Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

Oooh, i dag skal vi bestille vogn :D

(Hodet mitt bare roper at nå som det nærmer seg, alt har gått bra til nå og vi begynner å få ting på plass kommer der til å gå galt.. Dustete hodet som ikke bare kan tvers igjenom glede seg.. :( )

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Oooh, i dag skal vi bestille vogn :D

(Hodet mitt bare roper at nå som det nærmer seg, alt har gått bra til nå og vi begynner å få ting på plass kommer der til å gå galt.. Dustete hodet som ikke bare kan tvers igjenom glede seg.. :( )

Haha sånn er mitt dustete hode også. Når hun først kom til verden frisk og fin så sa dustehodet at hun kanskje kunne dø i krybbedød. Og jeg tror det der bare fortsetter helt til vi forhåpentligvis dør først! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha sånn er mitt dustete hode også. Når hun først kom til verden frisk og fin så sa dustehodet at hun kanskje kunne dø i krybbedød. Og jeg tror det der bare fortsetter helt til vi forhåpentligvis dør først! :lol:

Godt vi er fler :P kommer garantert til å bekymre meg over alt mulig resten av livet nå :lol:

Sa det til mamma her rett etter det ble offisielt, at nå som alle vet det så går det garantert galt. Mamma så litt dumt på meg og sa at så viktig var jeg ikke i universet at slike faktorer spilte inn :P egentlig litt godt å høre hvor teit det man tenker noen ganger er :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barnehagen har med unntak av en dag, ikke fått Johanne til å sove hele uka. Vi har vekket henne tidlig så hun skal bli trøtt (!) (vekke den ungen der er liksom ikke normalkost) og da har hun blitt hentet for å sove hjemme. (Vi får henne alltid til å sove.)

En løsning som ikke akkurat går i lengden.

Hun må sove hvis ikke vil hun ikke leke, ikke spise, bare gråte resten av dagen. :cry:

Sånn har vi holdt på i hele høst. Hver gang rutinene i barnehagen går bra så blir hun syk og vi må starte på nytt.

Åååh så utrolig kjipt :( Håper virkelig det løsner snart!

Oooh, i dag skal vi bestille vogn :D

(Hodet mitt bare roper at nå som det nærmer seg, alt har gått bra til nå og vi begynner å få ting på plass kommer der til å gå galt.. Dustete hodet som ikke bare kan tvers igjenom glede seg.. :( )

Åh sånn var jeg og, jeg turte ikke "tro på det" før hun kom omtrent.

Haha sånn er mitt dustete hode også. Når hun først kom til verden frisk og fin så sa dustehodet at hun kanskje kunne dø i krybbedød. Og jeg tror det der bare fortsetter helt til vi forhåpentligvis dør først! :lol:

Ja, riktig! :lol:

@MorBilly gratulerer! Kasko sluttet å ligge på magen min han, om det var fordi jeg utviklet heftig resursforsvar eller om det var noe annet, det vet jeg ikke. :lol: Ellers merket jeg lite forskjell.

Tror jeg og blir syk jeg, fryser så skrekkelig, gjort det i hele natt og hele dag. Sovet på sofa med febervarm unge og fryser like fordømt. :gaah:

Er det forsvarlig å ta henne med ut en tur i morgen om hun har samme feber som i dag? 38.6 vi har time hos vet. med en hund og to katter, og bonden har fryktelig lite lyst å dra alene. Og jeg kan ikke siden jeg ikke kjører selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Treningsøkt" fra tidligere idag. Det er jammen ikke så lett å løfte hodet når man bare er 5 uker, men det kommer seg :ahappy:

Så nydelig hun er :wub: Og som Raksha sier:

Dustore - så lenge lå ikke Ida frivillig på magen før hun var 7 mnd eller noe sånt. :lol: Tålmodig liten Mari :wub:

Samme med Alexander, dersom han er i rett humør kan han ligge en stund på magen, men om han ikke er i humør til det så blir han steike forb... om jeg snur han på magen :lol: Jupp, gutten har temperament :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det gikk veldig bra, alt så veldig fint ut :)

Så bra :)

Så nydelig hun er :wub: Og som Raksha sier:

Samme med Alexander, dersom han er i rett humør kan han ligge en stund på magen, men om han ikke er i humør til det så blir han steike forb... om jeg snur han på magen :lol: Jupp, gutten har temperament :lol:

Mari begynner å bry seg litt mer om omgivelsene nå, så hun sier blant annet klart ifra hvis uroen har slutta å spille musikk og snurre over henne, men så er hun superfornøyd når jeg trekker den opp igjen :P Hun har ikke brydd seg om den før nå. Også har hun begynt med store, ekte smil og det er så herlig :wub: Idag tidlig fikk hun være med i dusjen, og da koste hun seg så voldsomt at hun sovna med puppen som hodepute :ahappy:

Vi trener litt på at hun skal ligge på mage og løfte hodet hver dag, noen ganger per dag. Det er mye større utfordring for henne å klare det på flatt underlag enn når hun ligger skrått på brystet, så gøy å se at hun begynner å få det til nå :D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når hadde dere navn klart? Vi "sliter" litt med å finne navn vi faktisk liker, etter mange runder er vi nå nedi i 4. Men ingen av de virker helt riktig heller.. Ser snart for meg at staten bare kommer til å gi hun et navn til slutt :P

Vi hadde ideen sånn en måned eller to før han kom, og et par andre alternativer som lå hakk i hæl. Men vi bestemte oss for å se an gutten, og se om vi ble noe klokere av å SE han. Det ble vi ikke. Så da bare gikk vi for navnet, og nå kunne det selvfølgelig ikke vært mer riktig :)

Jeg lurer på en ting? Reagerte hundene deres på noen måte da dere ble gravide? Billy er helt koko og ligger oppå meg både i stolen og i sofaen. Han pleier aldri å ligge PÅ meg. Han vil vanligvis ligge på gulvet og koses på der takk. Han forfølger meg nærmest og det er helt uvanlig.

Ico reagerte ikke før helt på slutten. Litt treig i oppfattningen, den blondina :lol: Da skulle han snuse meg i skrittet hele tiden. Sjarmør :pinch:

Kjempesøte! :wub: Hvordan går det med deg?

Takk som spør :) Nå går det strålende, tilbake til normal. Var innlagt på sykehuset mandag - fredag. Torsdag gikk de inn i magen min med en slange og en robot som fikk løsnet og fjernet en gallestein som satt fast i gallegangen. Og fra da av steg formen raskt, og lørdag-ish var jeg frisk igjen :)

Det verste var følelsen av å ikke kunne ta seg av sin egen unge. Sykehuset hadde ikke resurser, som nevnt tidligere, og stort sett hadde jeg noen til å ta seg av han. Men de få gangene jeg måtte ta han selv da jeg var på mitt verste, det unner jeg ingen :(

Siste døgnet hadde jeg han ikke hos meg i det hele tatt. Da var han hjemme, og pappaen tok seg av han. Første natt vi har vært fra hverandre, og han er fremdeles avhengig av nattammingen, og tar ikke flaske. Så det ble en strevsom natt for dem. Etter jeg kom hjem var det i flere netter uaktuellt for han å ligge i egen seng på natta. Han har vært kjempe needy. Så det har helt klart påvirket han at jeg var syk og borte fra han. Men nå, en uke senere, begynner ting å komme tilbake til normalen igjen :)

"Treningsøkt" fra tidligere idag. Det er jammen ikke så lett å løfte hodet når man bare er 5 uker, men det kommer seg :ahappy:

*klipp*

Så flink! Brage nektet plent å ligge på magen, så jeg blir så imponert og fascinert hver gang så små ligger på magen uten å dø på seg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk som spør :) Nå går det strålende, tilbake til normal. Var innlagt på sykehuset mandag - fredag. Torsdag gikk de inn i magen min med en slange og en robot som fikk løsnet og fjernet en gallestein som satt fast i gallegangen. Og fra da av steg formen raskt, og lørdag-ish var jeg frisk igjen :)

Det verste var følelsen av å ikke kunne ta seg av sin egen unge. Sykehuset hadde ikke resurser, som nevnt tidligere, og stort sett hadde jeg noen til å ta seg av han. Men de få gangene jeg måtte ta han selv da jeg var på mitt verste, det unner jeg ingen :(

Siste døgnet hadde jeg han ikke hos meg i det hele tatt. Da var han hjemme, og pappaen tok seg av han. Første natt vi har vært fra hverandre, og han er fremdeles avhengig av nattammingen, og tar ikke flaske. Så det ble en strevsom natt for dem. Etter jeg kom hjem var det i flere netter uaktuellt for han å ligge i egen seng på natta. Han har vært kjempe needy. Så det har helt klart påvirket han at jeg var syk og borte fra han. Men nå, en uke senere, begynner ting å komme tilbake til normalen igjen :)

Tok de virkelig ikke galleblæra samtidig? fikk du noen forklaring på hvorfor ikke?

