Gå til innhold
Hundesonen.no

Tørrfôr som godbiter?


MissHeike
 Share

Recommended Posts

Jeg bruker omtrent bare tørrfôr som godbiter. Det samme som han spiser til vanlig. Merker ikke noen forskjell, han er like ivrig uansett. Eller, han blir hakket mer intens hvis jeg disker opp med ostebiter eller pølse, men som regel bruker jeg bare fôret hans. Greit å ha en hund som er glad for absolutt alt han får :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får jo Border Collie i hus om knappe 2 uker, og med en såpass smart rase regner jeg med at vi blir å trene mye daglig. Det er i allefall planen min.

Så dette med godbiter så jeg for meg at kunne bli litt dyrt for meg, men å bruke tørrfôr må jo være kjempe smart, sett at han liker det.

På lokale dyrebutikken har vi Royal Canin, Spesific også tror jeg, hvis det er den som er fra Purina? Jeg tror det var det merket Purina hadde. Og noe annet som jeg aldri har sett før, husker ikke hva det het, men var en svart pose med noe blomster på i hjørnene o_O...

Nå er han jo valp, jeg må nesten se om han er sånn som blir feit fort eller ikke. Vi prøver noe vanlig tørt som godis under trening i begynnelsen, så så jeg i en tråd her hvordan man kunne lage egne godbiter av kjøtt også, som vi kan ha som kos og sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at hvilke godbiter man bruker kan varieres etter situasjonen man er i, hva man ønsker å oppnå med treningen og hva man trener på.

Hvis jeg f.eks bare driver ren opprettholdelsestrening på egne turer bare med Ozu og jeg, hvor jeg belønner for at han holder seg nær meg når han er løs, belønner for slakt bånd, belønner for en sitt-kommando osv, da bruker jeg "hverdagsgodbiter", fordi jeg har lave krav i et vant miljø. Det jeg ber ham om å gjøre er noe han kan og noe som krever lite. Da disker jeg ikke opp med ostebiter og pølse.

Men når jeg skal på kurs eller trening med andre, hvor det er mer forstyrrelser, høyere krav, mer intensitet og kanskje også nye øvelser som skal trenes inn - da henter jeg frem rått svinekjøtt, kyllingbiter, pølsebiter... alt som lukter mer, smaker mer og gir den ekstra forventningen. Det gjør det lettere for ham å holde fokus på meg når det er masse annet som skjer rundt, og holder ham mye høyere motivert for å lære det jeg ønsker han skal gjøre.

Noen ganger bruker jeg også leke. Når han er giret på leken, så er det den beste belønningen han kan få. Når han er så fokusert og interessert, da kan jeg kreve enda mer og så eksplodere i en leke-jackpot som gjør at det han gjorde fantastisk bra da, virkelig sitter.

Så man kan gjøre mye med ulike typer belønninger til ulike kriterier og omstendigheter. :)

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge hunden ikke er helt gal etter mat, så kommer du nok til å trenge noe bedre enn tørrfor om du skal bruke belønningene til å lære ham ting. Bedre godbiter = mer motivasjon = bedre læring.

Kjøtt, pølser, fiskepudding, ost, kjøttkaker, kylling o.l. er vanlige godbiter til lydighetstrening. Frolic kan også fungere greit, men uansett fint å variere tilbudet litt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så "heldig" at terroristen er et matvrak. Bæsj og nyklipt gress er det beste som er, men siden han far kaster opp litt i munnen hver gang han finner noe i busker og kratt så er tørrfôr en grei erstatning for å lure han bort.

