Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Hjemme igjen. Den falske mandelen var veldig stor, de måtte fjerne mye vev, så vi kunne regne med mer smerter enn det som er vanlig med denne typen operasjon. Han våknet umiddelbart og begynte å kjempe, hadde vondt og ubehag. Det rant blod ut av nesa og han pustet som et treskeverk. Så han måtte få beroligende i veneflonen og oksygen da han hadde lav metning.

Det fikk ham til å sove litt til. Han var fortsatt veldig påvirket da han våknet, så han fikk morfin. Det sløvet ham, men misfornøyd var han absolutt. Det skjønner jeg godt. Heldigvis var vi begge der slik at vi kunne bytte på å holde og bære marken, han ville gjerne plukke ut veneflonen i tillegg. Han fikk ikke dra før han hadde gått på beina sine og det tok 1,5 timer etter han var ferdig med operasjonen.

Vi fikk også vite at de vanlige mandlene var ganske store. Men nå håper jeg at denne operasjonen er nok til å gjøre hverdagen enklere for ham slik at han slipper å gå gjennom dette enda en gang. Vi krysser fingrene for at han ikke er den ene av hundre som får blødninger, det er skummelt, men oddsene er definitivt i vår favør.

Nå er jeg bare veldig glad for at vi er ferdig! Han er mer eller mindre seg selv igjen nå. Har spist is og gelé og ser på Netflix.

Vi setter i gang med Prosjekt Skjemme Bort Heljar, konsekvensen får vi ta senere. :heart:

Oksygen og beroligende

10606980906_08ccc877f1_c.jpg

Sammen med Bitti på fanget til pappa :)

10606964074_8bdaf23bf9_c.jpg

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det er noe med sonenungene så står vi i samla tropp!

Det er en av de beste tingene med sonen. :heart: Når man går gjennom sånt som egentlig bare er rutine for legen, så har man en flokk med hundefolk som bryr seg og skjønner greia.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra at ting gikk bra Mari :) Har fjerna mandlene selv i fjor vinter og håper han ikke får blødninger slik jeg gjorde. Men det er vel ganske sjeldent på små barn?

Ett spm: Jeg ble tante i går igjen, han kom med planlagt keisersnitt men fikk store blødninger etter operasjonen og måtte derfor bli værende på overvåkningen. Hun ble da satt på overvåkning på normal avdeling (ikke barsel) og her fikk ikke far og baby komme på besøk? Så min bror måtte ha lillegutt alene hele dagen (fra ungen var født halv 11 og til han dro for natta). Han fikk ikke noe rom å være på og måtte trille denne nyfødte rundt omkring på sykehuset og sitte i kantina blant annet. Er dette normalt?

Han fikk heller ingen bra informasjon om hvordan tilstanden til mor var og var naturlig nok helt utslitt når han leverte babyen til pleierne for natta.

I dag er heldigvis mor kommet ned på riktig avdeling selv om hun fortsatt har store blødninger. Så håper hun får være med resten av familien fremover :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkars lille både H og familie, sykehus er ikke noe gøy :( men det gikk jo fint, og nå er det over, og nå er det bare å pøse på med trøst og kos og medlidenhet! Stor klem til lille H, og til en stakkars mamma :hug:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååh fine lille H. Masse god bedring herfra!

Oi Turbogutten, håper virkelig ikke det er normalt, men vet at det ikke er alltid mor får babyen når hun er på overvåking. Men det der hørtes jo fryktelig uproft ut! Håper alt er bedre nå, og det går riktig vei!

