Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

:lol: unskyld!

 

Men det funka her da, for lillemor har sovet MASSE i dag. :lol: La henne kl 18, kl 20 våknet  hun fordi hun var tett i nesa, så opp og finne nesespray og kveldsmat, halv ni la  jeg henne igjen, hun lå og sprelle til ca ni, da sovnet vi begge to. :lol: 22 våknet jeg og listet meg opp igjen, og frøkna sover enda! Minuset er vel at hun er oppe og "hopper" kl 7 i morra da. :lol:

Har vi tatt med oss riktig barn hjem? :P

Men tuppa har endelig sovnet nå :) tipper hun rett og slett ikke har hatt tid til å sove i dag. Vi har jo besøkt kommende gudmor og hennes datter (de hadde mange spennende leker), og vært på et nok møte med hundeklubber.. Det er mye å følge med på altså! :P

Men siden Ida har lagt seg tidlig, burde vel kanskje moren gjøre det også? God natt, rak :aww:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Seriøst, jeg føler jeg har en minitenåring hjemme. Herregud så slitsomt med Sophia om dagen og alle meningene hennes. :| @Jankaa kan bekrefte at det tar helt av... Blir dette bedre??? Eller blir det bare verre nå med årene frem til hun flytter ut :| ? Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal takle det eller, hun er direkte uforskammet og utrolig frekk. "Heldigvis" er det bare mot meg.. (Ikke faren, tanten eller fremmede. Bare meg..) Og hun blir skikkelig sint om jeg prøver å forklare henne noe, eller hjelpe henne. (Er vel vanlig for mor-datter :lol: ?) Det er utrolig slitsomt! Eneste som fungerer halveis er time out på trappen, men det fungerer kanskje 4/10 ganger, for hun sitter der og spiller seg selv opp så når jeg jeg skal snakke med henne etter en liten time out så blir ting bare verre... Og det spiller ingen rolle om hun er sliten eller ikke, hun er egentlig sånn hele tiden. Hun er bare blid om jeg føyer meg etter hva hun vil og ønsker da er vi perlevenner, men jeg kan jo virkelig ikke la 3 åringen vår styre alt sammen for å holde henne blid! (Det er det de gjør i barnehagen... Så lenge hun får styre selv hva hun gjør og situasjoner er hun verdens blideste unge. Og de lar henne i stor grad gjøre det for det blir ellers så mye konflikter og lille ungen er ekspert til å spille opp de andre ungene så hele samspillet i gruppen blir ødelagt..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: sorry Lill, men jeg kan virkelig se det for meg og for oss som står på siden er det jo bare herlig! (Skjønner at det blir slitsomt for deg)

Casakaos damen har skrevet en del om trass som er artige å lese, men det gir vel ikke de store løsninger :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det helt greit da, Lill? Det er jo hele pakka som former jenta, både slik hun har det hjemme og slik hun har det i barnehagen og.... nei, jeg er dårlig til å formidle mine tanker nå kjenner jeg, men dette hørtes virkelig ikke bra ut i min bok. :huh:

Nei ikke min eller. Vi har jo hatt sånn 3 møter om det siden hun startet der... På den andre avdelingen var de mye flinkere til å ta slike kamper med henne, mens nå er de mange flere barn, og barn som er mer krevende på en annen måte (utreagerer mot andre barn og ansatte) så de hadde ikke nå ressursene til å ta disse kampene med henne hele tiden og mente dette var mitt ansvar hjemme, for når det ble da bedre hjemme ville det gjenspeile seg i barnehagen. Problemet er jo bare at hver gang hun får lov til å styre på i barnehagen styrker jo det henne i at det er sånn hun vil det skal være og kampene hjemme er enda verre... Hvis de holder henne opptatt med mentalt krevende utfordringer til henne gjør hun det ikke, så det er visstnok deres måte å håndtere det på, prøve å gi henne oppgaver FØR hun begynner med den oppførselen, men det er jo ikke alltid de klarer det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvis det er så mye krevende barn så må de jo sette inn flere voksne, hvertfall for en periode. Etter hva jeg har lært så er vel lik håndtering på alle arenaer viktig.

Ja, og jeg har jo sagt hva jeg mener om det, men det hjelper jo ikke så mye når jeg ikke er bestyrer :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Seriøst, jeg føler jeg har en minitenåring hjemme. Herregud så slitsomt med Sophia om dagen og alle meningene hennes. :| @Jankaa kan bekrefte at det tar helt av... Blir dette bedre???

