Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

Uææ, mayday mayday!

Tuva føler seg så sint, misforstått og frustrert for tiden. Grining dagen lang.. Lekene er ikke morsomme nok. Hun vil leke med ting hun ikke kan leke med. Får hun ikke lov er det krise og hun skriker og er sint. Å være alene er ikke aktuelt, det skjer for lite av å sitte på gulvet. Resultatet er å skrike. Plukker opp.. Skrike om hun ikke får viljen sin. Skrike om det er for slitsomt å klatre oppover mammaen sin (sitte - ikke aktuelt!). Og gud hjelpe meg om hun får tak i noe hun ikke skal ha og jeg må ta det fra henne.

Jada, legger sikkert litt for mye i viljen hennes, men det ser virkelig sånn ut. Hun tar tak og dytter og slår vekk alt hun ikke vil ha (feks om hånden min ligger et sted som ikke passer henne) og får hun øye på noe spennende (vannglasset feks) så er det konstant hyling og sinne for å få tak i det.. Å avlede funker ikke.

*Puuuh*

Husker Marie hadde ei frøken med endel meninger for en stund siden men husker ikke alle de gode tipsene. What to do? Vært noen dager nå med alvorlig vondt i hodet på grunn av skrikingen (ikke grining, bare skriking. Aldri hørt noen skrike så høyt og lyst før) og bra lei av å ikke få gjort noe som helst i huset, lest en eneste side eller noe annet fornuftig. Bare håndtere en veldig sint baby som synes det er utrolig kjipt å ikke få gjøre som hun vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Uææ, mayday mayday!

Tuva føler seg så sint, misforstått og frustrert for tiden. Grining dagen lang.. Lekene er ikke morsomme nok. Hun vil leke med ting hun ikke kan leke med. Får hun ikke lov er det krise og hun skriker og er sint. Å være alene er ikke aktuelt, det skjer for lite av å sitte på gulvet. Resultatet er å skrike. Plukker opp.. Skrike om hun ikke får viljen sin. Skrike om det er for slitsomt å klatre oppover mammaen sin (sitte - ikke aktuelt!). Og gud hjelpe meg om hun får tak i noe hun ikke skal ha og jeg må ta det fra henne.

Jada, legger sikkert litt for mye i viljen hennes, men det ser virkelig sånn ut. Hun tar tak og dytter og slår vekk alt hun ikke vil ha (feks om hånden min ligger et sted som ikke passer henne) og får hun øye på noe spennende (vannglasset feks) så er det konstant hyling og sinne for å få tak i det.. Å avlede funker ikke.

*Puuuh*

Husker Marie hadde ei frøken med endel meninger for en stund siden men husker ikke alle de gode tipsene. What to do? Vært noen dager nå med alvorlig vondt i hodet på grunn av skrikingen (ikke grining, bare skriking. Aldri hørt noen skrike så høyt og lyst før) og bra lei av å ikke få gjort noe som helst i huset, lest en eneste side eller noe annet fornuftig. Bare håndtere en veldig sint baby som synes det er utrolig kjipt å ikke få gjøre som hun vil.

Finnes det gode tips om viljesterke barn altså? Jeg har ingen løsning. Annet enn å holde han opptatt og så langt det er forsvarlig la han gjøre som han vil:P

Som min mor sa når A var baby : han er jo verdens enkleste unge bare han får det akkurat som han vil..

Og han er sånn enda..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uææ, mayday mayday!

Tuva føler seg så sint, misforstått og frustrert for tiden. Grining dagen lang.. Lekene er ikke morsomme nok. Hun vil leke med ting hun ikke kan leke med. Får hun ikke lov er det krise og hun skriker og er sint. Å være alene er ikke aktuelt, det skjer for lite av å sitte på gulvet. Resultatet er å skrike. Plukker opp.. Skrike om hun ikke får viljen sin. Skrike om det er for slitsomt å klatre oppover mammaen sin (sitte - ikke aktuelt!). Og gud hjelpe meg om hun får tak i noe hun ikke skal ha og jeg må ta det fra henne.