Glemte å svare på hvorfor jeg gruer meg til 3mndkontrollen. Første er sprøytene selvsagt, men også fordi jeg føler vi er så bakpå med alt. Og enda mer bakpå ble vi da jeg ble dårlig. Har en baby som nekter å ligge på magen i mer enn ti sekunder, hun interesserer seg ikke for leker og sånt enda og melkeproduksjone min har gått ned, og redd hun har stagnert litt i vekten igjen denne uka og i det heletatt. Eneste jeg gleder meg til å fortelle er at hun sover mer om natta liksom... Wohoo...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Raksha: du får prøve å vri det til litt positivt istedet, du får sikkert tips og råd til hva/om noe du kan gjøre. :) Men hallo, et lite menneske på 3 mnd da, det er vel relativt store individuelle forskjeller? Det kan jo skje ting, som f. eks at mamma blir syk, det er vel helt vanlig vil jeg tro? :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Raksha: du får prøve å vri det til litt positivt istedet, du får sikkert tips og råd til hva/om noe du kan gjøre. :) Men hallo, et lite menneske på 3 mnd da, det er vel relativt store individuelle forskjeller? Det kan jo skje ting, som f. eks at mamma blir syk, det er vel helt vanlig vil jeg tro? :)

Ja, du har helt rett - bare jeg som er litt sårbar og føler meg en smule mislykket for tiden og da blir sånt fryktelig skummelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror babyen har savnet trilleturene våre! Skulle trille rundt fjøset så hundene fikk en liten tur. Kledde på henne, la henne i bagen og pakket på dyne - vips - baby sover! :o Gløttet litt på øya da jeg løftet baggen, men sovnet igjen og sov mens vi var ute og sover ute enda :D Hurra!

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hurra for H!!! :D Stakkars lille tapre..

Så bra at ting gikk bra Mari :) Har fjerna mandlene selv i fjor vinter og håper han ikke får blødninger slik jeg gjorde. Men det er vel ganske sjeldent på små barn?

Ett spm: Jeg ble tante i går igjen, han kom med planlagt keisersnitt men fikk store blødninger etter operasjonen og måtte derfor bli værende på overvåkningen. Hun ble da satt på overvåkning på normal avdeling (ikke barsel) og her fikk ikke far og baby komme på besøk? Så min bror måtte ha lillegutt alene hele dagen (fra ungen var født halv 11 og til han dro for natta). Han fikk ikke noe rom å være på og måtte trille denne nyfødte rundt omkring på sykehuset og sitte i kantina blant annet. Er dette normalt?

Han fikk heller ingen bra informasjon om hvordan tilstanden til mor var og var naturlig nok helt utslitt når han leverte babyen til pleierne for natta.

I dag er heldigvis mor kommet ned på riktig avdeling selv om hun fortsatt har store blødninger. Så håper hun får være med resten av familien fremover :)

Jeg vet ikke helt om jeg kan svare på denne, for pappaen til A jobber jo på fødestedet, og jeg tror det gjorde at han fikk en del fortrinn. Han måtte jo også hjelpe til under fødsel i en litt større grad enn vanlig.

Jeg ble lagt på overvåking på intensiven. A og pappaen hadde egentlig ikke lov til å være der, men fikk komme inn i ny og ne for at A skulle få amme. Jeg tror ikke de normalt hadde tillatt det. Jeg fødte 00:05 og når blødningene ble stoppet ( ikke spør om klokkeslett) ble jeg forflyttet. Pappaen trasket rundt med A frem til jeg ble overført til barsel morgenen etter. Han hadde dialog med kollegaene sine selvfølgelig, men jeg tror han stort sett vaset rundt og viste frem vidunderet.

Jeg tror ikke han hadde noen negativ opplevelse rundt det, men så er jo han lommekjent på riksen og har mange kjentfolk der.

Jeg trodde egentlig at han ble overlatt til seg selv fordi han jobber der, men etter å ha lest hva du skriver så lurer jeg på om det kanskje er normalt? Det må i såfall føles veldig overveldende for far stakkars.

Men på den annen side blir jo mødrene gjerne overlatt litt til seg selv etter fødselen også, og pappaen bør jo være i langt bedre form :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke de har spesifikk overvåking på føden. At baby ikke er tillatt på overvåkingen er nok til det beste. Ikke for mor selvsagt, men i fohold til smittefare kanskje? Pluss at det er viktig med ro på overvåkingen, det er pasienter i kritisk tilstand der.

