekker seg ikke etter ting, men ser på dem og smiler og prater - og hun tar hendene mine og utforsker dem. Hun nekter å ligge på magen på gulvet/stellebordet, så da planter hun haka i gulvet og bare hyler - men holder hodet når hun "sitter på armen" eller henger på skuldra. Snur seg og ser etter oss ja. Men hun ligger ikke så mye alene, det er lite kult nemlig. Og hun er ikke interessert i gjenstander i grunnen, kan kose litt på kosetepper og sånt, men andre ting er hun liksom bare ikke interessert i. Masse smiling og pludring da.

Hun blir 3 mnd på tirsdag.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun strekker seg ikke etter ting, men ser på dem og smiler og prater - og hun tar hendene mine og utforsker dem. Hun nekter å ligge på magen på gulvet/stellebordet, så da planter hun haka i gulvet og bare hyler - men holder hodet når hun "sitter på armen" eller henger på skuldra. Snur seg og ser etter oss ja. Men hun ligger ikke så mye alene, det er lite kult nemlig. Og hun er ikke interessert i gjenstander i grunnen, kan kose litt på kosetepper og sånt, men andre ting er hun liksom bare ikke interessert i. Masse smiling og pludring da.

Hun blir 3 mnd på tirsdag.

Høres ut som en frisk baby, spør du meg. Er det ikke noe som motiverer henne til å ligge på magen, bare littegrann? At en av hundene ligger foran henne, eller noe? Mener ikke å snoke, men du er så åpen og da spør jeg i vei, jeg. Du får si fra hvis du ikke liker det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som en frisk baby, spør du meg. Er det ikke noe som motiverer henne til å ligge på magen, bare littegrann? At en av hundene ligger foran henne, eller noe? Mener ikke å snoke, men du er så åpen og da spør jeg i vei, jeg. Du får si fra hvis du ikke liker det :)

Bare å spørre :ahappy: Nei altså - jeg tror hun er en helt normal baby altså - er ikke bekymret sånn sett. Ikke funnet noe som motiverer henne nå, hun var flinkere på det før faktisk.

Og hun har blitt mye mer avhengig av meg nå, men jeg lurer på om det har med at jeg var så dårlig? Men det burde hun jo kommet over nå? Hjelper liksom ikke med pappa på samme måte lenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rull sammen et lite håndkle og legg under brystet hennes, det vil gi henne det pushet hun trenger hvis det er tungt for henne å ligge på magen. Ellers minner det veldig om mine kolikkunger. Jeg var hos fysioterapeut med den minste, det viste seg at hun hadde flere muskelknuter pga skråleie i svangerskapet. Etter få behandlinger var de borte vekk, da gikk jeg igjen til kiropraktor, og da hjalp den behandlingen.

Begge de to lå med nesa i golvet og siklet og hylte. Og begge hadde låsninger mellom skulderbladene. Når låsningene ble behandlet fikk jeg "nye" barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rull sammen et lite håndkle og legg under brystet hennes, det vil gi henne det pushet hun trenger hvis det er tungt for henne å ligge på magen. Ellers minner det veldig om mine kolikkunger. Jeg var hos fysioterapeut med den minste, det viste seg at hun hadde flere muskelknuter pga skråleie i svangerskapet. Etter få behandlinger var de borte vekk, da gikk jeg igjen til kiropraktor, og da hjalp den behandlingen.

Begge de to lå med nesa i golvet og siklet og hylte. Og begge hadde låsninger mellom skulderbladene. Når låsningene ble behandlet fikk jeg "nye" barn.

Hmh - prøve håndkle og jeg skal til osteopaten selv neste uke, kanskje høre om han kan kjenne på henne og se om hun har fått noe ny låsning? Hun var somsagt flinkere å ligge på magen før, da holdt det med en hånd på rompa så prøvde hun hvertfall - nå bare nekter hun.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...