Jada, legger sikkert litt for mye i viljen hennes, men det ser virkelig sånn ut. Hun tar tak og dytter og slår vekk alt hun ikke vil ha (feks om hånden min ligger et sted som ikke passer henne) og får hun øye på noe spennende (vannglasset feks) så er det konstant hyling og sinne for å få tak i det.. Å avlede funker ikke.

*Puuuh*

Husker Marie hadde ei frøken med endel meninger for en stund siden men husker ikke alle de gode tipsene. What to do? Vært noen dager nå med alvorlig vondt i hodet på grunn av skrikingen (ikke grining, bare skriking. Aldri hørt noen skrike så høyt og lyst før) og bra lei av å ikke få gjort noe som helst i huset, lest en eneste side eller noe annet fornuftig. Bare håndtere en veldig sint baby som synes det er utrolig kjipt å ikke få gjøre som hun vil.

Det finnes ingen annen kur en valium. Welcome to my world i ca 8,5 mnd.

Kort, teit svar skrevet i affekt over sinnsvakt teit mann, tar og høyde for at jeg er litt sulten og har lyst på sjokolade og har hatt en litt for teit dag.. Noen ganger vil man bare gå og legge seg, men man kan jo for søren ikke det for ungen er våken på 'nte timen igjen. Om noen så mye som nevner egentid kommer jeg til å eksplodere i sinne og grisemisunnelse. Jeg kommer aldri til å få tid til meg selv igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer aldri til å få tid til meg selv igjen.

Joda, det gjør du, jeg lover! Om noen år kommer du til å ha glemt dette, og du kommer til å lure på hvorfor de blir så fort store, og hvorfor de ikke kunne være små litt lenger. Helt sant :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den er herved lagret her og.

Det finnes ingen annen kur en valium. Welcome to my world i ca 8,5 mnd.

Kort, teit svar skrevet i affekt over sinnsvakt teit mann, tar og høyde for at jeg er litt sulten og har lyst på sjokolade og har hatt en litt for teit dag.. Noen ganger vil man bare gå og legge seg, men man kan jo for søren ikke det for ungen er våken på 'nte timen igjen. Om noen så mye som nevner egentid kommer jeg til å eksplodere i sinne og grisemisunnelse. Jeg kommer aldri til å få tid til meg selv igjen.

:hug:

Og jeg som hadde tenkt å spørre hva man gjør når eneste ungen vil er å sitte - rett opp og ned, helst med minst mulig støtte. :aww: Hun er ikke gammel nok! :gaah: Men den lille damen skal opp og frem her i verden sier hun, og du store hvor sinna hun blir om vi prøver litt forsiktig oss litt bakover så hun får mer støtte. *sukk*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, det gjør du, jeg lover! Om noen år kommer du til å ha glemt dette, og du kommer til å lure på hvorfor de blir så fort store, og hvorfor de ikke kunne være små litt lenger. Helt sant :ahappy:

Jeg har det med å bli litt mellomdramatisk i mine bittre stunder :flowers:

Jeg mener veldig masse om dette her, igrunn. Jeg er veldig enig med Aabel, jeg lurer litt på intensjonen hennes bak bildet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har det med å bli litt mellomdramatisk i mine bittre stunder :flowers:

Godt det er fler! Jeg var helt i frø for noen dager siden, men plutselig fikk jeg en natt søvn da mannen tok ungen, så da ble det popcorn og søpple tv i går og farging av hår og ansiktsmaske i dag. Utrolig hva en natt med søvn gjør med innstillingen. Skal skrive opp alt det gode så jeg kan huske det litt bedre når jeg mener alt går til ******* :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag møtte jeg en annen med tvillingvogn ute på tur gitt. Vi måtte passere hverandre, så jeg tenkte det ble mer awkward å ikke si noe til henne enn det ville være å gjøre det, så da gjorde jeg det. Og vi endte opp med å stå og snakke en stund :) Og vi er nesten naboer og hun har hund :) Så da ble vi enige om å treffes igjen. Og tvillingene hennes er bare tre måneder yngre enn mine.

