Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

Takk. Jeg vet ikke helt det tekniske, men jeg har hvertfall blitt flyttet opp i prioriteringskøen for operasjon da. Får trøste meg med det.

De gikk inn med et stort rør ned i halsen, og fylte gallegangene med kontrastvæske for så å ta røngten, og noen "armer" til å knuse steinene med, og transportere de ut.

Bærum Sykehus. Var veldig fornøyd med dem da Brage kom. Nå er jeg ikke like imponert.

Og takk. Håper og jeg slipper mere.

Ah da er den mer omfattende å ta ut hele ja, så da skjønner jeg. Bra du er flyttet opp i køen. Håper virkelig du slipper mer anfall nå.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Takk. Jeg vet ikke helt det tekniske, men jeg har hvertfall blitt flyttet opp i prioriteringskøen for operasjon da. Får trøste meg med det.

De gikk inn med et stort rør ned i halsen, og fylte gallegangene med kontrastvæske for så å ta røngten, og noen "armer" til å knuse steinene med, og transportere de ut.

Bærum Sykehus. Var veldig fornøyd med dem da Brage kom. Nå er jeg ikke like imponert.

Og takk. Håper og jeg slipper mere.

ERCP - endoskopisk retrograd cholangeopankreatografi :x:icon_cry: Det var den verst tenkelige prøven vi sendte pasienter ned til da jeg jobbet på kirurgisk mage/tarm. Vi pleiere grudde oss til å kjøre dem ned på røntgen for den undersøkelsen. Så jeg kan sikkert trøste deg med at verre blir det ikke. Pasienten måtte være klar og kunne samarbeide, derfor gikk det ikke å gjøre den i narkose. Men verden har sikkert gått fremover på det området, du var kanskje ikke våken under inngrepet?

Det lengste ordet vi skrev under rapport var operativ fjernelse av galleblæra og steiner i den store gallegangen :shocked: Trekk pusten: Choledochocystolithotomi. Den store gallegangen heter ductus choledochus :drool:

Nå kan du trene latin og brilliere med :"doktor, skal vi ikke bare få gjort den choledochocystolithotomien med en gang" :jump:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

ERCP - endoskopisk retrograd cholangeopankreatografi :x:icon_cry: Det var den verst tenkelige prøven vi sendte pasienter ned til da jeg jobbet på kirurgisk mage/tarm. Vi pleiere grudde oss til å kjøre dem ned på røntgen for den undersøkelsen. Så jeg kan sikkert trøste deg med at verre blir det ikke. Pasienten måtte være klar og kunne samarbeide, derfor gikk det ikke å gjøre den i narkose. Men verden har sikkert gått fremover på det området, du var kanskje ikke våken under inngrepet?

Det lengste ordet vi skrev under rapport var operativ fjernelse av galleblæra og steiner i den store gallegangen :shocked: Trekk pusten: Choledochocystolithotomi. Den store gallegangen heter ductus choledochus :drool:

Nå kan du trene latin og brilliere med :"doktor, skal vi ikke bare få gjort den choledochocystolithotomien med en gang" :jump:

Hos meg fjernet de gallegangen i samme slengen, er ikke det vanlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk. Jeg vet ikke helt det tekniske, men jeg har hvertfall blitt flyttet opp i prioriteringskøen for operasjon da. Får trøste meg med det.

De gikk inn med et stort rør ned i halsen, og fylte gallegangene med kontrastvæske for så å ta røngten, og noen "armer" til å knuse steinene med, og transportere de ut.

Bærum Sykehus. Var veldig fornøyd med dem da Brage kom. Nå er jeg ikke like imponert.

Og takk. Håper og jeg slipper mere.

Mistenkte at det var det sykehuset ja :P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

ERCP - endoskopisk retrograd cholangeopankreatografi :x   :icon_cry: Det var den verst tenkelige prøven vi sendte pasienter ned til da jeg jobbet på kirurgisk mage/tarm. Vi pleiere grudde oss til å kjøre dem ned på røntgen for den undersøkelsen. Så jeg kan sikkert trøste deg med at verre blir det ikke. Pasienten måtte være klar og kunne samarbeide, derfor gikk det ikke å gjøre den i narkose. Men verden har sikkert gått fremover på det området, du var kanskje ikke våken under inngrepet? 

