Gå til innhold
Hundesonen.no

Politikk


Hermes
 Share

Recommended Posts

  • Svar 437
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er blodig urettferdig at en mann ikke har noe bestemmelsesrett over sitt ufødte barn, uten tvil. Men sånn må det bare være. Her er det biologien som har bestemt for oss rett og slett, og før en ma

Eller nekte å gi krisehjelp til homofile/muslimer/jøder, tenk om det strider i mot min moralske overbevisning? Nei, helsepersonell kan ikke holde på sånn. Enkelt og greit. Vi har pliktet oss gjenno

#Minkropp Det er godt å se at grasrota engasjeres! Nå er bloggaksjonen #minkropp igang. Oppskriften til å ta kontakt med dine eller alle stortingsrepresentanter er å finne i bla dette bloggin

Det er helt sikkert veldig vanskelig å finne et passende sted for Ikea på de resterende 97 % med landareal :aww:

For sånne folk som sitter og planlegger sånt har ALDRI tenkt tanken, og de har GARANTERT ikke tatt høyde for eksisterende infrastruktur, trøkket på veg som naturlig kommer med IKEAs inntreden, parkeringsplasser, forurensning?, avstand til nøkkelpunkter, verdikjeden og så videre. Politikere og samfunnsplanleggere er liksom blinde høns som løper rundt og kaster fra seg ideer om utbygging i hytt og gevær uten noen videre vurdering om hvor og hvorfor :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med andre ord er det ikke noe nyvinning denne forhatte landbruksministeren forestar seg, men I guess every reason to hate on frp er viktigere enn å se på historikk.

At jordlova ikke ble vedtatt før i 1995 viser vel at man ikke alltid har vært like bevisst på hvor viktig jordvern er. Det ser man jo bare på utbyggingsmåten etter andre verdenskrig, hvor det i jordbruksområder i og omkring byene ble bygget drabantbyer og plasskrevende næring. De siste årene har det derimot vært en stor bevisstgjøring på jordvernets rolle. Bærekraftighet er et av de aller, aller viktigste prinsippene i norsk planlegging i dag (se f.eks. PBL §1-1 første ledd), og det innebærer mange elementer - men også at man bevarer matjorda i stedet for å bygge den ned (Jordlova av 1995, PBL §3-1 bokstav b, samt bestemmelser til hensynssoner og LNFR-områder i kommuneplan og reguleringsplan).

Så - ja, det har blitt bygget ned mye matjord i løpet av de siste tjue år (og også tidligere). Det er på tide å snu denne utviklingen, og det har vist seg i planleggingen de siste årene. Det har ikke noe å gjøre med "hate on FrP" eller at man ikke kan se på historikken, men at man må løfte blikket og se framover så man ikke ødelegger for seg selv og kommende generasjoner. For meg er det skremmende at det er landbruks- og matministeren som går ut og sier ja til nedbygging av matjorda.

Jeg syns forøvrig det er interessant at regjeringen har gått inn for å "Arbeide for en høyest mulig selvforsyning av mat av beredskapshensyn." - Er dette forenlig med å åpne for ytterligere nedbygging av matjord?

Man kan si mye rart om å studere by- og regionplanlegging ute på et jorde (slik jeg gjør), men vi lærer i det minste verdien av å ta vare på de dyrkbare områdene rundt oss. Det kan virke som om det er lurt at fagfolk har det prinsippet i ryggmargen i årene framover.

Men hva blir det til, er dette ikea-området matjord som blir til brød, eller matjord som blir til dyrefor? Hvordan skal man skape over 200arbeidsplasser hvis 20stk og matjorda er viktigere? Hvordan vil økonomien i Norge ende opp hvis alt skal være forbeholdt landbruk?

Delijordet brukes til kornproduksjon som blir til mat. For å gi et lite innblikk i hva slags områder det er snakk om - gå inn på http://kilden.skogoglandskap.no/map/kilden/index.jsp og søk etter Deli (Vestby). Skru av og på de ulike kartlagene for f.eks. bonitet, jordsmonn, jordkvalitet også videre, så ser du hvor gode forutsetninger dette området har for matproduksjon sammenlignet med veldig mange andre områder.

http://www.vestbyavis.no/nyheter/article7004050.ece

"– Delijordet er derved 78 prosent mer effektivt enn landsgjennomsnittet, og er mer enn god matjord. Delijordet representerer selve indrefileten i norsk kornproduksjon."

