Gå til innhold
Hundesonen.no

Stor og liten hund sammen


Eloise
 Share

Recommended Posts

Jeg er litt nysgjerrig på andre sine meninger rundt dette med å la små og store hunder leke sammen, spesielt som valper. På de hundeeierne jeg treffer merker jeg at det er stor forskjell i meninger som er ute å går. Hvis en valp er på 4-5 kg, og en annen valp i samme alder er på rundt 20 kg, så sier det seg selv at den minste er mye mer utsatt for skader. Valper er jo som kjent ikke helt kontrollerte i bevegelsene sine, og den store kan snuble, tråkke på, kaste seg over (i lek), osv.

Så mitt spørsmål her er vel egentlig hva dere på sonen tenker om å la store og små hunder leke sammen? Det er fint hvis dere legger til om dere har erfaring med å eie store eller små raser, eventuelt begge deler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pluto (40kg) og Bjørn (2kg) leker sammen. De får ikke lov til å løpe og leke (bare løpe går fint, for da er de aldri nærat hverandre), men når de løper og leker tryner ofte Pluto. Ellers leker de inne, da spretter Bjørn opp og biter Pluto i leppa, og de småbiter på hverandre. Bekymrer meg ikke noe for det, da det alltid er Pluto som piper fordi det gjør vondt, aldri Bjørn. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er skummelt med store hunder som leker med små. Da MÅ jeg vite at den store er utrolig snill, forsiktig og rolig. Sånn at den f.eks ligger på bakken i høyde med hunden og leker.

Valpen min er 4 kg nå og vi møtte på en rimelig stor shäfer i dag som ville leke. Det syns jeg blir for mye. Det skal ikke mye til før den kan skade en så liten hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Minihunden min (2,5 kg) leker masse med store hunder, hun :) Mine to veier hhv. 22 og 2,5 kg, men de leker veldig fint sammen allikevel. Chess er superforsiktig med Leja, mens hun leker rått og brutalt med jevnstore hunder til tider. Det er helt tydelig at hun skiller på størrelsen, ja.

Altså - størrelsen spiller ikke noen rolle for meg. Det spiller en mye større rolle hva slags hunder det er snakk om. En villbass, enten den er liten eller stor, får som regel ikke leke med mine hunder uansett. En snill hund, uansett størrelse, får leke med begge mine. Leja er dessuten superflink til å si ifra når hun synes det går hardt for seg. Også er hun smidig og kjapp, så de fleste store hunder klarer ikke holde følge allikevel.

Så svaret mitt er at nei, jeg tar sjeldent hensyn til at min hund er bitteliten :) Mulig jeg er naiv, men med mindre den andre hunden er fullstendig villbass klarer jeg ikke helt å se at det er så stor fare for at Mini blir skadet. Hun elsker andre hunder selv. En leonberger i nabolaget i Ås f.eks. Kjempegøy når de to lekte sammen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eddard på 70 cm og 37 kg er for uvøren til å leke med... øøø... noen, egentlig :D Og i hvert fall småttiser! Han har altfor lettantennelig jaktlyst, og er altfor bøllete og egosentrisk. Og så har han ikke nok kroppskontroll. Et uvørent labbeslag og den lille har brukket rygg... Neitakk. Like barn leker best.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lar ikke mine leke sammen enda (en voksen og en valp). Inne i stua, ja, men ikke utendørs. Har en stor kar på over 40 kg som løper og kommer lett i jaktmodus og løper overende den andre. Slikt kan lett gi skader og det vil jeg ikke ta sjangser på.

Det kommer helt an på hunden og hvordan de leker. Vet om store hunder som leker fint med små, andre ikke. Veldig ulikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lar ikke Cujo leke med små hunder lenger. Han får av og til lov under oppsyn, når han ligger (han er flink til å ligge og leke og tilbyr det gjerne selv, det skal sies), men ingen herjing og løping. Han er 70 kilo, og har ikke kontroll over sin egenkropp, så småhunder, må dessverre utgå som lekekamerater.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bestevennen til Mayah (malamute på 33 kg) er en papillon på 3 kg :P Hun er fantastisk med små hunder, så hun får hilse og leke. Hun får stort sett beskjed om å legge seg ned når hun leker med dem, og da går det supert.

Nuka (6 mnd.) er uforutsigbar og en stor valp. Hun får ikke leke eller gå løs med små hunder, men kan fint ligge og tulle litt med dem.

IMGP0238_zps26d9a177.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bestevennen til Mayah (malamute på 33 kg) er en papillon på 3 kg :P Hun er fantastisk med små hunder, så hun får hilse og leke. Hun får stort sett beskjed om å legge seg ned når hun leker med dem, og da går det supert.

Nuka (6 mnd.) er uforutsigbar og en stor valp. Hun får ikke leke eller gå løs med små hunder, men kan fint ligge og tulle litt med dem.

IMGP0238_zps26d9a177.jpg

Venus på noenogtredve kilo får også lov til å leke med de små. Hun har god koordinasjon, så med henne er det ingen bekymring :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg går grensen litt på dette med store valper/unghunder leke med små valper/unghunder

Valper er valper verst..(eller noe slikt)

Valper og unghunder er jo ofte vimsete, dårlig motorisk, viltre, glade og lit uforutsigbare "hissige"..

Da synes jeg det er skummelt å ha liten hund sammen med store..

Jeg synes det er unødvendig for en liten valp på 1-3 kg å måtte oppleve å bli løpt ned av store hunder...tråkket på..

lekebitt eller lignende av andre.

Den ene papillon tispa mi ble løpt ned av en BC og skadet seg stygt som valp.. Veterinær og kiropraktorbehandlinger ble resultatet.

Jeg har 5 hunder nå.. fra 5 mnd til 10 år.. fra 1,8 kg til 29 kg..

De bor,leker og koser seg fint sammen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer helt an på hundene. Jeg lar som regel aldri hundene mine leke med voldsomme hunder, uansett størrelse. Med mindre det er hunder som kjenner hverandre godt.

Min ene DP har alltid lekt med hunder på alle størrelser. Mens hun jeg har nå er redd for kroppen sin og redd for å bli løpt ned (dessverre av erfaring) så hun leker aldri med hunder som er særlig større enn seg selv. Dersom store hunder løper eller leker rundt henne, så går hun vekk eller så hopper hun opp på meg. Hun lekte med whippeten da den var valp, men så snart den begynte å bli litt større og mer uforsiktig var det stopp.

Generelt sett ville jeg vært forsiktig med å la en stor og klomsete valp leke med en liten valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lar aldri min setter leke med små miniatyrer. Hun slår med labbene når hun leker….og hun slår hardt. Unntatt på valper - der er hun mer forsiktig.
Selv fikk hun leke med naboens doberman da hun var liten valp - fordi hun var hard selv i leken helt fra starten, og fordi han var forsiktig. Han bor sammen med en yorkshire terrier…. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...