Kjenner igjen følelsen ja, måtte sende fra meg min 11 uker gamle baby til fremmede siden Bonden ikke rakk tilbake til operasjonen. Og eneste grunnen til at jeg dro til legen da jeg gjorde var at jeg var alene med henne og var virkelig livredd for at hun skulle våkne, der jeg vekslet mellom å vandre hvileløst rundt, henge over doen for å spy og ligge sammenkrøllet i fosterstilling og gispe etter pusten av smerte. Da klarer man virkelig ikke ta seg av noe som helst. :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk som spør :) Nå går det strålende, tilbake til normal. Var innlagt på sykehuset mandag - fredag. Torsdag gikk de inn i magen min med en slange og en robot som fikk løsnet og fjernet en gallestein som satt fast i gallegangen. Og fra da av steg formen raskt, og lørdag-ish var jeg frisk igjen :)

Det verste var følelsen av å ikke kunne ta seg av sin egen unge. Sykehuset hadde ikke resurser, som nevnt tidligere, og stort sett hadde jeg noen til å ta seg av han. Men de få gangene jeg måtte ta han selv da jeg var på mitt verste, det unner jeg ingen :(

Siste døgnet hadde jeg han ikke hos meg i det hele tatt. Da var han hjemme, og pappaen tok seg av han. Første natt vi har vært fra hverandre, og han er fremdeles avhengig av nattammingen, og tar ikke flaske. Så det ble en strevsom natt for dem. Etter jeg kom hjem var det i flere netter uaktuellt for han å ligge i egen seng på natta. Han har vært kjempe needy. Så det har helt klart påvirket han at jeg var syk og borte fra han. Men nå, en uke senere, begynner ting å komme tilbake til normalen igjen :)

Å herlighet! :hug:

Godt det begynner å gå seg til igjen!

@Irenen, den videoen bar bare så herlig at det burde ikke være lov å legge ut. :wub: Kjenner igjen det konsentrerte blikket. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tok de virkelig ikke galleblæra samtidig? fikk du noen forklaring på hvorfor ikke?

Kjenner igjen følelsen ja, måtte sende fra meg min 11 uker gamle baby til fremmede siden Bonden ikke rakk tilbake til operasjonen. Og eneste grunnen til at jeg dro til legen da jeg gjorde var at jeg var alene med henne og var virkelig livredd for at hun skulle våkne, der jeg vekslet mellom å vandre hvileløst rundt, henge over doen for å spy og ligge sammenkrøllet i fosterstilling og gispe etter pusten av smerte. Da klarer man virkelig ikke ta seg av noe som helst. :hug:

Fordi det kunne gjøres som rutineoperasjon, og det er nok mye greiere for sykehuset. Så nevnte de noe om la det gå åtte uker mellom inngrepene. Så jeg har fått time til operasjon 15. januar, og da fjerner de hele sulamitten. Nå kunne de ikke komme unna det inngrepet de gjorde uansett. For å fjerne galleblæren nå, ville ikke løst problemet med steinen som satt bom fast. All gallen fra leveren ble jo stoppet opp, og gikk ut i blodet istedenfor ut i tarmen, som kort fortalt gjorde at jeg forgiftet meg selv. Så "haste"inngrepet (det tok fire dager...) ble å bare fjerne den steinen. Men både ultralyd og MR bekreftet at det ligger mange flere steiner i blæra og venter, så bare spørsmål om tid før neste anfall. Men ja. De nevnte noe om åtte uker. Syns det høres rart ut at det er nødvendig, men slik ble det da. Tror nok det helst er at siden det er to veldig forskjellige inngrep, sånn rent teknisk, så er det veldig mye greiere for sykehuset å gjøre det de kan som rutine, og bare det kritiske som hasteoperasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å herlighet! :hug:

Godt det begynner å gå seg til igjen!

@Irenen, den videoen bar bare så herlig at det burde ikke være lov å legge ut. :wub: Kjenner igjen det konsentrerte blikket. :lol:

Ja, synes også hun er så søt når hun driver på sånn :wub: Såå konsentrert og fokusert, også såå sliten etterpå da :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi det kunne gjøres som rutineoperasjon, og det er nok mye greiere for sykehuset. Så nevnte de noe om la det gå åtte uker mellom inngrepene. Så jeg har fått time til operasjon 15. januar, og da fjerner de hele sulamitten. Nå kunne de ikke komme unna det inngrepet de gjorde uansett. For å fjerne galleblæren nå, ville ikke løst problemet med steinen som satt bom fast. All gallen fra leveren ble jo stoppet opp, og gikk ut i blodet istedenfor ut i tarmen, som kort fortalt gjorde at jeg forgiftet meg selv. Så "haste"inngrepet (det tok fire dager...) ble å bare fjerne den steinen. Men både ultralyd og MR bekreftet at det ligger mange flere steiner i blæra og venter, så bare spørsmål om tid før neste anfall. Men ja. De nevnte noe om åtte uker. Syns det høres rart ut at det er nødvendig, men slik ble det da. Tror nok det helst er at siden det er to veldig forskjellige inngrep, sånn rent teknisk, så er det veldig mye greiere for sykehuset å gjøre det de kan som rutine, og bare det kritiske som hasteoperasjoner.