Det lengste ordet vi skrev under rapport var operativ fjernelse av galleblæra og steiner i den store gallegangen  :shocked: Trekk pusten: Choledochocystolithotomi. Den store gallegangen heter ductus choledochus  :drool:

 

Nå kan du trene latin og brilliere med :"doktor, skal vi ikke bare få gjort den choledochocystolithotomien med en gang"  :jump:

Jeg var våken, men fikk beroligende. Såpass mye at jeg vistnok ikke kom til å huske særlig. Jeg husker masse, både før, under og etter. Men er jo ikke sikker på om det er noe jeg ikke husker. Det gikk helt fint igrunn. Den bedøvende sprayen i halsen var ganske ukul, og et eller annet som poket meg innvendig underveis var ganske vondt, men da fikk jeg bare mer beroligende. Så jeg er ikke traumatisert av inngrepet.

Og fyttirakkern for et kjipt ord!

Mistenkte at det var det sykehuset ja :P

Haha, huffda?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var våken, men fikk beroligende. Såpass mye at jeg vistnok ikke kom til å huske særlig. Jeg husker masse, både før, under og etter. Men er jo ikke sikker på om det er noe jeg ikke husker. Det gikk helt fint igrunn. Den bedøvende sprayen i halsen var ganske ukul, og et eller annet som poket meg innvendig underveis var ganske vondt, men da fikk jeg bare mer beroligende. Så jeg er ikke traumatisert av inngrepet.

Og fyttirakkern for et kjipt ord!

Haha, huffda?

Har bare hørt rykter :P ikke noe jeg vil skrive offentlig.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det en mannsalder (22 år :P ) siden jeg jobbet i den bransjen. Så jeg husker ikke så veldig hva som var vanlig med hensyn til operativ fjernelse av gallesteiner og det som følger med. (De hadde såvidt begynt med kikkhullskirurgi på den tiden). Men fjerne galleblæra var jo vanligst. (Det er leveren som produserer galle, galleblæren lagrer den og doserer ut mengde alt etter bl. a. hvor fet mat man spiser). Vet ikke om det er vanlig å fjerne gallegangen også, men antar at det avhenger av om det er steiner i den også og om de lar seg fjern på annet vis. I så fall må de på en eller annen måte koble gallegangen til utløpet til tarmen igjen. Leveren skal jo fremdeles gi gallevæske til fordøyelseskanalen. Men jeg vet ikke alt om dette.

Red: Jeg har hatt et tilfelle av gallesten selv, fytti så vondt, og jeg visste egentlig ikke om det var gallestensanfall eller hjerteinfarkt. Men det forsvant med etpar injeksjoner med medikament som får systemet til å slappe av. Steinen må tydeligvis ha fulgt med ut, for jeg har ikke hatt smerter siden da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det er ganske uvanlig å fjerne gallegangen. Men det hender de vider den ut, og evt legger inn en plastrør. Men fjerne den høres veldig rart ut syns jeg. Da kommer jo hvertfall gallen (som leveren produserer) til å gå utbi blodet.

Jeg tenker at det fjernes en del av den og så kobles den til igjen end-to-end. Men skal ikke bli kirurg, så jeg vet ikke :blink:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh skulle så gjerne visst hva som plager lillemor om natta. Hun sover godt til rundt 3. Men da er det slutt, sover og gråter om hverandre resten av natta. Ligger hos oss, tror ikke jeg får roet henne i egen seng.

Mareritt kanskje? Men mange i såfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh skulle så gjerne visst hva som plager lillemor om natta. Hun sover godt til rundt 3. Men da er det slutt, sover og gråter om hverandre resten av natta. Ligger hos oss, tror ikke jeg får roet henne i egen seng.

Mareritt kanskje? Men mange i såfall.

Vi har også slike perioder.. Veldig avhengig at mamma ligger i nærheten, drømmer mye, gråter, unormal døgnrytme osv. Men det virker som det begynner å gå over nå, unntatt det med at mamma må være i nærheten når vi skal sove..