Edit: Som forøvrig er fire måneder gamle i morra! :o

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har det med å bli litt mellomdramatisk i mine bittre stunder :flowers:

Ja, det er mye å være melodramatisk for når man har fått barn :lol:

Ang denne fotballfrua, så syns jeg det er litt for greit for andre å stille spørsmålstegn ved hennes motiver for ditt og datt, til å orke å engasjere meg i hva motivasjonen hennes er for ditt og datt. Hvorfor har hun fått så mye makt? Fordi vi gir den til henne. Who cares om hun er like tynn bare døgn etter fødselen som før hun ble gravid? Good for her. En kombinasjon av gode gener og sunn diett. Folk er forskjellig. Dette slankehysteriet kommer ikke til å bli borte før vi godtar at vi er ikke alle supermodell-materiale. Vi kommer i alle fasonger og størrelser.

- Og personlig så er jeg glad for det. Jeg nyter sjokoladen min og er for lat til å gidde å jogge den av meg. Det er det livet jeg har valgt. Så kan fotballfrua få leve på dietten sin, hun trives sikkert med det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan i allverden har småbarnsforeldre tid til å følge med på fotballfruen og hennes like? :lol:

Såvidt jeg henger med her :aww::lol:

Enig :lol:

Takk for tips til barnerommet da :) Jeg vil ha sånne klistreting til veggene, men da ender det sikkert bare opp med ugler eller totoro :aww: Sånt som JEG synes er fiiiint :aww: Ser litt etter liten sofa eller svær stol nå... Tenkte litt barnslige farger :P Og det er det ikke så mye av. Men har jo god tid, de kan jo ikke sitte engang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er mye å være melodramatisk for når man har fått barn :lol:

Ang denne fotballfrua, så syns jeg det er litt for greit for andre å stille spørsmålstegn ved hennes motiver for ditt og datt, til å orke å engasjere meg i hva motivasjonen hennes er for ditt og datt. Hvorfor har hun fått så mye makt? Fordi vi gir den til henne. Who cares om hun er like tynn bare døgn etter fødselen som før hun ble gravid? Good for her. En kombinasjon av gode gener og sunn diett. Folk er forskjellig. Dette slankehysteriet kommer ikke til å bli borte før vi godtar at vi er ikke alle supermodell-materiale. Vi kommer i alle fasonger og størrelser.

- Og personlig så er jeg glad for det. Jeg nyter sjokoladen min og er for lat til å gidde å jogge den av meg. Det er det livet jeg har valgt. Så kan fotballfrua få leve på dietten sin, hun trives sikkert med det :)

Grunnen til at jeg mener så masse om det er fordi jeg håper bare jeg klarer gi min datter verktøyene til å se nettopp det, at ikke alle er supermodellmateriale, at det er en kombinasjon av gener, streng diett og hard trening. Men Tuva kommer til å bli tenåring og få venninner som er tenåringer, og jeg skal ærlig innrømme at slike "idealer" som Fruen faktisk er, skremmer vannet av meg. Jeg håper Tuva får vett nok til å tenke selv og ikke tro at dette er normalen, å jogge seg igjennom et svangerskap og ta bilde en midtside i et manneblad verdig 4 dager etter popping.

Amming #Raksha , mye amming:D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amming #Raksha , mye amming:D

Teita vil ikke ha pupp - og hvertfall ikke mer enn et par min omgangen på dagtid. Hiver seg rundt og kjefter og styrer... :cry: Kjenner at det faktisk er litt kjipt. Finnes det noe lurt å gjøre med sånt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søte snille lille babyen min, du skal soooooooooooooove, ikke spise fleeceteppet. :aww:

Hun har i det minste landet fra speedtrippen sin eller hva det var hun hadde tidligere i natt, så er nok ikke veldig lenge før vi kan prøve å legge oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Teita vil ikke ha pupp - og hvertfall ikke mer enn et par min omgangen på dagtid. Hiver seg rundt og kjefter og styrer... :cry: Kjenner at det faktisk er litt kjipt. Finnes det noe lurt å gjøre med sånt?