En god kommentar:

"Bruk Delijordet i Vestby til matproduksjon" av (tidligere) statssekretær Erlend Grimstad.

http://www.regjeringen.no/nb/dokumentarkiv/stoltenberg-ii/lmd/taler-og-artikler/2013/bruk-delijordet-i-vestby-til-matproduksj.html?id=733567#

"Et jorde som er av landets ypperste matjord. Et jorde som årvisst gir gode avlinger av matkorn. Et jorde som gir korn nok til å forsyne en fjerdedel av Vestbys befolkning med det daglige brød."

"Hele ideen om jordflytting vitner om manglende forståelse for sammenhenger og prosesser i naturen. Matjord er ikke noe dødt materiale som kan flyttes rundt som stein eller betong etter forgodtbefinnende. Den gode matjorda er dannet gjennom århundrelange prosesser, - nettopp på de stedene/arealene der forholdene gir muligheter for det. Det er et finstemt samspill mellom mange faktorer; berggrunn, jordsmonn, lokalklima, dyreliv, mikro-organismer, temperatur, nedbør. En god kornåker er et lite, levende økosystem i seg selv. Det er ikke noe du bare endevender, lesser opp på en trailer og kjører over til nabobygda."

"Nei, vi har ikke det. Norge har lite matjord i forhold til andre land. Vi har 2,2 mål pr innbygger mot 2,7 pr verdensborger. Kun tre prosent av Norges areal er dyrket. Kun én prosent egner seg for å dyrke matkorn. Delijordet er av det beste av denne lille én- prosenten."

Arealet som evt vil bli brukt til IKEA er på 70 dekar (redusert fra 135 daa). Selvfølgelig er det ikke de 70 dekarene som er avhengig for hele Norges matproduksjon, men signaleffekten har desto mer å si. For ikke å snakke om de 1000 dekarene Listhaug mener det er greit å bygge ned i Trondheim.

Rent økonomisk sett er det mer lønnsomt (dog for hvem?) med et IKEA-varehus enn et jorde. Men selv i samfunnsøkonomien tar man høyde for mindre lønnsomme investeringer som like fullt kommer samfunnet til gode. I et samfunn nytter det ikke å tenke kun økonomi dersom man skal ivareta fellesgoder. Det er mange prinsipper som er viktige i norsk planlegging og forvaltning som ikke ville blitt fulgt dersom man kun skulle sett på tallene. Like fullt står de sterkt og blir fulgt nettopp fordi de tilfører samfunnet andre goder som gjør det til et bedre sted å leve for både oss og framtidige generasjoner. Vern av natur- og kulturlandskap er et av disse prinsippene, og dette vernet båndlegger en del av Norges areal - men slettes ikke alt. Slik vil det heller aldri bli. Arealbrukskonflikter er det mange av i Norge, men ser man litt større på det innser man at vi har nok av areal til å ivareta de fleste prinsippene vi ønsker å ivareta, samtidig som vi sikrer økonomisk vekst og de behovene vi trenger.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Hvis dere ser FBI jeg la ut over er det godt dokumentert at det er marginalt minimalt av norsk korn det blir brød av.

Men nå er vel produksjon av dyrefor like relevant for å bevare landbruket, som menneskeføde?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk til @Ingvild for grei utredning om ting :) Det er jo som du sier økonomien som råder, og man er vel i bunn og grunn uenig om hvem det er som skal få fordeler når man tar valg om landbruk eller arbeidsplasser.

@Gråtass - vi beveger oss vel her ut på spørsmål som "skal vi ta vare på noe som er et korthus koste hva det koste vil". Jeg tenker bare høyt nå, ikke noe meningstyngdet ene eller andre vegen;

*Pelsdyr får jo støtte døtta opp i rævva og øra for at vi -gud forby- ikke skal miste denne øyenstenen av vakkert landbruk her i Norge. Virkelig hjørnesteinen av norsk økonomi? Not. Er det alle former for landbruk som vi desperat bør ta vare på?