Det er trist at far ikke fikk noen plass han kunne være for seg selv på, det er nok fordi det er mor som er pasient og ikke far. Dermed har de ikke prioritert sengeplass til far. Men han skulle fått en rolig plass, en del av et kontor med skillevegger eller noe, eller en egen krok i gangen, det er mange muligheter.

Jeg stusser litt over at han forlot babyen med pleierne? Er det vanlig? Jeg misforstod kanskje, jeg leste det som at han reiste fra babyen på sykehuset?

Som Loke sier, man blir overlatt til seg selv når babyen er ute. Det eneste jeg reagerer på er at han ikke fikk en egnet plass å være sammen med babyen sin.

Uansett, gratulerer med tantebarn! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi Turbogutten, håper virkelig ikke det er normalt, men vet at det ikke er alltid mor får babyen når hun er på overvåking. Men det der hørtes jo fryktelig uproft ut! Håper alt er bedre nå, og det går riktig vei!

Jeg synes også det virket litt rart.. Har ikke fått noen oppdatering i dag, men storesøster har iallefall fått vært å hilst på, så da regner jeg med at det er bedre iallefall :)

Jeg vet ikke helt om jeg kan svare på denne, for pappaen til A jobber jo på fødestedet, og jeg tror det gjorde at han fikk en del fortrinn. Han måtte jo også hjelpe til under fødsel i en litt større grad enn vanlig.

Jeg ble lagt på overvåking på intensiven. A og pappaen hadde egentlig ikke lov til å være der, men fikk komme inn i ny og ne for at A skulle få amme. Jeg tror ikke de normalt hadde tillatt det. Jeg fødte 00:05 og når blødningene ble stoppet ( ikke spør om klokkeslett) ble jeg forflyttet. Pappaen trasket rundt med A frem til jeg ble overført til barsel morgenen etter. Han hadde dialog med kollegaene sine selvfølgelig, men jeg tror han stort sett vaset rundt og viste frem vidunderet.

Jeg tror ikke han hadde noen negativ opplevelse rundt det, men så er jo han lommekjent på riksen og har mange kjentfolk der.

Jeg trodde egentlig at han ble overlatt til seg selv fordi han jobber der, men etter å ha lest hva du skriver så lurer jeg på om det kanskje er normalt? Det må i såfall føles veldig overveldende for far stakkars.

Men på den annen side blir jo mødrene gjerne overlatt litt til seg selv etter fødselen også, og pappaen bør jo være i langt bedre form :P

Tenker det kanskje er litt anderledes når man jobber der selv, jeg hadde iallefall vært litt tryggere på ting da :P

Ting ble nok litt ekstra slitsomt siden de hadde fått beskjed om at de skulle være først i køen, men når de kom dit halv 7 hadde de klart å dobbeltbooke så de ikke kom inn før etter klokka 10.. Men i bedre form enn frøkna med blodtap det er han nok :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glad for at alt gikk bra med Heljar :hug:

Rak: Er du bekymret for at Ida ikke utvikler seg som hun skal, eller får i seg nok næring til å utvikle seg som hun skal? Hvis ikke, er det jo ikke noe å grue for. Hvis du selv er bekymret, er det jo viktig at hun får de utredningene og den stimuli som skal til for å gi henne best mulig en hverdag. Helsestasjonen er jo der for å støtte dere og det er der du skal komme med dine små og store grublerier. Du skal jo ikke dit for å tilfredstille dem på noen måte. Det er de som er der for deg, ikke omvendt. Hunskal jo ikke legge på seg for at helsesøster skal bli fornøyd, men for at hun skal få nok næring til å utvikle seg mentalt og fysisk.

Du skal se at alt er bra :):hug:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke de har spesifikk overvåking på føden. At baby ikke er tillatt på overvåkingen er nok til det beste. Ikke for mor selvsagt, men i fohold til smittefare kanskje? Pluss at det er viktig med ro på overvåkingen, det er pasienter i kritisk tilstand der.

