Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

Når det gjelder det å få inn en ny leggerutine, så husker jeg at vi prøvde det der med å lage en rutine og legge litt tidligere, flere ganger, for så å gi opp fordi hun tydeligvis ikke var klar for det, (og sverge på at det funker ikke hos oss), men så var det jo til slutt noe som funket. Når vi kom dit at hun var klar for det. Så jeg tror nok også det at så mye som en baby utvikler seg så kan noe som ikke funket for fire uker siden, plutselig funke nå...vi måtte jo til slutt bare ta den jobben det var å "bestemme en rutine" og holde oss til den. For vi var helt utslitt og konkluderte med at vi blir omtrent like slitne av å fortsette med en ødelagt søvnrytme, som vi blir av å bare satse og jobbe for en ny rutine. Selv om det betydde flere timer hver natt på et mørkt soverom, med å løfte opp og ned i senga, synge, amme osv osv. Og tidlig opp om morgenen. Grunnen til at vi ikke gav opp til slutt var at vi så der funka. Sakte men sikkert...

Jeg er enig i at man ikke skal "bytte metode" hele tiden, men jeg hadde en helsesøster som sa at man ikke skulle være så redd for å prøve forskjellig for å finne noe som funker. Så lenge babyen får mat og ro og en trygg mamma (og pappa) så har man litt rom for å finne sin veg...

Godt å lese, for er enig. Og jeg tror man må finne en metode som FØLES riktig også. Føles det feil og alt strikker i mot så vil det være vanskelig å gi den tryggheten på at "dette går faktisk bra" videre til ungen.

Blir nok folk av denne ungen og, en vakker dag. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Ånei Krutsi, maks dårlig timing! :hmm:

Nå har vi skrevet sovelogger og fulgt soveplanen i over ti dager.

Det ser sånn ca her ut:

Dagsovingen er på en og en halv time, i vogn eller vugge som rugges. Pleier å sovne etter ti minutter, prøver å få henne til å sove i to timer går noen ganger.

Tid brukt på legging om kvelden: 30 - 60 minutter

Oppvåkninger i løpet av natta: 7 - 10 ganger

Våkentid på natta: 0 - 4 timer

Lengste soveøkt i løpet av natta: 2 timer og 30 minutter

Antall timer nattesøvn: 7 - 11 timer

Totalt i døgnet: Gjennomsnittet er på ca 10 timers søvn

Vi har virkelig tatt tak i det, (har ikke blitt bedre) og det har kommet tydelig frem at det er de hyppige oppvåkningene som er problemet, da klarer hun ikke å sove videre uten hjelp og våkner noen ganger helt og kan holde det gående. Hvis hun hadde lært seg å sovne selv om kvelden så hadde hun nok lettere klart å sove videre selv når hun våkner. (Alle våkner i løpet av natta, men merker det ikke fordi de bare sover videre.)

Men når vi prøver å få henne til å sove uten hjelp så bare gråter hun. Det er her vi står helt fast.

Og for vår del er vi nødt til å ta tak i det, vi er så utslitte at vi må få en løsning for å "overleve."

Har veldig lyst til å bare drite i jobben og miste alle kundene og bare være hjemme, da kunne jeg nok klart å leve med det. Men det gjelder drømmejobben som det ikke har vært bare bare å få til, litt dumt og kaste alt ut av vinduet, penger må man jo også ha.

:hug: :hug: Ååh som jeg håper det løsner for dere snart... Virkelig! :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt å lese, for er enig. Og jeg tror man må finne en metode som FØLES riktig også. Føles det feil og alt strikker i mot så vil det være vanskelig å gi den tryggheten på at "dette går faktisk bra" videre til ungen.

Blir nok folk av denne ungen og, en vakker dag. :wub:

Det var litt det det var for oss: vi gjorde noen forsøk på å få inn en rutine, men det føltes ikke riktig da, og vi hadde mulighet til å la ting være som det var for vi var fortsatt hjemme. Når vi kom dit at L var blitt nærmere ett år, hun var mer "toddler" enn baby, og vi følte oss klare, var det lettere å si at nå investerer vi litt jobb i det, og da var nok vi mer overbevisende for henne og. Det var en jobb da og, men vi var mer sikre på at da var akkurat det riktig...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@raksha, hva om dere prøver å holde henne våken noen av powernaps'ene, og "samle de opp"?

Hun sover ikke lenger likevel, og sovner ikke tidligere... Vi har prøvd det og. Tror vi må klare å lage et kveldsrituale som hun forbinder med at vi gjør det - det - det og det - så skal vi slappe av og sove.. og lykkes med at hun faktisk sover etter det, og så prøve å flytte det tidligere... Det som kjennes mest "riktig" ut nå. Og så får hun ikke sove lenger enn til 10-11 om morgenen da. :lol: Jeg trenger å hvertfall SE sola. :aww:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror jeg må klage oftere - for jeg har sovebaby i dag. :wub: Hun har sovet mer i dag enn hun pleier på en uke totalt (føles det som. ) Lar henne bare sove, for erfaringsmessig så sover hun godt når vi legger henne på slike dager også. Og hun er fullstendig umulig å være i hus med om hun ikke får sove, stakkars, da ender det opp med at både hun og jeg gråter.