Jeg gir han det av økonomiske grunner, fordi kommunen her er fantastisk flinke til å slå gresset og fordi vi går langs brygga hver dag. Og som de fleste vet - måker og ender er ikke kjent for å ha kontroll over sine vitale kroppsåpninger. Om jeg skulle kjøpt dyr hundegodis hver gang så hadde jeg måttet dumpster-dive resten av året for å ikke gå i ett med en flaggstang.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kjøpt godbiter frem til nå, men i dag fikk jeg smaksprøve på Eukanuba valpefòr og tror jeg kommer til å fortsette å bruke det som godbiter. Han spiser bare Norwegian Polar hvert måltid, så tørfòr er helt fantastisk! De lukter og er spennende, og han blir helt gal :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg hadde kommi med tørrfor på trening hadde de andre hundene blitt myyye mer spennende enn meg :lol: Tørrforkuler funker til hverdagstrening. Da bruker jeg å ha lommene fulle av litt forskjellig, sånn at han ikke vet om det er tørrfor eller forskjellige typer godbiter som kommer. Men på kurs får han smårettskinke, pølsebiter, fiskepudding, skinkeost på tube, ostebiter eller sånne små leverposteibokser han får slikke litt om gangen av. Prøver å variere en del, sånn at det ikke blir f.eks. fiskepudding hveeer gang. Eller smårettskinke hver gang - det hadde blitt dyrt i lengden. Med litt fantasi kan man hvert fall finne mye godt i matbutikken som er billigere enn dyrebutikk-godbiter, og som hunden syns er mye bedre enn det også. Kan jo lage litt selv også, er noen tips i den kjøtt- og beintråden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom han er matvrak så kan du kutte opp gulrot i små biter, min elsker det som en variasjon.

En gratis belønning er stemmen din.

Jeg bruker litt godbit og endel stemmen, nesten som klikker, men ikke helt, har drevet med hest i alle år (der belønnes mye med positiv stemme) og har det i kroppen å belønne med stemmen med en gang hun gjør noe bra, også får hun evt en godbit etterpå.

Dersom du har kjøtt til middag og det blir igjen noe, så burde du kutte det opp, skylle av krydder, og bruke det til trening dagen etter.

Det kan vel kalles max økonomisk ;)

Hunden min elsker frolic, den kan du dele opp i mange små biter og en pose holder lenge, bare husk å lukke posen godt så ringene ikke tørker, da blir de vanskelige å dele.

Bruker også pølser innimellom.

Da kjøper jeg kylling eller kalkun pølser, billigere og mer sundt.

Pølsene kutter du i småbiter, resten av pølsene fryser du ned og tar opp en eller to om gangen.

Når koteletter er på tilbud så pleier jeg å kjøpe det.

Noen ganger får hun rått, men mest så koker jeg dem, kutter i småbiter og legger i fryseren, da kan du ta opp det du trenger før hver trening.

Du kan bruke så utrolig mye som godbiter og gjøre det billig for deg ved å ha kreativitet og handle når du finner tilbud.

Som nå så har jeg kjøpt inn fårikålkjøtt der det er billigst, kokt det, tatt bort fettet, kuttet opp og i fryseren.

Spesific er et eget merke som du kun får kjøpt hos dyr legen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En gratis belønning er stemmen din.

Jeg bruker litt godbit og endel stemmen, nesten som klikker, men ikke helt, har drevet med hest i alle år (der belønnes mye med positiv stemme) og har det i kroppen å belønne med stemmen med en gang hun gjør noe bra, også får hun evt en godbit etterpå.

Det jeg har erfart her, er at stemmen kan - uten at man er bevisst på det - fungere som en klikker. Før jeg begynte å bruke klikker, så belønnet jeg på samme måte som deg. Jeg sa noe sånt som "Å, så flink!", også ga jeg en godbit. Kanskje ikke hver gang jeg roste, men temmelig ofte.

Det jeg plutselig oppdaget, var at når jeg sa "Å, så flink!" så snudde Ozu seg og så forventningsfullt på meg - de ordene hadde blitt en klikker, og han forventet godbit når han hørte det. Det er jo i seg selv slett ikke dumt, men kanskje greit å være klar over. For da er det ikke rosen i seg selv som funker som belønningen, den fungerer som en forventning om belønning. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg har erfart her, er at stemmen kan - uten at man er bevisst på det - fungere som en klikker. Før jeg begynte å bruke klikker, så belønnet jeg på samme måte som deg. Jeg sa noe sånt som "Å, så flink!", også ga jeg en godbit. Kanskje ikke hver gang jeg roste, men temmelig ofte.

Det jeg plutselig oppdaget, var at når jeg sa "Å, så flink!" så snudde Ozu seg og så forventningsfullt på meg - de ordene hadde blitt en klikker, og han forventet godbit når han hørte det. Det er jo i seg selv slett ikke dumt, men kanskje greit å være klar over. For da er det ikke rosen i seg selv som funker som belønningen, den fungerer som en forventning om belønning. :)

Det er derfor hun ikke får godbit hver gang jeg belønner med stemmen.