Det er trist at far ikke fikk noen plass han kunne være for seg selv på, det er nok fordi det er mor som er pasient og ikke far. Dermed har de ikke prioritert sengeplass til far. Men han skulle fått en rolig plass, en del av et kontor med skillevegger eller noe, eller en egen krok i gangen, det er mange muligheter.

Jeg stusser litt over at han forlot babyen med pleierne? Er det vanlig? Jeg misforstod kanskje, jeg leste det som at han reiste fra babyen på sykehuset?

Som Loke sier, man blir overlatt til seg selv når babyen er ute. Det eneste jeg reagerer på er at han ikke fikk en egnet plass å være sammen med babyen sin.

Uansett, gratulerer med tantebarn! :)

Nå blir det dobbeltskriving her. Veit ikke åssen man gjør det ellers :P

Det er nok pga smittefaren ja.. Men trist for mor uansett. Skal de ikke få igang melkeproduksjon f.eks?

Jeg synes også de kunne funnet en plass til han, så han ikke måtte sitte/vandre rundt.

Han reiste fra babyen på sykehuset ja, han fikk ikke være der over natten? :) Og mor lå jo på overvåkningen så hun fikk ikke lov å ha han..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glad for at alt gikk bra med Heljar :hug:

Rak: Er du bekymret for at Ida ikke utvikler seg som hun skal, eller får i seg nok næring til å utvikle seg som hun skal? Hvis ikke, er det jo ikke noe å grue for. Hvis du selv er bekymret, er det jo viktig at hun får de utredningene og den stimuli som skal til for å gi henne best mulig en hverdag. Helsestasjonen er jo der for å støtte dere og det er der du skal komme med dine små og store grublerier. Du skal jo ikke dit for å tilfredstille dem på noen måte. Det er de som er der for deg, ikke omvendt. Hunskal jo ikke legge på seg for at helsesøster skal bli fornøyd, men for at hun skal få nok næring til å utvikle seg mentalt og fysisk.

Du skal se at alt er bra :):hug:

Er litt usikker på om hun spiser nok. Men ellers tror jeg alt er bra egentlig. Bare litt tungt å kjenne på at jeg ikke har overskudd til mer enn å prøve å få i henne nok mat. Vi koser og prater altså og "er sammen" - men føler liksomdet er mer vi skulle orket å gjøre nå. Ting var så bra - og så stopper liksom alt opp, mest pga meg.

Forøvrig, hjelper ikke med gulpeklut på skuldra når gulpen står en halvmeter ut bakover. *tørke sofa og kaste puter til vask*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er litt usikker på om hun spiser nok. Men ellers tror jeg alt er bra egentlig. Bare litt tungt å kjenne på at jeg ikke har overskudd til mer enn å prøve å få i henne nok mat. Vi koser og prater altså og "er sammen" - men føler liksomdet er mer vi skulle orket å gjøre nå. Ting var så bra - og så stopper liksom alt opp, mest pga meg.

Forøvrig, hjelper ikke med gulpeklut på skuldra når gulpen står en halvmeter ut bakover. *tørke sofa og kaste puter til vask*

Når du legger henne under en sånn babyuro/gym - ting på gulvet og fjoller litt med tingene, strekker hun seg etter dem i det hele tatt, eller fokuserer blikket på ting som lager lyd? Holder hun hodet når hun ligger på magen? Snur hun seg etter lyden av din eller Bondens stemme? Er hun tre måneder nå? Griper hun og holder fast i gjenstander? Smiler og pludrer hun?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du legger henne under en sånn babyuro/gym - ting på gulvet og fjoller litt med tingene, strekker hun seg etter dem i det hele tatt, eller fokuserer blikket på ting som lager lyd? Holder hun hodet når hun ligger på magen? Snur hun seg etter lyden av din eller Bondens stemme? Er hun tre måneder nå? Griper hun og holder fast i gjenstander? Smiler og pludrer hun?