Om hun er som min datter - nei. Snarere tvert i mot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet hva jeg ville gjort, Lill, sikkert som banken utfra det som du her har skissert. Ingen tvil - jeg ville fått en annen barnehageplass der de virkelig tar slikt på alvor. Dette virker ikke som trass, men det virker som om snuppa er iferd med å bli "dronningen av manipulering" og det er ikke ok. Klart barnehagen har et ansvar, hun tilbringer jo en del tid der og det er jo tiden der + tiden hjemme som former henne til et velfungerende menneske. Dersom ikke barnehagen "takler henne" (misforstå meg rett) så må de jo bare kaste inn håndklet og erkjenne at de ikke har tilstrekkelig kapasitet og kunnskap da.

Ja, altså jeg bor ikke midt i oslo der jeg har 5 barnehager innenfor 15 mins avstand. Dette ER den barnehagen vi har her. Jeg har nytt møte neste uke, og har snakket med helsestasjonen som skal bli med møte som er enige med meg så jeg kjemper jo med å prøve å få dem til å forstå hvor mye dette kan "ødelegge" henne ved å la henne holde på sånn her.. I det minste så bruker hun aldri dette for å utestenge andre unger, snarere tvert imot om man skal se det fra positiv side... -_- For tingen er jo at de ser ikke på dette som et problem som jeg ser på det, fordi hun "styrer" så rettferdig der, men hun skal jo ikke styre noen ting når hun er 3 år gammel :P Dette er kjempe vanskelig, men vi tenkte ihvertfall å foreslå å bytte avdeling til høsten når det uansett skal forandres (helst før, men jeg har forståelse for at de kan jo ikke bare bytte plass med en av de andre ungene.) i avdelingene, selv om hun er veldig knyttet til ungene i sin avdelig så er jo unger tilpasningsdyktige og jeg tenker jo at miljøskifte kan være bra for henne når dette først har satt seg.

Om hun er som min datter - nei. Snarere tvert i mot.

Ikke si sånt da :aww: Tror to holder jeg....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke si sånt da :aww: Tror to holder jeg....

Da må du ikke spørre da :aww: Her går vi fra sommer og solskinn til full storm med haglebyger og torden på sånn omtrent 3 sekunder. Og det er veldig fint når det er sommer og solskinn, men de stormene er slitsomme å stå i - og nå som hun har blitt såpass voksen av seg, har hun fått såpass med selvinnsikt at hun veit det er slitsomt, så blir det litt storm pga det også, for hun mener jo å være bare solskinn.

Men solskinnet er veldig lyst og varmt. Det er verdt en storm om dagen det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner forøvrig at jeg vet ikke om jeg takler henne rett. Jeg synes det er kjempevanskelig og vet ikke alltid hva jeg skal gjøre :P Som når hun later som om at hun ikke hører meg. Hvis det er noe hun ikke vil så ignorer hun meg tvert og gjerne oversnakker med ved å feks begynne å snakke om noe helt annet med jaran/hundene. Og hun snurper gjerne munn sammen gir meg the evil look og sier "Jeg vil ikke snakke med deg, så ikke se på meg" og ting som "Jeg er egen person, så du bestemmer ikke hva jeg gjør." :| Hun kan gå i lange tider med å ignorere meg totalt om hun blir sint på meg :P (Og hun sier det også, "nå er jeg sint og jeg vil ikke være i nærheten av deg" og det kan ha vært at jeg har bestemt at hun må pusse tennene, børste håret eller spise...)

Men vi har veldig veldig mange fine stunder også alså! Jeg kjenner utrolig godt igjen det der med solskinn og storm, veldig.

Edit; Jeg får ikke lov å se på henne trene hund eller :lol: hun blir rasende om jeg kommenterer noe, så hun pleier å gå inn i et annet rom :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner forøvrig at jeg vet ikke om jeg takler henne rett. Jeg synes det er kjempevanskelig og vet ikke alltid hva jeg skal gjøre :P Som når hun later som om at hun ikke hører meg. Hvis det er noe hun ikke vil så ignorer hun meg tvert og gjerne oversnakker med ved å feks begynne å snakke om noe helt annet med jaran/hundene. Og hun snurper gjerne munn sammen gir meg the evil look og sier "Jeg vil ikke snakke med deg, så ikke se på meg" og ting som "Jeg er egen person, så du bestemmer ikke hva jeg gjør." :| Hun kan gå i lange tider med å ignorere meg totalt om hun blir sint på meg :P (Og hun sier det også, "nå er jeg sint og jeg vil ikke være i nærheten av deg" og det kan ha vært at jeg har bestemt at hun må pusse tennene, børste håret eller spise...)