En klapp/ kos kan også være god belønning for hunder som er kosete :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg har erfart her, er at stemmen kan - uten at man er bevisst på det - fungere som en klikker. Før jeg begynte å bruke klikker, så belønnet jeg på samme måte som deg. Jeg sa noe sånt som "Å, så flink!", også ga jeg en godbit. Kanskje ikke hver gang jeg roste, men temmelig ofte.

En klikker er ikke noe annet enn en betinget forsterker, fordelen er bare at den kan være mer presist.

Du kan klikkertrene, og likevel bare bruke stemmen som betinget forsterker. Må ikke ha klikker, for å klikkertrene. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En klikker er ikke noe annet enn en betinget forsterker, fordelen er bare at den kan være mer presist.

Du kan klikkertrene, og likevel bare bruke stemmen som betinget forsterker. Må ikke ha klikker, for å klikkertrene. :P

Ja, var noe sånt jeg forsøkte å få frem. At stemmen i en slik situasjon ikke er en belønning, men en betinget forsterker. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er derfor hun ikke får godbit hver gang jeg belønner med stemmen.

En klapp/ kos kan også være god belønning for hunder som er kosete :)

Hvis man fra starten av har gjort ting riktig slik at man har etablert en sterk binding som fører til en god relasjon hund - eier så vil hunden opplevde eiers oppmerksomhet i form av verbal ros, klapp og kos som en god belønning i seg selv. Sosial aksept og tilhørighet er en sterk motivasjon for hunder.

Det legges alt for stor vekt på bruk av godbiter, og er ikke godbitene gode nok så anbefales det enda bedre godbiter.... I stedet bør det fokuseres mer på at eier klarer å sette seg selv i sentrum for hundens oppmerksomhet via engasjement, innlevelse, stemmebruk, kroppsspråk, mimikk osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man fra starten av har gjort ting riktig slik at man har etablert en sterk binding som fører til en god relasjon hund - eier så vil hunden opplevde eiers oppmerksomhet i form av verbal ros, klapp og kos som en god belønning i seg selv. Sosial aksept og tilhørighet er en sterk motivasjon for hunder.

Det legges alt for stor vekt på bruk av godbiter, og er ikke godbitene gode nok så anbefales det enda bedre godbiter.... I stedet bør det fokuseres mer på at eier klarer å sette seg selv i sentrum for hundens oppmerksomhet via engasjement, innlevelse, stemmebruk, kroppsspråk, mimikk osv.

Jeg er ikke nødvendigvis helt enig med deg. Det kommer selvsagt an på hva man trener, men hvis man er i en setting med mye forstyrreler (andre hunder, bjeffing, folk, fremmede lukter osv), og krever en del av hunden (nye øvelser, fremskritt i treningen osv), så tror jeg helt ærlig det ikke er så veldig mange hunder som vil anse ros og kos og klapp som belønning nok.

Jeg sier ikke at ros og klapp ikke kan brukes som belønning i det hele tatt, men jeg har et nøkternt syn på dette - hunden jobber for belønning, og det er hunden selv som bestemmer hva som er belønning - ikke oss. Det er også en fare at man kan forveksle dempende signaler med glede hos hunden - hvis man bøyer seg over hunden og klapper den på en måte som hunden ikke liker, og hunden da har flate ører og logrer, så er det slett ikke sikkert det betyr hunden liker det.

Man må ikke bruke godbiter - leke er også en kjempegod belønning. For hunder som elsker å hilse og leke med andre folk, så kan det å slippe hunden til hils og lek med en figurant være belønning. Å løpe løs kan være en belønning, så man kan f.eks belønne bli med "fri!" og la det være belønningen. Og gå tur kan være belønning, så når man da åpner ytterdøra først når hunden sitter stille, så er det belønning.

Men godbiter er lett i den forstand at det er lett å kontrollere for oss, og lett for å holde fokus og ro hos hunden. Lek, hils og fri kan ofte virke mer oppildnede og gi mer energi, godbiter roer ned. Så all belønning til sin tid, tenker jeg, alt etter hva det er man forsøker å gjøre, hvilken setting det er i, og hva slags hund man har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...