*Er det viktigere å ta vare på norsk landbruk og gå med underskudd enn å se på andre inntektskilder for nasjonen og gå med overskudd? Er det viktigere å ta vare på norsk landbruk enn å skape arbeidsplasser i Norge? Folk er jo gjerne mot olje også, og ikke skal vi skape arbeidsplasser, hva skal egentlig norge få inntekter av? Hvor skal støtten til norsk landbruk komme fra hvis ingen betaler skatt (for når vi ikke skaper norske arbeidsplasser og store deler av nordmenn kjøper tjenester og produkter produsert i utlandet med utenlandske ansatte som gjør at norske penger netto sendes UT av norge og ikke kommer tilbake i sirkulasjon her) og vi ikke skal ha oljeinntekter heller? Hvor skal penga komme fra? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er et debattinnlegg om hvorfor vi ønsker et norsk landbruk, jeg siterer litt:

Selvberging. Dersom vi kuttet ut landbruket i Norge, ville vi spare store summer. Hvorfor skal vi fø på disse bøndene? Billig mat og sparte utgifter må jo være til fordel for alle forbrukere - eller er det kanskje ikke så enkelt?I 1872 var det slutt på all toll på landbruksvarer inn til Norge. Det var liberalisme og frihandel som sto i høysetet på det tidspunktet. Norge kunne importere billig oversjøisk korn. Melk og kjøtt var det ikke så lett å importere med datidens teknologi, det var et naturlig vern. Bøndene la derfor om til husdyrhold og befolkningstilveksten var så stor at det var marked nok for disse varene. Bondelaget pekte på at selvforsyningen var for liten, og at det ble produsert for lite korn. Politikerne bare fnøs av Bondelaget. Realiteten viste seg da første verdenskrig kom. Da sultet store deler av det norske folket, spesielt de som bodde i byene. Etter krigen ble politikerne enige om at vi måtte sikre egen matproduksjon. Staten tok selv hånd om kornet (Statens kornforretning) og de ga store fullmakter landbrukssamvirke. For å få billig mat ble landbruket subsidiert slik at prisen ut til forbruker kunne holdes lav. Annen verdenskrig forsterket dette synet, og det var stort sett enighet om norsk landbrukspolitikk frem til slutten av 80-tallet. Da forsvant de som hadde annen verdenskrig som referanse fra de ledende politiske posisjoner. De ledende politikere kjente bare til overflod av mat og at alt kunne kjøpes. Målet ble ikke lenger en rimelig selvforsyning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Takk til @Ingvild for grei utredning om ting :) Det er jo som du sier økonomien som råder, og man er vel i bunn og grunn uenig om hvem det er som skal få fordeler når man tar valg om landbruk eller arbeidsplasser.

@Gråtass - vi beveger oss vel her ut på spørsmål som "skal vi ta vare på noe som er et korthus koste hva det koste vil". Jeg tenker bare høyt nå, ikke noe meningstyngdet ene eller andre vegen;

*Pelsdyr får jo støtte døtta opp i rævva og øra for at vi -gud forby- ikke skal miste denne øyenstenen av vakkert landbruk her i Norge. Virkelig hjørnesteinen av norsk økonomi? Not. Er det alle former for landbruk som vi desperat bør ta vare på?

*Er det viktigere å ta vare på norsk landbruk og gå med underskudd enn å se på andre inntektskilder for nasjonen og gå med overskudd? Er det viktigere å ta vare på norsk landbruk enn å skape arbeidsplasser i Norge? Folk er jo gjerne mot olje også, og ikke skal vi skape arbeidsplasser, hva skal egentlig norge få inntekter av? Hvor skal støtten til norsk landbruk komme fra hvis ingen betaler skatt (for når vi ikke skaper norske arbeidsplasser og store deler av nordmenn kjøper tjenester og produkter produsert i utlandet med utenlandske ansatte som gjør at norske penger netto sendes UT av norge og ikke kommer tilbake i sirkulasjon her) og vi ikke skal ha oljeinntekter heller? Hvor skal penga komme fra? :P