Hun strekker seg ikke etter ting, men ser på dem og smiler og prater - og hun tar hendene mine og utforsker dem. Hun nekter å ligge på magen på gulvet/stellebordet, så da planter hun haka i gulvet og bare hyler - men holder hodet når hun "sitter på armen" eller henger på skuldra. Snur seg og ser etter oss ja. Men hun ligger ikke så mye alene, det er lite kult nemlig. Og hun er ikke interessert i gjenstander i grunnen, kan kose litt på kosetepper og sånt, men andre ting er hun liksom bare ikke interessert i. Masse smiling og pludring da.

Hun blir 3 mnd på tirsdag.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun strekker seg ikke etter ting, men ser på dem og smiler og prater - og hun tar hendene mine og utforsker dem. Hun nekter å ligge på magen på gulvet/stellebordet, så da planter hun haka i gulvet og bare hyler - men holder hodet når hun "sitter på armen" eller henger på skuldra. Snur seg og ser etter oss ja. Men hun ligger ikke så mye alene, det er lite kult nemlig. Og hun er ikke interessert i gjenstander i grunnen, kan kose litt på kosetepper og sånt, men andre ting er hun liksom bare ikke interessert i. Masse smiling og pludring da.

Hun blir 3 mnd på tirsdag.

Høres ut som en frisk baby, spør du meg. Er det ikke noe som motiverer henne til å ligge på magen, bare littegrann? At en av hundene ligger foran henne, eller noe? Mener ikke å snoke, men du er så åpen og da spør jeg i vei, jeg. Du får si fra hvis du ikke liker det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som en frisk baby, spør du meg. Er det ikke noe som motiverer henne til å ligge på magen, bare littegrann? At en av hundene ligger foran henne, eller noe? Mener ikke å snoke, men du er så åpen og da spør jeg i vei, jeg. Du får si fra hvis du ikke liker det :)

Bare å spørre :ahappy: Nei altså - jeg tror hun er en helt normal baby altså - er ikke bekymret sånn sett. Ikke funnet noe som motiverer henne nå, hun var flinkere på det før faktisk.

Og hun har blitt mye mer avhengig av meg nå, men jeg lurer på om det har med at jeg var så dårlig? Men det burde hun jo kommet over nå? Hjelper liksom ikke med pappa på samme måte lenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rull sammen et lite håndkle og legg under brystet hennes, det vil gi henne det pushet hun trenger hvis det er tungt for henne å ligge på magen. Ellers minner det veldig om mine kolikkunger. Jeg var hos fysioterapeut med den minste, det viste seg at hun hadde flere muskelknuter pga skråleie i svangerskapet. Etter få behandlinger var de borte vekk, da gikk jeg igjen til kiropraktor, og da hjalp den behandlingen.

Begge de to lå med nesa i golvet og siklet og hylte. Og begge hadde låsninger mellom skulderbladene. Når låsningene ble behandlet fikk jeg "nye" barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rull sammen et lite håndkle og legg under brystet hennes, det vil gi henne det pushet hun trenger hvis det er tungt for henne å ligge på magen. Ellers minner det veldig om mine kolikkunger. Jeg var hos fysioterapeut med den minste, det viste seg at hun hadde flere muskelknuter pga skråleie i svangerskapet. Etter få behandlinger var de borte vekk, da gikk jeg igjen til kiropraktor, og da hjalp den behandlingen.

Begge de to lå med nesa i golvet og siklet og hylte. Og begge hadde låsninger mellom skulderbladene. Når låsningene ble behandlet fikk jeg "nye" barn.

Hmh - prøve håndkle og jeg skal til osteopaten selv neste uke, kanskje høre om han kan kjenne på henne og se om hun har fått noe ny låsning? Hun var somsagt flinkere å ligge på magen før, da holdt det med en hånd på rompa så prøvde hun hvertfall - nå bare nekter hun.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...