Edit: Men nytter ikke å legge henne i senga da. :lol: DA kan hun ikke sove. :aww: Så hun får sove her med meg.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, ikke gå fra baby på kvelden. Halvannen time med baby som gråt hysterisk og virkelig lette etter meg. Dumme bonden kom ikke ut og henta meg. Jeg kom inn og hun strakte armene mot meg og tviholdt seg fast. :cry: 30 sek etterpå var hun så blid at hun kunne smile til pappan. Men jeg får ikke legge henne fra meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sukk.. Noen som har kjerringråd for sår hals som funker på halvannetåring? Snuppa har hatt 39 i feber siden midt på dagen torsdag, og har tydelig vondt i halsen. Hun får paracet, men feberen kommer tilbake straks virkninga går ut. Får ikke i henne stort av mat, og det er jo ikke så veldig rart egentlig.. Har fryktelig vondt av henne nå :(

Igår ved kveldsmaten ble det fryktelig trist, H ville ha "mægkæ", og jeg vet ikke hva det betyr. Vi lette og lette, H ble mer og mer fortvilt, og til slutt måtte vi bare gi opp. Tidligere har jeg gleda meg mest til å kunne prate om stort og smått, nå gleder jeg meg veldig til hun har språk nok til at hun kan fortelle hva hun vil ha og sånn når hun er syk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er godt å ha denne tråden her altså, hadde jeg lett etter svar på kvinneguiden hadde jeg jo ønsket å hoppe utfor ei bru for lenge siden.

Som moderator på KG kan jeg støtte deg i denne! Ingen vil ha barn og familie rommet, folk er helt koko der :-P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sukk.. Noen som har kjerringråd for sår hals som funker på halvannetåring? Snuppa har hatt 39 i feber siden midt på dagen torsdag, og har tydelig vondt i halsen. Hun får paracet, men feberen kommer tilbake straks virkninga går ut. Får ikke i henne stort av mat, og det er jo ikke så veldig rart egentlig.. Har fryktelig vondt av henne nå :(

Igår ved kveldsmaten ble det fryktelig trist, H ville ha "mægkæ", og jeg vet ikke hva det betyr. Vi lette og lette, H ble mer og mer fortvilt, og til slutt måtte vi bare gi opp. Tidligere har jeg gleda meg mest til å kunne prate om stort og smått, nå gleder jeg meg veldig til hun har språk nok til at hun kan fortelle hva hun vil ha og sånn når hun er syk.

Frosne bær + frukt kultura/biola moses til smoothie.

Det eneste jeg får i A når han har halsvondt.

Det er vondt å se hvor frustrerte de er før språket kommer på plass. A ble rasende noen ganger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkespørsmål som dukket opp i hodet mitt. Jeg har noen ganger hatt inne en gutt i barnepass. Tror han er 4 år. Han er en gutt med veldig sint fremtoning og er(virker?) sint nesten hele tiden. Når han har vært der med andre barn (utenom søsteren) så er det ingen som liker å være med han fordi han er så tilsyneslatende sint og temperamentsfull og lager slikt *så sinna at han biter tennene sammen fjes mye*. Flere av barna kommer til meg å sier de ikke vil være der pga. han osv. Når han blir hentet har det skjedd at andre barn sier "heldigvis skal han gå hjem".

Jeg vil jo tro dette er noe foreldrene også har merket(det er rimelig tydelig for meg). Men hva kan man gjøre med slikt? Kan man gjøre noe? Det er jo synd på han, når andre barn skygger banen så kraftig.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkespørsmål som dukket opp i hodet mitt. Jeg har noen ganger hatt inne en gutt i barnepass. Tror han er 4 år. Han er en gutt med veldig sint fremtoning og er(virker?) sint nesten hele tiden. Når han har vært der med andre barn (utenom søsteren) så er det ingen som liker å være med han fordi han er så tilsyneslatende sint og temperamentsfull og lager slikt *så sinna at han biter tennene sammen fjes mye*. Flere av barna kommer til meg å sier de ikke vil være der pga. han osv. Når han blir hentet har det skjedd at andre barn sier "heldigvis skal han gå hjem".

Jeg vil jo tro dette er noe foreldrene også har merket(det er rimelig tydelig for meg). Men hva kan man gjøre med slikt? Kan man gjøre noe? Det er jo synd på han, når andre barn skygger banen så kraftig.

Edit: det er godt mulig han er verdens blideste gutt i barnehage og trygge omgivelser. Så det er ikke sikkert foreldrene vet noe.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Han høres veldig usikker ut. Har dere muligheten til å gjøre noe organisert, eller er det bare barneoppbevaring?