For meg så faller dette på sin egen urimelighet fordi: 1) har man ikke produsert kraftfor til dyra så sulter de i hjel og det er ikke produksjonsdyr igjen. Det betyr, ikke noe kjøtt av svin, okse, kylling, lam. Det betyr også ikke noe melk, ost eller egg. Det betyr også ikke noe klær av ull, fyll av dun eller sko av skinn. 2) Det er ikke alt man kan regne økonomi utifra hver krone på. Noe er sett fra et samfunnsøkonomisk perspektiv og noe er sett fra et samfunnsetisk perspektiv (se 2ne sitt innlegg). 3) Ser ingen grunn til å blande inn pelsdyr debatten, da den er på et helt annet stadie enn dette. Pelsdyr er ikke en nødvendighet, det er mat og klær. For meg handler pelsdyrdebatten utelukkende om dyrevelferd, det gjør ikke norsk landbrukspolitikk i hovedsak!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg så faller dette på sin egen urimelighet fordi: 1) har man ikke produsert kraftfor til dyra så sulter de i hjel og det er ikke produksjonsdyr igjen. Det betyr, ikke noe kjøtt av svin, okse, kylling, lam. Det betyr også ikke noe melk, ost eller egg. Det betyr også ikke noe klær av ull, fyll av dun eller sko av skinn. 2) Det er ikke alt man kan regne økonomi utifra hver krone på. Noe er sett fra et samfunnsøkonomisk perspektiv og noe er sett fra et samfunnsetisk perspektiv (se 2ne sitt innlegg). 3) Ser ingen grunn til å blande inn pelsdyr debatten, da den er på et helt annet stadie enn dette. Pelsdyr er ikke en nødvendighet, det er mat og klær. For meg handler pelsdyrdebatten utelukkende om dyrevelferd, det gjør ikke norsk landbrukspolitikk i hovedsak!

Selvsagt ikke ment sånn ang pelsdyrene, men som at dette er en industri som du sier - er unødvendig - men som holdes liv i pga støtteordning fra staten. Jeg forsøkte, antakeligvis litt mislykka, å dra en tråd videre fra dette mot hvilke deler av norsk landbruk som er "unødvendig" *spørsmålstegn*.

Kraftfor kan importeres og importeres i dag. Hvor mange prosent av produksjonsdyr i Norge spiser RENT norskprodusert for, vs importert? Og med norskprodusert mener jeg at ALLE bestanddelene i foret er grodd fram i norge. Jeg vet mye biprodukter fra både afrika og sør-amerika så vel som asia finnes i kraftfor i dag...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Selvsagt ikke ment sånn ang pelsdyrene, men som at dette er en industri som du sier - er unødvendig - men som holdes liv i pga støtteordning fra staten. Jeg forsøkte, antakeligvis litt mislykka, å dra en tråd videre fra dette mot hvilke deler av norsk landbruk som er "unødvendig" *spørsmålstegn*.

Kraftfor kan importeres og importeres i dag. Hvor mange prosent av produksjonsdyr i Norge spiser RENT norskprodusert for, vs importert? Og med norskprodusert mener jeg at ALLE bestanddelene i foret er grodd fram i norge. Jeg vet mye biprodukter fra både afrika og sør-amerika så vel som asia finnes i kraftfor i dag...

Pelsdyrnæringa er vel den eneste delen av norsk landbruk jeg mener er overflødig eller unødvendig.

Jeg tror kun de som forer med rene korn produkter forer med rent norskprodusert for. F eks knust bygg, byggmel etc og det er de færreste fordi det er ikke fullverdig for godt nok for mange dyr. Men jeg er fortsatt forferdet over at du mener man kan basere seg på import. Av flere årsaker- Det er ikke særlig bærekraftig, det er ikke særlig miljøvennlig og ikke minst så er det et utbytte og utnyttelse av andre lands ressurser som sannsynligvis heller skulle gått med til å produsere mat til sine innbyggere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt ikke ment sånn ang pelsdyrene, men som at dette er en industri som du sier - er unødvendig - men som holdes liv i pga støtteordning fra staten. Jeg forsøkte, antakeligvis litt mislykka, å dra en tråd videre fra dette mot hvilke deler av norsk landbruk som er "unødvendig" *spørsmålstegn*.