Veldig slitsomt! Det er utrolig hvor mye tyngre dagene blir når nettene ikke går knirkefritt..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har også slike perioder.. Veldig avhengig at mamma ligger i nærheten, drømmer mye, gråter, unormal døgnrytme osv. Men det virker som det begynner å gå over nå, unntatt det med at mamma må være i nærheten når vi skal sove..

Veldig slitsomt! Det er utrolig hvor mye tyngre dagene blir når nettene ikke går knirkefritt..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Jah hjelper ikke så mye å ligge hos meg, eller jo for hos pappaen eller i egen seng så blir det null søvn på alle. Men hun sover bare korte stunder, vrir seg, gråter, roer seg best når jeg blir streng og sier at nå må hun sove, bare kos hjelper ikke. Vi har hatt en ok natt denne uka så begynner å bli litt frynsete i kantene ja. :lol: vart lenge nå, så vi lever på de gode nettene. Nå er hun litt febersyk enda, så kan vel ha noe med det å gjøre. Går seg vel plutselig til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jah hjelper ikke så mye å ligge hos meg, eller jo for hos pappaen eller i egen seng så blir det null søvn på alle. Men hun sover bare korte stunder, vrir seg, gråter, roer seg best når jeg blir streng og sier at nå må hun sove, bare kos hjelper ikke. Vi har hatt en ok natt denne uka så begynner å bli litt frynsete i kantene ja. :lol: vart lenge nå, så vi lever på de gode nettene. Nå er hun litt febersyk enda, så kan vel ha noe med det å gjøre. Går seg vel plutselig til :)

Ja, vi skylder litt på at pappan er borte.. For hun blir veldig klengete han drar på jobb..

Jeg lever veldig på den drømmen når man legger ungen kl 7 og den sover 12 timer i strekk :aww:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, vi skylder litt på at pappan er borte.. For hun blir veldig klengete han drar på jobb..

Jeg lever veldig på den drømmen når man legger ungen kl 7 og den sover 12 timer i strekk :aww:

Sent from my iPhone using Tapatalk

:lol: ja vi venter enda på det...
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sover de i et strekk? Uten å våkne og trenge enten smokk eller bamse eller legges ned igjen fordi de sitter totalt lost i senga og gråter med smokken i munnen og bamsen i armene? Og uten å stå i senga kl 3-4 om natta og fortelle at verden går i tusen knas fordi de er ensomme og ligger hele 30 cm unna mamma og det er ALT for langt unna? Uten å gråte hver 10. minutt de neste timene fordi det er noe som er feil men den trøtte ubrukelige mamman ikke klarer å finne ut hva det er?

Si ja? Er det håp?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sover de i et strekk? Uten å våkne og trenge enten smokk eller bamse eller legges ned igjen fordi de sitter totalt lost i senga og gråter med smokken i munnen og bamsen i armene? Og uten å stå i senga kl 3-4 om natta og fortelle at verden går i tusen knas fordi de er ensomme og ligger hele 30 cm unna mamma og det er ALT for langt unna? Uten å gråte hver 10. minutt de neste timene fordi det er noe som er feil men den trøtte ubrukelige mamman ikke klarer å finne ut hva det er?

Si ja? Er det håp?

Ja :) i hvert fall de aller fleste nettene. Hun våkner så klart en gang i blant ila natten, men oftest sover hun hele. Så det er håp! :D
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unger har ingen fasit. Her har vi kommet dithen at man kan sove fra 20 til 06 med ubetydelige avbrekk ( våken og søker kontakt noen minutter av gangen 2-5 ganger per natt ) , med mindre man er syk. Da blir det lite søvn.

Jeg er fornøyd med det jeg, selv om "alle" lovte meg 12 timer uavbrutt når han ble 6mnd , 1 år, 2 år etc...

Jeg har lært meg å bare tilrettelegge meg ungens søvnmønster om det så betyr at jeg må legge meg kl 20 jeg også i perioder for å få nok søvn.

Leve i nuet for å si det slik :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...