Jeg ville prøvd å organisert en morsom lek hvor du styrer leken slik at han slipper å forholde seg til lekekodene på egenhånd og se om han slapper av litt mer da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Naboene har fått baby, de fikk barselbesøk som hadde med seg hund. Den ble bundet utenfor i oppgangen (vi bor i leilighet.)
Er det forståelig eller hysterisk at de ikke fikk ta den med inn syntes dere? Naboene har ikke dyr selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han høres veldig usikker ut. Har dere muligheten til å gjøre noe organisert, eller er det bare barneoppbevaring?

Jeg ville prøvd å organisert en morsom lek hvor du styrer leken slik at han slipper å forholde seg til lekekodene på egenhånd og se om han slapper av litt mer da.

"Barneoppbevaring" ja. Vi fant på en lek sist, og det gikk veldig bra til han ikke gadd mer, som var ganske fort. Men han er ikke så lett å snakke med heller. Uansett hva jeg sier så knurrer han meg i fjeset og tramper sinna vekk. Føler jeg har litt god "teken" på å lese hva de ulike med litt "problemer" trenger, og unngår ting der jeg ser det kan gå galt ol. men har aldri møtt et barn som er så "heftig" og nesten umulig å nå inn til.

Men nå tenkte jeg i utgangspunktet på hva foreldre ol. kan hjelpe han med og slik :) Finnes det noe hjelp å få? Hvordan gjøres det med så unge barn? De er jo trist for han at alle barn skygger unna og jubler når han går.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Naboene har fått baby, de fikk barselbesøk som hadde med seg hund. Den ble bundet utenfor i oppgangen (vi bor i leilighet.)

Er det forståelig eller hysterisk at de ikke fikk ta den med inn syntes dere? Naboene har ikke dyr selv.

100% forståelig for min del. Her har jeg stengt unna bikjene når jeg har fått besøk av nyfødte hvor foreldrene ikke har hund selv, også. Rett og slett fordi jeg skjønte at foreldrene satte pris på at bikjene ikke var tilstede. Jeg har riktignok aldri blitt bedt om å gjøre det, men ville heller aldri tatt med hun på barselbesøk med mindre de ble spesielt invitert.

Frosne bær + frukt kultura/biola moses til smoothie.

Det eneste jeg får i A når han har halsvondt.

Det er vondt å se hvor frustrerte de er før språket kommer på plass. A ble rasende noen ganger.

Hm, ja kanskje det. Nå pakka hun akkurat i seg en liten dunge med kalde druer.

@ Har dere vært hos legen?

Tenkte brått det samme, så høy feber som ikke går ned kan tyde på streptokokkinfeksjon.

Nei. Jeg trodde hun ble bra igjen igår ettermiddag, for da var feberen borte noen timer og hun i full vigør. Men nå er vi oppe på 39,2 igjen. Tror kanskje jeg skal ringe legevakta oghøre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Naboene har fått baby, de fikk barselbesøk som hadde med seg hund. Den ble bundet utenfor i oppgangen (vi bor i leilighet.)

Er det forståelig eller hysterisk at de ikke fikk ta den med inn syntes dere? Naboene har ikke dyr selv.

Hvorfor i all verden tar barselsbesøk med seg hunden sin, det er litt uforståelig for meg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Barneoppbevaring" ja. Vi fant på en lek sist, og det gikk veldig bra til han ikke gadd mer, som var ganske fort. Men han er ikke så lett å snakke med heller. Uansett hva jeg sier så knurrer han meg i fjeset og tramper sinna vekk. Føler jeg har litt god "teken" på å lese hva de ulike med litt "problemer" trenger, og unngår ting der jeg ser det kan gå galt ol. men har aldri møtt et barn som er så "heftig" og nesten umulig å nå inn til.

Men nå tenkte jeg i utgangspunktet på hva foreldre ol. kan hjelpe han med og slik :) Finnes det noe hjelp å få? Hvordan gjøres det med så unge barn? De er jo trist for han at alle barn skygger unna og jubler når han går.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Han kan godt være velfungerende med andre barn i barnehage og hjemme fordi om han sliter med frustrasjon når han er hos dere. Enkelte barn ( spesielt følsomme gutter) reagerer med aggresjon når de er utrygge.

@ : frosne druer er en veldig stor hit når A er syk.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei jeg ville heller aldri tatt med hund på barselbesøk, men når den først er der ville jeg tatt den inn i leiligheten og skilt den fra babyen på annen måte. Eller bedt dem putte den i bilen. Syntes det var litt rart å binde den i oppgangen, trangt hvis noen må forbi den. Andres hunder har fått lov å snuse på Johanne, men det er jo ikke hvem som helst som kommer, det er jo venner og familie. Ingen hadde med hund da hun var helt nyfødt da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...