Kraftfor kan importeres og importeres i dag. Hvor mange prosent av produksjonsdyr i Norge spiser RENT norskprodusert for, vs importert? Og med norskprodusert mener jeg at ALLE bestanddelene i foret er grodd fram i norge. Jeg vet mye biprodukter fra både afrika og sør-amerika så vel som asia finnes i kraftfor i dag...

Bare som en liten apropos, siden det er greit å diskutere med riktig fakta. Det stemmer at pelsdyrnæringen får ganske heftig med subsidier, men det faktisk ikke slik at dette er det eneste som holder liv i pelsdyrnæringa. Pelsdyrnæringa går faktisk så det suser,og øker i profitt hvert år. Om jeg ikke tar helt feil er pelsdyrnæringa en av de mest lønnsomme sektorene i norsk landbruk for øyeblikket, og en av de sektorene som øker hvert år. Forøvrig er jeg helt enig i at det er totalt unødvendig, og helt og holdent dyremishandling. Men det beviser vel i grunn bare at alt ikke kan måles i penger? Hadde det vært så lett nemlig så hadde ingen satt spørsmålstegn ved pelsdyrnæringa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Norge importerer allerede altfor mye kraftfor, og alt snakket om selvberging mister enhver troverdighet når man ser hvor mye kraftfor som importeres.

Ca 50 % av all mat vi spiser blir importert i dag. Dvs at vi spiser 50 % selvprodusert mat i Norge. La oss nå si at vi får enda en krig eller ei handelskrise eller whatever som gjør at vi ikke kan importere lenger, syns du ikke da at det er bedre at vi bare mister 50 % av maten, eller kan vi like gjerne miste 100 % når vi allikevel mister noe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ca 50 % av all mat vi spiser blir importert i dag. Dvs at vi spiser 50 % selvprodusert mat i Norge. La oss nå si at vi får enda en krig eller ei handelskrise eller whatever som gjør at vi ikke kan importere lenger, syns du ikke da at det er bedre at vi bare mister 50 % av maten, eller kan vi like gjerne miste 100 % når vi allikevel mister noe?

Jeg mener det er viktig at det produseres mat i Norge, og de tallene som presenteres er ikke reelle når vi ser på importen av kraftfor. Norge produserer mye mindre mat enn hva Norge hevder å produsere. Per i dag blir importert korn og soya til kraftfor regnet som selvberging, og 40-45% av norsk produsert kraftfor er importerte ingredienser.

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3584921.ece

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Baten-som-berger-oss-7137776.html

http://www.nrk.no/ytring/nar-sylvi-har-et-poeng-_-1.11339658

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forøvrig er det lite givende å konsentere debatten om landbruk til subsidier/økonomisk lønnsomhet. Faktum er at det kun er i tredje verden at det drives såkalt lønnsomt landbruk i dag (basert på utbytting av eiendom og arbeidere, naturligvis), mens store produsenter som USA og EU må subsidiere bøndene sine for å i det hele tatt få det til å gå rundt. Det finnes knapt mer subsidierte industrier i verden enn matindustrien—oljeindustrien tror jeg må være den eneste.

Og det er et ****** stort problem verdens befolkning en dag vil merke........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et annet argument for norsk landbruk, som burde være ganske så viktige for hundefolket, er at vi har noe av det beste landbruket i verden når det gjelder dyrevelferd.

Det er et VIKTIG poeng. Det er bare å ta en titt over dammen, så har man en helt annen realitet. Forøvrig har jo Danmark også erklært sitt landbruk for kriserammet, etter å ha innført de grepene som den nåværende regjeringen ønsker å jobbe frem mot. Merkelige greier det der, at man ikke kan lære av andres feil?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et annet argument for norsk landbruk, som burde være ganske så viktige for hundefolket, er at vi har noe av det beste landbruket i verden når det gjelder dyrevelferd.

Utvilsomt, og i den perfekte verden hadde man tatt høyde for slikt. Men så er jo ikke verden en gang sånn at den bryr seg SÅ mye om velferd at den kommer til å endres pga det. Ellers hadde vel folk ikke kjøpt Kina-produkter, flydd med diverse selskaper som ikke gir sine ansatte rettigheter eller alle andre etisk-i-grenseland-handler som vi mennesker gjør daglig? :)

Igjen, det er her jeg har gitt opp og bare kapitulert. Jeg veit det ikke funker å argumentere velferd og idealisme når alt kommer til alt. På klimatoppmøtet i Polen hører vi ikke ett ord om "hvis ikke vi gjør noe NÅ kommer alle mennesker på jorda til å oppleve ubehag, mange blir klimaflyktninger og shit herregud så ubehagelig, nei nå må vi gjøre noe så folk ikke får vondt!!" - men heller "hva koster det å... hva er økonomien i... er det lønnsomt...". Økonomien styrer verden med en jernhånd. For å endre noe må man tilpasse seg styringsmønstrene.