Huff :( Jeg kom på det rett etter jeg postet, at dere har slitt litt og at kommentaren min igrunn bare var flåsete og dum. Beklager! Jeg skjønner veldig godt at det er kjipt. Jeg aner ikke om det finnes noe lurt jeg, vi har vært heldige på ammefronten her i huset. Jeg klarer ikke pumpe så om hun hadde hatt vansker med å spise selv hadde ammingen gått fløyten med en gang. :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja Johanne er høyt og lavt, og får tak i det meste. Vi har måttet barnesikre skuffer og skap, og rydde vekk alt fra benker og bord. Hun får tak i ting hun ikke skal likevel da, lar henne ha det meste så lenge det ikke er farlig. Hjemme hos foreldrene mine krabbet hun bort til TV'n, tok fjernkontrollen, skrudde av, slapp den og krabbet sin vei igjen - midt i cupfinalen forrige søndag :ahappy:

Noen ganger sier jeg nei og da blir det hyl, virker som hun skjønner hva det innebærer og blir veldig sint. Prøver å avlede med noe annet / trøste da. Tenker at hun kan såvidt begynne å lære at ikke alt er lov, samtidig som det da gjelder få ting så det ikke blir negativt hele tiden.

Nå satt vi med morgengrøten (skriver i etapper :P) og J er ikke alltid så lett å få til å spise. Da hjelper det hvis hun har noe i hendene, og det var bare en plastikkdings. Som hun mistet hele tiden. Balrog plukket den opp og leverte tilbake og det var jo kjempegøy så da måtte hun hvertfall kaste den fra seg :ahappy: Og for en stund siden slapp hun seg fra stolen hun holdt i, og bort til Ellie som stod ved siden av. Ellie ble bare stående rolig. :heart:

På mandag begynner jeg på jobb igjen, så denne uken har vi kost oss masse. Trilletur og café med en fra barselgruppa, hun var tålmodig så vi satt lenge og pratet og så på / snakket med de andre gjestene. På onsdag prøvde vi oss i åpen barnehage. Hun var ganske tøff og krabbet i vei vekk fra oss, og lekte "med" de større barna. Etterpå sov hun i vogna mens vi satt ute på café ved sjøen med hundene, før vi gikk på lang tur. Og igår var vi på tur med Anette og Pi før vi spiste lunch med bestemor. :ahappy:

Elsker mammalivet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finnes det gode tips om viljesterke barn altså? Jeg har ingen løsning. Annet enn å holde han opptatt og så langt det er forsvarlig la han gjøre som han vil:P

Som min mor sa når A var baby : han er jo verdens enkleste unge bare han får det akkurat som han vil..

Og han er sånn enda..

Nei, det er kanskje ingen gode tips annet enn å holde ut. :) Jeg lå og tenkte litt på det i går og fant ut at jeg må bruke litt hundefilosofi. Være i forkant av ting før de oppstår. Og heller forsterke (jada, har trent mye forsterkning på henne allerede :lol: ) når hun leker med de rette tingene. Det må jo være en grunn til at voksentingene er morsommere.

:lol:http://www.aftenposten.no/meninger/tegnehanne/Hva-er-egentlig-greia-med-navnene-til-sma-barn-for-tiden--7323036.html#.UpcwFLcXAMQ.facebook

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mye passer dere på de når de begynner å klatre og reise seg etter ting? Hun risikerer jo å gå skikkelig på trynet eller ramle bakover noen ganger, men om jeg fanger henne hver gang lærer hun vel ikke stort..

Min (relativt begrensede) erfaring er at uansett hvor mye du føler du passer på så vil de gå på trynet en passelig mengde ganger til at de etter hvert lærer seg kontroll :lol: Lærer de å gå veldig tidlig ift normalen, faller de ofte mer (og det tar kanskje lenger tid før de lærer den kontrollen og?) Men altså, man må jo passe på, det er jo enkelte måter å falle på som er verre enn andre, så når du ser hun faller på rumpa, kan jo det være greit, men hodet bør kanskje ikke bulkes for mange ganger :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig :lol:

Takk for tips til barnerommet da :) Jeg vil ha sånne klistreting til veggene, men da ender det sikkert bare opp med ugler eller totoro :aww: Sånt som JEG synes er fiiiint :aww: Ser litt etter liten sofa eller svær stol nå... Tenkte litt barnslige farger :P Og det er det ikke så mye av. Men har jo god tid, de kan jo ikke sitte engang.

Totoro e jo en barnefilm da :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...