Men vi har veldig veldig mange fine stunder også alså! Jeg kjenner utrolig godt igjen det der med solskinn og storm, veldig.

Edit; Jeg får ikke lov å se på henne trene hund eller :lol: hun blir rasende om jeg kommenterer noe, så hun pleier å gå inn i et annet rom :lol:

Skjønner at det er slitsomt og frustrerende altså. Se det positive i det; hun setter jo ord på følelsene sine, og det er det ikke alle på den alderen som gjør! Det ordner seg sikkert snart dersom barnehagen kjører samme opplegg som dere gjør hjemme.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Krutsi @Margrete yes - jeg var på vei i seng - skulle bare. :lol: Ingen av oss som forventa at hun skulle sove så lenge, så hun våkna selvsagt mens jeg var på badet, men en flaske og få ligge i vår seng, så sovna hun igjen. :ahappy: Våknet kvart over 8 da - det er det tidligste hun har våknet siden hun begynte å sove sammenhengende mer enn to timer. :lol:

Ungen er så bustede - hun har skikkelig sovebehov. :aww:

@Lill: :hug: Høres ikke noe artig ut, håper dere får en løsning med barnehagen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner forøvrig at jeg vet ikke om jeg takler henne rett. Jeg synes det er kjempevanskelig og vet ikke alltid hva jeg skal gjøre :P Som når hun later som om at hun ikke hører meg. Hvis det er noe hun ikke vil så ignorer hun meg tvert og gjerne oversnakker med ved å feks begynne å snakke om noe helt annet med jaran/hundene. Og hun snurper gjerne munn sammen gir meg the evil look og sier "Jeg vil ikke snakke med deg, så ikke se på meg" og ting som "Jeg er egen person, så du bestemmer ikke hva jeg gjør." :| Hun kan gå i lange tider med å ignorere meg totalt om hun blir sint på meg :P (Og hun sier det også, "nå er jeg sint og jeg vil ikke være i nærheten av deg" og det kan ha vært at jeg har bestemt at hun må pusse tennene, børste håret eller spise...)

Men vi har veldig veldig mange fine stunder også alså! Jeg kjenner utrolig godt igjen det der med solskinn og storm, veldig.

Edit; Jeg får ikke lov å se på henne trene hund eller :lol: hun blir rasende om jeg kommenterer noe, så hun pleier å gå inn i et annet rom :lol:

Jeg har ingen tips til deg om hvordan du skal håndtere det, jeg er i stormen med datterbarnet mitt stadig vekk, stort sett uten at jeg helt skjønner hva som ligger bak væromslaget. Men å bli ignorert finner jeg meg ikke i, da tar jeg heller en storm. Hvis jeg sier noe, så forventer jeg faktisk at hun gidder å høre etter, selv om hun ikke er enig. Hun får et par minutter til å roe seg ned, men vi skal snakke om det, enten hun vil eller ikke.

Det der med hund har jeg gitt opp å si noe om. Det er en bombesikker måte å starte krig på, å kommentere ett eller annet med puddelen hennes. Vi har gått MANGE runder med det, og nå er hun skamklippet fordi jeg ikke orket å diskutere bading og børsting og hvem av oss som skulle gjøre det lenger. Jeg må fortsatt være forsiktig med hvordan jeg omtaler puddelen, jeg kan ikke si at hun er min på noen som helst måte, og helst burde ingen andre si (eller tenke) at hun er min heller. Noen dager går det bra at hun er vår, andre dager er hun ikke det heller. Så puddelen er et minefelt her. Jeg håper det blir bedre når jeg får en egen puddel..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk alle sammen for gratulasjoner. Her går alt knirkefritt, vi har sovet masse i natt, og alt i alt veldig fornøyde.

Men jeg klarer ikke å legge ut bilder her via mobil. Tror jeg. Men han er veldig veldig fin - lover! :D

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skrev en lang avhandling til @ , men den ble borte :(

Kortversjonen.