Det er et VIKTIG poeng. Det er bare å ta en titt over dammen, så har man en helt annen realitet. Forøvrig har jo Danmark også erklært sitt landbruk for kriserammet, etter å ha innført de grepene som den nåværende regjeringen ønsker å jobbe frem mot. Merkelige greier det der, at man ikke kan lære av andres feil?

Litt sånn på siden-kommentar, men her i Sverige er særdeles mye av kjøttet i butikkene dansk. Jeg vil si det er 50% svensk kjøtt, 35% dansk, 15% tysk og resten litt ymse fra resten av verden. Sender danskene alt kjøttet sitt ut av landet, slik at de ikke sitter igjen med noe selv? Eller er det snakk om planteproduksjon som er kriserammet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt sånn på siden-kommentar, men her i Sverige er særdeles mye av kjøttet i butikkene dansk. Jeg vil si det er 50% svensk kjøtt, 35% dansk, 15% tysk og resten litt ymse fra resten av verden. Sender danskene alt kjøttet sitt ut av landet, slik at de ikke sitter igjen med noe selv? Eller er det snakk om planteproduksjon som er kriserammet?

Jeg tror denne forklarer bedre enn jeg klarer: http://www.aftenbladet.no/nyheter/politikk/Danske-bonder-foler-at-de-jobber-i-en-motbakke-3222898.html

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe... Herregud. Det er som å lese luftfartsindustriens pitfalls... Bytt ut nøkkelord og du har samme regla.

"I dag sender stadig flere danske svinebønder grisene til slakt og nedskjæring i Tyskland, der polske fremmedarbeidere får ned til 5 euro i timen.

Samtidig har deler av kapitalen oppdaget av det kanskje er mer lønnsomt å flytte hele sin landbruksvirksomhet til lavkostland. Danske investorer i storkonsernet Idavang produserte i 2012 mer enn 600.000 svin i Litauen og Russland, og kjøper stadig opp flere landbruksvirksomheter der.

- Dansk landbruk kan like gjerne gi opp fremtiden om den skal konkurrere på pris. Vi må satse på kvalitet. Danmark og andre land har i dag en stor middelklasse som er villig til å betale for kvalitet, for eksempel økologiske produkter, sier Søren Kjeldsen-Kragh med den pondus professorat og alder gir."

Det går samme vegen overalt. Som de sier: de kan like gjerne gi opp å konkurrere på pris (NØYAKTIG som i luftfartsbransjen). Man må heller tilby noe til de som er betalingsvillige. Til de som kan ta et etisk valg. Jeg er bare redd for den dagen når de få som er betalingsvillige til slutt blir for få til å opprettholde den nisjen. Hva slags valg skal vi da ta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går samme vegen overalt. Som de sier: de kan like gjerne gi opp å konkurrere på pris (NØYAKTIG som i luftfartsbransjen). Man må heller tilby noe til de som er betalingsvillige. Til de som kan ta et etisk valg. Jeg er bare redd for den dagen når de få som er betalingsvillige til slutt blir for få til å opprettholde den nisjen. Hva slags valg skal vi da ta.