Okey, syns fremdeles det er litt snodig og tungvindt å gjøre det i to operasjoner, for de må spyle/stake gallegangen uansett når de fjerner galleblæra. Nå kan det hende det er det som er "måten" å gjøre det på da, sånn de gjorde det hos deg. Hos meg var det tett, både i gallegang og utgangen av blæra, så de måtte inn å ta hele greia uansett for å unngå galleblærebetendelse og bukspyttkjertelbetendelse. Og 4 dager for "hasteoperasjon" er jo bare helt vanvittig. :hug:

Noen ganger er det greit å bo i gokk, selv om fastlegen min diagnostiserte gallesteinsanfall som sure oppstøt, og jordmødre mente det bare var ungen som lå feil og sparka :aww::lol: Men sånn sett glad det ikke ble så akutt mens jeg gikk gravid, da vet jeg ikke hva som hadde skjedd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi det kunne gjøres som rutineoperasjon, og det er nok mye greiere for sykehuset. Så nevnte de noe om la det gå åtte uker mellom inngrepene. Så jeg har fått time til operasjon 15. januar, og da fjerner de hele sulamitten. Nå kunne de ikke komme unna det inngrepet de gjorde uansett. For å fjerne galleblæren nå, ville ikke løst problemet med steinen som satt bom fast. All gallen fra leveren ble jo stoppet opp, og gikk ut i blodet istedenfor ut i tarmen, som kort fortalt gjorde at jeg forgiftet meg selv. Så "haste"inngrepet (det tok fire dager...) ble å bare fjerne den steinen. Men både ultralyd og MR bekreftet at det ligger mange flere steiner i blæra og venter, så bare spørsmål om tid før neste anfall. Men ja. De nevnte noe om åtte uker. Syns det høres rart ut at det er nødvendig, men slik ble det da. Tror nok det helst er at siden det er to veldig forskjellige inngrep, sånn rent teknisk, så er det veldig mye greiere for sykehuset å gjøre det de kan som rutine, og bare det kritiske som hasteoperasjoner.

Hvilket sykehus var det? :) Håper du slipper flere anfall frem til neste operasjon!
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okey, syns fremdeles det er litt snodig og tungvindt å gjøre det i to operasjoner, for de må spyle/stake gallegangen uansett når de fjerner galleblæra. Nå kan det hende det er det som er "måten" å gjøre det på da, sånn de gjorde det hos deg. Hos meg var det tett, både i gallegang og utgangen av blæra, så de måtte inn å ta hele greia uansett for å unngå galleblærebetendelse og bukspyttkjertelbetendelse.  Og 4 dager for "hasteoperasjon" er jo bare helt vanvittig. :hug: 

 

Noen ganger er det greit å bo i gokk, selv om fastlegen min diagnostiserte gallesteinsanfall som sure oppstøt, og jordmødre mente det bare var ungen som lå feil og sparka :aww::lol:  Men sånn sett glad det ikke ble så akutt mens jeg gikk gravid, da vet jeg ikke hva som hadde skjedd.

Takk. Jeg vet ikke helt det tekniske, men jeg har hvertfall blitt flyttet opp i prioriteringskøen for operasjon da. Får trøste meg med det.

De gikk inn med et stort rør ned i halsen, og fylte gallegangene med kontrastvæske for så å ta røngten, og noen "armer" til å knuse steinene med, og transportere de ut.

Hvilket sykehus var det? :) Håper du slipper flere anfall frem til neste operasjon!

Bærum Sykehus. Var veldig fornøyd med dem da Brage kom. Nå er jeg ikke like imponert.

Og takk. Håper og jeg slipper mere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når hadde dere navn klart? Vi "sliter" litt med å finne navn vi faktisk liker, etter mange runder er vi nå nedi i 4. Men ingen av de virker helt riktig heller.. Ser snart for meg at staten bare kommer til å gi hun et navn til slutt :P

Han var vel 4 - 5 måneder før vi sendte inn skjemaet :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...