A er sånn i perioder på 2-3 måneder. Heldigvis ikke sååå ille i barnehagen ( det er stort sett mot meg), men de opplever han også som et over gjennomsnittet testende barn, men de har lagt seg rutiner på å følge han opp og opplever det som positivt for hans del.

Når det stormer som verst blir jeg helt nazi på å slå hardt ned på negativ og respektløs oppførsel ovenfor meg. Jeg gir han kanskje litt løsere rammer enn ellers på andre ting ( for å overleve og for at ikke alt skal bli negativt) , men uansett tid og sted lar jeg han ikke slippe unna stygg språkbruk etc mot meg.

Vi har dratt fra butikken uten mat, vi har kommet for sent til barnehage og jobb, vi har dratt hjem midt i middagen når vi har vært på besøk o.l. Jeg gir han 3 sjangser, på det tredje får det en større konsekvens enn time-out/tilsnakk uansett hvor kjipt det er for flere enn han. Nevøen min kaller meg verdens strengeste mamma, men med A MÅ jeg være det i perioder.

I perioder.. her går det heldigvis over etter en stund. Men så begynner det igjen. Og sånn går no dagan..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med både Tone og Mud her når det gjelder å være kompromissløs overfor mangel på respekt. Jeg tipper at for eksempel Ask blir greiere å ha med å gjøre som tenåring fordi han har det i blodet at å være respektløs kan han bare glemme. Samtidig tror jeg det er veldig veldig viktig at en trassig og forvirret treåring får vite, om igjen og om igjen, at h*n er elsket, at mamma og pappa bare vil at h*n skal ha det bra og være glad. Dette synes jeg at Mud er veldig flink til!

Så nydelig @Puttiva ! :wub: Har dere bestemt hva han skal hete?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fikk tildelt barnehageplass i dag! :D Selv om kommunen har sagt at svar kommer i løpet av mai, så vi var veldig overraska. Og vi fikk 1. valget, rett neddi gata. Her er faktisk bilde av barnehagen (de grå takene) tatt fra stuevinduet. Deilig :D

1780867_10152245471757225_1063134931_n.j

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Puttiva så utrolig nydelig og liten!

@ så bra at helsestasjonen støtter deg. Ikke gi deg på at de må løse dette, selv om jeg skjønner at det ikke er så lett å stå i. Kanskje du kan få litt ekstra tid med helsestasjonen eller noen andre i kommunen i forhold til å kunne diskutere hvordan du kan håndtere hun de ulike situasjonene, og en strategi for hvordan du kan jobbe med det. Kan alltid være godt å ha noen å spille ball med. Synes du er tøff som står midt i dette med beina godt planta, det er ikke lett. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen tips til deg om hvordan du skal håndtere det, jeg er i stormen med datterbarnet mitt stadig vekk, stort sett uten at jeg helt skjønner hva som ligger bak væromslaget. Men å bli ignorert finner jeg meg ikke i, da tar jeg heller en storm. Hvis jeg sier noe, så forventer jeg faktisk at hun gidder å høre etter, selv om hun ikke er enig. Hun får et par minutter til å roe seg ned, men vi skal snakke om det, enten hun vil eller ikke.

Det der med hund har jeg gitt opp å si noe om. Det er en bombesikker måte å starte krig på, å kommentere ett eller annet med puddelen hennes. Vi har gått MANGE runder med det, og nå er hun skamklippet fordi jeg ikke orket å diskutere bading og børsting og hvem av oss som skulle gjøre det lenger. Jeg må fortsatt være forsiktig med hvordan jeg omtaler puddelen, jeg kan ikke si at hun er min på noen som helst måte, og helst burde ingen andre si (eller tenke) at hun er min heller. Noen dager går det bra at hun er vår, andre dager er hun ikke det heller. Så puddelen er et minefelt her. Jeg håper det blir bedre når jeg får en egen puddel..

Ja, jeg er helt enig alså. Jeg finner meg ikke i å bli ignoret- Men jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Hun er jo 3 år, og når hun først ignorer så gjør hun det virkelig... Det er jo ikke så lett å snakke fornuft til en treåring når hun først behandler meg som luft :|

Skrev en lang avhandling til @ , men den ble borte :(

Kortversjonen.