Dette er kapitalismens rasjonalitet og styringsregime. Parrer vi det økonomiske systemet med populasjonsveksten, sitter i hvert fall ikke jeg igjen med store håpet om en bedre fremtid. Her i nord forstår de færreste realitetene, fordi de fleste lever i en boble som heter middelklassen, i en fullstendig fremmedgjort tilværelse, hvor de færreste har erfaring med produksjon, og får det meste presentert for seg med en prislapp, ferdig pakket og tilberedt. Folk forstår ikke dette, når de ikke har noe erfaring med det, når de ikke vet hva det vil si å gjøre noe annet enn å flytte verdier, selge varer, jobbe med kommunikasjon eller såkalt kunnskap (og mest av alt gjelder dette politikere, de som skal styre landet). Det finnes fortsatt yrker igjen i Norge som har noe med virkeligheten å gjøre, men dette er i hovedsak serviceyrker, og ikke knyttet til produksjon av varer, og de blir stadig utkonkurrert av billigere arbeidskraft fra utlandet. Foruten en oljesektor, som ikke har noen fremtid, består landet av byråkrater, kommunikasjonsrådgivere, selgere, og trygdede—ingen av disse skaper noe som helst, men opprettholder sin livsstil på utbytting av jord og arbeidskraft i andre deler av verden. Det er fucked up. Revolusjon er noe de færreste tenker på, ikke bare fordi mange har det såkalt "godt", men også fordi vi har blitt lært opp til at revolusjon betyr stalinisme og GULag, og kapitalismen og det liberale demokratiet er det eneste alternativet vi har. I mens kan vi sitte oss ned og se alt gå til *******...

Beklager, en liten "rant" på morgenkvisten. Jeg har feber.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser absolutt poenget ditt @Marjan :) Jeg må si ... Etter å ha bodd i mange år veldig tett på det norske landbruket, også på en gård i flere år, har jeg fått et helt annet syn på landbrukspolitikk og matproduksjon. Jeg skulle ønske alle de som roper høyt om skyhøye subsidier og konkurranseutsetting av landbruket, bortskjemte bønder og så videre og så videre, kunne tatt et år på en gård med produksjonsdyr - tatt hele ansvaret. Jeg tror de aller fleste ville sagt noe annet etterpå :)

(Og ja, det er vel ingen hemmelighet at jeg brenner for et norsk landbruk av så mange mange grunner)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Vi har måttet deale med en hel del mageproblemer oppigjennom. Er vel ca. en måned siden siste episode med diaré og litt nedsatt allmenntilstand, og løsningen ble Hills tørrfôr (og kun det; ingen godbiter eller annen mat) i tre uker, samt probiotika og kulltabletter. Kanskje det kan være lurt å ha et slikt "regime" i en periode med veiledning fra vet?
    • Her anbefalte også veterinæren Hill's i/d, helst boksmat men den er så dyr så jeg gikk for tørrfor. Min ble fin i magen etter to dager på i/d, i tillegg til Zoolac og Canikur. Går du for tørrfor er det viktig å bløte det opp først.
    • Høres ut som dere har det meste på stell! Kjør på tenker jeg 😁
    • Hill’s ID boksemat har vært redningen de gangene jeg har hatt erfaring med skikkelig mage-/tarminfeksjon hos hund, ikke vet jeg hvorfor denne maten er så effektiv sammenlignet med vanlig skånekost, men det er det. Burde brukes etpar dager lenger enn man tror er nødvendig, og gjerne også DiaTab eller medisinsk kull som tilskudd.
    • Vil gjerne høre deres erfaringer om hund og diare, om hvor langvarig en mage-/tarminfeksjon kan være:  Tispen min er snart 9 år gammel. For halvannen uke siden fikk hun løs mage/diare. Etter noen dager ga jeg henne probiotika, uten at det så ut til å hjelpe.  Tok kontakt med veterinærklinikken, der klinikksekretæren mente at det ikke var noen grunn til konsultasjon så lenge hun var pigg og hadde matlyst. Hun foreslo å bruke Webiotic.  Tispen fikk Webiotic i tre dager, og avføringen ble normal. Nå, tre dager etter avsluttet kur, har diareproblemet kommet tilbake (oppe to ganger i natt...). Jeg har gitt henne probiotika. Det er nå helg, og problemet er jo ikke akkurat akutt. Men har tenkt å ta kontakt med veterinæren igjen på mandag.  Jeg vet jo ikke om klinikken vil mene om tispen "kvalifiserer" til konsultasjon, siden dette ikke ser ut til å gi seg. Bør jeg insistere? I bakhodet lurer jo tanken på tarmkreft. Men altså, hunden virker pigg og spiser. Hadde blod i avføringen tidlig i sykdomsperioden, men ikke nå.  Noen som har noen erfaringer å komme med?  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...