A er sånn i perioder på 2-3 måneder. Heldigvis ikke sååå ille i barnehagen ( det er stort sett mot meg), men de opplever han også som et over gjennomsnittet testende barn, men de har lagt seg rutiner på å følge han opp og opplever det som positivt for hans del.

Når det stormer som verst blir jeg helt nazi på å slå hardt ned på negativ og respektløs oppførsel ovenfor meg. Jeg gir han kanskje litt løsere rammer enn ellers på andre ting ( for å overleve og for at ikke alt skal bli negativt) , men uansett tid og sted lar jeg han ikke slippe unna stygg språkbruk etc mot meg.

Vi har dratt fra butikken uten mat, vi har kommet for sent til barnehage og jobb, vi har dratt hjem midt i middagen når vi har vært på besøk o.l. Jeg gir han 3 sjangser, på det tredje får det en større konsekvens enn time-out/tilsnakk uansett hvor kjipt det er for flere enn han. Nevøen min kaller meg verdens strengeste mamma, men med A MÅ jeg være det i perioder.

I perioder.. her går det heldigvis over etter en stund. Men så begynner det igjen. Og sånn går no dagan..

Men HVA gjør du som konsekvenser? Fordi, Sophia BRYR seg ikke om time out. Hun bryr seg ikke om goder blir tatt ifra henne. Hun bryr seg ikke om leker forsvinner og det går en liten **** i henne om hun hører om konsekvenser. Vi har prøvd å til og med ta fra henne det å ha Ivy sovende med henne, hun sa "Det går fint det." og våknet midt på natten og gikk og la seg med hunden isteden. Hun gir seg ikke og finner løsninger selv istedenfor å gi etter for å beholde godene sine. Hva slags tilsnakk gir du som hardere tilsnakk? Eller konsekvenser? Fordi DET er problemet hos oss, det finnes ikke konsekvenser hun bryr seg om. Jeg er ekstremt konsekvent, og jeg finner meg ikke i respektløs oppførsel- Hun har aldri stygg språkbruk mot meg, det er ikke henne. I det minste...


@, skjønner at dette ikke er lett.. Ville gjort mye som @Mud her. Skal prøve å skrive noe bedre senere i dag, men akkurat nå er hjernen bare grøt, hehe..

Vi har gjort det i et halvt år nå, UTEN noe fremskritt overhode. Overhode. Det er ikke akkurat som om at jeg sier at "Neida lille prinsessen min gå og gjør som du vil du"......

@

@ så bra at helsestasjonen støtter deg. Ikke gi deg på at de må løse dette, selv om jeg skjønner at det ikke er så lett å stå i. Kanskje du kan få litt ekstra tid med helsestasjonen eller noen andre i kommunen i forhold til å kunne diskutere hvordan du kan håndtere hun de ulike situasjonene, og en strategi for hvordan du kan jobbe med det. Kan alltid være godt å ha noen å spille ball med. Synes du er tøff som står midt i dette med beina godt planta, det er ikke lett. :)

Vi har vært der, vi har hatt obervasjoner der flere ganger og jeg får bare beskjed om at jeg har kjempegodt samspill med henne og har gode instinkter på situasjoner. Jeg har fått beskjed om å kompromisere med henne, og ikke overhode prøve å knekke henne på noe måte for det vil gjøre ting verre (noe jeg selvsagt aldri ville ha gjort.) og vi må nå fremover prøve å møtes på midten og kompromisere enn så lenge til neste utviklingstadiet og kanskje det blir litt lettere da, for at hun ikke skal slå seg vrang andre veien så det blir et enda større glippe mellom oss..

For Sophia finnes det ingen ting som overgår den følelsen av at det er hun som bestemmer og styrer. Det finnes ingen konsekventer som er større enn å måtte gi seg.

Det som gjør det mye lettere er når hun får mentale utfordringer. Og jeg føler jeg gir henne det i stor grad, men vi har jo også det med da at JEG får ikke lov å lære henne eller være i nærheten av henne. Med Lars kan han lære henne bokstaver, og hun skjønner multiplisering og skjønner hvordan gå frem med det... Fordi han får lære henne det, og får utfordret henne da veldig på den mentale biten og da virker hun til å være lettere å ha med å gjøre. Jeg får ikke lov til å lære henne, helst ikke være på samme rom engang :P

@Jankaa har observert MANGE sitausjonene våre og kan bekrefte at det er ikke bare å være konsekvent og ha timeout/konsekvenser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



×
×
  • Opprett ny...